(Bilde: Montasje: NORSAR, The Computer History Museum)

Derfor var Norge det andre landet i verden utenfor USA som ble koblet på «nettet»

Og det hadde en helt spesiell grunn.

Forgjengeren til dagens Internett het ARPANET, og var i utgangspunktet et prosjekt utviklet av den militære organisasjonen Advanced Research Projects Agency (ARPA). I dag bruker de forkortelsen DARPA, og jobber blant annet med roboter.

Nettverket ble etablert i 1968, og vokste raskt ettersom ulike, amerikanske forsknings- og undervisningsinstitusjoner koblet seg på.

I juni 1973 ble Norge det første landet utenfor USA som ble koblet på nettet. Forskningsinstituttet NORSAR på Kjeller utenfor Lillestrøm ble koblet opp via satellitt, og derfra ble det etablert en landlinje fra NORSAR til London.

Her kan du se et «kart» over ARPANET, slik det var i mars 1977, som viser koblingen til NORSAR nede i høyre hjørne:

Dette er et kart over hele ARPANET i 1977. Et slikt kart over Internett i 2015 ville nok blitt litt større.
Dette er et kart over hele ARPANET i 1977. Et slikt kart over Internett i 2015 ville nok blitt litt større.

Norge fikk koble seg til først

NORSARs TIP – den første koblingen til nettet utenfor USA.
NORSARs TIP – den første koblingen til nettet utenfor USA. Foto: NORSAR

På nettstedet sitt skriver NORSAR at koblingen ble opprettet ved at de fikk datasystem som kalles en TIP (Terminal Interface Processor), med en direktelenke til et anlegg i Virginia i USA.

Deretter koblet de på sine to stordatamaskiner fra IBM. På kartet over kan du se disse maskinene merket som 360/40.

I tiden som fulgte fikk flere norske forskningsorganisasjoner tilgang på nettet via NORSAR. Norge var altså med da ARPANET ble videreutviklet til det vi i dag kaller Internett, skriver NORSAR.

Men hvorfor ble Norge, av alle land i verden, valgt som det første knutepunktet for nettet utenfor USA? På NORSARs nettsted skriver de at koblingen primært ble brukt for utveksling av seismisk data, men hva betyr det?

Midt i den kalde krigen

Det var to IBM-maskiner av denne typen NORSAR hadde koblet på nettet.
Det var to IBM-maskiner av denne typen NORSAR hadde koblet på nettet. Foto: IBM

Det amerikanske nettstedet Paleofuture forklarer at den offisielle grunnen var at amerikanerne var interessert i instituttets jordskjelvforskning. Men det var ifølge nettstedet ikke den virkelige grunnen.

Tidlig på syttitallet ble verdensbildet preget av den kalde krigen, og supermaktene USA og Sovjetunionen deltok i et absurd våpenkappløp der det var om å gjøre å bygge stadig kraftigere atomvåpen.

I 1963 skjønte man, til en viss grad i alle fall, at man var på ville veier, og supermaktene skrev under på en avtale om å begrense atomprøvesprengninger. Den gjorde slutt på atomprøvesprengninger i atmosfæren, men tillot underjordiske sprengninger.

Observerte Sovjet fra Norge

Stormaktene stolte selvsagt ikke på hverandre, og for å passe på at sovjeterne holdt sin del av avtalen samt overvåke de sprengningene de hadde lov til å utføre, fikk USA i 1965 i stand en hemmelig avtale med Norge.

Tsar-bomben. Ildkulen du ser her er omtrent 8 kilometer i diameter. Lysglimtet ble sett i Vardø, 900 km unna. «Fun» fact: Planen var egentilg å lage en dobbelt så stor bombe.
Tsar-bomben. Ildkulen du ser her er omtrent 8 kilometer i diameter. Lysglimtet ble sett i Vardø, 900 km unna. «Fun» fact: Planen var egentilg å lage en dobbelt så stor bombe.

Ifølge Paleofuture innebar denne avtalen at amerikanerne fikk overvåke Sovjeternes atomprøvesprengninger fra en basestasjon i Karasjok i Finnmark. Atomprøvesprengningene skapte seismiske bølger, og ved å måle seismisk aktivitet kunne man sjekke hva naboen i øst foretok seg.

Svært mange av Sovjets prøvesprengninger ble nemlig utført på øygruppen Novaja Semlja, nordøst for Finnmark, og det har blitt sagt at man kunne høre drønnene helt til Berlevåg. Det var også her Sovjeterne i 1961 detonerte Tsar-bomben, som med sine 50 megatonn skapte tidenes største menneskeskapte eksplosjon.

Det er nå NORSAR kommer inn i bildet. De var ikke en hvilken som helst organisasjon, men en organisasjon opprettet i alle fall delvis på bakgrunn av ønsker fra det amerikanske militæret, og hovedkvarteret ble bygd et steinkast unna Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller.

NORSAR følger fortsatt med på Novaya Semlja.
NORSAR følger fortsatt med på Novaja Semlja. Foto: NORSAR

Takket være en rekke stasjoner på norsk territorium (inkludert Svalbard), kunne NORSAR måle seismisk aktivitet, og om aktiviteten hadde naturlige eller unaturlige årsaker spilte ingen rolle. Dermed kunne man holde øye med om russerne foretok atomprøvesprengninger. 

Da NORSAR ble koblet opp mot ARPANET, kunne man med andre ord umiddelbart dele informasjonen med amerikanske militærmyndigheter. Og det var altså derfor Norge ble verdens første land utenfor USA som ble koblet opp på «nettet».

NORSAR eksisterer fortsatt, og selv om det heldigvis ikke er like mange atomprøvesprengninger å observere nå som da, er dette fortsatt en av arbeidsoppgavene deres.

Historien bak nettet og moderne teknologi er spennende
Kan du gjette hva disse rare oppfinnelsene gjør? »

(Kilder: PaleofutureNORSAR og Wikipedia)

Kommentarer (12)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen