Feature

Vil gi deg mobilantenne i stua

Oppfant dagens mobilteknologi – nå jobber han med en ny
mobilrevolusjon.

Torleiv Maseng ledet på 80-tallet den lille forskergruppen ved Sintef som utviklet deler av radioteknologien som ligger til grunn for den europeiske GSM-standarden. Han regnes blant mange som GSM-nettets far. Nå vil han revolusjonere mobilhverdagen vår igjen.

På 80-tallet var utfordringen å få forskermiljøer i de forskjellige landene til å bli enige om standarder for radiooverføring. I 2013 er utfordringen mangel på båndbredde og frekvenser i mobilnettet.

De norske mobiloperatørene med Telenor i spissen understreker stadig viktigheten av og behovet for flere radiofrekvenser for å dekke behovet for mobilt bredbånd. Telenors norgessjef Berit Svendsen legger ikke skjul på at hun ønsker seg frekvensene til det digitale TV-nettet når konsesjonen går ut i 2020.

Maseng vil imidlertid dekke det umettelige behovet for båndbredde ved å plassere ut minibasestasjoner med lav signalstyrke i den enkelte husstand. Disse er koblet til internett via en gateway, og er på størrelse med en ruter. Dermed overbelaster man ikke mobiloperatørenes tradisjonelle basestasjoner, siden mesteparten av datatrafikken går via husstandens internettforbindelse.

– Vil koste noen hundrelapper på Elkjøp

I dag eier Network Norway frekvensene disse minibasestasjonene, kalt femtoceller, opererer i. Hadde frekvensene vært åpne, hadde det ikke vært noe problem for hvem som helst å sette opp sin egen lille basestasjon. Disse enhetene ville ikke kostet stort mer enn 300 kroner på Elkjøp, mener Maseng.

Slik ser en stueversjon av en femtocelle ut.

Problemet med slike små basestasjoner er at de kan skape problemer for andre basestasjoner. Maseng jobber nå med en algoritme som skal sikre at basestasjonene i stedet tilpasser seg og ikke ødelegger for hverandre. Maseng kaller dette at basestasjonene er empatiske med hverandre.

Simuleringer Maseng har foretatt på Tynset, viser at selvkonfigurerende basestasjoner forbausende raskt finner hverandre og opptrer empatisk ved at de velger den frekvensen og signalstyrken som ikke forstyrrer nærliggende basestasjoner. I Masengs forsøk ga denne algoritmen dobbelt så mange fornøyde brukere.

Maseng vil også frigjøre ubrukte frekvenser i TV-nettet til tilsvarende formål:

– Si at vi har en stor TV-sender på Kongsvinger som sender på en bestemt frekvens. Utenfor rekkevidde av denne senderen, burde disse frekvensene kunne brukes til noe annet, så lenge de ikke forstyrrer TV-signalene, argumenterer Maseng.

Internasjonalt går disse ubrukte TV-frekvensene under navnet White Spaces, og det pågår tester i disse frekvensene i mange land. Maseng ønsker seg et frekvensbånd som skal være fritt tilgjenglig for alle, både operatører og folk flest, så lenge man ikke forstyrrer TV-signalene. I dag har Norges televisjon konsesjon på å sende TV i det digitale bakkenettet, men Maseng ser for seg at flere etter hvert vil få konsesjon på disse frekvensene, så lenge de ikke forstyrrer TV-signalene.

Les mer om hva Network Norway bruker femtocellene til >>

Les også
Slik bygger Telenor mobilnett
Les også
God utsikt = dårlig dekning
Les også
Slik får du bedre innendørsdekning
Les også
Du må vente lenge på bedre 4G-dekning
Les også
Snart blir det 4G også i distriktene
Les også
Lanserer bredbånd for bil
Les også
Slik får du 4G på mobilen og PC-en
Les også
Vil ha bedre dekning – men ingen basestasjoner
Mer om
annonse