Feature

Slik ble den første TV-en til

Det nærmer seg 90 år siden den første sendingen.

Denne saken er tidligere publisert, men republisert til glede for nye lesere.

Det er over femti år siden de første TV-sendingene startet her til lands, og opp igjennom årene har underholdning via fjernsyn blitt en del av alles hverdag. I dag er det helt vanlig å se TV på flere skjermer i huset, være seg med en flatskjerm, et nettbrett eller en mobiltelefon. Det vi i dag tar for gitt ble påbegynt for over hundre år siden, og siden den gang har det skjedd en rekke nyvinninger.

Det var på slutten av 1800-tallet at kloke hoder for første gang begynte å forske og gruble på om det ville la seg gjøre å vise levende bilder. Ordet «televisjon» ble introdusert av russeren Constantin Perskyl under en elektrokonferanse i Paris i 1900, hvor det blant annet ble delt ut suvenirkort med påskriften «farge-TV og radio vil komme i år 2000».

Tre teorier som skulle bli TV-en

Paul Gottlieb Nipkow. Foto: Wikipedia

Den første store oppdagelsen kom i 1878, da William Crooks for første gang kunne bevise at katodestråler eksisterer ved å bygge et rør som kunne vise dem. Dette var det aller første steget på vei mot det som skulle vise seg å bli TV-en, selv om det skulle gå flere tiår før de første levende bildene var et faktum. Oppdagelsen førte etterhvert til det vi i dag kjenner som CRT, en forkortelse for cathode ray tube.

Noen år senere (1884) patenterte den tyske studenten Paul Gottlieb Nipkow en oppfinnelse som gikk ut på at han hadde en sirkulær plate med små hull. Disse hullene var plassert på linje i en spiralform, og ved å rotere denne platen klarte Nipkow å dele opp et objekt i punkter og linjer. Hans patent skulle bidra sterkt til det som senere ble den aller første TV-sendingen.

I 1907 kom både russiske Boris Rosing og engelske A.A. Campbell Swinton med hver sin teori, om at det ville la seg gjøre å skape levende bilder på en skjerm belagt av fosfor – ved hjelp av stråler fra et katoderør. Disse teoriene ville vise seg å bli grunnlaget for TV-apparater med bilderør som selges i enkelte land den dag i dag.

John Logie Baird. Foto: Wikipedia

Tre viktige oppfinnere

Philo Farnsworth. Foto: Wikipedia

Ved hjelp av Nipkow sin oppfinnelse ble den aller første TV-sendingen en realitet i 1925. Den var skotten John Logie Baird som stod bak, og han regnes som en stor pioner innenfor televisjon. Ved hjelp av to mekaniske Nipkow-disker viste han frem et menneskeansikt med en oppløsning på 30 linjer og en frekvens på fem bilder per sekund. I 1928 var han den første til å lage et fargesystem for TV, og senere samme år sendte han TV-signaler over Atlanterhavet. I 1931 ble han den første til å sende direktesendt TV fra et idrettsarrangement. Problemet med å bruke en Nipkow-disk var at dersom man ville utvide antall linjer man leste av et bilde, så ble diskene desto større, noe som resulterte i at diskene tilslutt ble for store.

En annen viktig oppfinnelse var iconoscopet, et bilderør som etterligner det menneskelige øyet. Denne oppfinnelsen var det Vladimir Zworykin som utviklet, og ble dermed starten på en teknologi vi brukte helt frem til flatskjermene gjorde sitt inntog i norske hjem ut på slutten 2000-tallet.

Swinstons teori ble publisert i 1907, men det skulle ta 20 år før den ble et komplett TV-system. Teoriene ble tatt tak i av TV-pioneren Philo Farnsworth, hvor han lagde det som skulle bli verdens første TV-system for sending og mottak av elektronisk televisjon. Det nye systemet tok han patent på samme år, før han viste det frem for verdenspressen den 1.september 1928.

De første TV-sendingene

Med systemer på plass for å se TV dukker også verdens angivelige første TV-stasjon, WRGB, opp i 1928. Sendingene kom fra en av General Electics fabrikker i New York, og samme år blir enda en tilsvarende stasjon opprettet i en av de andre fabrikkene til selskapet – denne gangen under betegnelsen WNBC. De to stasjonene hadde ingen fast sendeplan, og var i all hovedsak myntet på utviklere for å teste ut den nye teknologien.

Her er bildet av verdens første TV-sending.Foto: Wikipedia

Mannen i gata måtte vente noen år, før BBC den 2. november 1936 startet opp sine første sendinger fra Alexandra Palace, nord i London. Dette regnes som starten på TV slik vi kjenner det i dag. Den gang kunne den britiske statskanalen friste med hele 240 linjers kvalitet.

Olympiske leker har alltid vært en begivenhet der vi får se ny TV-teknologi, og allerede under lekene i 1936 sendte vertsnasjonen direktesendte sendinger på fjernsyn. Tyskland var en av de aller første landene som tok i bruk TV, og grunnen for Adolf Hitlers store interesse for televisjon ble tydelig for en hel verden noen år senere.

Over dammen ville det gå ytterligere ti år før de første TV-sendingene var på plass, altså i 1946, men interessen for fjernsyn tok av fra første stund og i 1950 var TV vanlig blant amerikanerne. Det gjenspeiles også i denne informasjon som viser at det fantes cirka 10 000 TV-apparater i 1946, mens tallet hadde eksplodert til 6,1 millioner enheter i 1950. Prisen på en TV i 1946 skal angivelig ha vært 350 dollar.

I Norge kom ikke de første prøvesendingene før i 1954, og først 20. august 1960 ble de første offisielle TV-sendingene fra NRK satt i gang av daværende Kong Olav.

TV-en får farger

De første fjernsynene hadde ikke farger, og selv om Baird allerede i 1928 viste frem hvordan det kunne gjøres, ville det gå flere langt tid før de første sendingene var virkelighet.

Det skulle nemlig rekke å bli 1940 før de første prøvesendingene i farge ble gjort i USA, og innen de klarte å bli enige om en standard for sending av innhold, ville det gå ytterligere flere år før NBC tok fargene i bruk i 1954.

Altså var fargesendingene på plass i USA før vi hadde våre første prøvesendinger i sort-hvitt her på berget. Det skulle bikke over i 70-tallet før debatten om det skulle tillates fargesendinger eller ikke kom. Daværende stortingsrepresentant Einar Førde, var en av de som var begeistret for å innføre den nye standarden; «Synda er komen til jorda, men vi vil ikkje ha ho i farger» sa han fra talerstolen, et stikk ment til KrF, som den gang var motstander av det nye formatet. Førde ble som kjent senere kringkastningssjef i NRK.

1969: «Hele» verden samles foran TV-en

Alle fulgte med da Armstrong tok sitt første skritt på månen. Foto: Wikipedia

Med TV har store begivenheter blitt en del av alles stue, og den aller største av dem alle er månelandingen i 1969. Sett i forhold til antall personer på jorden og ikke minst hvor mange som kunne se TV på den tiden, er dette utvilsomt det største øyeblikket.

Vi har sett ulike tall på hvor mange som faktisk så at Neil Armstrong tok sine første skritt på månen, men det er i fall snakk om flere hundre millioner mennesker.

Det skjer ulike forandringer på TV-ene fra de første modellene kom på markedet i 1960, der både treverk og hvit plast på ulike tidspunkt er moderne, men uansett hvordan utseende forandrer seg forblir formatet det samme.

Formatet 4:3 forblir uendret frem til vi bikker 2000, da vi så smått begynner å få modeller i butikken med såkalt «widescreen», også kjent som 16:9. Det går noen år før formatet får skikkelig fotfeste rundt om i de norske hjem.

Widescreen slik vi kjenner det i dag. Foto: Shutterstock

En av de store ulempene med bilderørs-TV-er som har det nye bredformatet, er den fysiske størrelsen. Enkelte skjermer kryper godt ut i rommet, og de største alternativene strekker seg helt opp i mot 36 tommer og dermed blir de stående nærmere meteren ut fra veggen.

Flatskjermene skviser ut bilderør

Bilderørs-TV-ens dager er talte. Foto: Shutterstock

Med 16:9-formatet dukker det utover 2000-tallet opp både plasma- og LCD-TV-er som begge bidrar til å presse bilderøret ut av markedet. I 2007 klatrer LCD-TV-er opp på toppen av listen over hvilken teknologi som er mest solgt.

Plasmateknologien kan spores helt tilbake til 1936, da den ungarske ingeniøren Kálmán Tihanyi forklarte prinsippene rundt et plasmafjernsyn. Det skulle imidlertid gå lang tid før Fujitsu i 1995 lanserte verdens første 42-tommer store plasma-TV. Den hadde en oppløsning på 852 x 480 piksler, og skjermen kostet den gangen rundt 15 000 dollar, hvilket inkluderte gratis installasjon.

Plasma fikk etterhvert hard konkurranse av flatskjermer som brukte LCD-teknologi, og de siste par årene har den ene produsenten etter den andre droppet å lage slike skjermer. Senest for noen dager siden forklarte Panasonic at de legger sin plasmasatsning død.

I andre kvartal i 2013 stod LCD for 87,3 prosent av alle solgte TV-er, mens plasma på sin side hadde 5,7 prosent av markedet. Og for den som trodde CRT var helt dødt, står teknologien fortsatt for 6,9 prosent av alle solgte TV-er i verden i den aktuelle perioden.

Er du interessert i det nyeste av TV-teknologi?
Les vår test av Sonys nye 4K-TV »

Les også
Pionéren innen datavitenskap er benådet
annonse