Test

Zodiac

Med ”Se7en” fra 1995 og ”Fight Club” i 1999 etablerte Fincher seg som en viktig generasjon x-regissør som ikke var redd for å blande voldsestetikk med moderne samfunnskritikk. Med ”Panic Room” tråkket dessverre Fincher i sin egen fotoinnovative, men akk så ensformige filmsalat og det har nå gått fem år uten livstegn fra regissøren. Ikke rart det knytter seg store forventinger til "Zodiac". Men klarer Fincher å imponere oss på ny?

Gåteglad galning

På slutten av 1960-tallet opererte en kaldblodig seriemorder med det selvtitulerte navnet Zodiac i California-området. Zodiac var glad i oppmerksomhet og derfor skrev han en rekke brev til de forskjellige avisene i området der han kom med trusler og andre usmakligheter. Sammen med brevene fulgte det som regel med et slags kryptogram – en gåte som journalistene og politiet fikk i oppdrag å løse.

"It`s me, The Zodiac!" Neida, bare kødda.

I ”Zodiac” følger vi Robert Graysmith (Jake Gyllenhaal – ”Donnie Darko”, "Brokeback Mountain") i årene som avistegner i The San Francisco Chronicle. Når en seriemorder kalt Zodiac begynner å sende inn brev til avisredaksjonen, fatter Graysmith interesse for saken. Ettersom tiden går utvikler interessen seg stadig mer til en besettelse, og hans vanlige liv forsvinner i bakgrunnen. I sin egen jakt på morderen oppsøker han alle som har noe med saken å gjøre, inkludert politietterforskeren David Toschi (Mark Ruffalo) og makkeren hans Paul Avery (Robert Downey Jr. – ”Kiss Kiss, Bang Bang”). Morderen forandrer livene både til hovedpersonene og til innbyggerne i og utenfor San Francisco.

”Zodiac” er basert på faktiske hendelser og henter mye av handlingen fra Robert Graysmiths to dokumentarbøker om Zodiac-morderen.

Stilren Fincher

Med ”Zodiac” demper Fincher sin karakteristiske estetikk til fordel for handling og karakterdriv. Filmen som Fincher har brukt over fem år på å bake er et usedvanlig godt gjennomført stykke film. Regissørens perfeksjonistiske hånd fører oss så lekende lett fra scene til scene at filmens nesten tre timer lange spilletid mer føles som en fem minutter lang karuselltur. Med den sammenligningen i mente må det bare gjøres klart at "Zodiac" absolutt ikke er noen runddans i vold og billig seriemordersensasjonalisme. Allikevel strør Fincher på med nok død og dyster utopi til at selv den minst paranoide blant oss ikke vil føle seg helt trygg i kinosetet.

Fincher utvider repertoaret sitt, og denne gangen viser han oss et imponerende øye for tidskoloritt. Ungdommene har aldri vært så spot-on tidsriktige, estetikken så gjennomført jordfarga og politietterforskerne så medtatte og alkoholiserte som i Finchers visjon av 70-tallets San Francisco.

"Zodiac" disker opp med ekte amerikansk 70-talls estetikk.

Typer vi liker

Med all respekt for Robert Downey Jr. og hans sjarmtekke, må det sies at det er Jake Gyllenhaal og Mark Ruffalo som stjeler showet i ”Zodiac”. Som to vidt forskjellige typer, Gyllenhaal som den nerdete avistegneren Graysmith og Ruffalo som den hardbarka (og ikke minst hese) politietterforskeren David Toschi, utfyller de hverandre eksemplarisk. Er det en og annen Oscar-nominasjon vi kan skue der i horisonten?

Konklusjon

Fincher lager med sin film en definitiv fortolkning av Zodiac-saken, dramatisk tilspisset med sine egne krydderier. Alt fra scenografi til karaktertegninger er avsindig godt detaljert, slik nesten bare Fincher kan. Gyllenhaal og Ruffalo spiller hverandre opp til karrieremessige høydepunkter og ut fra Ruffalos hese stemme er det heller ingen tvil om at Fincher har et stramt grep rundt ballene på sine talentfulle skuespillere. Fincher er avgjort tilbake etter altfor mange år i estetikktåka.

Se trailer til filmen her.

Zodiac   Les mer »

Kommentarer (4)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen