Anmeldelse

Willie Nelson – Moment of Forever

Willie Nelson er den eldgamle sjamanen fra den amerikanske countryscenen som fremdeles skaper furore ved å kjempe en innbitt kamp for cannabis, og samtidig bli arrestert for å være i besittelse av det, noe som skjedde i 2006, da mannen var 73 år gammel! Dette kommer kanskje ikke som en overraskelse ettersom han nådde sitt populære høydepunkt under outlaw country-bevegelsen på 1970-tallet, og han har slettes ikke ligget på latsiden siden den gang.

"Moment of Forever" er det hittil siste verket i en rekke av ca 118 (!) album Nelson har gitt ut eller vært sterkt delaktig på siden 1961. Det er 2,5 album i året! Vil dette albumet være nok et eksempel på kvantitet over kvalitet, eller vil Nelson overraske oss alle?

Kvantitet

Willie Nelson på en av sine mange konserter.
Willie Nelson på en av sine mange konserter.

"Moment of Forever" har gått i bakgrunnen i mange timer. Siden jeg ikke har skrudd på en repeatfunksjon må albumet restartes manuelt, og det kommer like overraskende hver gang. Er jeg ved veis ende allerede? Dette til tross for at den siste låta Gotta Serve Somebody varer i over 9 minutter (inkludert halvsketsjen på slutten). Ambient country har nettopp fått et nytt bidrag.

Nelsons foreløpig siste verk -og vi vet at det ikke vil bli det aller siste, med den merittlista han har- er med andre ord ingen spesielt spennende affære. Vi blir servert standard country som raskt går i glemmeboka. Nelson er en dyktig og garvet musiker, så det låter aldri dårlig. Men det er vanskelig å ikke la låter som Keep Me from Blowing Away nettopp blåse bort i glemselen med sine tradisjonelle countrytakter.

Kvalitet?

For å komme ut av det repetive opplegget prøver Nelson seg på andre sjangre i enkelte låter. På Always Now kommer det spanskættede flamencotoner ut av lydanlegget, men låta glir etter hvert over i mer standard country, noe som er synd. You Don't Think I'm Funny Anymore har en ganske artig tekst, noe som hever den over den jevne låt-hopen på dette albumet. The Bob Song virker som en dårlig spøk med sitt trekkspill og Nelson som spiller skummel, men den prøver i det minste på noe annerledes. Gravedigger ligger i samme sporet som The Bob Song. Nelson prøver seg på en slags ertende vokal, men det fungerer bare delvis, det hele blir rett og slett for teit.

Musikken blir for grå og kjedelig, i det store og hele.
Musikken blir for grå og kjedelig, i det store og hele.

Når det er sagt, må det påpekes nok en gang at musikken egentlig holder en jevnt god kvalitet. Den ellers kjedelige, men gode, samlingen av låter har flere lyspunkter. Jeg pleier av en eller annen grunn å være svak for det første sporet på plater, og "Moment of Forever" er ikke et unntak. Over You Again er et litt nostalgisk bidrag som samtidig er flott å høre på, og litt catchy. Det er den desidert beste sangen på albumet. I'm Alive har en ydmyk gitarspilling og vokal som reflekterer over at man skal være fornøyd med å ha god helse. Dette er dessverre ikke nok for å trekke opp resten av den tunge lasten som følger med på kjøpet, men heldigvis er musikken rimelig grei å svelge.

Konklusjon

Et ord burde egentlig være nok til å konkludere anmeldelsen av "Moment of Forever": Kvantitet. Tittelen på albumet ser også ut til å reflektere Nelsons stadig voksende diskografi, som virker uendelig. Sånn sett er nettopp "Moment of Forever" et øyeblikk av evigheten, nemlig evigheten av middelmådige Willie Nelson-album.

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen