Sniktitt

Vi kikker på Olympus E-P2

Mange var skuffet da PEN EP-1 ble lansert i sommer. Hadde virkelig Olympus lansert et kamera for entusiasten uten en elektronisk søker? Riktignok kunne man kjøpe en optisk søker for pannekakeobjektivet 17mm f/2.8, men den var tross alt lite nyttig for alt annet enn, vel, nettopp 17mm f/2.8, den ga heller ingen input for fotografen, ingen informasjon om eksponering, fokus eller andre innstillinger. Man skal ikke være for slem, men den var ubrukelig. Med en flott ny elektronisk søker som kan monteres i blitsskoen prøver Olympus nå å rette opp det.

Men er EP-2 en ripoff? I skrivende stund koster EP-1 fra rundt fem tusen kroner. EP-2 koster latterlige 8000 kroner! Vi får se, vi har lekt litt med EP-2, men siden dette kun er en preproduksjonsmodell er dette bare en sniktitt. Jeg har likevel forsøkt å blande et par tekniske tester med litt praktisk fotografering.

Ergonomi og byggekvalitet

EP-2 føles grunnleggende solid. Det er dessuten et estetisk kamera, det er rett og slett vakkert. Jeg vil driste meg til å si at det faktisk er penere enn EP-1, det ser mer solid ut, og er mer stilfult. Men det er kanskje bare meg? Jeg liker spesielt fargen, jeg tror Alfa Romeo ville kalle denne fargen "shiny grey". Og det er bra! Rent estetisk syns jeg dette er ett av de vakreste kameraene man kan kjøpe i dag, det er både retro og moderne, mer ny Mini enn PT Cruiser. Og det er også bra.

Et pent kamera.
Et pent kamera.

Kameraet ligger godt i hånden, og det lille grepet av plast fremme på kameraet gjør at det sitter bedre. Det er på ingen måte et vanskelig kamera å holde fast i. Hjulet som velger kameramodus (iAuto, PASM, m.m.) er pent implementert, og har god respons. En fin ting med EP-2 (og EP-1) er at man kan stille inn både blender og lukkertid med dedikerte hjul. Det er enkelt og greit uunnværlig når en først venner seg til det. Men jeg er ikke helt fornøyd med løsningen. For det første er begge hjulene på baksiden av kameraet, og siden kameraet er såpass lite er det vanskelig å operere begge hjulene samtidig, og det er strengt tatt irriterende.

Modushjulet gir et solid inntrykk.
Modushjulet gir et solid inntrykk.

Men det som irriterer aller mest er det lille hjulet på baksiden av kameraet. Det er ikke at det ikke fungerer, det er nærmest at det fungerer for godt. Mye av problemet er at det både fungerer som et hjul og som fireveiskontroller, og hver av de fire retningene fører til snarveier. En konsekvens av dette er at man alt for ofte ender opp med å endre ISO, hvitbalanse eller skuddtakt når man prøver å endre lukkertiden. Og det er ikke ideelt. Du kan selvfølgelig slå av snarveiene, men det er ekstra irriterende siden du da ikke får snarveier til ISO, hvitbalanse, fokusmodus og skytemodus.

Kameraet har brukbart med snarveier til funksjonene på baksiden.
Kameraet har brukbart med snarveier til funksjonene på baksiden.

Søkeren er fine greier. Den er skarp, fin, rask og føles ikke ut som noe billig ræl Olympus fant på delelageret. Uten å ha andre elektriske søkere å sammenligne med kan jeg bare si at den absolutt er svært brukbar. Den viser eksponeringen svært godt, du føler aldri at den er for myk, og med mindre du setter på et av effektfilterne (her er f.eks. Pinhole-filteret ekstremt krevende for søkeren). Størrelsen på søkerbildet er mer enn stort nok. Du trenger ikke mer, og det er fint at det ikke er mindre heller. I svært lite lys vil søkeren bli støyete, men ikke plagsomt. Selv med mye elektronisk støy er det for eksempel ikke noe problem å sette en nøyaktig manuell fokus for nattfoto.

Et problem med løsningen slik den er implementert er at man ikke kan bruke både søker og blits samtidig, om man skulle ønske det. Det er heller ikke mulig å montere mikrofon for video og søkeren samtidig, noe som bør kunne sees på som en ulempe.

Den berømte søkeren.
Den berømte søkeren.

Noe som er verdt å nevne er at kameraets marginale størrelse gjør at man kan kjenne varmen fra batteriet etter å ha fotografert over lengre tid. Ikke noe det er verdt å kritisere Olympus for, et mindre batteri ville gitt kortere batterilevetid, og et større kamera ville blitt, vel, større.

Funksjoner/I bruk

Det tar opp bilder og video. Det har såkalte "Art"-filtere, vater som fungerer horisontalt og vertikalt og automatprogrammer for det meste.

En funksjon som definitivt har sin nytte er bildestabiliseringen, som ligger i huset, og derfor fungerer på alle objektiver. I uhøytidelige tester klarte jeg uten problem å håndholde skarpe eksponeringer på 1/10s på brennvidder som skulle kreve 1/50s, og det må kunne kalles brukbart. Det ligger selvfølgelig en større fordel i håndholding av teleobjektiver, men til vanlig bruk er det fortsatt svært nyttig. Bildestabilisatoren har tre moduser, Mode 1, Mode 2 og Mode 3. Mode 2 og 3 gir stabilisering av henholdsvis vertikalaksen og horisontalaksen, noe som er nyttig for panorering.

Gatefoto gjøres lettere av kameraets marginale størrelse.
Gatefoto gjøres lettere av kameraets marginale størrelse.

En ypperlig makker for EP-2 og EP-1 er Olympus sin 17mm f/2.8. Selv om 14-42mm f/3.5-5.6 er et svært kompakt zoom-objektiv er det fortsatt såpass stort at det ikke helt fungerer for meg på dette kameraet. Du kan også bruke en adapter på kameraet som lar deg bruke vanlige Fourthirds-objektiver på et µ4/3-kamera. Dette er en fin mulighet å ha, men ikke ideelt. For det første er selvfølgelig vanlige Fourthirds-objektiver litt større enn µ4/3-objektiver, men en annen faktor er at autofokus blir langt fra ideell. Den jager mye mer enn den gjør med µ4/3-objektiver, det er litt morsomt å høre på Panasonic Leica Summilux 25mm f/1.4 på EP-2, det høres ut som en symaskin. Men det kan gi svært gode resultater om man ser bort fra dette. Autofokus er fortsatt både presis og rask, men den jager som sagt mer.

Samtidig er det viktig å påpeke at autofokusen fungerer finfint. Vi snakker ikke om noe Nikon D3, men det er definitivt brukbart for et kontrastbasert system. Dersom du vil fotografere sport er ikke EP-2 kameraet for deg, selv om det er en ny modus for kontinuerlig autofokus, tracking-modus. I denne modusen forteller du kameraet hva du vil ha i fokus, og kameraet følger etter motivet ganske pålitelig. Det er ikke perfekt, og mister motivet fra tid til annen, men er en fin mulighet å ha.

Nattfoto er en glede med god manuellfokus.
Nattfoto er en glede med god manuellfokus.

Ellers er responsen fin, kameraet reagerer raskt når du trykker på utløseren, lukkerlyden er snasen, og minner mer om et klassisk rammesøkerkamera enn et kjedelig kompaktkamera.

Automatikken fungerer tålelig bra, for å være automatikk. Undertegnede foretrekker normalt å arbeide med et kamera manuelt for å ha mer kontroll, men dersom du liker å bruke automatikk er det ikke noe problem. Den er beregnelig, presis og nøyaktig. I ren automodus gjør kameraet en god jobb (og lar deg ikke bryte inn med plagsomme endringer av innstillinger), men det kan - som de fleste kameraer - slite litt med automatisk hvitbalanse. En fin ting med de fleste Olympus-kameraer er den manuelle hvitbalansen man kan sette raskt og enkelt. Man konfigurerer denne funksjonen på fn-knappen, og ved å holde denne inne og ta bilde av noe hvitt er hvitbalansen i boks. Det fungerer bare, og er en ide andre produsenter kanskje burde vurdere?

Bildekvalitet

God bildekvalitet er noe EP-2 må levere. Kameraet er dyrt, og for samme prisen kan man finne svært gode speilrelfekskameraer, for å nevne noe.

Alle bilder er tatt med en preproduksjonsmodell av EP-2, og endelige modeller kan ha en annen bildekvalitet. I løpet av testperioden fikk jeg ikke brukt råfilene, så testbildene er basert på JPEG-filer rett fra kameraet.

I de fleste tilfeller er bildekvaliteten god. Jeg har for ordens skyld kjørt en litt teknisk ISO-test. Bildene er rett fra kameraet, med en manuell hvitbalanse under ensformig lys i beste JPEG-kvalitet og all støyfjerning avslått i kameraet.

Båtene på bildet er tett opp mot tre kilometer unna.

EP-2 yter brukbart opp til ISO800, mens ISO1600 og ISO3200 viser litt mye støy. Det er likevel lite tegn til banding, og opp til ISO1600 er fargestøy godt kontrollert. ISO6400 bør forbeholdes for nødsbruk, men til nettvisning bør det kunne fungere bra. Til avisprint er heller ikke ISO3200 ubrukelig.

Når det kommer til generell bildekvalitet på lav ISO er denne utmerket. Bildene er skarpe og fine, og om du føler for å kjøre noen lange eksponeringer når det blir mørkt har du ikke noen støyproblemer med 60 sekunder lange eksponeringer, som også er den lengste lukkertiden kameraet har tilgjengelig uten å bruke Bulb-funksjonen.

Konklusjon

Det er ingen tvil om at EP-2 med sin nye, fine søker fikser noe mange kritiserte EP-1 for, og mange vil nok også foretrekke den sorte fargen, som gjør det mer diskret. Kameraet leverer som forventet, og bildekvaliteten er nok i liten grad annerledes enn EP-1, men det er vanskelig å si alt for mye om bildekvaliteten uten å kunne bruke råfilene.

Et annet spørsmål som definitivt bør stilles er hvorfor EP-2 koster tre tusen kroner mer enn et EP-1. Søkeren koster sikkert litt å produsere, men det er vanskelig å forestille seg at det er verdt den ekstra prisen. Likevel er søkeren god, svært tilfredstillende. Den er nøyaktig, skarp, viser eksponeringen rimelig nøyaktig og ikke minst gjør det kameraet langt mer nyttig for de som ikke liker å bruke skjermen som søker i det daglige.

Men likevel, god som søkeren er, den er ikke verdt de ekstra pengene. EP-2 er det første µ4/3-kameraet som interesserer meg i det hele tatt. Panasonic G1 og GH1 er ikke mye mindre enn et vanlig speilrefleks, EP-1 har ikke en ordentlig søker og Panasonic GF1 har ikke bildestabilisator. Og det er et godt kamera, det kan det være liten tvil om. Men jeg vil nok vente til prisen stabiliserer seg på et realistisk nivå.

Ellers savner vi fortsatt en intern blits og en fokuslampe, og autofokusen kunne vært raskere. Noe annet er det vel ikke å kritisere for. Selv om dette er en preproduksjonsmodell er det testede kameraet neppe alt for langt fra det endelige produktet. Men vi ser likevel frem til å prøve en ferdig versjon.

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen