VMware Infrastructure 3 (del 1)

Alternativ tekst mangler

I denne artikkelen skal vi se på VMware Infrastructure 3.0, som er den kraftigste virtualiseringsløsningen for x86-baserte systemer pr dags dato. Den er også den mest utbredte (inkl. tidligere versjoner). Vi kommer ikke til å ta for oss hva virtualisering er i denne artikkelen. Om du skulle lure på dette anbefaler jeg et søk her på hwb.no.




Du kan for eksempel lese følgende artikler:

Ta i bruk virtualisering nå!
Virtualisering gir mange fordeler (del 1)
Virtualisering gir mange fordeler (del 2)
Virtuell infrastruktur i tiden fremover

VMware Infrastructure 3.0 er en komplett programvarepakke for virtualisering. Den består av hovedproduktet, ESX Server 3.0, Virtualcenter 2.0 samt en del tilleggspakker for utvidet funksjonalitet.

VMware Infrastructure 3.0 kommer i tre hovedutgaver; Starter, Standard og Enterprise.

Starter støtter opp til 8 GB internminne, 4 CPU-sokler og har kun støtte for lokal lagring (med unntak av NFS). Denne har heller ikke Virtual SMP og mange andre tilleggspakker. De fleste tilleggspakkene kan kjøpes ved siden av. Veiledende pris er $1000, noe som gir en relativt lav prismessig inngangsterskel til VMware Infrastructure.

Standard Edition har ikke de samme maksgrensene for maskinvare som Starter har, samt den har lisenser til alle typene sentral lagring som er støttet i ESX Server 3.0 (iSCSI, NFS, SAN med mer). Standard Edition har også Virtual SMP som standard. Også her kan tilleggspakker kjøpes separat. Veiledende pris er $3750.

Enterprise er lik Standard-versjonen, men har også alle tilleggspakkene inkludert som standard. Disse er Virtual SMP, VMotion, HA, DRS og Consolidated Backup. Veiledende pris er $5750.

Alle prisene er pr 2 CPU-sokler, så om man har et 4-CPU system trenger man dobbelt sett med lisenser. VMware Infrastructure 3.0 lisensieres pr CPU-sokkel og ikke pr kjerne, så ved bruk av flerkjerne CPU-er får man flere kjerner utav samme lisens enn enkjerne CPU-er.

For mer informasjon anbefaler jeg at dere leser denne PDF-en fra VMware. Den inneholder veiledende priser og forklarer forskjellene mellom de ulike versjonene.

I denne artikkelen (del 1) vil vi se på et relativt vanlig oppsett av ESX Server 3.0 med sentral lagring av virtuelle maskiner på en NFS Server. Vi vil også opprette en virtuell maskin og installere Windows Server 2003 på denne.

Denne løsningen vil også fungere med Starter-versjonen av VMware Infrastructure 3.0.

I denne delen tar vi for oss en standalone ESX Server, uten hjelp av VirtualCenter til administrasjon. Vi kommer tilbake til VMware VirtualCenter 2.0 og resten av VMware Infrastructure 3.0 i del 2.Konfigurasjon og administrasjon av ESX Server 3.0 gjøres med VMware Virtual Infrastructure Client.

Alternativ tekst mangler

Når du starter VMware Virtual Infrastructure Client møter du dette bildet.


Etter innlogging møter du hovedvinduet for Virtual Infrastructure Client. Her kan du endre oppsett for ESX Server 3.0 servere, konfigurere og behandle virtuelle maskiner med mer. Nettverkskonfigurasjonen finner du under "Configuration" og "Networking".


Vi oppretter først et nytt "nettverk" for virtuelle maskiner. Dette gjør vi ved å opprette en virtuell switch. Denne kan vi knytte virtuelle nettverkskort i virtuelle maskiner mot. Vi klikker på "Add Networking".


Vi velger "Virtual Machine" som type nettverk.


Nettet vi ønsker å bruke for den virtuelle maskinen ligger fysisk adskilt fra administrasjonsnettet, så vi velger å opprette en ny virtuell switch. Vi velger så det fysiske nettverkskortet som er tilkoblet det korrekte fysiske nettverket. Under "Networks" vil vi få en ledetråd til hvilket nett som er tilgjengelig gjennom hvert fysiske nettverkskort (gjennom såkalt broadcast trafikk).


Her gir vi den virtuelle switchen et fornuftig navn. Om man har planer om å koble flere ESX-servere mot samme nett, så er det fornuftig å gi virtuell switch samme navn på alle host-ene. Her kan vi også sette en VLAN id om fysisk nettverkskort er tilkoblet en switch med VLAN-støtte. På denne måten kan vi nå mange nett gjennom samme fysiske nettverkstilkobling.


Her har vi laget en ny virtuell switch med navn DMZ_205. Vi ønsker å benytte en sentral NFS-server som lagring for virtuelle maskiner. Vi må da opprette en VMkernel tilkobling. VMkernel tilkobling er nødvendig for tilkobling til NFS, iSCSI mm. Vi trykker på "Add Networking" igjen.


Vi velger "VMkernel" som type tilkobling.


Vår NFS-server er tilgjengelig via den virtuelle switchen som ble opprettet under installasjonen av ESX Server 3. Vi kunne her opprettet en ny virtuell switch om NFS-server hadde vært tilgjengelig gjennom et annet (fysisk tilkoblet) nettverk.


Vi gir tilkoblingen et fornuftig navn og setter IP-adresse for den.


Her er vi ferdig med nettverkskonfigurasjon inntil videre.Vi ønsker å bruke NFS som sentral lagring. Vi har allerede en NFS-server kjørende på et av våre nett.

NFS er den rimeligste sentrale lagringsmåten, og benyttes gjerne kun i mindre systemer. Ytelsemessig ligger iSCSI ganske nært NFS (litt raskere), mens fibre channel ligger en del over. Det er ventet at iSCSI tar innpå fibre channel når iSCSI nå etter hvert får bedre maskinvarestøtte.

Konfigurasjon av lagring finner vi under "Configuration" og "Storage".


Vi klikker på "Add Storage".


Vi velger "Network File System" (NFS) som type lagring.


Her legger vi inn IP-adresse til NFS-server, sti til NFS-mappe og navnet vi vil gi til denne NFS-mappen. Om flere ESX-servere skal benytte denne NFS-serveren så er det fornuftig å bruke samme navn på samme lagring på alle disse.


Et foreløpig ferdig oppsett av lagring. Legg merke til "storage1_esx2" som er en lokal scsi-partisjon formatert og konfigurert under installasjon.VMware Infrastructure 3.0 har to typer lisensiering. Du kan enten bruke en sentral lisensserver (License Server) eller bruke "Host License". I dette tilfellet har vi installert VMwares lisensserver på en annen server og lastet inn en lisensfil på denne. VMwares lisensserver er basert på Flexnet lisensserver, så administratorer av blant annet Citrix kan benytte samme lisensserver til begge programvarepakker. Lisensserveren kommer vi tilbake til i del 2.

Vi finner oppsett av lisensiering under "Configuration" og "Licensed Features".


Vi trykker på "Edit" bak "License Sources".

Alternativ tekst mangler

Vi skriver inn adresse til lisensserver.

Alternativ tekst mangler

Type lisens lastet inn på vår lisensserver er "ESX Server Standard".


Lisensserver er valgt. Vi kan legge til tilleggstjenester om vi har kjøpt lisenser for dette.

Alternativ tekst mangler

Her kjører vi "full pakke" med alle tilgjengelige ekstrapakker.


Ferdig oppsett av lisenser.Vi er nå klar til å opprette en virtuell maskin.


Vi høyreklikker på host-navn til venstre og velger "New Virtual Machine".


Vi velger "Typical" maskinvarekonfigurasjon. Ved å velge "Custom" får vi større mulighet til å tilpasse virtuell maskinvare, men dette er ikke nødvendig i dette tilfellet.


Vi gir virtuell maskin et navn.


Velger NFS-serveren som lagring.


Vi velger "Windows Server 2003, Standard Edition" som ønsket operativsystem. Valget her vil bestemme hvilken type virtuell diskkontroller med mer som blir valgt til virtuell maskin.


Vi velger 1 virtuell prosess for denne virtuelle maskinen. Vær obs på at dette vil fra den virtuelle maskinens ståsted sees på som en prosessor og en kjerne selv om ESX-serveren har dobbelkjerne-prosessorer.


Virtuell maskin får 1024 MB tildelt internminne (RAM).


Vi velger et virtuelt nettverkskort tilkoblet tidligere opprettet virtuell switch.


Vi oppretter en 35 GB virtuell harddisk som denne virtuelle maskinen skal benytte.


Oppsummeringsvindu før vi bekrefter oppsettet av virtuell maskin. Når vi trykker på "Finish" blir virtuell maskin opprettet.


Tilbake i hovedvinduet etter at vi har opprettet den virtuelle maskinen. Vi høyreklikker på virtuell maskin (til venste under host) og velger "Edit Settings".


På denne siden kan vi endre på det meste av maskinvare i virtuell maskin. Vi kan for eksempel endre mengde internminne, endre antall virtuelle CPU-er med mer.
Vi klikker på "CD/DVD Drive" og blar frem til en ISO av Windows Server 2003 installasjons-CD som ligger på NFS-serveren. Vi er nå klar til å starte opp virtuell maskin og installere operativsystemet på denne.


Vi høyreklikker på den virtuelle maskinen og velger "Open Console". Dette minner igrunn om bildet fra en IP-KVM.


Vi kan nå slå på maskinen ved å klikke på "Power On".


Noe som ligner på en vanlig oppstartsskjerm dukker opp. Vi har her mulighet til å trykke F2 for å komme inn i en forenklet BIOS. Vi kan der endre for eksempel om cd-rom eller harddisk skal være første prioritet ved oppstart.


Snart er vi inne i Windows Server 2003-installasjonen. Installasjon gjøres som ved installasjon på en fysisk maskin.


Noen spørsmål og klikk senere har vi en rykende fersk Windows-installasjon!En nyttig funksjon i ESX Server er muligheten til snapshots. Denne funksjonen "fryser" lagringsfilen (harddisken til den virtuelle maskinen) og lagrer alle endringer fra dette tidspunktet i en såkalt "delta-fil".


For å lage et snapshot høyreklikker vi på aktuell virtuell maskin og går inn på snapshot-menyen og velger "Take Snapshot".

Alternativ tekst mangler

Man kan navngi snapshot-ene og også velge å ta snapshot av minnet på virtuell maskin. Slik kan man gjenopprette maskin i tidligere tilstand uten å starte opp virtuell maskin på nytt.


Man kan ta snapshots i flere nivåer. Det er mulig å gå tilbake til et tidligere snapshot (Go to) eller slette snapshot-ene (Delete). Når man sletter et snapshot så slår man sammen den "fryste" lagringsfilen med delta-filene som holder på endringene.

Ved å trykke på en virtuell maskin i hovedvinduet og trykke på pauseknappen kan man sette virtuell maskin i suspend-modus. Da lagres minnet til disk.

Alternativ tekst mangler

Dette er en kjekk løsning om det er en stund til du trenger denne maskinen, men vil ha rask tilgang til denne når du trenger den. Du kan da sette den i suspend-modus og få mer tilgjengelig minne til andre virtuelle maskiner på denne ESX-serveren.

I tillegg er dette en flott funksjon ved planlagt vedlikehold av sentral lagring eller ESX-server, da man ikke trenger å skru helt av alle de virtuelle maskinene. Man setter da for eksempel alle de virtuelle maskinene i suspend-modus, restarter ESX-server og/eller lagringsserver og etter at den/de er oppe igjen trykker man på Play-knappen for å starte maskinene. Disse fortsetter da som om ingenting har skjedd.

Del 2 vil også vise andre smarte løsninger for å slippe nedetid.Det er mulig å gjøre mange av de vanlige oppgavene i ESX Server via Virtual Infrastructure Web Access. Denne løsningen er også fin om man vil gi noen tilgang til å styre en gitt maskin. Man må da huske å opprette en bruker til denne personen og gi tilgang til den gitte maskinen. Dette styres under "Users & Groups" og "Permissions".


Det står at Mozilla Firefox 2.0 ikke er støttet (supported), men jeg kan bekrefte at dette fungerer fint. Logg inn med samme brukernavn og passord som for Virtual Infrastructure Client eller en eventuell "begrenset bruker" som har tilgang til en spesifikk virtuell maskin eller en gruppe av virtuelle maskiner.


Dette er hovedvinduet til Virtual Infrastructure Web Access. Her kan de fleste vanlige oppgaver utføres.


Her er bilde etter å ha klikket på en virtuell maskin.

Legg merke til "Generate Remote Console URL" nede til høyre!


Her kan man lage en direkte link direkte til console til den gitte virtuelle maskinen. Man oppretter gjerne en bruker som har tilgang kun til denne maskinen og sender URL pr epost, sammen med brukernavn/passord.


Etter innlogging vil en "remote console URL" ende opp med et bilde som dette.Mulighetene og fordelene med virtualisering er mange! Det skal nevnes at ikke alle servere er gode kandidater for virtualisering, men de fleste er det. Dette rett og slett fordi de fleste servere ikke bruker mer enn en liten brøkdel av prosessorkraften til vanlig.

En server med to dobbelkjerne-prosessorer, en god porsjon internminne og rask disklagring kan hoste fra 2-3 til kanskje 20+ virtuelle servere på en og samme fysiske server, avhengig av last på de virtuelle maskinene. Ytelsen vil i de fleste tilfeller være bortimot tilsvarende en "vanlig" server. Dette kommer av at en server som brukes til ESX-server gjerne er ekstra kraftig, samt at de virtuelle maskinene sjelden alle utfører tunge oppgaver samtidig.

Funksjoner som snapshots og suspend gjør hverdagen lettere for IT-avdelingen. Om en oppdatering går galt så kan man i løpet av sekunder gjenopprette virtuell maskin til tidligere tilstand. Vedlikehold blir også mye lettere.

Vi skal i del 2 se på VMware VirtualCenter og de fordelene denne gir sammen med ESX Server. Dette er en administrasjonspakke for ESX Server som lar deg konfigurere og overvåke flere ESX-servere på en gang. Denne løsningen gir også tilgang på flere kjekke løsninger for økt oppetid, som for eksempel Vmotion. Vmotion lar deg bruke "dra og slipp" av virtuelle maskiner mellom forskjellige (kompatible) ESX-servere. Virtuelle maskiner kan da flyttes mellom to ESX-servere mens den kjører. Vi kommer tilbake til dette og mye mer i del 2.

Det er mulig å laste ned en evalueringsversjon av VMware Infrastructure 3.0 fra VMwares hjemmesider. Vær obs på at ESX Server 3.0 ikke kjører på alle typer maskinvare, men de fleste nyere servere med SCSI-kontrollere vil kunne kjøre dette. Når man eventuelt går til innkjøp av servere for en slik løsning bør man se på VMware sin liste over støttede systemer. Mange systemer utover denne listen vil fungere, og nye systemer blir fortløpenede sertifisert for ESX Server. Det er viktig å vite at ikke-støttede systemer ikke vil gi muligheter for samme support fra VMware som det støttede systemer gir.

For de som er helt ferske på virtualisering så er det også mulig å laste ned VMware Server. Dette er en gratis virtualiseringsløsning som kjører på vanlig Windows og de fleste Linux-distribusjoner. Dette produktet passer fint som en testplattform for virtualisering. For mange er kanskje dette godt nok i lengden også.

Del 2 om VMware VirtualCenter 2.0 kommer senere! Her vil vi ta for oss noen av mulighetene denne tjenesten gir oss, samt komme med noen forslag til løsninger og design.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen