Til hovedinnhold

Månedens anbefalte iPhone- og iPad-spill

Det er mer enn Infinity Blade II å kose seg med.

Side 1

[Gamer.no]: iPaden min har vært sporløst forsvunnet siden november, og jeg kunne ikke savnet den mindre. Jeg er gått over til å lese bøker og blader på papir (en befrielse), og drasser nå rundt på en god, gammeldags notatblokk full av skriblerier og kråketær. Livet som wannabe-ludditt er herlig — e-bøker kan ta seg en bolle.

Det betyr dessverre også at jeg ikke har fått testet noen iPad-spesifikke spill den siste måneden. Til gjengjeld har jeg prøvd å finne frem til gode iPhone-spill som også er optimalisert for Apples nettbrett.

Som vanlig er det et rikt sjangerassortement denne måneden. For dere som liker action og trekanter, burde Epoch og Infinity Blade holde til påske, eller i hvert fall ut julestria. Turntales er et nyskapende kosespill som alle burde unne seg. På side to trekker vi frem to gode norske produksjoner. Og Minecraft-spillerne? De kan bruke advent på å skjelle meg ut i kommentarfeltet.

Spillduell: Minecraft vs. Junk Jack

Minecraft: Pocket Edition

Pris: 49 kr
Sjanger: Simulasjon
Type: iPad, iPhone og Android
Utvikler: Mojang AB
Minecraft: Pocket Edition kan kjøpes her

Junk Jack

Pris: 21 kr
Sjanger: Simulasjon
Type: iPhone
Utvikler: Pixbits
Junk Jack kan kjøpes her

Vi har sett flere Minecraft-aktige spill til iOS, men Mojang har stort sett fått dem av salg før de rakk å ta av. Siste offer var Crafted, en todimensjonal variant som lignet akkurat for mye på spillet til Persson og kompani til at det fikk lov til å være på App Store.

Nå har vi endelig fått en offisiell iOS-konvertering: Minecraft — Pocket Edition. Svenskene kan ikke sies å ha vært spesielt rause. Førtini kroner skal de ha, og for det får du en legosimulator, i bunn og grunn, uten eventyrmodusen i hovedspillet, uten crafting og uten dag/natt-syklus (i praksis Minecraft slik det var til å begynne med).

Tanken er vel at disse tingene skal komme til senere, men hvorfor vente? Gravelystne gjør klokt i å titte på Junk Jack, et italienskutviklet spill som nådde App Store rundt samme tid som Minecraft. Dette er en mer fullverdig reproduksjon av Minecraft/Terraria-opplevelsen, gjort i to dimensjoner med nydelig pikselstil.

Om du ikke har vært borti noen av disse spillene før, gjør Junk Jack det relativt lett å komme inn i, med en illustrert lærebok i bunnen av skjermen. Styringen er smart lagt opp, med en blanding av gester og autohopping. Med crafte-systemet kan du lage alt fra våpen til verktøy og inventar til huset ditt. En dag/natt-syklus er med, men om du ikke liker å slåss mot monstre kan du skru dem av hvis du har lyst.

Video fra Junk Jack Utvid

Junk Jack lar deg ha tre verdener til enhver tid, og utstyret ditt blir med deg fra den ene til den andre. Tanken er at du hopper mellom disse, bygger krypinnet ditt i den ene og bruker de to andre til å sanke mineraler og andre ressurser. Bildeflyten er super og animasjonene glatte. Spillet hadde endel programmeringsfeil like etter lansering, men disse ser for det meste ut til å ha blitt fikset nå.

Hva med Minecraft — Pocket Edition? Du plasserer blokker oppå andre blokker og bygger ting. Styringen er gjort med et virtuelt styrekors, sikten er litt kort, ellers fungerer det greit. Men for førtini kroner hadde jeg forventet mye mer enn det. Og om jeg skal være ærlig, har jeg en snikende mistanke om at det kan ta en stund før julepynten kommer på dette grantreet.

Av natur er 3D-opplevelser vanskelig å få til på berøringsskjerm. Derfor ville jeg nok ha ventet en stund for å se hvordan Minecraft blir etter hvert som funksjonaliteten utvides. I mellomtiden kan du spille Junk Jack og ha mer enn hypotetisk fremtidig moro, for halvparten av prisen.

Junk Jack 9/10
Minecraft: Pocket Edition 5/10

Infinity Blade II

Pris: 49 kr
Sjanger: Action
Type: iPhone og iPad
Utvikler: Chair Games
Infinity Blade II kan kjøpes her

Jeg ble direkte imponert da jeg spilte Infinity Blade i fjor. For meg var det den perfekte kombinasjonen av mobilspill og tradisjonelle høybudsjettsproduksjoner, et spill som så fantastisk bra ut og lot seg spille en hel kveld eller bare fem minutter på bussen.

Nå er oppfølgeren ute. Om du likte det første, får du i bunn og grunn mer av det samme her. Grafikken er forbedret betraktelig. Om du har lyst til å se hvordan det ter seg på en iPhone 4, kan du sjekke noen av de rundt femti skjermbildene jeg tok underveis.

Kampsystemet er blitt utvidet med to nye slåssestiler. Du får nå velge mellom tvillingvåpen, sverd & skjold og tohåndsvåpen. Disse skiller seg bra ut fra hverandre, og fordrer forskjellige innfallsvinkler til kampene. Dette, og at du kan bruke juveler du finner rundt om i spillet til å oppgradere våpnene dine, gjør det lettere å finne frem til noe personlig i spillopplevelsen.

Hver gang du fullfører spillet åpnes det nye passasjer der du får konfrontere nye monstre og nye bosser. Hver syklus du gjennomfører vesentlig forskjellig fra de forrige. Spillforløpet blir desto mer variert og spennende. I kampene går det ofte på hogg og belegg, med en nervepirrende intensitet som får håndsvetten til å sile.

Den største svakheten i Infinity Blade II er forsøket på å legge til en omfattende historie rundt det. Det er flere mellomsekvenser med, med stemmeskuespill på forvrengt amerikansk-engelsk. Handlingsforløpet skrider frem hver gang du fullfører en syklus, det være seg om du beseirer bossene eller ikke.

Der det første Infinity Blade hadde noe tidløst, nesten mytologisk over seg, sklir oppfølgeren uelegant ned i en sølepytt av klisjeer. Tanken er sikkert god, men jeg kunne klart meg utmerket godt uten replikker som ?You were a fool to come here, mortal?, eller ?How dare you defile this sacred place?!??

Det fins et gammelt kinesisk ordtak som heter ?å male føtter på en slange?. Og med denne unødvendige historien ødelegger amerikanske Chair Games noe av mystikken som gjorde det første spillet så fascinerende, og som kanskje kunne gjort toeren til en virkelig klassiker.

8/10

ReRave

Pris: 14 kr
Sjanger: Musikkspill
Type: iPhone og iPad
Utvikler: Step Evolution
ReRave kan kjøpes her

Akkurat når jeg trodde musikksjangeren var død, kommer noen på banen og gjør noe spennende ut av den. ReRave fra amerikanske Step Evolution er en av de bedre måtene jeg har sett musikkspill gjort på iOS hittil. Om du har spilt deg lei av Groove Coaster gjør du klokt i å prøve dette.

Konseptet dreier seg rundt IEC 5009, bedre kjent som ikonet på samtlige av verdens av/på-knapper. I ReRave er disse brukt som roterende markører på skjermen, målet er å treffe dem i det øyeblikket de peker oppover.

Bruken av dette ikonet er såpass smart og innlysende at det forbauser meg at ingen har gjort det før. Det er jo tross alt noe som vi alle forholder oss til daglig på en eller annen måte, og som visuelt motiv er det rett og slett genialt.

Video fra ReRave. Utvid

ReRaves måte å gjøre det på passer svært bra med berøringsskjermen. Bortsett fra å treffe i takt, kan du også bli bedt om å trykke på to eller flere ikoner, holde dem inne, eller lede dem langs en linje i takt med rytmen.

Aberet er musikkutvalget, som er nokså tynt. Bare tre spor er med, og for å få nye må du laste ned pakker fra nettet. Tre av disse er gratis, resten må du ut med 21 kroner stykket for.

Jeg har også litt problemer med stilen. Musikken i ReRave hadde nok gjort seg best på russefest, eller i en Ascona med en fet subwoofer og to smårips i baksetet. Ragnaroket av euro trance volder sanne krigsforbrytelser på et par urbane ører som mine.

7/10

Turntales

Pris: 7 kr
Sjanger: Hjernetrim
Type: iPhone
Utvikler: Torben Fugger
Turntales kan kjøpes her

Jeg tilstår at jeg har en forkjærlighet for de enkle kosespillene. Interessekurven min er omvendt proporsjonal med antall polygoner og fancy duppeditter. Gi meg tre stjerner, noen titalls brett og en tegneseriemaskot, så er jeg mer eller mindre fornøyd.

Turntales er en aldri så liten perle innen denne sjangeren. Spillet kommer til oss via tyskeren Torben Fugger. Han har laget alt i spillet selv bortsett fra kunsten, som er tegnet av konen hans.

I spillet er det om å gjøre få roboten Otto til en ufo på et annet sted i brettet. Ved å dreie på dingsen din, endrer du gravitasjonen og får Otto til å falle i en annen retning. Du plasserer også ut blokker som hindrer Otto fra å dette utenfor brettet.

Etter hvert som du jobber deg gjennom de åtti brettene, blir det ganske utfordrende å finne ut hvordan Otto skal komme seg til utgangen. Det krever planlegging frem i tid, raske reflekser — og gjerne litt tenking utenfor boksen.

Video fra Turntales. Utvid

Fugger, som tidligere jobbet som utvikler hos Related Designs (Anno-serien), har også bidratt med sin egen musikk til Turntales. Det melankolske gitarlydsporet er en liten kirsebær på toppen, et indie-akustisk kontrapunkt til resten av spillet.

Spillet er solid håndverk, og har noe helhjertet og upretensiøst over seg. Det setter jeg pris på. Mye arbeid er lagt ned i brettenes utforming og drivverket som kjører under panseret. Litt tysk, rett og slett. Jeg mener det i ytterst positiv forstand.

8/10

Side 2

30 Second Life

Pris: 7 kr
Sjanger: Uklassifiserbar
Type: iPhone
Utvikler Bruce Hill
30 Second Life kan kjøpes her

Det begynner så smått å bli en undersjanger, disse spillene. Du kjenner kanskje typen: spilletid målt i minutter, og et eller annet budskap om livet. The Passage må noen av dere ha vært innom, og det synes stadig vekk som det kommer noen greier av denne typen fra blendahvite amerikanske designstudenter.

Konseptet i 30 Second Life er at du følger livet til et menneske gjennom forskjellige faser i et liv på tretti sekunder (eller mindre). Hvilken oppvekst, hvilke yrker og hvilken karriere du får bestemmes av én ting: arbeidsinnsatsen din. Denne måles gjennom hvor mange ganger du trykker på to lysende grønne knapper på begge sider av skjermen.

Jobber du hele tiden går du fra datanørd til spion og mafiaboss. Jobber du ikke i det hele tatt, blir du alkoholiker, hjemløs og død i rennesteinen før du er fylt tredve. Og om du slacker i starten og setter klampen i bånn etterpå — ja, da blir du president. Akkurat som i det virkelige liv, altså.

På slutten får du en oppsummering av alle fasene du har vært gjennom. I alt er det over 160 slike faser: alle illustrerte med fin pikselkunst og utstyrt med forklaringer som faktisk kan være ganske vittige. Noen må ha brukt vanvittig mye tid på dette.

Derfor er det synd at det blir kjedelig etter ca. fem minutter. Men 30 Second Life er såpass interessant at jeg syns folk burde prøve det likevel. Deler av meg håper at det er en satire på spill som The Passage. Det hadde vi trengt.

6/10

EPOCH

Pris: 42 kr
Sjanger: Action
Type: iPhone og iPad
Utvikler: Uppercut Games
EPOCH kan kjøpes her

EPOCH er laget av Uppercut Games, en gruppe tidligere utviklere hos 2K Marin. Spillet, som kjører på Unreal 3-motoren, byr på postapokalyptisk robotaction med et forenklet dekningssystem. Det kan best oppsummeres som et slags Infinity Blade med skytevåpen.

Hvert av spillets brett er delt inn i arenaer der du får et knippe hindre å gjemme deg bak. Målet ditt er å eliminere et antall fiender i hver arena, har du gjort det går du videre til den neste. Mellom hvert brett får du muligheten til å oppgradere utstyret ditt, med penger du tjener inn gjennom spillingen. Disse brettene kan og må "grindes", altså spilles om igjen for å tjene inn penger til oppgraderinger.

Styringen er gestebasert. Det vil si; du sveiper opp, ned og til siden for å få figuren din inn og ut av dekning og mellom hindre. Med trykk på skjermen aktiverer du autoskyting, granater og andre spesialangrep. Dette fungerer overraskende bra.

Kampene er preget av smidige overganger mellom angrep og unnamanøvrer. Det gjelder å holde seg på alerten, for fiendene er fryktelig flinke til å holde deg i aktivitet. Du holder ikke ut lenge hvis du står stille, for å si det sånn.

EPOCH er et bra spill, men uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor, så syntes jeg det hadde noe grunnleggende harry over seg. Historien er ok, men det prøver litt for hardt å være grimt, med sin grelle filtermodulerte synth og postapokalyptiske Unreal 3-grafikk. Denne delen av AAA-opplevelsen syns jeg de kunne lagt igjen hos 2K Marin.

En annen ting jeg bet meg merke i var at spillet kunne bli litt frustrerende av og til. Det er ikke sjekkpunkter med, så dør du må du spille hele brettet på nytt igjen. For å gjøre vondt verre, sto det ofte litt uklart igjen for meg akkurat hvorfor jeg mislyktes i en viss situasjon. Dette og stilen trekker ned for det som er den mest vellykkede dekningskytingen på iOS hittil.

7/10

ZONR

Pris: Gratis
Sjanger: Hjernetrim
Type: iPhone og iPad
Utvikler: KlickTock
ZONR kan kjøpes her

ZONR er en aldeles liten perle av intetsigenhet. Utviklerne beskriver det som «action-hjernetrim», men det kjennes ikke ut som hjernen min blir særlig trent av det, og action er nok å ta vel hardt i.

Hver omgang med ZONR varer i nitti sekunder. I løpet av denne tiden skal du fortest mulig prøve å finne de største brikkene i en sekvens med tilfeldig genererte puslespill. Jo flere du klarer og jo raskere du klarer dem, dess høyere poengsum får du.

ZONR kan best beskrives som et utstillingsvindu for kreativ visuell design. Opplevelsen er avslappende og tilbakelent, og krever ikke mer av deg enn et par døsige trykk. Spillet er annonsefinansiert, gratis med muligheten til å betale for skins hvis du skulle ønske det.

Hver gang du finner den største brikken, får du en tone som er samstemt med bakgrunnsmusikken. Om du trykker i takt, er du på sett og vis med og lager musikken selv. Dette får deg inn i en slags ?sone? der spillingen skjer naturlig og uanstrengt.

ZONR er såpass vellykket på det kreative planet at det er vanskelig å ikke like det. Det har en avgrenset spillflyt som holder interessen din i et par minutter og i grunnen ikke ønsker å legge beslag på mer enn det. Den slags tilbakeholdenhet har jeg sansen for, og jeg ser gjerne mer av den.

8/10

Norske spill

Noe av det jeg elsker med mobilspill er hvor internasjonale de er. Når jeg søker opp hvor i verden spillene jeg skriver om er fra, kommer de mest overraskende land opp. Sør-Afrika, Sveits, Italia, Spania, Kina, Brasil — land som gjerne ikke har kapital for polygonorgier til et tresifret antall millioner.

Og i det siste — forbausende ofte, faktisk — har jeg lagt merke til stadig flere norske spill som markerer seg positivt. Kvaliteten blir bare bedre og bedre. Under er to gode norske spill som har kommet ut den siste tiden: plattformspillet SpinTrip og ordspillet Dicto.

SpinTrip

Pris: 7 kr
Sjanger: Plattform
Type: iPhone og iPad
Utvikler: Ablemagic
SpinTrip kan kjøpes her

I forrige uke hadde vi en sak om Ablemagic, et ambisiøst og annerledes spillstudio fra Trondheim. Selskapet, som fokuserer mye på design og bakgrunnshistorie, jobber nå med å etablere spilluniverset sitt på flere medieplattformer, blant annet tegnefilm.

SpinTrip er det siste spillet deres. Det er en åpen og kompleks plattformopplevelse som til tider ikke helt vet hva den vil være, men stort sett har hjertet på rett plass.

Som den forrige lanseringen til selskapet, Bub, finner spillet sted i ?tisu-universet. Dette er en omfattende tegneserieverden skapt av Ablemagic-gründer Nina Fjelnset og illustratør Ingrid Baadnes. I ?tisu-universet er fargene skarpe, øynene store, med mer enn et par overtoner av Japan og euro-orientalske fantasmer.

I SpinTrip styrer du enten noss eller lillme (navn i ?tisu-universet skrives uten stor forbokstav), som blir sendt ut på en reise for å hente tilbake «shimmer» som har blitt stjålet av de slemme gantene. Noss og lillme farer rundt i et hamsterhjul og plukker opp «chibber», små vesener som gir deg oppgraderinger nødvendige for å komme gjennom banene.

Det kan for eksempel være en hindring i veien som du må sprenge med en bombe-chib, eller et høyt hinder som du må forsere med en hoppe-chib. Banene er overraskende åpne i utformingen, med flere alternativruter og valgfrie områder der du kan sanke poeng. Spillflyten er svært variert og aldri kjedelig.

SpinTrip sliter litt med konseptuelle svakheter. Spillet er morsomst når du får skikkelig fart på deg, men har en lei tendens til å sakke ned i frustrerende prøving og feiling. Musikken står stille i en døsig ambienttåke, mens spillet hele tiden vil at du skal videre og frem.

Selskapets forrige spill, Bub, var mer helhetlig og vellykket slik sett, men SpinTrip er definitivt ikke dårlig av den grunn. Det er et spill som prøver nye ting, ikke lykkes med alle, men ender opp med å være såpass annerledes at det fenger. Det vil nok komme flere spennende ting fra Ablemagic i årene fremover.

7/10

Dicto

Pris: Gratis
Sjanger: Ordspill
Type: iPhone og iPad
Utvikler: MottiMotti

Oslo-baserte Mottimotti er et relativt nystartet selskap som så langt har delt innsatsen mellom kontraktarbeid og kommersielle lanseringer. Dicto er deres første iOS-spill, og kvaliteten lover bra for fremtidige prosjekter.

Spillet er en raffinering av ordspill som Scrabble og Wordle. Målet er å sette sammen et gitt antall tilfeldig valgte bokstaver til ord. Ordene gir deg poeng basert på lengden og bestanddelene. Hvis du lager et ord som ikke er i ordboka, eller bruker for lang tid, tar spillet slutt.

I alt fire spillvarianter er tilgjengelig. I «Survival Mode» gjelder det å henge med så lenge du klarer, «10 Round Challenge» og «25 Round Challenge» burde være selvforklarende. I bonusmodusen «Guess the Word» får du et visst antall minutter til rådighet for å finne ut hvilket ord som dannes av et utvalg på enten fem, seks eller syv bokstaver.

Video fra Dicto. Utvid

Som et av svært få ordspill, har Dicto med muligheten til å spille på nynorsk (et gedigent pluss i min, og sikkert også Øystein Fureviks bok), i tillegg til norsk, tysk, fransk, engelsk og en rekke andre språk. Selve spillet er gratis, men du kan låse opp funksjonalitet eller kjøpe til ordbøker via mikrotransaksjoner.

Dicto er bunnsolid håndverk fra ende til annen. Alt fra grensesnitt til menyer og ikoner synes gjennomarbeidet til den minste detalj. Det eneste jeg savner er en eller annen form for tilbakemelding på lydsiden — noen lydeffekter ville gjort seg bra. Men ellers er dette streit, blankpolert ordspilling som er svært lett å få sansen for.

8/10

annonse