Teknologiåret 2016 - del 1

Vi oppsummerer teknologiåret 2016 (Bilde: Shutterstock / Samsung / Oculus / Intel / B&O Play / Nvidia / AMD)

Vi oppsummerer et år med store lanseringer og nyheter

Få med deg høydepunktene her »

I tradisjon tro oppsummerer Tek.no teknologiåret vi straks skal legge bak oss med fyrverkeri og boblevann, og sannelig er det et innholdsrikt år vi snart kan se tilbake på.

Over to deler frisker vi opp hukommelsen din over hva vi mener er de aller viktigste hendelsene 2016 brakte med seg. Under kan du lese om del 1 av oppsummeringen, mens siste del kommer i morgen. 

Nvidias Pascal og AMDs Polaris lanseres

Det er uten tvil lanseringen av den nye generasjonen grafikkort som var viktigst i dataåret 2016, lanseringer vi for øvrig måtte vente lenge på. Etter måneder med rykter og utsettelser, på selveste nasjonaldagen vår, kom imidlertid produktet vi hadde ventet på siden mars 2014. Nvidias GTX 10-serie, med grafikkort basert på den nye Pascal-arkitekturen, var endelig her. Og GTX 10-serien «eide»!

Vi gliste bredt av ytelsen til Pascal-baserte GTX 1080 fra Nvidia.
Vi gliste bredt av ytelsen til Pascal-baserte GTX 1080 fra Nvidia. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Med seg brakte Pascal-arkitekturen nemlig et enormt ytelsesløft, og i vår test fikk vi nesten hakeslepp da vi regnet ut at flaggskipet GTX 1080 presterte hele 76 prosent bedre enn GTX 980 fra forrige generasjon. Det er tall vi sjelden ser, selv i et generasjonsskifte. Mens ytelsen imponerte stort er det også på sin plass å minne om at egenskaper som støynivå, temperatur og kjøling tok et langt skritt i riktig retning denne generasjonen.

Senere fulgte Nvidia opp med Pascal-baserte kort i budsjett- og mellomklassen også, og spesielt GTX 1070 fikk nok mange lommebøker til å skjelve, men også PC-spillere til å glise der det kunne vise til bra ytelse for en god slump mindre penger enn toppmodellen.

Da GTX 10-serien ble tilgjengelig for bærbare i august så bærbare den samme ytelsesøkningen som stasjonære maskiner. Med GTX 10-serien er Nvidia nærmere målet om å tette gapet mellom ytelsen til stasjonære maskiner og bærbare enn noen gang tidligere. Alt vi hadde å utsette på Asus' ROG G752VS da vi testet den med GTX 1070-grafikk var prisen. Skal du ha stasjonær ytelse i bærbar størrelse må du nemlig fortsatt betale det hvite ut av øyet. Noe er og blir som før, altså.

AMD Radeon-toppsjef Raja Koduri løfter opp deres første Polaris-baserte grafikkort, RX 480, under avdukningen på Computex.
AMD Radeon-toppsjef Raja Koduri løfter opp deres første Polaris-baserte grafikkort, RX 480, under avdukningen på Computex. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Det skal dog sies at mange ble skuffet over at Nvidia også skrudde opp prisen for sine GTX 10-serie grafikkort kraftig, noe som bringer oss videre til neste hendelse i dataåret 2016: avdukingen av AMDs Polaris-arkitektur og Radeon RX 400-serien.

RX 400-serien ble vist frem for første gang under den store Computex-messen i Taiwan i mai. Selv om AMD nok gikk litt for langt da de lovet at serien skulle «forstyrre PC-markedet», har deres RX 400-serie uten tvil gitt konkurrenten Nvidia skikkelig konkurranse i mellomklassen og budsjettklassen. Per dags dato anbefaler vi faktisk RX 480 4GB for deg som har omtrent 2000 kroner å bruke på grafikk. 

Se vår oppdaterte anbefaling av grafikkort »

Mens AMDs Polaris-brikke innfridde i mellomklassen har imidlertid selskapet syv måneder senere ennå ikke klart å gi Nvidia konkurranse i entusiastklassen. I oktober innrømmet også AMD at konkurrentens GTX 1070 og 1080 ville få fritt spillerom frem til «en gang på nyåret», da AMDs entusiastkort, basert på den nye «Vega»-arkitekturen, etter alle solemerker skal lanseres. 

HTC Vive og Oculus Rift – En ny dimensjon åpnes

HTC Vive byr på solid innlevelse.
HTC Vive byr på solid innlevelse.

2016 ble året da den neste store revolusjonen, virtuell virkelighet, eller VR-briller, endelig kom på markedet etter mange år med forsinkelser. Mens alle trodde Oculus med sin mye omtalte Rift ville være tidligst ute, var det imidlertid HTCs Vive som nådde både oss i redaksjonen og folket først. 

Da vi hadde utforsket den endelige versjonen av HTC Vive konkluderte vi med at det var vanskelig for oss å konkludere skikkelig. Vi hadde jo slettes ikke noe annet å sammenligne med. Men, samtidig som vi mente HTC Vive hadde sine klare mangler; som oppløsning, grafikk, bekvemmelighet, pris og innhold(!), var vi også klare på at Vive virket godt nok til å gi oss en skikkelig god VR-opplevelse. 

For noen kan det alene være en god nok grunn til å åpne lommeboken. Det er tross alt ikke hver dag et revolusjonerende produkt kommer på markedet, og det er lett å trekke linjen som forbinder store oppfinnelser som kameraet, datamaskinen og verdensveven videre til VR-briller. En ny dimensjon er nå åpen og tilgjengelig for alle. Bare fremtiden vil fortelle oss i hvor stor grad vi fortaper oss i den.

Les testen av HTC Vive »

VR-briller byr på en innlevelse vanlige skjermer ikke kommer i nærheten av. Oculus Rift startet kappløpet, men ble slått til markedet av HTC Vive.
VR-briller byr på en innlevelse vanlige skjermer ikke kommer i nærheten av. Oculus Rift startet kappløpet, men ble slått til markedet av HTC Vive. Foto: Eirik Helland Urke, TU Media

Da Oculus Rift ankom noen måneder etter Vive, i juni, fant vi mange av de samme begrensningene her, men konkluderte med at Rift er et meget godt tilbehør for deg som helst vil ha en 360-graders spillopplevelse, uten å være så veldig opptatt av spillvarianter der interaksjon med en gamepad er viktig.

Les testen av Oculus Rift »

Sammen viser utvilsomt Oculus Rift og HTC Vive vei mot nye måter å spille på. Rift passer aller best til eksisterende spillsjangre som FPS, plattformere og liknende, og gir bedre innlevelse enn en skjerm noen gang kan gi. Vive er likevel et produkt med større muligheter og innlevelse enn Rift, takket være muligheten til å faktisk bevege seg rundt i et virtuelt rom fremfor å sitte passivt på en stol. 

Hverken Oculus Rift eller HTC Vive er imidlertid for alle, så du bør tenke grundig over hvilken løsning du velger, eller om du ikke rett og slett bør avvente til neste generasjon ankommer.

Et brennbart år for Samsung

Samsungs Galaxy Note 7 virket klar til å bli en av 2016s store suksesshistorier, men når året skal oppsummeres endte den som av tidenes teknofiaskoer.
Samsungs Galaxy Note 7 virket klar til å bli en av 2016s store suksesshistorier, men når året skal oppsummeres endte den som av tidenes teknofiaskoer. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Etter å ha forbeholdt forrige generasjon Galaxy Note for enkelte markeder, var 2016 året da Note-navnet igjen skulle være synonymt med store mobiler overalt, og også i Norge.

Slik gikk det absolutt ikke.

Innledningsvis så det ut til å gå bra ut. Med gode tester omtrent overalt, og også her på Tek. Lanseringen skjedde i begynnelsen av august, men etter å ha blitt solgt en kort stund i enkelte markeder tok medvinden brått slutt den 1. september. Det første hintet om større problemer med telefonen var en melding om at den ville bli utsatt for blant annet det nordiske markedet.

Det skulle etter hvert vise seg at telefonen hadde store problemer med batteriet, noe som førte til at et knapt hundretalls Galaxy Note 7-utgaver tok fyr i løpet av de korte ukene telefonen var på markedet. En første tilbakekalling av produktene fulgte forholdsvis raskt, med noe ventetid på nye og formodentlig sikrere enheter ...

... så begynte også erstatningstelefonene å ta fyr.

En andre og siste tilbakekalling har siden vært i gang, og modellen er nå død og begravet. Underveis har den kostet Samsung mye. En ting er de rene utleggene det medfører å trekke tilbake et produkt man har produsert og solgt millioner av på kort tid. Men en annen er alt det har trukket med seg i prosessen.

Det har vært kontroversielt hvordan Samsungs PR-apparat har håndtert hendelsene. Alt fra tekstmeldinger der produsentens representanter tenker høyt om å forsinke mediedekning, til måten selve tilbakekallingen ble gjort i USA. Der valgte man å ikke involvere myndighetene fra første stund, noe som skapte forvirring ettersom landet har et etablert system for større tilbakekallinger som dette.

En ulykke kommer sjelden alene. «Eksploderende» vaskemaskiner og en og annen svidd Galaxy S7 sørget for en del støy mens Note 7s skjebne stadig var usikker. Til og med en forkullet iPhone fikk solid mediedekning da det stormet som verst.
En ulykke kommer sjelden alene. «Eksploderende» vaskemaskiner og en og annen svidd Galaxy S7 sørget for en del støy mens Note 7s skjebne stadig var usikker. Til og med en forkullet iPhone fikk solid mediedekning da det stormet som verst. Foto: Skjermdump: Micah Martin video på YouTube, via ABC News.

I samme periode fikk en og annen Galaxy S7 problemer slik at modellen nesten ble trukket med i dragsuget av mistillit mot Galaxy-serien. Note 7 ble forbudt brukt ombord på fly, og med sikkerhetsadvarsler som i varierende grad har brukt hele navnet på telefonen, har også dette kunnet skape noe forvirring om hva som er og ikke er en trygg Galaxy-modell.

Som om kransekaka virkelig trengte enda en ring begynte en serie av Samsungs vaskemaskiner å riste seg ihjel omtrent samtidig. Og selvsagt begynte overskriftsdansen om eksploderende Samsung-produkter igjen.

Nå, etter at stormen har lagt seg, står Galaxy Note 7 alene igjen som det eneste av disse produktene som faktisk tar fyr i stor skala, og i USA og Canada jobber Samsung fortsatt med å samle inn igjen de siste enhetene. Siste spiker i kisten for luksusmobilen med den heite uvanen er at en ny oppdatering skal deaktivere de siste telefonene i markedet.Ingen ble alvorlig skadet i løpet av tiden telefonen var på markedet.

Broadwell-E – Ekstrem prosessorkraft slippes løs

Broadwell-E.
Broadwell-E.

Mens Broadwell ikke gjorde særlig mye ut av seg for stasjonære maskiner, men heller leverte bedre energieffektivitet for bærbare, var det store forventninger knyttet til Intels ekstremplattform ved navn Broadwell-E som ble lansert i sommer.  

Broadwell-E-familien består av fire nye 14-nanometersprosessorer hvor to av dem byr på seks prosessorkjerner, én på åtte kjerner og toppmodellen på vanvittige 10 kjerner. Det er rimelig drøyt med tanke på at selv toppmodellen er rettet mot vanlige konsumenter – dog de med spesielle interesser og en ganske fet lommebok.

Etter å ha testet toppmodellen, med en prislapp på 18 000 kroner, kunne vi melde om at de mange kjernene uten tvil gjorde Intel Core i7-6950X til en knallgod prosessor – for sitt bruk. 

I tunge oppgaver som rendering, kryptering og konvertering, der prosessoren får lov til å bruke alle kjernene og alle kreftene, gjør Broadwell-E-prosessoren en meget god jobb, skrev vi i testen.

Les testen av Core i7-6950X »

For mer dagligdagse dataoppgaver og -behandling viste imidlertid Core i7-6950X seg som en helt poengløs oppdatering hvor du ikke får noe «ekstra» ut av prosessoren. Dette gjorde seg også gjeldende i de fleste spill – i hvert fall i et oppsett med kun ett grafikkort.

Skal du spille? Sats heller på en Skylake-prosessor og bruk pengene du sparer på et kraftig grafikkort eller to.

Kaby Lake lanseres – men ikke for alle

Kaby Lake-familien.
Kaby Lake-familien. Foto: Intel

I slutten av august dro Intel offisielt sløret av syvende generasjon Core-prosessorer, kjent under kodenavnet «Kaby Lake» og som etterfølgeren til fjoråprets Skylake-prosessorer.

Lanseringen var likevel kun for de tynneste bærbare og minste stasjonære maskinene. Første bølge med Kaby Lake vil nemlig kun være prosessorer fra Y- og U-familiene, som betyr en TDP fra 4,5 til 15 watt.

Kaby Lake ble ingen gigantisk oppdatering fra Skylake – de nye prosessorene benytter nemlig samme prosessorsokkel, kjører på samme brikkesett og er også lagd med 14 nanometers produksjonsprosess. Grunnet optimalisert produksjonsprosess viste Intel likevel til at Kaby Lake-prosessorene kunne nå høyere klokkefrekvenser enn Skylake, noe som skulle slå ut i omtrent 12 prosent bedre ytelse.

Intel la også til maskinvareenkoding for HEVC eller H.265 med 10-bit fargedybde og opp til 4K oppløsning, samt Googles VP9-kodek. Disse kodekene sørger for at selv små og relativt svake datamaskiner skal kunne tygge unna tungt komprimert video uten å hikke eller slippe opp for batteri midtveis i en film, ettersom maskinvareakselerasjon sørger for langt lavere belastning av prosessoren.

Da vi testet en mini-pc med Kaby Lake-prosessor bekreftet vi Intels egne tall, og viste hvordan prosessoren ga en ytelsesøkning på mellom 10 og 15 prosent. Ikke nok til å oppgradere fra en Skylake-basert maskin mente vi, men likevel en hyggelig forbedring å ta med seg om du uansett skal kjøpe en ny maskin. 

 

 

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen