På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Er årets nest største spill en skuffelse?
Phantom Blade Zero tilbyr et spektakulært kampsystem i fantasy-Kina.
Hadde ikke Grand Theft Auto VI kommet ut i år, er det mulig at nettopp Phantom Blade Zero ville blitt årets mestselgende spill som verken inneholder fotballer, flerspillerskyting eller «Resident Evil» foran kolon. I skrivende stund sitter den kinesiske nykommeren på 775 000 samtidige spillere på PC-plattformen Steam, et tall som er nærmest uhørt for nye utgivelser.
Med et filmatisk kampsystem, flotte visuelle effekter og en mørk verden inspirert av «kung-fu-punk» ønsker Phantom Blade Zero å skape et nytt action-fenomen du ikke klarer legge fra deg.
Dessverre føles det likevel ut som utvikler S-GAMES har gapt over litt for mye enn det burde.
Phantom Blade Zero er et tidvis friskt pust i action-sjangeren, som dessverre glemmer at spill er mer enn bare action.
Fordeler
- +Stilig og vågalt kampsystem
- +Tidvis visuelt nydelig og spektakulært
- +Mye innhold med meningsfylte våpen
Ting å tenke på
- —Kampsystemet varierer
- —Liten og kjedelig bevegelsesfrihet
- —Svak fortelling med klisjefylte figurer
- —Verden er ofte grå, brun og stusselig
En kaskade av kutt og slag
Phantom Blade Zero minner om en krysning av PlayStations God of War og utvikler FromSoftwares Dark Souls. Her blandes nemlig en relativt lineær opplevelse med funn av bestemte våpen og gjenstander som kan oppgraderes, med en kampstil som prioriterer lynrask responstid, blokkeringer, unnasmutting og motangrep.
En lignende beskrivelse har du kanskje hørt tusen ganger, og selv om Phantom Blade Zero ikke oppfinner hjulet helt på nytt, er det likevel en betydningsfull evolusjon vi har å gjøre med. Glem alt du vet om å ikke bruke opp utholdenhetspoeng når du blokkerer innkommende angrep, for hele kampsystemet er bygget på at du skal veksle mellom å holde inne blokkeringsknappen, hoppe unna rødlysende angrep som ikke kan blokkeres, og parere nøyaktig når motstanderen gir fra seg et blått skimt.
Det er kombinasjonen av disse systemene som gjør at Phantom Blade Zero fremstår som smidigere og mer «flytende» enn mange andre kampsystemer, hvor du ofte enten unngår fiendens angrep eller går på offensiven. Her gjør du nemlig begge to samtidig så godt som hele tiden.
Utvikler S-GAME Studio skal ha ros for å prøve noe nytt, og når kaskaden med slag, kutt, blokkeringer og motangrep sitter, føles dette ganske så utrolig. I tillegg kan sjefskampene ta tid å lære seg samtidig som de ofte har en «nøkkel» som gjør ting litt enklere, og å endelig (!) komme seirende ut av dem gir den samme godfølelsen Dark Souls-serien er så kjent for.
Likevel, det er mulig å være både imponerende og skuffende samtidig. Phantom Blade Zero lener seg fullstendig på sine filmatiske animasjoner som tar pusten fra deg, og glemmer samtidig at spilleren må føle at hen har handlefrihet. Der ett hugg i Elden Ring gir deg ett slag på skjermen, vil en rekke hugg her resultere i bølger med slag og blokkeringer du ofte ikke har oversikt over. Det er unektelig stilig å følge med på, men fører til at mye av fektingen føles for «lett» og vektløs ut enn det den burde gjøre.
Er spill som krever lynraske reaksjoner noe for deg?
Samtidig er det gått inflasjon i spill som krever at du har lynraske reflekser til enhver tid, og Phantom Blade Zero er kanskje den største synderen jeg har opplevd så langt. Du kan komme seirende ut av en kamp og likevel føle at noe er galt når det kreves at du blokkerer hele tiden og samtidig må trykke den samme knappen du holder inne når fienden lyser et blått lys – i stedet for et rødt – i en brøkdel av et sekund.
Beinene til et legendarisk kampsystem er definitivt å skimte her, men enn så lenge er Phantom Blade Zeros enda litt for skjøre.
Uoriginalt på kinesisk
Til forskjell fra mange andre spill i action-rollespillsjangeren som foregår i enten europeiske eller japansk-inspirerte omgivelser, er Phantom Blade Zero godt plantet i en fantasy-versjon av Kina. Det gir spillet et særegent uttrykk, og sammen med utenomjordiske effekter og fenomener er det mye å like her.
Dessverre klarer ikke spillet å utnytte dette til at det blir noe mer enn et skall for kampsystemet. Hovedfiguren Soul er kanskje den tøffeste gutten i klassen, men er like interessant som en gråstein. Figurene rundt ham er klisjefylte kompanjonger vi kjenner fra andre spill eller en rekke anime-serier, og som har lite å bidra med. Stemmeskuespillet varierer, og det skader opplevelsen at fortellingen er et forvirret sammensurium av hendelser som skal virke kule eller meningsfylte, men som egentlig bare er støy. Tempo er et stort problem.
Mye kunne likevel blitt reddet hvis bevegelsessystemet hadde vært like smidig som i kampene, men den gang ei, og er kanskje det som frustrerer mest. Soul er en kar som hopper og smetter hvor han vil, som kan løpe på vegger, svinge i metallianer og utføre utrolige kombinasjoner av disse, men som ikke lar spilleren utføre dem selv.
Alt gjøres nemlig ved å trykke på X-knappen. Vil du løpe opp en vegg? X. Klatre opp eller ned en stige? X. Løpe på fjellsiden? Svinge deg som Tarzan fra én bro til en annen? X. X. Og atter X. Dette restriktive og slappe systemet gjør at spilleren igjen mister en handlefrihet som burde være der, og som spill som Star Wars Jedi: Survivor i sin tid gjorde så bra. Det ville også gjort mye for at Phantom Blades Zero store, men nokså lineære verden, hadde blitt morsom å utforske.
Dette gjelder enda mer ettersom fiender ikke returnerer til verden etter du har drept dem, noe som fører til at flere seksjoner omgjøres til rene gjennomferdselslokasjoner.
Konklusjon
Phantom Blade Zero skal ha ros for å prøve noe nytt, og for å forsøke å ta den Souls-lignende opplevelsen et nytt sted. På sitt beste er det givende å blokkere og fekte slik at det oppstår en kampflyt som minner om en blodig dans. Ja, man kan til og med få lyst til å spille mer når man har vært borte en stund.
Men ofte går det feil, og følelsen av vektløshet og stil over substans, sammen med de lynraske handlingsrommene, gjør at opplevelsen føles mindre rettferdig og overskuelig enn for eksempel Elden Ring eller Lies of P på den ene siden, og God of War Ragnarok eller Ghost of Tsushima på den andre.
Likevel kunne opplevelsen reddet seg inn hvis alt rundt hadde fungert bedre. Hvis bevegelsessystemet hadde vært morsomt og smidig og hvis figurene og fortellingen hadde vært mer dynamiske, ville det vært mer å komme tilbake til enn bare kampsystemet. Jeg roser utvikler S-GAME Studio for å tenke nytt, men det er fortsatt en vei å gå før dette blir noe ordentlig legendarisk.
Phantom Blade Zero er et tidvis friskt pust i action-sjangeren, som dessverre glemmer at spill er mer enn bare action.
Fordeler
- +Stilig og vågalt kampsystem
- +Tidvis visuelt nydelig og spektakulært
- +Mye innhold med meningsfylte våpen
Ting å tenke på
- —Kampsystemet varierer
- —Liten og kjedelig bevegelsesfrihet
- —Svak fortelling med klisjefylte figurer
- —Verden er ofte grå, brun og stusselig
PS: Phantom Blade Zero er tilgjengelig nå til PlayStation 5 og Windows PC (testet).
