Test

World of Lies

The Berzerker er definitivt et av de mest omtalte bandene fra Australia og er enda mer hatet enn elsket. Bandet ble dannet på midten av 90-tallet og skulle være en death metal-supergruppe med medlemmer som David Vincent (Morbid Angel), Kevin Sharpe og Dan Lilker (Brutal Truth). Men en rekke omstendigheter gjorde at bandet plutselig stod uten medlemmer. Bare hjernen bak det hele, Luke Kenny, var igjen. Plateselskapet Earache spurte Kenny om han kunne lage en liten rekke remixer av kjente death metal-band, blant annet Morbid Angel, og disse remixene imponerte selskapet så mye at han fikk tilbud om å spille inn album. Et liveband ble skrapt sammen og The Berzerker tok på seg monster-masker, noe som gjorde dem til ofre for latterliggjøring. Nå er album nummer tre her og maskene er kastet.

Alternativ tekst mangler
Berzerker er en sint mann som lager sint musikk.

Tråkker i gamle fotspor med nytt fottøy

The Berzerker fortsetter i kjent stil på "World of Lies". Det er fortsatt snakk om ultrakjapp og brutal grindcore med industrielle effekter, men man kan tydelig høre at de stadig utvikler seg. På debutplaten hadde The Berzerker en tidlig Carcass-innflytelse i musikken og på oppfølgeren "Dissimulate" fra 2002 låt The Berzerker mer som moderne death metal, dog med Carcass grind-sausen pent helt over seg. På "World of Lies" låter de mer som Carcass enn noengang tidligere.

Til all lykke er ikke denne gjengen typen grindband som spyr ut 62 låter på et album med gjennomsnittlig låtlengde på et sted mellom 15 og 45 sekunder. 14 låter på 2-3 minutter hver er en passende dosering. Unntaket er den 20 minutter lange doom-pregede "Farewell" som avslutter albumet. En melodiøs og melankolsk sak som gjentar det samme riffet gjennom hele låten. Hva som er poenget med å trekke ut tiden på denne tåpelige måten er helt uforståelig. Etter 5 minutter er man allerede lei.

Ekstrem monotoni

Den umenneskelig raske trommisen vi hørte på "Dissimulate" er borte og trommemaskinen er tilbake. Det hele låter ekstremt maskinelt og de fire(!) gitaristene/bassistene har plugget gitarene rett inn i mixebordet uten bruk av forsterkere. Den massive lydmuren er utrolig overveldende, men samtidig krystallklar. Hvert eneste slag på den elektroniske skarptromma kan høres klart og tydelig. Problemet er at låtene og riffene låter altfor monotont. Lydmuren gjør monotonien til tider fryktelig masete. Trommene ligger i likhet med forgjengeren for langt fremme i lydbildet. Riffene er overraskende varierte, tekniske og flere av de fenger absolutt, men som oftest drukner de fullstendig i gabber-trommene.

Konklusjon

The Berzerker bruker, misbruker og gulper opp igjen alt de har gjort tidligere. De har en noe frisk og innovativ sound, men for lite variasjon. Fraværet av minneverdige partier gir liten eller ingen lyst til å høre plata to ganger på rad. Selv om "World of Lies" ikke er noe dårlig album, bare særdeles middelmådig, får man likevel følelsen av at dette er et forsøk på å være ekstrem bare for nettopp å være ekstrem. Som låtene "Burn the Evil" og "World of Tomorrow" viser, så er det ikke hva du spiller, men hva du ikke spiller som gjør utslaget. The Berzerker er til tider så opptatt av ren fart at musikken ikke greier å feste seg hos lytteren.

The Berzerker World of Lies   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen