Alle mobiler har en, men ikke alle vet hva de heter, eller hvor de kommer fra. Vi ser nærmere på de forskjellige mobile systembrikkene som har kommet og gått.
Alle mobiler har en, men ikke alle vet hva de heter, eller hvor de kommer fra. Vi ser nærmere på de forskjellige mobile systembrikkene som har kommet og gått. (Bilde: Montasje/Shutterstock.com)

Vet du hva motoren i mobilen din heter?

Noen brikkeprodusenter kommer til, andre faller fra. Her er de viktigste.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

I dag lanserte LG sin nye systembrikke Nuclun, og med det entrer de et nytt marked. LG har fra før en av de mer komplette forsyningslinjene i mobilbransjen, med egenproduksjon av både skjermer, minne og batterier. Å få Nuclun inn sine egne mobiler bør altså ikke være noe problem, men markedet de nå entrer har vist seg å være svært vanskelig for mange av de største aktørene i bransjen.

«Intel Inside»

Vi har for eksempel ventet i mange år på at verdens største brikkeprodusent, Intel, skal sette «Intel Inside»-stempelet sitt på en skikkelig toppmodell. Intel har brukt tiden siden de entret mobilmarkedet på å skynde seg langsomt. Flere av Atom-modellene har kommet så sent på markedet at de i praksis var utkonkurrert på ytelse for lengst. I dag finner vi dem først og fremst i mobiltelefoner under 2000 kroner, og mange av modellene er forbeholdt typiske vekstmarkeder, så som Kina, India og Brasil.

Intels kjennemerke er å finne på svært få mobiler. ZTEs Grand X In er en av få Intel-baserte telefoner som har funnet veien til Norge.
Intels kjennemerke er å finne på svært få mobiler. ZTEs Grand X In er en av få Intel-baserte telefoner som har funnet veien til Norge.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Det er de utpregede toppmodellene som virkelig tjener penger for produsentene, og Intel har altså fortsatt ikke klart å karre seg inn i denne nisjen. Mobiltelefoner fremstår altså stadig litt som en bigesjeft for verdens største brikkeprodusent, selv om de snakker mer og mer om mobilteknologi og sensorer. Et unntak er nettbrett. Det er vanskelig å si at Windows 8-nettbrettene har tatt av, men det er iallfall mange forskjellige modeller av dem, og her dominerer Intels rimelige Atom-prosessorer, såvel som de raskere i3- og i5-variantene. Men, til tross for den nye formfaktoren, snakker vi her om det som innholdsmessig er fullverdige PC-er. Det blir på sett og vis det Intel alltid har holdt på med, bare i ny innpakning.

«The way it's meant to be played»

LG Optimus 2X var et av de første massemarkedsproduktene Nvidia fikk satt en Tegra-brikke i. Den gjorde det svært godt i tester, men programvaren holdt ikke over tid, og det varte og rakk før LG slapp oppdateringer. Denne modellen alene kan ha gjort varig skade på både LGs og Nvidias rykte blant mobilkjøpere.
LG Optimus 2X var et av de første massemarkedsproduktene Nvidia fikk satt en Tegra-brikke i. Den gjorde det svært godt i tester, men programvaren holdt ikke over tid, og det varte og rakk før LG slapp oppdateringer. Denne modellen alene kan ha gjort varig skade på både LGs og Nvidias rykte blant mobilkjøpere.Foto: Espen Irwing Swang, Tek.no

Gigantiske Nvidia er markedsleder på løse skjermkort til PC, og burde dermed kunne en ting eller to både om ytelse, produksjon og lisensiering av egen teknologi. Nvidias Tegra-plattform har likevel ikke slått voldsomt an på de fire-fem generasjonene den har eksistert. For hver generasjon har Tegra-brikkene dukket opp i noen få produkter, og foruten LGs Optimus 2X har de heller ikke dukket opp i produkter med særlig stort salgspotensiale. Mange av produktene, Optimus 2X inkludert, har hatt til dels store problemer med ytelse og programvare.

Vinden kan ha snudd i den senere tid, etter lanseringen av Tegra K1. Da den først ble vist frem under årets CES-messe i Las Vegas, feide den absolutt alt annet av banen på reinspikket ytelse. Heller ikke denne historien er helt fri for gjentakelser. Et halvt år skulle det ta før brikken var å finne i et eneste produkt, og da dukket den opp i Nvidias egen Shield Tablet. Et høytytende og middels priset nettbrett. Men, heller ikke her snakker vi om et produkt for de store massene. Shield Tablet har såpass spesielle egenskaper og design, at det nok først og fremst er entusiastene som finner frem til det. I tillegg skal brettet ha en del problemer med støtte av alminnelige Android-spill.

Gjennombruddet kan imidlertid være på vei. Google og HTC har nemlig puttet Tegra K1 inn i Nexus 9, det nyeste nettbrettet i Nexus-serien. Her har skjermen samme størrelsesforhold som Apples iPad, og det kan virke som om fruktselskapet fra Cupertino er sett ut som hovedkonkurrent. Om massene går for det nye Google-brettet gjenstår å se.

Ericsson, Sony og Novathor

Sony Xperia Go var en av få telefoner vi rakk å stifte bekjentskap med på Novathor-plattformen før ST Ericsson klappet sammen.
Sony Xperia Go var en av få telefoner vi rakk å stifte bekjentskap med på Novathor-plattformen før ST Ericsson klappet sammen.Foto: Kurt Lekanger, Tek.no

Ericsson og franske ST Microelectronics prøvde seg en periode med sine egne systembrikker, under navnet Novathor. Disse ble i hovedsak puttet i Sony Ericsson-mobiler, men de dukket også opp i enkelte rimeligere Samsung-telefoner.

Vi skjønte oss heller aldri helt på de middels spesifiserte Novathor-modellene. Så godt som alle telefonene vi testet med disse brikkene, hadde plutselige og irriterende stopp i brukeropplevelsen. Det var først og fremst ved vekking av telefonen vi så disse problemene. Så fort den rullet og gikk var ytelsen som lovet.

Produsenten slapp aldri noen virkelig høytytende modeller på markedet. De rakk såvidt å lansere en svært så kraftig systembrikke med klokkehastighet på 3 GHz under fjorårets Mobile World Congress i Barcelona. Vi så aldri noe til denne brikken i ferdige produkter. Etter en relativt kort periode på markedet forsvant navnet omtrent i sin helhet, og i august i fjor ble ST Ericsson endelig oppløst etter at avslutningen ble varslet på våren.

Hva i allverden skjedde med AMD?

AMD har tidligere kunngjort mål om å komme seg inn i mobile enheter. Selskapet har to systembrikker i porteføljen, kjent under navnene Puma og Jaguar. Men begge disse er rettet mer mot nettbrett og ultraportable PC-er enn mot telefoner.

Akkurat som Intels løsninger er dette svært kompakte og strømsnille varianter av selskapets vanlige arkitektur. Dermed passer de først og fremst inn i bærbare PC-er og nettbrett som kjører Windows.

Såvidt vi kjenner til er det stadig ikke en eneste telefon på markedet med innmat fra AMD. Det til tross for at AMD så smått begynte å varsle ambisjoner om dette i 2010, ifølge nettstedet Gigaom.

Texas Instruments og OMAP

Texas Instruments (TI) er kanskje aller mest kjent for å stå bak en endeløs rekke avanserte kalkulatorer. Men, de er på ingen måte ferskinger i mobilverdenen, og OMAP-brikkene har vært hjerner i en rekke svært karakteristiske produkter. Blant annet finner du TI-brikker i de første av Motorolas nyere Razr-modeller og i Googles smartbrille Glass. Lenge så det ut til at selskapet var trygt etablert som en av de største og viktigste leverandørene av systembrikker for mobiltelefonene våre.

Google Glass drives av en tokjernet systembrikke fra Texas Instruments. TI har siden skiftet fokus vekk fra mobile systembrikker.
Google Glass drives av en tokjernet systembrikke fra Texas Instruments. TI har siden skiftet fokus vekk fra mobile systembrikker.Foto: Google / Martin Missfeldt

Det var før beskjeden om en drastisk kursendring kom. I fjor annonserte TI at de ikke lenger ville satse på systembrikker for mobiltelefoner. Det oppstod noe forvirring i kjølvannet av beskjeden. TI måtte omsider forklare at de ikke ville kutte støtten til eksisterende kunder, og at inneværende produkter fortsatt var i salg.

Siden den gang har vi ikke sett noe til nylanserte brikker fra selskapet. Etter alt å dømme trakk Texas Instruments seg helt ut av konkurransen i fjor vår, og enn så lenge ser det ikke ut til at de har planer om å dukke opp igjen i lommedatamaskinene våre.

Apples Ax-brikker

Apple har hele veien laget sine egne systembrikker for iPhone-serien. Siden de slapp iPhone 4 har de også navngitt serien, og de startet med navnet A4. iPhone 4 var proppfull av nyheter den gang den kom. Det er også telefonen som har stått for en av de større maskinvareskandalene i nyere Apple-historie, ettersom mange brukere rapporterte at den mistet dekning om den ble holdt feil. Apple byttet design på aluminiumsrammen rundt telefonen i etterkant, men egne systembrikker er en strategi de har beholdt.

Med iPhone 4 ga Apple oss Retina-skjerm, egenutviklet A4-brikke og dekningsskandalen «Antennagate».
Med iPhone 4 ga Apple oss Retina-skjerm, egenutviklet A4-brikke og dekningsskandalen «Antennagate».Foto: Apple

I år har Apple vist frem hele to nye systembrikker. Brikkene har fått navnet A8 og A8X. Begge er designet av Apple, fortsatt med utgangspunkt i ARMs prosessordesign. Apple har hele veien vært flinke til å få mye ytelse ut av brikkene sine, til tross for betydelig mindre fokus på antall kjerner, og klokkefrekvens.

iPhone 6-modellene, med tokjernet A8-brikke, er på nivå med de heftigste Android-telefonene i ytelse. Det til tross for halvt antall prosessorkjerner og rundt halve klokkefrekvensen. A8X er brikken som står i Apples iPad Air 2, og med tre kjerner ved 1,5 GHz gir det ytelsestester som ser ut til å ha gått langt forbi selv de aller kraftigste Android-nettbrettene, inkludert Nvidias Tegra K1 som virket suveren tidligere i år.

Samsung og Exynos

Samsungs første egendesignede systembrikke dukket opp i Wave. Dette var også den første modellen med operativsystemet Bada. Bada har siden blitt skrinlagt til fordel for et nytt operativsystem under navnet Tizen.
Samsungs første egendesignede systembrikke dukket opp i Wave. Dette var også den første modellen med operativsystemet Bada. Bada har siden blitt skrinlagt til fordel for et nytt operativsystem under navnet Tizen.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Også Apples erkekonkurrent Samsung sysler i faget, og var faktisk selskapet som sto for produksjonen av Apples brikker en lang stund. Siden de slapp Samsung Wave, telefonen med det etter hvert utfasede operativsystemet Bada, har de laget egendesignede systembrikker, først under navnet Hummingbird, og senere under Exynos-merket.

Systembrikkene har siden funnet veien inn i så godt som alle Samsungs produkter, i en eller annen form. Felles for mange av disse er at de lages i enorme antall, og dermed får flere versjoner avhengig av hvilken verdensdel de skal til. Nesten hver eneste toppmodell med Exynos akkompagneres av en tilsvarende som kjører systembrikke fra Qualcomm.

I likhet med Apple bruker Samsung systembrikkene selv, og har kun unntaksvis latt andre selskaper få bruke teknologien. Det mest kjente eksempelet her er kinesiske Meizu.

Spesielt interessant med norske øyne er det kanskje at Samsung Exynos hele veien har vært bittelitt norsk. Grafikkdelen av brikken går under navnet Mali. Serien ble opprinnelig utviklet av det norske selskapet Falanx, i NTNU-miljøet i Trondheim. Siden ble de kjøpt av ARM, og arven finnes altså fortsatt.

MediaTek – lyntoget fra Kina

Kinesiske MediaTek har vært store lenge. Men, vi har kanskje ikke merket det så godt i Norge, med tanke på at vi er storkonsumenter av påkostede toppmodeller. Selskapets systembrikker i MT-serien finner du nemlig først og fremst i de aller billigste mobiltelefonene. Eller, vi bør kanskje si fant. Selskapet dundrer fremover, i fjor hadde de kjøpt opp så å si alle tilgjengelige flaggstenger rundt IFA-messen i Berlin. Slikt koster penger, og tyder på et selskapet fokuserer langt tyngre på Europa enn tidligere.

Det har de også vist den senere tid. Foreløpig kan vi ikke snakke om ferdige toppmodeller med MediaTeks brikker her til lands, men etter å tidligere ikke ha veltet seg i spesifikasjoner og imponerende klokkefrekvenser, har selskapet det siste året lansert den ene kraftbrikken etter den andre. I oktober i fjor slapp de også sin første åttekjerner, basert på ARMs big.LITTLE-design. big.LITTLE handler om å utstyre brikken med kraftige, strømsultne prosessorkjerner til ekstreme behov, og mer saktegående og strømsnille prosessorkjerner til vanlig bruk. Opprinnelig kunne disse brikkene kun veksle mellom fire og fire av disse kjernene, men MediaTek hevdet de var aller først med en brikke som kunne ta i bruk alle åtte samtidig.

Med tanke på kinesiske mobilprodusenters økende fokus utenfor Kina, er det meget høy sannsynlighet for at disse brikkene dukker opp i en mobilbutikk nær deg om ikke veldig lenge.

Huawei og HiSilicon

Huawei Ascend P7 har den foreløpig siste generasjonen systembrikke fra selskapet. Her har de også gått over til å bruke grafikkariktekturen Mali fra ARM.
Huawei Ascend P7 har den foreløpig siste generasjonen systembrikke fra selskapet. Her har de også gått over til å bruke grafikkariktekturen Mali fra ARM.Foto: Espen Irwing Swang, Tek.no

Huawei er kanskje den kinesiske mobilprodusenten som satser hardest utenfor hjemlandet. Siden sommeren 2010 har de vært representert i norske butikker, og i 2012 lanserte selskapet D Quad, som senere ble omdøpt og ble hetende Ascend D Quad. Sammen med telefonen kom en rasende hurtig systembrikke, men Huawei som ellers er ganske åpne om produktene sine var ikke spesielt snakkesalige om innmaten. Det eneste de ville ut med var at den hadde fire kjerner, og at de samarbeidet med noen om å lage den.

Det skulle ta sju måneder før mobilen endelig kom på markedet i Norge. Innen den tid hadde navnet HiSilicon dukket opp, et underbruk av Huawei som står for design av brikkene. I tillegg har selskapet brukt grafikkdeler fra et utviklerselskap under navnet Vivante. Den senere tid har også HiSilicon gått over til å bruke Mali i systembrikkene sine.

Mange av Huaweis telefoner har gjort det svært bra i test hos oss, og vi har sjelden merket noe til den samme typen trøbbel som Novathor-brikkene bød på. Ulempen her er at de ofte bruker ganske lang tid fra lansering til produktet er salgsklart for oss nordboere. Dermed har mange av Huaweis gode modeller mistet litt slagkraft.

Verdt å merke seg er at også Huaweis erkekonkurrent ZTE i fjor varslet at de jobbet med sin egen systembrikke.

Den ubestridte markedslederen

Akkurat som Apple lager Samsung sine egne systembrikker, men den nordiske versjonen av Galaxy Note 4 er den første telefonen med Qualcomms Snapdragon 805-brikke som finner veien til norske mobilhyller.
Akkurat som Apple lager Samsung sine egne systembrikker, men den nordiske versjonen av Galaxy Note 4 er den første telefonen med Qualcomms Snapdragon 805-brikke som finner veien til norske mobilhyller.Foto: Espen Irwing Swang, Tek.no

Hvorfor er det så mange av disse du ikke får tak i i butikkhyllen lenger? Svaret heter Qualcomm. Selskapet fra California har hatt et konstant sug i markedet etter at de lanserte sin aller første Snapdragon-prosessor, som fant veien til Windows Mobile-telefonen HTC HD2. Senere har brikkeserien satt sitt preg på mobilbransjen som helhet.

I dag handler ytelsesstigen nesten først og fremst om når man kan forvente neste Snapdragon-brikke i en ny telefon. Selskapet har omdefinert navnestrategien sin flere ganger, men i dag står vi midt mellom Snapdragon 801 og Snapdragon 805, der sistnevnte har en drastisk forbedret grafikkdel som går under navnet Adreno 420.

Foran oss har vi overgangen til 64-bits brikker, og i Snapdragon 808 og 810 har Qualcomm varslet at de vil ta i bruk ARMs big.LITTLE-arkitektur.

Hva med ARM?

Et selskap vi knapt har nevnt i denne saken er også nettopp ARM. Et navn de fleste kanskje ikke har noe forhold til, samtidig som designene deres er utgangspunktet for så godt som alle mobilprosessorer på markedet. ARM er enkelt forklart et designselskap som lisensierer ut tegninger og arkitektur til andre produsenter.

Kjøper du en prosessor fra Intel i dag, er det Intel som har laget prosessoren, og Intel sitt navn som står på esken. ARMs løsning handler altså kun om patenter og design. Så lenge selskapet har penger til å betale for lisensieringen, kan de feste på sin egen logo, og mikse og koble sammen ARM-design med for eksempel andre selskapers grafikkløsninger etter egen lyst. Mange, så som Apple, Samsung og Qualcomm gjør også til dels betydelige endringer i ARMs originaldesign før brikkene havner i et ferdig produkt.

Den konstante jakten på nyere og raskere systembrikker er ikke det eneste som utvikler seg i mobilverdenen. Nå er også 3D på vei tilbake igjen.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen