Gamingpåske? Her er 18 spill vi anbefaler

Anders Brattensborg SmedsrudogRedaksjonen

14. april 2022, 12:00

Lagre artikkel

Påsken, den uoffisielle gaminghøytiden, er over oss. I tradisjon tro har vi i Tek-redaksjonen satt sammen en liste over spill vi synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

Vi begynner med Tek-redaksjonens personlige favoritter for tiden, før vi tar for oss andre spill som har høstet god kritikk fra både anmeldere og spillere de siste månedene. Listen inneholder både konsolleksklusiver og spill som er tilgjengelig for alle plattformer.

Om du vil ha enda flere tips kan du for øvrig sjekke ut vår forrige «megaliste» med hele 35 spillanbefalinger her.

For PC, Xbox. Én- og flerspiller. Aldersmerking 16+

Atriox!

Navnet, og en blå hologramdame som er en slags «ny Cortana» er de eneste historieelementene undertegnede husker etter 30 timer med spillet. Alt annet av detaljer gikk inn ett øre og ut det andre. Fraværet av dataanimerte mellomsekvenser var også en nedtur.

Men, selv om historien var gørrkjedelig og krevde detaljert kjennskap til tidligere spill for å gi mening er det jo ikke for denne man spiller Halo.

Du bør i stedet plukke det opp for å oppleve noe av spillmediets beste «gunplay». Det å ta ut ulike fiender med det store arsenalet av våpen og granater mens du forserer verdenen med en «grapple hook» er rett og slett enormt tilfredsstillende.

Det samme må sies om flerspilleren, som kanskje ikke er særlig nyskapende, men som snart to tiår etter første smakebit fremdeles er såpass engasjerende at man alltid vil ha en runde til. Enten alene, med inntil tre venner i sofaen eller enda flere over nett.

Spillet skal få støtte for å spille gjennom kampanjedelen med venner, samt skape sine egne flerspillerbrett, i fremtidige oppdateringer.

Flerspillerdelen av Infinite er helt gratis og krever ingen abonnement.

For PC, Xbox. Én- og flerspiller. Aldersmerking 12+

Klassikeren blant sanntidsstrategispill gjorde comeback i fjor, og med den nyeste oppdateringen har Age of Empires IV også begynt å få på plass funksjoner som har vært selvsagte i tidligere utgaver.

Selve gameplayet er det dog lite galt med. Formelen med sank, bygg, finn opp og overvinn motstanderen fungerer akkurat like fint i dag som det gjorde for 25 år siden, og selv det å spille mot den kunstige intelligensen kan være ganske utfordrende. Fireren har også hentet en god del inspirasjon fra det smått legendariske Age of Empires 2, som kun er en god ting i mine øyne.

Foreløpig teller sivilisasjonsutvalget bare åtte nasjoner, men utvikler Relic Entertainment har i det minste klart å gjøre hver av nasjonene såpass forskjellige at de gjør det nødvendig å angripe oppgaven på litt ulikt vis avhengig av hvilken du spiller.

Den kunstige intelligensen er heller ikke voldsomt smart, og så lenge du klarer å stå imot de litt irriterende angrepene deres i starten bør det være mulig å slå tilbake såpass hardt at de ikke kan motstå, selv på høyere vanskelighetsgrader. Skinner virkelig gjør imidlertid ikke Age of Empires før du spiller mot én eller flere menneskelige motstandere som klarer å legge opp litt mer intrikate strategier enn hva datamaskinen selv klarer.

I siste oppdatering er også «sesonger» hvor du kan konkurrere om din plass på «ranked»-stigen på plass, sammen med blant annet muligheten til å lage dine egne kart med spesielle regler og modifikasjoner.

En bonus er naturligvis også at Age of Empires IV er tilgjengelig på Xbox Game Pass for PC, så om du allerede abonnerer på den tjenesten slipper du å legge en ekstra krone på bordet.

For PC. Én- og flerspiller. Aldersmerking ikke bestemt.

For deg som liker kort og «deckbuilding», men gjerne vil ha et litt mer strategisk kampsystem enn for eksempel i klassikeren Slay the Spire, er Gordian Quest et spennende alternativ som jeg har brukt en god del timer på. Spillet er fortsatt i såkalt Early Access, altså er det ikke ferdigutviklet, men det har tatt store steg basert på tilbakemeldinger fra spillerne siden det først ble sluppet for to år siden.

Du setter sammen et lag med totalt tre karakterer, og karakterene strekker seg fra de litt erketypiske kriger-, bueskytter- og magiker-klassene til mer obskure og innfløkte karakterer som en trubadur som angriper med musikk og en druide som både kan angripe direkte og ikke minst kalle på bjørner, ulver og falker for å hjelpe deg i kamp. 

Hver av karakterene har tre separate «stokker» med kort du kan velge å trekke fra underveis, så det er nærmest endeløst med muligheter til å sette sammen et lag akkurat slik du vil ha det. Selve kampsystemet er ganske tradisjonelt, delt opp i kolonner og rader, og hvor det å flytte rundt på brettet kan være vel så nyttig som å prøve å forsvare seg direkte mot angrep. 

Et solid utvalg av vanskelighetsgrader gjør at det er enkelt å tilpasse opplevelsen etter eget ønske, og spillet har både en kampanjemodus som består av fire kapitler og kan vare i flere titalls timer - og en raskere modus hvor du setter sammen et lag og prøver deg på et tilfeldig sammensatt brett hvor du går fra node til node (litt som i Slay the Spire), slåss og bygger opp laget ditt, med et mål om å overleve helt til slutten - eller bare så lenge du klarer.

For hver runde kan du dessuten tjene såkalt Renown, som lar deg låse opp nye artefakter som kan gi bonuser til senere runder. 

Gordian Quest er en type spill jeg selv kjøpte, hadde det ganske gøy med i starten, og så la bort fordi en god del av konseptene og mekanikkene manglet finpuss og ikke fremsto helt gjennomtenkte. Nå har utviklerne hatt to år på å jobbe med dem, og resultatet begynner å bli veldig godt. Dette blir nok mitt hovedspill i påska i år.

For Playstation. Énspiller. Aldersmerking 16+

Horizon Zero Dawn ga meg den samme euforiske spillopplevelsen som Den lengste reisen gjorde i 1999: Narrativet var fantastisk, grafikken upåklagelig og jeg ble sittende med en følelse av at verden utenfor spillet var ubetydelig.

Den vanskelige oppfølgeren, Forbidden West, er fortsatt et magisk spill, om enn med et bittelitt svakere narrativ. Hvor mye det plaget meg? Spillet tar i teorien 30-60 timer å gjennomføre. Jeg brukte over 80 timer fordi jeg ikke ville gi slipp.

Forbidden West fortsetter der forgjengeren slapp, så en kjapp liten oppsummering: I Zero Dawn har stammesamfunn oppstått i etterkant av at verden, vel, har gått i dass, fordi menneskets tro på sine egne evner og maskiners potensial kan ha vist seg å overgå all fornuft.

Hovedkarakteren Aloy, en jeger som ble utstøtt fra stammen sin fra fødselen av, søker sannheten om hvem hun er, hvorfor hun ble utstøtt, og hva som skjedde tilbake i maskintiden. Aloys reise viste seg fort å være av helt fundamental betydning for hele verdens videre historie, og den fortsetter naturlig nok inn i Forbidden West med nye fiender og historievridninger som får deg til å både elske og forbanne spillskaperne.

Landskapet er fortsatt magisk og du får utforske helt nye områder (herregud, vi får dra til Las Vegas!), og (trommevirvel og spoiler): vi får fly! Og selv om de samfunnskritiske betraktningene var sterkere i forgjengeren, mangler det aldri på interessante refleksjoner, spennende vendinger og svært varierte oppgaver i Forbidden West.

For PC, Xbox, Playstation. Flerspiller. Aldersmerking 12+

It Takes Two er helt genialt hvis du vil spille sammen med noen – for du får faktisk ikke spilt dette alene!

Narrativets utgangspunkt er forholdsvis enkelt: Cody og May skal skilles, og deres datter Rose tar dette tungt. Hun feller noen tårer på et par dukker som ligner på foreldrene, og vips, så er foreldrene blitt til dukker. Resten av spillet er en reise gjennom deres ekteskapsproblemer – humoristisk guidet av kjærlighetsboken «Dr.Hakim», som tvinger dem til å gjennomføre en hel haug av fantastisk morsomme oppgaver. Sammen.

Spillet varer og rekker, men man blir liksom aldri lei fordi det er delt opp i mange ulike sekvenser, med akkurat passe lengde. I hver del får man tildelt unike egenskaper som man utnytter for å komme seg gjennom dem sammen.

Som da Cody kan la seg plante i jorden, men trenger May til å vanne ham så han kan bli en plante med blader, som også fungerer som en plattform for May. Det er så merkelig variert mellom det å sloss mot humler og ekorn, til å inneholde spillreferanser fra Zelda og A Way Out, rollespillaktige oppgaver som minner om spill som Diablo, og en estetikk man bare blir sjarmert i senk av.

It Takes Two er et påskeegg av et spill ulikt alt annet. Timesvis med moro - og igjen tilgjengelig på Game Pass.

For PC, Xbox, Playstation, mobil. Énspiller. Aldersmerking 16+

Påskekrimmen trenger ikke bare være på TV eller i bøker. Den kan også være på mobilen.

Santino Featherland lever i svart hvitt. Han har whiskeystemme. Han er en forfyllet (snus-)hane som en kveld kommer hjem til Atlas Hotel i Clawville - et hotell han kun deler med innehaveren, en veldig hjelpsom kanin ved navn Lewis.

På kontoret hans venter impalaen Deborah som har et delikat problem. Arbeidsgiveren hennes, en katt, har blitt utsatt for trusler. Det hjelper neppe at kattens kjæreste, boligmagnat og rotte, Ibn Wessler, er blant byens mest kjente gangstere.

Her dundrer de ungarske utviklerne på med klassiske film noir-grep, så som ivrig fortelling og deduksjon fra hovedpersonens egne tanker, mørke gater i en sepiafarget verden og gammeldags dunkel storbandvals, om det er det man kan kalle det. Hør for deg det soniske bildet fra en gammel detektivfilm og det vil være lyden av Chicken Police også - minus alt pratet om ulike dyrearter.

Formen på spillet er ellers som et gammeldags pek-og-klikk-adventure-spill, men med mye rart å utforske og hint underveis. Du kan snakke med dem du møter på, iaktta dem eller forhøre dem. Skal du få noe ut av dem er det viktig at du holder deg til spørsmål og form som ikke skyver dem unna, men i stedet får dem til å gi deg informasjonen du vil ha.

Underveis låses nye aktører opp og nye deloppdrag kommer til og låses ned igjen.

Jeg er partisk til gode «småspill» og indietitler fremfor påkostede, langvarige AAA-titler som jeg ofte går lei av før jeg har kommet halvveis. Chicken Police er i all sin snodige galskap midt i blinken. Eneste ulempe er at det krever en regntung påske med ved i ovnen for best mulig atmosfære.

For PC, Xbox, Playstation, Switch. Énspiller. Aldersmerking 12+

Farlige fjærkre er visst et tema for undertegnedes spillaktivitet for tiden. Går det ikke i Chicken Police går det gjerne i Death’s Door. Der er man en kråke som svinger et sverd.

I denne stemningsfulle tegneserieverdenen handler alt om å kreve inn sjeler. Større og mindre. Noen av sjelene krever masse arbeid og jakt gjennom lange labyrinter for å finne. De åpner nye dører til nye deler av verdenen, og dermed også nye oppdrag og deler av historien. De mindre sjelene er «statister» som du kan veksle inn i rollespillaktig økning av kråkas egenskaper, for eksempel raskere bevegelse eller bedre sverd.

Estetikkbryterne er dratt til elleve her, med både mollstemte drag over ansikter og historier til alt fra hovedkråka selv til hekser og andre involverte. Samtidig er det solide mengder med godmodig humor, så som figuren som er dømt til å leve med en kasserolle på hodet og bare kalles «pothead» i spillet.

På mange måter er dette et nokså tradisjonelt rollespill, men med en uimotståelig sjarmerende historie og estetikk som gjør det annerledes enn den sedvanlige stortittelen du kjøper i butikken.

For PC, Xbox, Playstation. Énspiller. Aldersmerking 18+

Hva er bedre enn ett stort og stilig spill? Jo, tre slike spill til prisen av ett. I fjor ble nemlig BioWares massive romepos Mass Effect sluppet i en samlepakke kalt Mass Effect Legendary Edition. Denne pakken inneholder tilnærmet alt fra de tre første Mass Effect-titlene som ble sluppet mellom 2007 og 2012.

Spillene – og da spesielt det første som i større grad har merket tidens tann – ble også pusset på slik at spillere med moderne datamaskiner og 4K-skjermer ikke skal rynke for mye på nesen.

Mass Effect-serien er en miks av rollespill og tredjepersons skytespill. Her får du et rikt persongalleri, gode historier, spenning og romantikk for den som er interessert i slikt. Det spesielle med trilogien er at du kan ta med deg «din» spillfigur over til neste spill, og at personer man møter i de første spillene godt kan dukke opp senere i serien. Det vil si at valgene man tar underveis til en viss grad påvirker hvordan alt utspiller seg.

For alle som ikke var heldige nok til å få med seg serien i takten den ble utgitt, er Legendary Edition uansett en fin mulighet til å bli kjent med seg selv som kommandør Shepard og finne en måte å utforske galaksen på blant mennesker, intelligente maskiner og romvesener.

Bare husk å sette av godt med tid. Hvert av spillene kan fort ta nærmere hundre timer dersom du tar deg god tid til utforskning og vil ha med deg alle sideoppdragene.

Gamle Mass Effect-spillere kan på sin side glede seg over å kunne ta en ny tur med Normandy og møte gamle reisekamerater enda en gang – nå med bedre grafikk.

For PC, Xbox, Playstation, Switch. Énspiller. Aldersmerking 16+

Life is Strange er en serie ulike fortellinger, hvor handlingene dine har innvirkning på utfallet i spillet. Ofte blir du stilt overfor etiske og moralske valgalternativer, hvor det ikke alltid er like tydelig hva som er «det rette» valget.

Life is Strange: True Colors er det siste spillet i rekken, og handler om Alex Chen, som har vært separert fra sin bror hele sin ungdomstid, men endelig skal flytte tilbake til småbyen han har bosatt seg i.

Ingenting er noensinne helt slik det fremstår til å begynne med, og Alex må både lære å kjenne de ulike personene i byen, samt manøvrere det som noen ganger er svært kinkige situasjoner og relasjoner.

Samtlige av Life is Strange-fortellingene er verdt å spille, men True Colors er nok den av dem med den enkleste historien. Uten at dette gjør spillet noe dårligere av den grunn.

Det er enkel underholdning, interessante vendinger og gøy med spill som har valgalternativer for historieforløpet - uten at konsekvensene er direkte fatale.

For PC, Xbox og Playstation. Aldersmerking 18+

For dem som virkelig liker spill med konsekvenser, kan vi anbefale hele antologien The Dark Pictures Anthology. Foreløpig består den av de tre ulike spillene House of Ashes, Little Hope og Man of Medan. En ny historie i serien er planlagt lansert i løpet av 2022. I mellomtiden er det bare å hive seg rundt for tidenes påskespill.

Spillet gir deg tre muligheter for hvordan du kan spille det. Enten kan du spille det alene, eventuelt sammen med en gjeng i samme rom hvor dere bytter rundt på kontrollen, avhengig av hvilken karakter som til enhver tid spilles.

Eller - som er vår absolutte anbefaling - så kan du spille sammen med en annen venn, som må spille fra en annen konsoll enn den du sitter på. Faktisk bør dere ikke være i nærheten av hverandre engang, for selv om dere spiller samme spill, vil dialogene dere fører med de andre karakterene være forskjellig. Med andre ord: du vet noe din medspiller ikke vet og motsatt.

Alle spillene er smekkfulle av tvister og vendinger, horroraktige situasjoner og dialoger som noen ganger får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Den kryptiske «kuratoren», som noen ganger gir deg små hint om hva du bør eller ikke bør gjøre, gir narrativene et ekstra lag av uhygge.

De mange karakterene i hvert spill kommer med sine særegne personligheter som man må forsøke å manøvrere gjennom et ofte fryktinngytende landskap av gærne mennesker, monstre og steder. Målet er å få alle helskinnet gjennom spillet. Dét kommer til å vise seg vanskeligere enn man først tror.

For PC, Xbox, Playstation. Énspiller. Aldersmerking 16+

«Souls-like» har utviklet seg til å bli en egen kategori innenfor spillverdenen, og forventningene var store til Souls-oppfølgeren Elden Ring. Forventninger som tilsynelatende også ble innfridd, skal vi tro anmeldelsene fra hele verdens spillmedier. Ved lansering regnet det tiere, og med en gjennomsnittsscore på 96 av 100 har Elden Ring plassert seg helt oppe i toppen på anmeldelsessamleren Metacritic.

Elden Ring er et mørkt og dystert tredjepersons actionrollespill hvor den definerende faktoren er at spillet er vanskelig - til dels fryktelig vanskelig - både i form av at kampsystemet krever mye av deg og ikke minst at det ikke finnes noen «pil» som hele veien guider deg til neste oppdrag.

Åpningen er relativt lineær og typisk rollespillaktig, men etter hvert slippes du løs i «The Lands Between» og kan reise nærmest hvor du vil, gjerne på hesteryggen. Ytelsen på PC har blitt kraftig kritisert siden spillet ble lansert, men det har etter hvert dukket opp stadig flere guider som forteller deg hva som er de beste innstillingene for å unngå hakking og annen ytelsestrøbbel, i tillegg til at utviklerne har gjort sitt for å få spillet til å flyte bedre.

Om det er litt pine du er ute etter i påska, så kan Elden Ring være midt i blinken.

For PC, Playstation, Switch. Énspiller. Aldersmerking 12+

Siste spill ut i Ace Attorney-serien er et ypperlig valg om du ikke gidder å lese en krimbok i påsken, men fremdeles vil ha din andel mysterier og intriger.

«Chronicles» er egentlig to spill som bare ble utgitt i Japan til Nintendo 3DS, men som nå er slått sammen til en pakke og modernisert.

Her skal du som forsvarsadvokat samle inn bevis fra åsteder, lete etter logiske brister i forklaringer, avhøre vitner og bruke all din kløkt for å plukke fra hverandre sakene til motparten.

De ulike sakene tar deg til både 1800-tallets London og Japan, og selv om ikke alt er like realistisk, kan man faktisk lære et og annet om tidsperioden samtidig som man blir underholdt og bruker sine små grå.

I rettssalen er det selvsagt viktig å trå rett, men bare det at du i løpet av alle sakene du skal nøste opp i støtt og stadig møter på detektiven med navn Herlock Sholmes, sier vel sitt om hvor seriøst denne spillserien egentlig tar seg selv.

For PC, Xbox. Flerspiller. Aldersmerking 3+

Raske millionglis på løpende bånd og en enorm lekegrind inspirert av Mexico, i stekende solskinn, heftige sandstormer og striregn ligger alt klart til storstilt og morsom utforskning i Forza Horizon 5.

Bare vær advart: om du angriper Forza Horizon som et vanlig bilspill gjør du det ikke nødvendigvis riktig. Her må du nemlig aldri vinne hvert race, delta i alle løp eller låse opp alle biler. Du oppfordres heller til å leke deg til mål i de utfordringene du synes ser spennende ut når du snubler over dem, og til å utforske den vidstrakte verdenen mellom løpene.

Her får du i løpet av kort tid kaste deg inn i biler de fleste bare kan drømme om. Sandbuggyer, moderne sportsbiler fra Ferrari, Bugatti og Lamborghini, rallybiler og pickuper. Alle gjenskapt i detalj. Viktigere er det likevel at de er langt morsommere å kjøre her enn i den mer «voksne» Forza Motorsport-serien, takket være en mer arkadelignende kjørestil som prioriterer moro fremfor realisme.

Du kan oppleve de ulike bilene når du velger og vraker fra hundrevis av ulike løp fordelt på titalls forskjellige utfordringer. Fra å bli førstemann ned en aktiv vulkan, til å cruise rundt i jungelen på let etter klassiske biler som trenger restaurering innen du får sette deg bak rattet deres.

Her er det altså mye å ta fatt på, men aldri undervurder gleden av å bare teste en haug rå biler i drømmeomgivelser. Uten noe som helst annen mål og mening.

For PC, Xbox. Énspiller. Aldersmerking 7+

Tunic ser ekstremt søtt og uskyldig ut, men det er bare fordi spillet er pakket inn i et grafisk lag fylt med varme farger og artige animasjoner. Under dette skjuler det seg en overraskende «hardcore» opplevelse som har mer til felles med Elden Ring enn titler du tenker på når du bare ser spillet, som Zelda.

Selv den enkleste fiende kan bli din bane, så du lærer deg raskt å ta alt som stiller seg i veien for deg på største alvor. Slik får du etter hvert perfeksjonert egne kampferdigheter, være seg med sverd eller skjold, noe som føles godt.

Det som gjør det verdt å dø kanskje ti ganger innen du har kommet deg vekk fra spillets første område, er følelsen av at all fremgang er enorm fremgang. Og så fortjent, ettersom ingen holder deg i hånden, viser deg hvordan du skal komme videre, ta ned fiender og bosser, løse gåter eller hvor du skal.

Kanskje må du ta deg til nye områder på ukjente deler av kartet, eller kanskje har du låst opp en egenskap som gjør det mulig for deg å returnere til tidligere områder for å avsløre nye hemmeligheter eller stier der?

Målet for reisen er nok ikke noe du husker så lenge, men følelsen av å få tilgang til nye unike områder, å ha mestret en fiendetype, en «boss» eller et nytt verktøy, er belønninger som gjør denne Elden Ring/Zelda-hybriden verdt tiden din.

Og spiller du det samtidig med en venn er det artig å tipse hverandre om veiene dere oppdager videre. Her er det ingen skam å ta imot tips fra andre eventyrere.

For PC, Playstation. Énspiller. Aldersmerking 18+

Spillets formål er enkelt nok. Du spiller karakteren Colt, som må ta livet av åtte såkalte visjonærer før midnatt. Problemet er at du sitter fast i en tidssløyfe, som nullstilles hvis du ikke klarer målet. Det samme skjer hvis Colt dør i løpet av forsøket.

Spillets handling foregår på øyen Blackreef, som er delt opp i fire ulike områder. Du kan utforske alle de ulike delene av øyen, men hver gang du forflytter deg så forflytter også tiden seg mellom morgen, formiddag, ettermiddag og kveld.

Ulike ting vil foregå på de ulike tidspunktene, og for å finne ut hva disse åtte visjonærene som driver øyen, holder på med til enhver tid, må du gjennom sløyfen en del ganger.

Dette kan være både en underholdnings- og en frustrasjonspakke i ett, men spillet holder deg nok okkupert lenge nok til at familien din ugleser deg i påsken.

For Playstation 5. Énspiller. Aldersmerking 7+

Selvsagt gjorde Sony den siste utgaven av Ratchet & Clank til en eksklusiv Playstation 5-utgave. Dette er tross alt en ikonisk spillserie som har fulgt plattformen siden Playstation 2.

To tiår seinere kommer spillet i en helt ny forpakning, og har blitt hyllet for å visuelt sett være i en klasse for seg selv. En rekke klassiske spillmomenter er fortsatt selvsagt intakt.

Spillet foregår i verdensrommet og målet er selvsagt å redde universet, mens du bokstavelig talt hopper mellom dimensjoner og steder. I tillegg til det kattelignende dyret Ratchet (lombax heter det i spillet), og roboten Clank, får du også anledning til å spille den kvinnelige lombaxen Rivet i Rift Apart.

Det er kan hende ikke det mest utfordrende spillet ute, men et underholdende et, som balanserer kamp og utforsking på en ypperlig måte.

For Nintendo Switch. Énspiller. Aldersmerking 12+

Om du digger turbaserte RPG-spillserier som Fire Emblem og Divinity bør Triangle Strategy være midt i blinken for deg.

Du kommer inn i spillet akkurat når spenningen mellom tre riker er på vei til å nå bristepunktet. Hvem har rett til verdenens svært begrensede salt- og jernressurser?

Ikke overraskende får du en sentral rolle i å sørge for at rettferdigheten seirer og at ditt folk ikke lider mer enn de må når situasjonen eskalerer og rikene selvsagt havner i kamp med hverandre.

Her får du presentert en interessant historie om hvor vanskelig det kan være å fordele begrensede ressurser på en rettferdig måte, bli kjent med mange reflekterte og unike personer, og ikke minst kommandere dem og rikets forskjellige soldattyper på slagmarken. En slagmark der dine strategiske evner vil bli testet, og der du hver eneste gang vil bli belønnet for å tenke før du handler.

En bueskytter på hustaket gjør større skade, men bruker tid på å komme seg dit. En sverdspesialist som sniker seg opp bak fienden er dødelig, men hvordan gi ham trygg vei dit? Hvem skal ofre seg for å tiltrekke seg store horder av fiender, så magikeren din kan treffe dem alle med magien sin samtidig?

Det finnes sjelden en fasit, men valgene du fatter må du leve med, på slagmarken, under utvelgelse av tropper og mellom slagene, når strategien for hvordan du skal forholde deg til fienden og overtale egne allierte skal legges.

For Switch. Énspiller. Aldersmerking 12+

«Metroidvania» har med årene nærmest blitt en egen spillsjanger - et slags sideskrollende 2D-plattformspill hvor du stadig skaffer deg nye egenskaper som gir mulighet til å utforske nye deler av kartet.

I foreløpig siste tillegg til originalserien Metroid styrer du som vanlig dusørjegeren Samus Aran, som denne gang forsøker å finne kilden til en mystisk overføring fra planeten XDR. Spillet har generelt fått veldig gode anmeldelser, om enn noe kritikk for å ta relativt kort tid å fullføre.

Mellom sju og åtte timer bør nemlig være nok for å komme gjennom, mens du må legge på ytterligere noen timer om du vil se og gjøre alt spillet har å by på.

Vær også forberedt på at en del av spillet innebærer at du må bevege deg tilbake gjennom områder du allerede har vært i, men det er også litt av sjarmen, da du plutselig kan komme over et hinder du tidligere ikke har vært i stand til å komme forbi.

Sjefskampene er også et høydepunkt i Dread (vær forberedt på en del prøving og feiling), og den nye muligheten til å gjøre seg usynlig for å unnslippe dødelige roboter bidrar til spillets intensitet.

Metroid Dread er kanskje ikke så langt, men det er en intens og veldig tilfredsstillende opplevelse.

Sulten på noen kortere spill?

Les også

30 spill du kan nyte uten at dagen trenger å forsvinne helt

14. juli 2018