Tek.no

Feature Nøgne Ø

Teknobryggeren drar på pilgrimsferd til Nøgne Ø

Vi tittet på kokekar, gjæringskar og tidenes feteste flaskelinje.

Rolf B. Wegner, Tek.no
7 Apr 2015 10:28
annonse

Bryggeriet, historien bak

«Der bodde en underlig gråsprengt en på den ytterste, nøgne ø.»

Slik starter et relativt kjent dikt fra Henrik Ibsen, diktet heter Terje Vigen og handler om sjømannen med samme navn. Den godeste Vigen bodde i Fjære i Aust-Agder, ikke langt fra Grimstad, og gjennomgikk en heller traumatisk opplevelse der han blant annet måtte ro til Danmark i et forsøk på å skaffe mat til familien.

For en Grimstadsbedrift var kanskje ikke steget til å bruke Nøgne Ø som merkenavn spesielt langt, og siden navnet ble tatt i bruk har de virkelig etablert seg både i Norge og utlandet. Hva er så dette bryggeriet med det spesielle navnet? Vi tok turen sørover for å finne ut litt mer, ikke minst om utstyret var like gammelt som navnet.

Rygene Kraftstation ligger idyllisk plassert tett inntil Nidelva, dette er et stykke med gammel industrihistorie som startet i 1914. Langs den ene kortveggen vokster det en enorm eføy, som dekker store deler av veggen. I 1978 tok et mer moderne anlegg over, men det betyr på ingen måter at bygget har blitt stående tomt. Siden 2005 har bryggeriet Nøgne Ø holdt til her.

Her i gamle Rygene kraftstasjon holder Nøgne Ø til. Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Mer

Inne i lokalene er det likevel svært lite som vitner om tidligere tider, her har teknologien fått overta og det er et imponerende anlegg som ligger foran oss. Men før vi skal titte nærmere på ulike sensorer, samlebånd og helautomatiske flaskefyllere skal vi ta en kjapp oppdatering på historien bak Nøgne Ø.

annonse

For å geleide oss rundt mellom ulike årstall, humlesorter og ølsorter har vi fått med oss A. Edvard R. Hortemo som er produksjonssjef hos Nøgne Ø. En del Nøgne Ø-kjennere vil sikkert stusse litt over at det ikke er Kjetil Jikiun, selveste Mr. Nøgne Ø, som gjør dette. Grunnen til det er at Jikiun er på vei ut av bryggeriet, og det er Hortemo som kan alt det tekniske som er det vi strengt tatt er ute etter.

Dagens lokaler er stappfulle. Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Dette er Nøgne Ø

– Det hele ble startet opp i 2002 av Kjetil Jikiun og Gunnar Wiig i en garasje på Bergemoen, dette var rent dugnadsarbeid der alt ble gjort på kveldstid. Utstyret ble sveiset sammen og det hele var rett og slett et hobbybryggeri som vokste seg litt større, forteller Hortemo.

– Da solgte de ølet lokalt, noe som var vanskelig på den tiden. Holdningene var stort sett at dette ikke var øl. Overgjæret øl var helt uhørt i et Norge der øl var synonymt med pils, utdyper Hortemo.

Produksjonssjef A. Edvard R. Hortemo hos Nøgne Ø.

Derfra gikk det sakte videre, Wiig forsvant ut, mens nye kom til. Sakte men sikkert vokste de videre, selv om det fremdeles var dugnadsarbeid der familie og venner ble kalt inn når noe skulle gjøres.

annonse

I 2005 ble det flytting opp hit til Rygene, eller Lunde i Grimstad og her har de vært siden den gang. Plutselig var de blitt en skikkelig bedrift, og begynte å ansette folk. Først ut var en daglig leder, så en brygger og et par folk på tappelinjene. Derfra har det bare ballet på seg, og nå er de 25 medarbeidere.

– Vi vokser jevnt og trutt med 30 og 50 prosent i året. Det er en ganske kraftig vekst de siste årene. Vi har gått fra 600 000 liter til 1,5 millioner liter i fjor, og i år satser vi på 1,9 millioner liter. Det blir ganske mange flasker, men vi selger også fat på ulike markeder, forklarer Hortemo.

Nøgne Ø har hele tiden drevet med eksport til utlandet. Denne øker ikke i prosent like mye som innlandssalget, forteller Hortemo, men øker likevel den også. Eksporten er på rundt 20 prosent av det totale salget.

Ølrevolusjonen kommer til Norge

– Selv om det var litt tungt i oppstarten begynte det å skje ting etterhvert, og i 2007 og 2008 begynte det å bli litt skriverier i media, med juleøltester og lignende. Så det var kanskje i rundt 2010 at revolusjonen virkelig kom, da kom flere andre bryggerier som Ægir og Haandbryggeriet også opp og frem, og vi rir alle på denne bølgen.

Med en så voldsom vekst som markedet har opplevd kan det være naturlig å tenke seg at vi står foran en boble, som bare venter på å sprekke. Ikke uventet er Hortemo ikke en forkjemper for dette synet.

Her får dagens brygg en solid dose humle. Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Mer

– Vi har nok en sunn holdning her. Markedsandelen på totalt ølsalg er nok bærekraftig og jeg tror den vil øke noe fremover. Spesialøl som dette har vel rundt tre prosent av det totale ølsalgmarkedet i dag, men jeg vil tro at smertegrensen kan ligge på rundt fem prosent. I USA er de allerede oppe i syv eller åtte prosent, men helt dit tror jeg aldri Norge vil komme til. USA er et foregangsland, og der startet revolusjonen mye tidligere, og er et foregangsland for trendene, forteller Hortemo.

– Vår tradisjon som de første, og enn så lenge største innen segmentet, sikrer oss fremtidig tilstedeværelse. Vi ønsker å være med på veksten, og vil beholde posisjonen vår så snart veksten flater ut, fortsetter Hortemo.

Hortemo mener det gjelder å levere best på kvalitet, historie, profilering og design, rett og slett få folk til å føle at det er et håndverksøl med kvalitet fra A til Å. Han utelukker ikke at det blir konkurranse på pris hvis veksten flater ut, men priskrig har ikke kommet til dette markedet. Hele segmentet blir ansett som high-end.

Selve bryggeriet

– Bryggverket vårt har ingen form for automatikk, der er det 100 prosent manuelt. Det nærmeste man kommer er at det er fjernstyring av funksjonene, vi har samlet alle brytere på et panel, men alle vurderinger styres av en brygger og ikke et program, forklarer Hortemo.

– Tappelinjen er noe helt annet. Hver enkelt maskin kjøres på egne programmer. Så snakker noen maskiner sammen, og ellers er det sensorer på beltet som sier om maskinene skal starte eller ikke, utdyper Hortemo.

Hver dag brygges det en batch eller en øltype i bryggeriet, og hver dag tappes det en tilsvarende mengde fra gjæringsfatene. Størrelsen på disse er på 5000 liter. Når det tappes er det hele batchen som går med, og det er utelukkende én type som tappes om gangen.

Automatisk spyling av flasker. Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

For å gjøre det hele litt komplisert tapper og fyller de samme tanken hver dag. Dagene starter med å gjøre klart til det brygget som senere på dagen skal over på den tanken som blir tømt i løpet av dagen.

Ølet står to til tre uker på fat, før det går over på fat. Det er ni fat i lokalene her, som da representerer ni tappinger. I tillegg har Nøgne Ø et eksternlager med fire tanker som hver rommer fire brygg, noe som altså representerer 16 brygg ekstra der. Omløpshastigheten på fatene er med andre ord på noe over 20 dager, eller tre uker.

Det å ha et lokale som er på bristepunktet, med bryggeri, gjæringstanker og tappelinje i samme lokalet er ikke helt optimalt. Legger vi til dette eksternlageret samt den voldsomme økningen i produksjonen er det ikke uventet at Nøgne Ø planlegger å flytte på seg. Prosessen ble startet for lenge siden, og det har vært flere aktuelle plasseringer gjennom det hele, men sluttresultatet er at de blir omtrent der de er.

Heng med over på neste side, der har vi blant annet en video som viser flaskens gang gjennom bryggeriet »

Les også