Vi ser på gamle klosser

Mobilteknologier

OLT (1966): Offentlig Landmobil Telefoni. Denne norske teknologien var basert på langbølgeradio (VHF på 160 MHz-båndet). I 1981 var det 30 000 abonnenter under OLT, noe som gjorde det til det største mobilnettet i verden.

NMT (1981): Nordisk Mobiltelefoni. Den nordiske NMT-teknologien var det første automatiske mobiltelefonisystemet. NMT opererte på 450 MHz-båndet og etterhvert også på 900 MHz fordi trafikken i tettbygde områder ble for stor for 450 MHz-båndet.

GSM (1993): Global System for Mobile communications. Også dette regnes som en norsk teknologi av Torleiv Maseng ved Universitetet i Trondheim.

Mobilteknologier

OLT (1966): Offentlig Landmobil Telefoni. Denne norske teknologien var basert på langbølgeradio (VHF på 160 MHz-båndet). I 1981 var det 30 000 abonnenter under OLT, noe som gjorde det til det største mobilnettet i verden.

NMT (1981): Nordisk Mobiltelefoni. Den nordiske NMT-teknologien var det første automatiske mobiltelefonisystemet. NMT opererte på 450 MHz-båndet og etterhvert også på 900 MHz fordi trafikken i tettbygde områder ble for stor for 450 MHz-båndet.

GSM (1993): Global System for Mobile communications. Også dette regnes som en norsk teknologi av Torleiv Maseng ved Universitetet i Trondheim.

En mobiltelefon er selvsagt liten, og har god plass i lomma. Samtidig kan du selvsagt bruke den til å surfe på internett, høre på musikk og planlegge. Disse selvfølgelighetene har imidlertid ikke vært selvfølgeligheter så veldig lenge. 

Vi tok oss en tur til Norsk Telemuseum i Oslo for å se litt nærmere på den eldre delen av mobilhistorien. 

Vi kommer også med egen artikkel fra museumet fra tiden før mobiltelefonen.

Museumet er fyllt med telefoner som man under ingen omstendigheter kan ha i lomma. Her finner man både "nyere" GSM-telefoner, NMT-telefoner fra 80-tallet, OLT-telefoner fra 60-tallet.

Denne har nok vært montert i en lastebil på slutten av 60-tallet og utover. (Alle foto: Einar Eriksen)
Denne har nok vært montert i en lastebil på slutten av 60-tallet og utover. (Alle foto: Einar Eriksen)

Brukt i transportbransjen

Et godt eksempel på en mobiltelefon du ikke kan ha i lomma, er denne stålklumpen av en mobil fra 1966. Dette er en Nora OLT CM 13V, og var laget for montering i bilen. 

Telefonen var bare å koble til bilens strømnett, og dermed trengte ikke telefonen noe innebygget batteri. Det gjorde at den hadde en vekt på kun 9,65 kg. 

Telefonen var tilsluttet et åpent nettverk (OLT), akkurat som Walkie Talkies. Når du snakket, kunne altså hvem som helst høre deg. Telefonen ble derfor hovedsaklig brukt innen transportbransjen.

NMT i stresskofferter

NMT kom til Norge i 1981, som en av de første landene i verden, og var det første automatiske mobiltelefonsystemet. Her kunne du slå et telefonnummer, og snakke direkte med motparten uten at alle andre lyttet på linjen. 

Nå begynte mobiltelefonene for alvor å bli mobile. De kunne gjerne være i en stresskoffert eller i en ryggsekk, og de hadde batterier som gjorde at du ikke trengte noe annen form for strømtilslutning. 

De fleste eldre NMT-telefoner ble markedsført mot forretningsmannen, og var ofte utformet i en stresskoffert. Siemens MT 405 er det mest kjente eksempelet. Den ble produsert fra 1981, og ble regnet som en særdeles stilfull og flott telefon som bare veide 12 kg med batteripakke og det hele. 

Årsaken til den enorme vekten, er at batteripakken er gigantisk og enheten som styrer det hele faktisk er dekket med en hel del kjøleribber for å holde transistortemperaturen nede. Transistorene som trengs var nemlig langt større, mer strømkrevende og utviklet mye mer varme enn dagens versjoner. 

Det kostet imidlertid å være kar. Siemens MT 405 kostet 22 200 kroner, og stresskofferten rundt hadde en pris på 3850 kroner. 

Norske Simonsen med sportslig mobil

Den første med en bærbar mobiltelefon i Norge var distriktslege Harald Lystad i Hemsedal. Mobiltelefon var av den norskproduserte Simonsen AMT-10 fra 1981. Den var markedets letteste mobiltelefon med sine 7,7 kilogram, og herligheten har vært med på å redde liv i årene den befant seg på ryggen til Lystad. 

AMT-10 ble også brukt av Kong Olav fra 1983 til 1988. Og det er faktisk akkurat Kong Olavs gamle telefon som nå har havnet på Norsk Telemuseum, og som er avbildet. 

Simonsen-telefonene ble laget og markedført for å være robuste, og skulle tåle både regnvær og fall i bakken fra store høyder. 

Les mer om Simonsen og andre norske mobilteknologivinninger

En annen kjent NMT-telefon er Ericsson Hotline 431, som har funnet sted i mange norske biler på 80- og tidlig 90-tallet. Denne var kjent for å være rimelig og liten på samme tid.

Norskutviklede GSM kom på banen

Fra 1981 ledet Torleiv Maseng et prosjekt ved Sintef som skulle utvikle Norges forslag til radiodelen til en ny europeisk standard for mobiltelefoni, og sammen med Odd Trandem la de grunnlaget for dagens GSM-nettet. 

Det hele ble avgjort i Paris, og det ble avgjort at Sintef hadde laget den best fungerende løsningen. Dette var en overraskelse for alle andre enn Maseng og Tandem selv, som var sikre på at de hadde utviklet en god løsning. 

Nå var det ikke nok med at mobilene var bærbare, men de fikk også plass i én hånd. GSM-systemet var nemlig langt mindre strømkrevende enn NMT. GSM-nettet kom til Norge i 1993, og da fantes det allerede en knøttliten telefon i butikkhyllene.

Motorola International 3200

Denne telefonen var verdens første håndholdte mobiltelefon. Her trengte du ikke å drasse med deg en koffert, og telefonen hadde i tillegg støtte for SMS. Selv om Motorola International 3200 var liten og nett, hadde den taletid på to hele timer før batteriet tok kvelden, og hviletid på 16 timer. 

Les også: Derfor er SMS-en 160 tegn

Dette til tross for at batteriet bare hadde en kapasitet på 750 mAh, noe som ikke er så unormalt i dag. Det skal imidlertid nevnes at batteriet har krympet mye i størrelse siden den gang, selv om kapasiteten har holdt seg på samme nivå. Til sammenligning hadde Ericsson Hotline 431 et batteri på 4,5 Ah. Altså 4500 mAh. 

I løpet av De Olympiske Leker i Lillehammer i 1994 var det 25000 mobilabonnementer i bruk i Norge. Med GSM og små telefoner som Motorola International 3200 hadde mobiltelefoni for alvor slått gjennom.

Blant annet drasset Hillary Clinton, daværende førstedame i Bill Clintons presidentperiode, på en Motorola International 3200 med Netcom-abonnement da hun var i Norge i anledning OL. Da hun skulle ringe hjem for å fortelle om en seier for USA hadde hun imidlertid ikke mobildekning. Heldigvis sto det noen Telenor-representanter ved siden av som kunne låne henne en mobiltelefon med Telenor-abonnement, noe som selvsagt var god reklame for Telenor. 

Nokia 5110 ble et moteikon. (Foto: Nokia)
Nokia 5110 ble et moteikon. (Foto: Nokia)

Nokia tar markedsandeler

Etter Motorola International 3200 begynte mobilmarkedet å ta av. Stadig flere skaffet seg mobiltelefon og kontantkortet åpnet også for stadig yngre mobilbrukere. Tekstmeldingsfunksjonen tok også av, og ved årtusenskiftet hadde vi både fargeskjerm, internett over GPRS og Bluetooth. Da hadde mobiltelefonen blitt vanlig på ungdomsskolenivå. 

Les mer om hver milepæl

Nokia skjønte at stadig yngre og mer moteriktige brukere skulle komme til på markedet. Dermed lagde de små og moteriktige telefoner, og ikke bare grå klumper. Dette er nok en viktig grunn til at Nokia ble verdens største mobilprodusent. 

Takk til Norsk Telemuseum for omvisning og velvilje

Kommentarer (12)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen