Feature

De 10 drøyeste spillene i historien

Fra voldtekt og blodsuging til drap og terrorhandlinger.

Fra Death Race til Doom

Nye medier har alltid vært kontroversielle, og slik er det også med spill – selv om mediet strengt tatt ikke fortjener å bli kalt «nytt» lenger. I denne artikkelen skal vi se på ti av de spillene som har skapt mest blest gjennom tidene, og det vi starter med er nesten 40 år gammelt.

Death Race (1976)

Death Race.

Hva: Det første virkelig kontroversielle spillet, selv om det ikke er så lett å forstå hvorfor når man ser på det i dag. Death Race er inspirert av den cheesy actionfilmen Death Race 2000, som omhandlet et blodig kappløp gjennom USA. Målet er å kjøre ned små menneskelignende figurer, som skriker og blir erstattet av kors når de dør. Spillet er så gammelt at maskinvaren i arkademaskinen bruker transistor-transistor-logikk i stedet for mikroprosessor, så presentasjonen er svært enkel.

Grufulle greier.

Hvorfor: Datidens arkadespill dreide seg vanligvis om sport eller kappløp. Faktisk fantes det svært få arkadespill hvor mennesker eller menneskelignende figurer skadet hverandre – det første var Western Gun, et duellspill som ble lansert året før. I Death Race var selve målet å drepe menneskelignende figurer, og det var heller ikke populært at de ble erstattet med det kristne korset da de døde.

Hvem: Kontroversen startet med en reporter i Seattle. Han intervjuet en mor i en spillehall, som mente at spillet lærte barn å kjøre over og drepe folk. Historien fikk distribusjon hos nyhetsbyrået Associated Press, og derfra gikk det slag i slag. Presse, psykologer, politikere og ulike organisasjoner sto i kø for å fordømme spillet, og det havnet til og med på 60 Minutes. The National Safety Council kalte spillet «sykt og morbid», og mente at det representerte et lumsk skifte i samfunnet der folk gikk fra å være passive tilskuere til medievold, til aktive deltakere.

Custer's Revenge (1982)

Custer's Revenge. Foto: Mystique

Hva: General George Custer er en omdiskutert figur i USA. Han er mest kjent for sine bedrifter i Indianerkrigene og nederlaget ved Little Big Horn, der han ble drept. I Custer's Revenge fikk han sin «hevn». Spilleren kontrollerte en naken Custer med erigert penis, som måtte komme seg helskinnet over til en naken indianerkvinne bundet til en påle. Målet er sex med kvinnen, og underveis blir han angrepet av piler. Spillet var ment for voksne, og i manualen skrev utvikler Mystique at «hvis et barn ser spillet, bør du si at Custer og indianerkvinnen danser».

Spillets cover. Foto: Mystique

Hvorfor: Det er veldig vanskelig å tolke det som skjer på noen annen måte enn voldtekt, selv om utvikleren hardnakket hevdet indianerkvinnen samtykket. Det historiske bakteppet er også usmaklig, med tanke på grusomhetene som ble utført i krigen mot den amerikanske urbefolkningen.

Hvem: Utviklerne valgte selv å forhåndsvise spillet for kvinnesaksgrupper og indianerorganisasjoner, og regnet nok med store protester fra disse gruppene – noe de også fikk. Det ble også hevdet at spillet inspirerte til voldtekt i virkeligheten. Utviklerne ble blant annet saksøkt av Atari, som eide konsollplattformen spillet kom til, i et forsøk på å stanse distribusjonen.

Mortal Kombat (1992)

Mortal Kombat. Foto: Midway Games

Hva: Nittitallet var gullalderen til todimensjonale slåssespill av den typen der to slåsskjemper banket livskiten ut av hverandre. Mortal Kombat var et arkadespill som på mange måter var en ren Street Fighter II-klone, men som benyttet seg av digitalisert grafikk og ekstrem vold for å skille seg ut.

Seriens «beste» drapsmetoder.

Hvorfor: Figurene i spillet var digitaliserte animasjoner av ekte skuespillere, noe som gjorde at grafikken virket betydelig mer realistisk enn i de mer tegnefilmaktige spillene som dominerte markedet. I tillegg hadde spillet noe som het «fatalities», som var unike måter å ta knekken på forsvarsløse motstandere etter at de var overvunnet. Man kunne for eksempel kutte av armene deres eller rive ut ryggraden deres.

Hvem: Spillet skapte selvsagt mediestorm da det kom ut, og det hele endte opp med en høring i den amerikanske kongressen hvor det og neste spill på lista, Night Trap, ble utsatt for kraftig kritikk. Kontroversene resulterte i opprettelsen av Electronic Software Ratings Board, organisasjonen som aldersmerker spill i USA. Spillskaper Ed Boon innrømmet senere at han mente kritikerne «hadde et poeng», og at opprettelsen av ESRB var positivt for bransjen.

Night Trap (1992)

Night Trap. Foto: Sega

Hva: Et av de første spillene som ble lansert på CD-plate, og et tidlig eksempel på en «interaktiv film». Handlingen foregikk i et mystisk hus der en gjeng ungjenter skulle overnatte. Ved hjelp av skjulte kameraer og hemmelige feller måtte du beskytte dem mot vampyrer. Night Trap ble egentlig utviklet i 1987, for et VHS-basert spillsystem som ble kansellert, og endte opp på Sega CD i 1992.

«I don't believe what I just saw», indeed.

Hvorfor: Hm, et spill der du spionerer på sexy og ofte lettkledde ungjenter med skjult kamera? Solgt for en konsoll primært markedsført mot barn? Det sier seg nesten selv hvorfor spillet skapte oppsikt, selv om meningen var å passe på jentene og ikke drepe dem. Spesielt én scene, der en kvinne i nattkjole blir tømt for blod, satte sinnene i kok.

Hvem: I likhet med Mortal Kombat ble Night Trap diskutert opp og ned av amerikanske medier og politikere, og mannen bak barne-TV-serien Captain Kangaroo mente det var skadelig for barn. I tillegg endte spillet opp som en del av konsollkrigen mellom kamphanene Sega og Nintendo, hvor styreformann Howard Lincoln hos Nintendo of America stolt proklamerte at det aldri ville få slippe til på deres plattformer.

Doom (1993)

Doom. Foto: id Software

Hva: Før Doom var førstepersons skytespill en nisjesjanger. Etter Doom var førstepersons skytespill den største sjangeren på markedet – og det er den på mange måter fortsatt. I Doom har horder fra helvete klart å invadere en forskningsbase på Mars, og du er den eneste som kan stoppe dem og hindre en invasjon av jordkloden. Doom var et banebrytende og usedvanlig underholdende spill, men det var også svært kontroversielt.

Morsomt i dag, blodig alvor på nittitallet. Foto: Fedrelandsvennen

Hvorfor: Motorsag, pumpehagle og babylik hengende i taket. Sistnevnte tror jeg strengt tatt var noe media diktet opp selv, men det var mange grunner til at det blodige førstepersonsskytespillet ble kontroversielt. Doom var, i likhet med pappa Wolfenstein 3D (som selv skapte kontroverser takket være nazi-symbolikk og «mecha-Hitler»), noe helt annet enn de sideskrollende actionspillene vi var vant med.

Hvem: Doom var kontroversielt over hele verden, men vi konsentrerer oss om Norge. Fedrelandsvennen-artikkelen «Perverst dataspill sjokkerer» har gått som en farsott rundt på nettet i det siste tiåret, men i 1993 var det ikke så mange som lo av den. Artikkelen klarer ikke helt å bestemme seg for om spillet eller den positive anmeldelsen det fikk hos PC Format er verst, og siterer blant annet Barna i våre hjerter-talskvinne Ethel Kjørtveit, som beskriver det klassiske spillet som «grusomt og sykt». Artikkelen forteller også hvordan TV2 umiddelbart trakk annonser for spillet på Tekst-TV etter at artikkelforfatteren hadde gjort dem oppmerksom på saken.

På neste side skal vi innom populære serier som GTA og Call of Duty.

Fra Carmageddon til Modern Warfare 2.

Carmageddon (1997)

Carmageddon. Foto: SCi

Hva: Carmageddon var hva Death Race i sin tid ble presentert som – et ultravoldelig bilspill der du meide ned hundrevis av fotgjengere og vandrende dyr for poeng, og kunne vinne motstandernes biler ved å ta knekken på dem underveis i løpene. Utviklerne planla faktisk å gjøre Carmageddon til et offisielt Death Race-spill, ettersom en ny film var planlagt på det tidspunktet, men endte opp med sin egen merkevare.

Video fra de to første spillene i serien, akkompagnert av det originale Fear Factory-lydsporet.

Hvorfor: I likhet med Mortal Kombat var Carmageddon et spill som storkoste seg med blod og gørr, og utgiver SCi utnyttet seg maksimalt av dette for publisitet. Fotgjengerne inkluderte gamle damer i gåstol, som var veldig populære. Var sammenstøtet kraftig nok ble de knust, og man fikk «splatter bonus». Andre populære bonuser i spillet inkluderte ordspillet «cunning stunt».

Hvem: At Carmageddon ble kraftig sensurert i Tyskland er vel ingen overraskelse, men det ble faktisk også sensurert i hjemlandet Storbritannia i en periode. Utgiveren kom nemlig på at de ville sende spillet til British Board of Film Classification for å kunne skryte av offisiell attenårsgrense på boksen – noe som slo tilbake da organisasjonen nektet å godkjenne spillet i sin originale form. Det gjorde de først ti måneder etter lansering.

Postal 2 (2003)

Postal 2. Foto: Running With Scissors

Hva: «Going postal» er et begrep som opprinnelig stammer fra åttitallet, etter en serie episoder der ansatte ved det amerikanske postvesenet klikket fullstendig og drepte medarbeidere og tilfeldige forbipasserende. Det første Postal-spillet var et ultramørkt skytespill sett ovenfra der en psykotisk hovedperson la ut på drapstokt i hjembyen sin. Oppfølgeren var en langt mer humoristisk affære, men takket være førstepersons-vinkelen ble det også betydelig mer grafisk.

Spilltrailer fra relanseringen i 2013.

Hvorfor: Postal var et rent massemorderspill som endte opp like før hovedpersonen skulle begå en skolemassakre, ved at han rett og slett fikk sammenbrudd og ble fanget. Oppfølgeren er mye artigere, men her har man til gjengjeld forsøkt å sjokkere ved hver eneste anledning. Katter som lyddemper? Sjekk. Muslimske terrorister? Sjekk. Grilling av levende elefanter? Sjekk. Pissing på lik? Sjekk. Avkapping av hoder? Sjekk. Fotball med de avkappede hodene? Sjekk. Du skjønner tegningen. Postal 2 er likevel ganske unikt – du kan nemlig fullføre det uten å drepe en eneste person.

Hvem: Som flere andre spill i denne artikkelen søkte Postal 2 aktivt etter negativ publisitet, og fikk det i massevis. Det ble også nevnt i forbindelse med en skolemassakre. Men det hele toppet seg i tiden mellom 2005 og 2011, da spillet ble presentert som et av de viktigste bevisene på at den amerikanske delstaten California trengte lover mot salg av voldelige spill for mindreårige. Høysterett var ikke enig.

Grand Theft Auto III (2001)

Grand Theft Auto III. Foto: Rockstar Games

Hva: Alle spillene i GTA-serien, som startet i 1997, følger samme modell: Du spiller en kriminell som slippes løs i åpne miljøer og kan gjøre omtrent hva du vil. Spillet kombinerer kamp og bilkjøring, og hvem som helst kan drepes. Lovbrudd fører imidlertid at du får politiet på nakken – flere ofre, med andre ord. De første spillene var todimensjonale, men med Grand Theft Auto III tok serien steget inn i tre dimensjoner, og la i tillegg grunnlaget for det moderne «åpen verden»-spillet.

Introduksjon og første oppdrag.

Hvorfor: Vi nevner i fleng: Drap av tilfeldig forbipasserende, vold mot politi og andre myndighetspersoner, kriminelle handlinger som inkluderer alt fra ran og kidnapping til ren terrorisme, muligheten til å ha seg med prostituerte – og etterpå drepe dem, siden alle kan drepes – og så videre. I tillegg er spillene fulle av sort humor og samfunnskritikk, som blant annet skinner gjennom i de mange radiokanalene.

Hvem: Det hadde strengt tatt vært mulig å lage en versjon av denne artikkelen KUN med spill fra Grand Theft Auto-serien. Hvert bidige spill har satt sinnene i kok hos ulike grupper, fra originalen som ga deg poeng for nedslakting av sivile til San Andreas' mye omtalte Hot Coffee-skandale der moddere oppdaget et skjult sex-minispill. Det tredje spillet ble også starten på noe vi har sett mange ganger senere: Søksmål etterlatte etter drap, som har latt seg overbevise om at spillene var inspirasjonskilder for morderne.

Manhunt (2003)

Manhunt. Foto: Rockstar Games

Hva: GTA-utgiverens andre spill i denne listen er et guffent psykologisk grøsserspill blottet for all humoren og satiren vi kjenner fra GTA-serien. Her spiller du en dødsdømt person som våkner opp etter tilsynelatende å ha blitt henrettet. Men han våkner til et rent helvete, der han er fanget i et område kontrollert av en brutal gjeng, og må drepe dem for å slippe fri.

Derfor er spillet fortsatt et av de verste på markedet (obs: svært voldelig innhold).

Hvorfor: Manhunt er ekstremt brutalt. Spilleren må liste seg inn på fiendene, og velge mellom tre brutalitetsnivåer på henrettelsen. Den første er ganske «ordinær», til spill å være i alle fall, mens den tredje kan være direkte bestialsk. Spilleren kan også bruke ulike kniver og køller, samt kvele fiendene sine med plastposer.

Hvem: Spillet fikk massevis av negativ oppmerksomhet fra politikere og media, og The Daily Globe and Star skrev blant annet «det er ingen utfordring her, kun samlebåndspreget, ritualistisk slakt». Selv innenfor utviklerselskapet var spillet omdiskutert, og ifølge tidligere ansatt Jeff Williams ble det nesten opprør i utviklerstudioet. «Vi visste at vi krysset en linje», har han sagt, og fortalt at «det ikke fantes noen måter å rettferdiggjøre det på». Spillet ble senere hentet frem igjen, i forbindelse med det brutale drapet på 14-årige Stefan Pakeerah.

Call of Duty: Modern Warfare 2 (2009)

Call of Duty: Modern Warfare 2. Foto: Activision

Hva: Førstepersons militærskytespill der man spiller gjennom en moderne konflikt og ser handlingen fra forskjellige synsvinkler. Call of Duty-serien er i likhet med GTA en av de største i spillindustrien, og skilter blant annet med ekstremt påkostede spillkampanjer fulle av filmatiske effekter.

«No Russian» (obs: svært voldelig innhold)

Hvorfor: Et av nivåene i spillet setter deg i skoene til en amerikansk agent som har infiltrert en russisk nasjonalistgruppe. De gjennomfører et terrorangrep på en flyplass, og du kan delta. Oppdraget involverer masseslakt av sivile, som flykter i panikk når skytingen begynner, og er skremmende realistisk.

Hvem: Oppdraget skapte oppstyr i hele verden, ettersom det – som Alex Goldberg fra London Jewish Forum formulerte det - «vitterlig putter deg i rollen som terrorist». Her i Norge fikk spillet spesiell oppmerksomhet, ettersom 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik hevdet i sitt 1500 sider store manifest at spillet var så realistisk at man kunne bruke det som treningsimulator, og at han selv brukte spill på den måten – selv om han egentlig ikke hadde sansen for spill. Resultatet ble en høylydt debatt her til lands, hvor spillet blant annet ble politianmeldt. Det ble også fjernet fra butikkhyllene hos store kjeder som Coop og Platekompaniet. Coop fjernet absurd nok også fantasy-spillet World of Warcraft, fordi terroristen nevnte at han likte å slappe av med det.

Dette er selvsagt bare et utvalg av spill som av ulike grunner har skapt kontroverser – fortjent eller ikke. Hva er de «verste» spillene du har spilt?

Hva blir det neste kontroversielle mediet?
Vi tipper «virtual reality»

annonse