Test

Videokamera: Slik har vi testet

I utgangspunktet er vårt mål å finne det beste kameraet, men hva som er det beste kommer an på hvem du spør. Nybegynneren har andre kriterier enn den erfarne, og viktigheten av felles kriterier vil også være forskjellig. Vi har nybegynneren mer i tankene enn den erfarne i våre tester, og det bærer både testmetodikk og vektleggingen vår preg av.

Andre artikler:
- Samlesak: Test av HD-videokameraer
- Test av Sony HDR-SR11E
- Test av Sony HDR-SR10E
- Test av Sony HDR-TG3E
- Test av Canon HG21
- Test av Canon HF100
- Test av Samsung VP-HMX20C
- Test av Panasonic HDC-SD100E
- Videokamera: Slik har vi testet
- AVCHD for begynnere

Testopptakene
Før vi har gjort testopptakene våre har vi stilt inn kameraet til å bruke den beste opptakskvaliteten som kameraet har å tilby. For øvrig har vi latt så mye som mulig av innstillingene være i fred, eller at vi bruker den ferdige «easy-innstillingen» på kameraene som tilbyr dette. Alle utendørsopptakene har vi gjort så tett inntil hverandre i tid som praktisk mulig, for å tilby kameraene så like lysforhold som mulig. Tilsvarende har vi prøvd å håndtere kameraene så likt som mulig, for å gi så dem så like arbeidsforhold som praktisk mulig.

Testopptakene har vært gjort i både solskinn ute og i kunstlys inne. I tillegg har vi gjort endel opptak der vi brått forandrer mellom sol og skygge, og mellom nær og fjernt. Disse opptakene har vi brukt for å måle reaksjonstiden og ytelsen til kameraene. Måten vi har målt denne ytelsen på, er å ta opptakene inn i et redigeringsprogram og sjekke tidsstempelet til det enkelte bildet i filmen der en forandring i innstillingene begynner og slutter. Disse forandringene gjorde vi ti ganger med hvert kamera, slettet beste og dårligste resultat, og beregnet gjennomsnittet av resten av tidene.

De øvrige opptakene er brukt for å vurdere bildekvaliteten. Vi har spilt av opptakene på en stor skjerm med samme oppløsning som opptakene, slik at signalbehandling og konvertering i så liten grad som mulig skal påvirke det vi ser. I tillegg til å studere hvordan farger, ørsmå detaljer og andre elementer i bildene ser ut, har vi lett spesielt etter kjente feil i digitale videobilder.



Bildefeil
All videokoding og komprimering påfører opptaket feil i forhold til virkeligheten slik kameralinsen så den. Mange av disse feilene er velkjente og enkle å få øye på, om de er til stede og du vet hva du skal se etter. Selv om kameraene i denne testen lager opptak med svært høy kvalitet, er ikke engang disse produktene immune mot slike feil. Det vi har sett er imidlertid det beste vi har sett av videokameraer, og langt bedre enn kameraene vi hadde til rådighet før. Feilene vi har sjekket for er tre:
  • En vanlig bildefeil er at det danner seg «glorier» rundt detaljer i bildet der kontrasten er høy. Et eksempel kan være å filme et tre mot en klar solfylt himmel i svakt motlys. Da vil kvistene være så å si helt sorte mot den klare himmelen bak. Glorien dannes langs kvistene mot himmelen, og arter seg som en ekstra kant som verken har fargen til himmelen eller til kvisten.
  • Den neste feilen er det vi kaller for «koking» i bildet. Dette danner seg på flater som har nesten helt lik farge, slik som blå himmel eller dype skygger. Her er fargene svært jevne, og de har ørsmå forandringer over bildeflaten. Dersom kameraet gjør denne feilen, vil enkeltpunkter i området endre fargenyanse fra bilde til bilde i filmen, og dette lager en urolig og ujevn flate på opptaket. Fargeovergangene er ikke jevne, de «rører på seg» og er urolige – vi sier at fargene «koker».
  • Den siste vanlige feilen kalles ofte for «pikseleringsfeil», og er beslektet med koking. Den viser seg i skarpe og kontrastrike detaljer, der enkeltpunkter skifter farge mellom enkeltbilder i filmen. Vi har testet for dette med opptak av plansjer med svært detaljerte diagrammer i sort/hvitt. Da er det lett å se om opptaket har pikselering, når enkeltpunkter på opptaket bytter mellom sort og hvitt.


Våre kriterier
Vi har fire hovedkriterier som vi oppgir. Under disse finnes det vanligvis flere underpunkter som inngår i hovedkriteriets samleskåre. Det første kriteriet er prisen, som i vår test vektlegges med 20 prosent av totalskåren. Det neste hovedkriteriet er «design» som har 25 prosent av totalskåren. Under dette kriteriet vurderer vi kameraets fysiske utførelse, størrelse og vekt, men også brukervennligheten, knapper og betjening. I tillegg vurderer vi skjermen, batterilevetiden, lagringskapasiteten og hvilke tilkoblinger kameraet har.

Det neste hovedkriteriet er «funksjoner», med 20 prosent av totalskåren. Her finner vi elementer som beste opptakskvalitet, ytelsen til bildestabilisatoren, optisk zoom og ytelsen til auto blender og auto fokus. Det siste hovedkriteriet er «bildekvalitet», og dette har en vekt på 35 prosent av totalskåren, etter som dette kriteriet representerer produktets hovedfunksjon. Under denne seksjonen vurderer vi hvor gode bilder kameraet tar, skarphet, fravær av bildefeil og hvor godt den automatiske hvitbalansen til kameraet klarer å håndtere de forskjellige lysforholdene vi har gitt det å jobbe med.

Summen av alle disse delskårene har vi lagt sammen til en total poengsum. Denne har vi deretter regnet om til terningkastet vi presenterer når vi omtaler det enkelte produkt.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen