(Bilde: Shutterstock/ Andrea Danti)

Vil implementere en «sort boks» i hjernen

Det amerikanske militæret håper å kunne gjennopprette minner hos skadede soldater.

DARPA, det amerikanske forsvarets avanserte forskningsprosjektetat, har ansvaret for å utvikle ny teknologi for militæret. Dette er etaten som i sin tid stod bak ARPANET, som utviklet seg til det ikke helt ukjente Internett noen år senere.

Nå har de ifølge Extremetech satt seg fore et nytt djervt mål, nemlig å kunne gjennopprette en persons forsvunnede minner.

Ønsket om å gjennopprette minner skal komme av at mange av krigsskadene som rammer soldater, er hodeskader som fører til minnetap og andre varige men.

Løsningen

For å hjelpe en hjerneskadet soldat setter DARPA sin lit til et implantat som skal sikkerhetskopiere og beskytte minnene personen har lagret i hjernen, nesten som ferdskriveren ombord i fly. Denne må dog opereres inn i hodet til de som skal ut i tjeneste  før skaden skjer. Dette er likevel det miste problemet forskerene står overfor.

I tillegg til at implantatet allerede må være implementert og aktivert, må de naturligvis først knekke nøtten det er å ta opp tankene til soldatene, og deretter kopiere dem tilbake til hjernen etter en skade.

Må vite hva vi tenker

Forskningsprosjektet som sikter på å løse denne problemstillingen har fått det passende navnet «Restoring Active Memory», som kan forkortes RAM.

I øyeblikket holder et team på å samle inn informasjon fra selskaper som allerede er gode på hjerneimplantater, som Medtronic, men også selskaper som IBM med store forskningsbudsjett, kan være involvert.

Det første forskerne må finne ut av for å realisere implantatet, er hvordan de kan analysere og dekode nervesignalene som fyker rundt i hjernebarken vår. Dette er nødvendig for å kunne vite hva vi tenker og opplever.

Deretter må disse dataene kunne reprogrammeres inn i hjernen igjen etter at uhellet har vært ute.

Flere nytteområder

Vi er sannsyneligvis mange år fra å se implantatet i den mente bruken, men DARPA håper på at forskningen forholdsvis raskt kan gi bedre forståelse og muligheten til å lære mer om hvordan hjernen vår lagrer minner.

Minner er kun en samling nervesammenkoblinger og elektriske pulser. Ettersom implantatprototyper samler inn data for analyse, tror forskerne de kan finne frem til kombinasjonen som trengs for å gjennskape spesifikke opplevelser, minner og til og med tillærte evner.

– Folk tror vi jobber med science fiction:
Slik vil Intels futurister at du skal bruke teknologi i 2030 (Ekstra) »

(Kilde: Extremetech)

Kommentarer (18)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen