Test

Ultrazoom - Fujifilm mot Panasonic

I bruk

For 2-3 år siden var ”prosumer” et viktig markedssegment og alle de store produsentene hadde modeller i denne kategorien. Vi har ikke noe godt norsk ord for prosumer, men det er kameraer som tilbyr avanserte funksjoner til folk som ikke ønsker eller har råd til et speilrefleks. Etter hvert som speilrefleks har blitt billigere ser ut som de store produsentene av speilrefleks har mistet interessen for denne kategorien. Siste eksempel er Canon G7 som Akam nettopp testet. Her har Canon tatt bort de mest avanserte finessene som RAW-støtte, vridbar LCD og lyssterkt objektiv så mens alle tidligere G-serie modeller har vært med på å definere denne klassen er G7 et mye mer ordinært kamera.

I dag er det vesentlig ultrazoommodeller som dominerer den mest avansert klassen av ”kompaktkameraer”. Vi testet fjorårets modeller Panasonic FZ30 samt Fujifilm S9500 og S5600 sist høst. Begge produsenter har lansert nye modeller i sommer. Fujifilms nye toppmodell heter S9600, mens Panasonics heter FZ50. Vi har valgt å ikke teste S9600 i denne sammenligningen. Fujifilm har en litt enklere, men interessant modell som heter S6500fd hvor man har gjort litt andre designvalg. Mens Panasonic har satset på ennå flere megapiksler har Fujifilm laget et alternativ med mye lavere oppløsning, men større sensor enn FZ50. Fujifilm har plassert sin 6 megapiksel ”supersensor” fra F30 i sin modell, mens Panasonic har nesten dobbelt så høy oppløsning fra en litt mindre sensor. Vi har sjekket resultatet.




Se bildene vi har tatt med kameraene i S6500fd og FZ50 i galleriet.

Kamerahus

Fujifilm S6500fd:
Panasonic FZ50:

Ved første øyekast ser disse modellene ganske like ut og minner om små speilreflekskameraer. Begge har zoomring og fokusring og dermed objektiver som ikke kan trekkes inn i kamerahuset. Til gjengjeld kan man zoome og støtte kameraet med venstre hånd i stedet for å operere en vippebryter et eller annet sted på kamerahuset.

Bildet under viser S6500fd til venstre og FZ50 til høyre. På bildet virker S6500fd noe større, men det er til dels fordi grepet er mer synlig og litt nærmere. S6500fd er utvilsomt litt høyere, men i praksis virker disse veldig like i størrelse. Vekt inklusiv minnekort, batteri(er), solblender, objektivdeksel og bærerem er 740g for S6500fd og omtrent 800g for FZ50.


For de som foretrekker svarte kameraer kan vi berolige med at FZ50 også finnes i denne ”fargen”.

Fujifilm S6500fd: I en fellestest må jo et kamera nødvendigvis bli omtalt først, og vi kjører alfabetisk gjennom hele testen.
Som nevnt i innledningen testet vi modellene S9500 og S5600 for omtrent et år siden. Toppmodellen S9500 er nå erstattet av S9600 så S6500fd er nok først og fremst en erstatning for S5600, men byggekvalitet er bedre og objektiv har samme spesifikasjoner som det på S9500.
På bildet ser vi at det er et stort grep som også rommer batteriene på høyre side. Utløserknappen sitter fremst på grepet. Med bryteren rund utløseren velger man mellom av, bildevisning og fotografering. Bak denne er det knapper for eksponeringskompensasjon og bytte mellom enkelt- og seriebilder. Bakerst er modusrattet hvor man velger eksponeringstype.
Den innebygde blitsen sitter på toppen over søkeren. Det som mangler er blitssko. Foran er selvfølgelig objektivet og en ganske stor lampe (i kamerasammenheng) for autofokus hjelpelys.
På venstre side er det en bryter for valg mellom manuell fokus og to typer autofokus. Forskjellen består i om kameraet fokuserer kontinuerlig eller låser fokusen. Bakerst på kamerahuset er det luke for minnekort (XD-kort) og et plastdeksel for USB og video-porter. En del deksler av denne typen kan være litt kronglete, men dette har lang nok festeanordning slik at dekslet ikke er i veien når man skal plugge inn kabler.

Panasonic FZ50: Det er ingen tvil om slektskapet til FZ50. Da de første bildene dukket opp på nettet før den offisielle lanseringen var det ikke lett å se om det var manipulerte bilder av FZ30 eller virkelig et nytt kamera. FZ50 er nesten helt identisk med FZ30. Den enste fysiske forskjellen vi kan se er et par knapper på baksiden som er litt endret. Det er ingen ulempe, for FZ30/FZ50 er noe av det beste vi har sett i denne klassen.
Som S6500fd har FZ50 et stort grep på høyre side med utløserknappen ytterst. Av/på-knappen er litt lengre tilbake. Plasseringen av denne er en smakssak. Når man skal fotografere er plasseringen til S6500fd veldig praktisk, men det er vanskeligere å skru på kameraet ved et uhell med Panasonics plassering. På toppen av FZ50 finner vi i tillegg knapper for eksponeringskompensasjon og stabiliseringsmodus. Rattet for valg av eksponeringstype sitter ved siden av blitsskoen og den innebygde blitsen er foran og stikker litt ut over objektivet. Foran på grepet sitter et ratt for kontroll av blender. Den brukes også til andre funksjoner avhengig av modus. Autofokus hjelpelampe har samme plassering som på S6500fd (bak blitsen på FZ50-bildet), men er mye mindre og svakere.
Venstre side har bryter for fokus. Her er valgene Autofokus, Makro Autofokus og Manuell. Kontinuerlig fokus kan skrus på i menyene. Knappen under gir autofokus når man har valgt manuell fokus. Bakerst er et en luke for tilkoplinger av USB, video ut, fjernkontroll og batterieliminator.

Fujifilm S6500fd: Baksiden av S6500fd er ryddig og grei. Til venstre er LCD-skjermen som dessverre ikke vridbar slik den er på S9000-modellene Over den er den elektroniske søkeren med diopterinnstilling på venstre side. Til venstre for den igjen er det en lysdiode som indikerer om kameraet jobber. Til høyre for søkeren er knappen som gir S6500fd fd-betegnelsen. Denne brukes for å skru av og på ansiktsgjengkjenning. Under denne er knapp for bytte mellom søker og LCD-skjerm. Så kommer knapp for digital zoom og en fireveisbryter med Meny/OK-knapp i midten. Denne styrer menyer og gir tilgang til makro og blitsmodus når menyen ikke er i bruk. Nederst er DISP/BACK-knappen som styrer valg av informasjon på skjermen og gir en tilbakefunksjon ved bruk av menyene. Til høyre for den er F-knappen som gir tilgang til en meny med noen alternativer som Fujifilm mener bør være ekstra lett tilgjengelig.

Panasonic FZ50: Igjen er det store likheter med S6500, men vi liker FZ50 litt bedre. Ved å plassere beskrivelsene på kamerahuset isteden for på knappene blir plass til litt bedre ”forklaringer”, og et litt bedre utnyttelse av fireveiskontrolleren gir direkte tilgang til selvutløser, noe som krever flere tastetrykk på S6500fd. Den største forskjellen er likevel skjermen som er litt mindre, men til gjengjeld kan den beveges. Bildet viser skjermen vridd inn mot kamerahuset slik at den er helt beskyttet.

Knappene på FZ50 er stort sett selvforklarende så vi skal ikke skrive om alle, men FUNCTION-tasten er ny i forhold til FZ30. Denne minner mye om F-knappen til Fujifilm og FUNC-tasten til Canon. Den gir en meny med enkel tilgang til viktige funksjoner som valg av ISO, hvitbalanse, bildekvalitet osv. Klar forbedring i forhold til FZ30, og mye bedre enn Fujifilms versjon.
På høyre side sitter luken for SD-kort. Nye kort (SDHC) med over 2GB kapasitet fungerer også.
Over luken for minekort har FZ50 et ekstra ratt for kontroll av lukkertid ved manuell eksponering og lukkertidsprioritert automatikk. Det kan også brukes til programshift.

Fujifilm S6500fd: Ikke stort å si om undersiden av et kamera. Bildet under til venstre viser luken for batterier til venstre og at stativfestet ikke er sentrert. Det er også plassert slik at luken for batterier ikke lar seg åpne med kamera på stativ. Kanskje like greit for det er ingenting som holder batteriene på plass når du åpner luken.

Panasonic FZ50: Litt mer gjennomtenkte løsninger her. Stativfestet er sentrert og batteriet holdes på plass selv om luken åpnes, men det er unektelig litt enklere å få til med eget spesialbatteri enn med fire AA-batterier. FZ50 er heller ikke perfekt. Ytterst på objektivet er det et spor som passer til solblenderen. Så du må holde kameraet opp ned for å se hva du gjør når solblenderen skal på.

Byggekvalitet

Her er de lite å klage på. Begge modeller bruker mye plast, men vi ser ikke noe problem med det. Et pluss for FZ50 er at objektivet ikke endrer størrelse ved zooming og det blir dermed en ”lukket” enhet. Dette er også en fordel hvis man skal henge en telekonverter på fronten av objektivet. På S6500fd beveger en del av objektivet seg ut når man zoomer, dette er opplagt en mer sårbar løsning. Ellers er muligheten for å vri LCD-skjermen til en beskyttet stilling et pluss for FZ50. Skal utpeke en vinner må det bli FZ50, men begge kameraer virker solide nok.

Ergonomi

S6500s er litt høyere og har litt større grep, noe som gjør at det i hvert fall i mine hender satt bedre enn på FZ50. Vi likte designet av objektivet bedre på FZ50 fordi venstre hånd fikk et bedre grep enn på S6500fd. Årsaken til det var at fokus og zoomring er plassert litt lenger ut, og objektivet er også marginalt lengre Til sammen ga det mer plass for hånden. Dette blir selvfølgelig subjektivt så står valget mellom disse to så lønner det seg å teste begge selv i butikken.
Mindre subjektivt er S6500s mangel på kontrollratt. Styring av tid og blender må gjøres med fireveiskontrolleren. Det blir nødvendigvis mer knotete, og jeg måtte ofte ta øyet vekk fra søkeren for å se hva jeg gjorde. Med FZ50s to ratt er det enkelt å gjøre innstillinger av både tid og blender mens man følger med i søkeren. FZ50 viser dessuten hva de ulike rattene skal brukes i skjermbildet. Det siste punktet har strengt tatt ikke med ergonomi å gjøre, men bidrar til et veldig brukervennlig kamera.
Felles for begge er at objektivet er utstyrt med zoomring. Dette gir mye bedre kontroll over zoomingen, og den er også raskere og tilnærmet lydløs. Begge har også fokusring og selv om det er en fordel i forhold til ikke å ha det er fokusringene like gode som zoomringene. De er elektronisk koplet så du får ikke noe mekanisk feedback på fokuseringen.

Optikk

Fujifilm S6500fd:
Panasonic FZ50:

Det er unektelig mer imponerende med Leica enn med Fujinon på fronten av objektivet, men optisk kvalitet er nå tross alt det som teller. Vi kommer tilbake til det på siden om bildekvalitet.

Når det gjelder spesifikasjoner så har Fujifilm og Panasonic gjort litt ulike valg, uten at vi skal si at det ene er bedre enn det andre.
S6500fd har et zoomområde tilsvarende 28-300mm, mens FZ50 har tilsvarende 35-420mm. Zoomomfanget er altså litt større for FZ50 (12x mot 10.7x), men for de fleste er nok 28mm vidvinkel mer anvendelig enn 420mm tele.
Begge starter med F2.8 som største blender ved vidvinkel, mens Panasonic er bedre ved full tele (F3.7 mot 4.9), og det til tross for at maks tele er vesentlig lenger. FZ50 har litt mindre sensor, men det forklarer ikke alt.
Mest imponerende er likevel at FZ50s objektiv ikke endrer størrelse ved zooming. Som nevnt tidligere er det en kjempefordel hvis man ønsker å utstyre kameraet med telekonverter.
Det er filtergjenger på begge objektiv og begge er utstyrt med vendbar solblender som standardutstyr. Solblenderen bør av ved bruk av blits for ikke å skygge.

En praktisk detalj på S6500fd er en plastdings på remmen hvor man kan feste objektivdekslet når det ikke er i bruk. En snor fra lokket til kamerahuset gjør at dekslet blir nesten umulig å miste.

 

 

Funksjoner

Fujifilm S6500fd:
Panasonic FZ50:

Sammen med antall megapiklser er det dette området hvor forskjellen mellom S6500fd og FZ50 er størst. Her ser vi tydelig at mens FZ50 er toppmodellen er S6500fd et hakk under S9600 og en del funksjoner er ”fjernet”.

S6500fd: Vi starter med det S6500fd har, nemlig ansiktsgjengkjenning. Nikon har hatt dette et års tid, mens Canon og Fujifilm lanserte modeller med denne finessen i sommer. Dette er Fujifilms første fd-modell, men flere er rett rundt hjørnet. Det har vært mange diskusjoner om nytten av en slik funksjon på forumene. Vi ser ikke helt problemet siden man selv velger om/når den skal brukes.
Vi kan slå fast at det virker. Skru på ansiktsgjenkjenning med den blanke knappen rett over LCD-skjermen og en grønn firkant vises rundt ansiktet. S6500fd kan identifisere flere ansikter på en gang og det nærmest senter av bildet vil da få prioritet. Forutsetningen er at personen(e) ser relativt rett mot kameraet. S6500fd bruker informasjonen til å velge fokus og eksponering, og alt som øker sjansen for at bildet blir korrekt fokusert og eksponert er en fordel.
Ved gransking av brukerveiledningen fant vi at ansiktsgjengkjenning også kan brukes når man skriver ut rett fra kameraet. Da vil antall kopier settes ut fra antall personer (som kameraet oppdager) i bildet. Det er en funksjon vi er villige til å diskutere nytten av.

Det var nok om ansiktsgjenkjenning. For et kamera i denne klassen er S6500fd ikke spesielt godt utstyrt med andre funksjoner og konfigurasjonsmuligheter. Vi antar at det er for å differensiere S6500fd fra S9600 at kontroll over bildeparametere er begrenset. Man kan velge mellom tre nivåer av oppskarping, men fargemetning og kontrast kan ikke justeres. Man kan riktignok få kraftigere farger ved å velge en Chrome-innstilling i F-menyen og bildeparametere endres ved valg av ulike motivprogram, men de kan altså ikke justeres manuelt.

Ellers tilbyr S6500fd mulighet for eksponeringskompensasjon, bracketing og blitskompensasjon. Hvitbalansen kan settet på auto, justeres manuelt ved hjelp av måling på en nøytral flate eller stilles inn for en del vanlige lyskilder.
Lysmåleren står som standard til matrisemåling, men spot og gjennomsnittsmåling er også tilgjengelig.

Normalt er fokuserer S6500fd automatisk, og fokusering på senter av bildet er standard oppsett. Man kan også la S6500fd velge fokuspunkt automatisk eller velge et selv. I tillegg har S6500fd ansiktsgjenkjenningsteknologien vi har kommentert tidligere. Det finnes også en innstilling for raskere fokusering ved at nærgrensen økes noe. I dårlig lys skrus et kraftig hjelpelys på for å hjelpe i fokuseringen. Rekkevidden er minst 5 meter både ved vidvinkel og tele. Lyset er så kraftig at det kan virke forstyrrende i noen situasjoner. Det kan skrus av i menyen.

Hvis man virkelig vil er manuell fokus også tilgjengelig. Egen fokusring gjør denne funksjonen mer tilgjengelig enn på modeller hvor man fokuserer med knapper på kamerahuset. Man får også indikasjon i søkeren på når kameraet mener korrekt fokus er innstilt, og en pil som peker i den retningen kameraet mener man bør vri fokusringen når bildet (i følge autofokussystemet) ikke er det. Senter av bildet forstørres for å forenkle fokuseringen, en speilreflekssøker er fortsatt mye bedre på dette området.

S6500fd har alle de vanlige typene av eksponeringsautomatikk. Den røde AUTO-innstillingen er for den som vil at kameraet skal velge tid, blender og ISO-verdi selv. Program (P) er neste skritt i retning av mer kontroll og gir mulighet for manuell valg av ISO. Lukkertidsprioritert og blenderprioritert automatikk er også på plass. Det er også manuell eksponeringsinnstilling. Vi skal ikke ramse opp alle alternativ, men det finnes motivprogram og ved siden av den røde autoinnstillingen er Fujifilms ”bildestabilisering” som (fortsatt) kun er auto-ISO med prioritet på kort lukkertid, og mangelen på optisk bildestabilisering er nok S6500s største svakhet.

Bildestørrelse på 6 megapiksler er i beste fall middels i dag, men det som S6500fd skal selge på er nok muligheten for OK bilder med høy ISO. S6500fd tilbyr ISO-verdier fra 100-3200 i full oppløsning. Få andre digitalkameraer har den muligheten, og de som tilbyr ISO 3200 har ofte redusert oppløsning på bildene for å redusere støy – uten at det har hjulpet noe særlig. FZ50 er forøvrig et eksempel på en modell med ISO 3200 med redusert oppløsning. Å forvente god kvalitet på bilder ved ISO 3200 er helt urealistisk med dagens teknologi (unntaket er noen speilreflekskameraer), men det kan være en nødløsning hvis de er eneste måte å få til et bilde på. Vi kommer tilbake til bildekvaliteten på neste side.

På modusrattet er det også innstilling for video. S6500fd gir VGA-kvalitet (640x480) og 30 bilder i sekundet, noe som er mer eller mindre standard i dag. Det er mulig å zoome mens man filmer så det gjør funksjonen litt mer anvendelig enn snittet.

I starten av denne delen klagde vi litt over manglende kontroll over bildeparametere. S6500fd har mulighet for bruk av RAW-format og de kompenserer en del for dette. Velger man RAW kan alle parametere justeres i ettertid. Mange digitalkameraet blir ulidelig trege når man bruker RAW, men S6500fd er noe bedre enn de fleste til tross for flere sekunders ventetid fra bilde til bilde. Mer om det i avsnittet om hastighet. Som vanlig anser ikke Fujifilm at RAW-formatet er en type bildekvalitet og gjemmer denne innstillingen inn i oppsettmenyen. Utrolig lite brukervennlig.
Bildestørrelsen er maksimalt 6 megapiksler i RAW eller JPG med to komprimeringsnivåer. Det finnes også mulighet mindre bildestørrelser inklusiv 3:2 format.

Menysystemet til Fujifilm fungerer greit på enkle modeller, men er ganske tungvint på de mer avanserte fordi en del viktige valg er for lite tilgjengelig.

De som ønsker full oversikt kan laste ned brukermanual fra Fujifilms amerikanske nettside. For å få laste ned den norske må du kjøpe kameraet først.

FZ50: Vi skrev om FZ30 at Panasonic hadde utstyrt kameraet med nesten alt av funksjonalitet uten helt å vite hva nesten refererte til. Nå vet vi det: Ansiktsgjenkjenning mangler! Men resten er på plass.

Vi ramser opp de viktigste parametrene som kan justeres: Kontrast, oppskarping, metning, støyreduksjon kan alle justeres i tre nivåer.
Hvitbalanse: Auto, manuell ved hjelp av måling og vanlige lystyper. Man kan lagre to manuelt målte verdier.
ISO: 100-1600, pluss 3200 i redusert størrelse.
Bildestørrelse er normalt 10 megapiksler og 4:3-format. 3:2 og 16:9 kan også velges med litt lavere oppløsing. Det er også flere alternative (lavere) oppløsninger i vanlig 4:3-format.
Kvalitet kan velges separat fra bildestørrelse i to nivåer samt RAW. Ved RAW låses størrelse til 10MP, men 4:3 og 16:9 er fortsatt tilgjengelig.
Lysmåling er Matrise, spot og sentrumskonsentrert gjenommsnittsmåling.
Det finnes en rekke af-varianter. Man kan la kameraet velge selv mellom ni målepunkter, tre målepunkter og tre ulike måter å måle i senter med varierende størrelse på fokuspunkt og fokushastighet. Hvis en av de to høyhastighetsfokusmetodene er valgt går det ut over skjermoppdateringen. Det ene senterpunktet er lite (kalles spot-fokuspunkt) og gir veldig god kontroll når man trenger å fokusere på et lite område.
Manuell fokus er mulig. Midten av bildet blir da forstørret og til tross for at det ikke vises like mange ”hjelpemidler” for å fokusere synes vi manuell fokus fungerte et hakk bedre på FZ50 enn på S6500.

Alle de vanlige eksponeringsmetodene er selvfølgelig på plass. Du kan se P/A/S/M på bildet til høyre, og de fungerer som på S6500. Det røde symbolet indikerer Panasonics pek-og-klikk innstilling
SCN gir motivprogram, mens CUSTOM tillater valg av sett med innstillinger Man kan lagre opp til 3 sett.

Knappen nærmest utløseren brukes for å velge om optisk bildestabilisering (OIS) skal være på. Den kan skrus helt av eller settes i to modus, hvor MODE 1 er kontinuerlig stabilisering mens MODE 2 kun stabiliserer når bildet tas.

Som nevnt er RAW tilgjengelig og FZ50 har bra ytelser for et digitalkamera med RAW. Et brukbart program for konvertering av RAW-filer er inkludert, men FZ50 støttes også av tredjeparts programvare som Adobe Photoshop CS2 og Elements.

Videofunksjonen er litt bedre enn middels. Vanlig VGA-video med 30 bilder per sekund finnes, men i tillegg har FZ50 mulighet for bredformat video med høyere oppløsning. Som på S6500fd kan man zoome mens man filmer.

Optisk bildestabilisator

Vi oppfatter bildestabilisator som en veldig viktig egenskap i et ultrazoomkamera selv om det ikke hjelper for bevegelse i motivet. At Fujifilm fortsatt ikke har det er merkelig, men de kompenserer til en viss grad med bedre egenskaper ved høy ISO, i hvert fall så lenge man ikke sammenligner med digitale speilrefleks.

Vi synes for så vidt at bildestabilisator er viktig også i andre sammenhenger, men vil konsentrere oss om tele i dette eksemplet. Bildet til høyre er tatt med FZ50, 1/60 sekund, 420mm (ekvivalent) brennvidde og IS på. Svanene var velvillige og forholdt seg rolig en stund så jeg tok bilder på 1/125, 1/60 og 1/30 sekund med og uten IS. Valgte å bruke bilder tatt på 1/60 sekund som eksempel siden det i denne situasjonen var det jeg greide å håndholde stabilt med IS på.

Bildet under til venstre er et utsnitt vist i 100%. Jeg tok tre bilder med denne lukkerhastigheten med IS, og tre uten. Det er vanskelig å se forskjell på de tre bildene med IS, mens de tre uten tydelig viser litt forskjellig grad av uskarphet. Valgte det middels dårlige som eksempel på uten IS.

FZ50, 1/60sekund, 420mm, ISO 100, IS på FZ50, 1/60sekund, 420mm, ISO 100, IS av

Å vise et eksempelbilde er nettopp det, bare et eksempel. Man kan være uheldig og få uskarpt bilde med IS eller heldig uten. Når vi viser eksempelbilder prøver vi selvsagt å finne representative bilder basert på erfaringsgrunnlaget med et kamera, men i tabellen under har vi forsøkt å få til en oversikt over hvor mye IS betyr. Testen er gjort med fire kameraer, og alle er testet med og uten IS, bortsett fra S6500fd som nødvendigvis kun er testet uten.
Testen er utført ved å ta serier med minst ti bilder på ulike lukkertider. Brennvidden er innstilt på 300mm ekvivalent siden det er lengste brennvidde tilgjengelig på alle modeller. Avstand var rundt 5 meter og motivet en testtavle som gjør det enkelt å vurdere skarphet. Et kontrastrikt motiv gjør det dessuten enkelt for kameraene å fokusere slik at fokusfeil blir eliminert som feilkilde. Bildene er tatt håndholdt og uten noen form for støtte.
Bildene er så kategorisert med hensyn på skarphet. Valgte en skala fra en til fem hvor en er helt skarpt, to brukbart, tre dårlig og fire/fem litt ulike grader av ubrukelig. I tabellen er bilder i kategori en og to regnet som OK, og tallene viser prosent av OK bilder.

 

Fujifilm

Panasonic FZ50

Nikon 8800

Canon 20D, 100-400mm

Lukkertid

S6500

Uten IS

Med IS mode 1

Uten IS

Med IS Normal

Uten IS

Med IS (mode 1)

1/500

100%

100%

100%

100%

90%

80%

100%

1/250

90%

90%

100%

90%

100%

70%

100%

1/125

50%

50%

100%

80%

90%

80%

100%

1/60

30%

20%

90%

30%

80%

10%

80%

1/30

10%

10%

60%

10%

40%

0%

50%

1/15

0%

10%

50%

0%

40%

0%

0%

1/8

0%

0%

0%

0%

0%

0%

10%

En annen person ville sannsynligvis fått litt andre tall. Faktisk fikk jeg litt andre tall selv da jeg gjorde tilsvarende test med FZ30 for rundt et år siden, så dette er på ingen måte et fasitsvar. Trenden er derimot veldig klar, og som forventet. IS hjelper og det samme gjør (selvfølgelig) kortere lukkertider.

Hvor mye er derimot ikke så klart, men rundt to lukkertrinns forbedring kan man nok forvente. Det betyr også at hvis S6500fd kan gi samme bildekvalitet med to steg høyere ISO er fordelen ved FZ50s bildestabilisator omtrent utjevnet. Men husk at bildestabilisering kun hjelper for ustødige hender. Bevegelse i motivet kan ikke kompenseres, så her er det kun hurtige lukkertider som gjelder. FZ50 har forøvrig en Auto-ISO hvor kameraet oppdager bevegelse i motivet og øker ISO (og reduserer lukkertiden) ved raske bevegelser.

Makro

S6500fd: Ingen tvil om at S6500fd gir største forstørrelse ved makro. Fujifilm oppgir nærgrensen til en centimeter og bildet er tatt på omtrent denne avstanden. Autofokusen fungerte faktisk ennå litt nærmere og det var problemer med at objektivet skygget for motivet som satte grensen for hvor nært vi kunne ta bildet. Nærgrensen på en centimeter er tilgjengelig i en spesiell Supermakromodus som kun fungerer ved vidvinkel. Det gir synlig fortegning på vårt bilde, men vil være mindre sjenerende for motiv uten så mye rette linjer som millimeterpapiret. Vi målte området til 41x30mm.

Vanlig makro kan brukes i hele zoomområdet. Vi målte en nærgrense på 8cm ved vidvinkel og 80cm ved tele. Det er noen cm nærmere enn det Fujifilm oppgir. Ved 100mm brennvidde som vi oppfatter som et mye mer anvendelig med bedre arbeidsavstand og mindre fortegning målte vi vel 30cm nærgrense.

Makromodus velges raskt og greit med fireveiskontrolleren på baksiden av kameraet.

FZ50: På FZ50 velges makromodus med en bryter på siden av objektivet. Vi målte nærgrensen til 3cm på vidvinkel og omtrent 1.5 meter på tele. Forøvrig var nærgrensen ved tele identisk med og uten makrofunksjon. Panasonic oppgir 5 og 200cm, så også her kom vi litt nærmere en spesifikasjonen sier. Minste område for FZ50 var 56x42mm. Brukerveiledningen til FZ50 sier at makromodus prioriterer nærområdet ved fokusering, men kan fokusere til uendelig (det tar bare litt lenger tid). Praktisk hvis man glemmer å skru om på bryteren. Nærgrense ved 100mm er vel 20cm.

 

 

 

Skjerm og søker

Fujifilm S6500fd:
Panasonic FZ50:

Fujifilm og Panasonic har valgt litt ulike løsninger for skjerm og søker. Begge bruker en elektronisk søker, men den er tydelig nedprioritert på S6500fd med bare 115000 punkter mot FZ50s 230000. Det gir klart dårligere bildekvalitet så for den som buker søkeren mye er dette en ulempe ved S6500.

LCD-skjermene er også forskjellige. S6500fd er utstyrt med en fast skjerm på 2.5 tommer og 230000 punkter. Vi oppfatter denne som en ganske god skjerm som fungerer også i sollys.

 

Panasonic har faktisk redusert oppløsningen på LCD-skjermen i forhold til FZ30. Den har 207000 punkter, ned fra 230000 på FZ30. Skjermen er på 2 tommer, altså noe mindre enn Fujifilm sin, men det at den er litt mindre gjør at den lavere skjermoppløsningen ikke er så tydelig. Men skulle vi valgt kun basert på størrelse og oppløsning så vinner S6500.

Det som gjør at vi likevel oppfatter FZ50s design som vesentlig bedre er at skjermen er hengslet og kan vris i de flest retninger. En endring i forhold til FZ30 er muligheten til å vri den slik at den peker i samme retning som objektivet. ”Eneste” ulempe er at siden skjermen er hengslet i underkant må den vris under kameraet for å være synlig, så dette kan ikke brukes med kameraet på stativ. Kanskje Panasonic kan lage en blitssko-til-stativ-overgang...

En annen ulempe med hengsling i bunnen av skjermen er at mange stativ vil hindre at skjermen vris helt ned mens kameraet er på stativ.

Begge kameraer har en Display-knapp hvor man kan velge hvor mye tilleggsinformasjon som skal vises på skjermen. Histogram er tilgjengelig på begge modeller, men på S6500fd vises det kun mens eksponeringskompensasjonsknappen holdes nede. På FZ50 kan det skrus på permanent.

På FZ50 bytter kameraet til EVF hvis skjermen plasseres i beskyttet posisjon. Det fungerte bra og kan overstyreres med en egen knapp. På S6500fd må man velge med en knapp.

Lysstyrken på skjermen kan justeres. Med standard innstillinger fungerte skjermen til Fujifilm litt bedre i mørket, og vi kunne fortsatt se detaljer på skjermen til S6500fd når det ble for mørkt for FZ50, men forskjellen var ikke veldig stor. Fordi største blenderåpning er dårligere på tele kreves det litt mer lys for at skjermen skal være brukbar når man zoomer inn, men i praksis er det uansett for mørkt til å ta håndholdte (skarpe) bilder en stund før skjermene blir for mørke.

Batteri

Fujifilm S6500fd:
Panasonic FZ50:

S6500fd: Fujifilm og Panasonic har valgt forskjellige batteriløsninger. S6500fd bruker fire vanlige AA-batterier. I esken med kameraet fulgte det med alkaliske batterier, så skal du ha oppladbare må du kjøpe Ni-Mh og lader selv. S6500fd har en utladningsfunksjon slik at batteriene kan tømmes før de lades på nytt, men det er likevel en fordel å ha to sett slik at man slipper å tenke på å tømme og lade batterier hele tiden.

De alkaliske batteriene som fulgte med greide over 250 eksponeringer. Riktignok med lite bruk av blits, men med mye bruk av LCD-skjermen og til dels i temperaturer ned mot null grader. Greit å vite at et sett med batterier fra nærmest kiosk vil fungere bra som nødløsning. Batteriindikatoren fungerte dårlig med disse batteriene og gikk fra full (da vises den ikke) til tom på ganske kort tid.

FZ50: Panasonic har valgt et eget Li-Ion batteri. Det gir en litt mer kompakt løsning, men betyr at du er låst til Panasonics batterier. Det følger med et batteri og lader, men ønsker du et ekstra koster det like mye som en lader og to sett med oppladbare batterier til S6500.

Li-Ion batterier fungerer litt bedre i kulde, og vi likte FZ50-designet med hengslet luke bedre enn det løse lokket på S6500.

Totalt sett synes vi at løsningen til Fujifilm er å foretrekke. Ekstra batterier er mye billigere og muligheten for å bruke vanlige alkaliske AA-batterier er en stor fordel. Diagrammet under viser batterilevetid etter CIPA-standarden og 2500mah NiMh-batterier i S6500. Som figuren viser har ingen av modellene batterilevetid helt i toppklasse, men 300-400 eksponeringer er nok til at de fleste fint greier seg en dag (for ikke si en måned) uten å lade. Fujifilm oppgir batterikapasiteten (CIPA) til 200 bilder med alkaliske batterier.

Batterikapasitet - CIPA

 

Autofokus

Fujifilm S6500fd:
Panasonic FZ50:

Autofokus på vidvinkel gir et middels resultat for S500fd og litt dårligere for FZ50. Dette er imidlertid resultat med standardoppsett og begge modeller har mulighet for å høyhastighetsfokus som gir raskere tider. Det koster imidlertid litt i nærgrense for S6500fd og FZ50 låser skjermen et øyeblikk i høyhastighetsmodus.

I praksis var fokushastighet ikke noe problem på vidvinkel. Der har man også stor dybdeskarphet og våre testbilder tas med objektivet helt ute av fokus når man trykker ned utløseren.

Autofokus, vidvinkel

Ved 100mm var resultatet som forventet litt dårligere, igjen har vi testet med standardinnstillinger.

Autofokus, tele - 100mm


Vi gjorde også en test ved maks tele. Det blir litt kunstig fordi maks tele gjerne brukes på mye lengre avstand enn våre testbilder tas. Vi sjekket dessuten FZ50 på 300mm som tilsvarer S6500fd på maks tele og der var tiden ca. 1.4 sekunder.

Autofokus, tele – maks tele

Vi tok en del bilder i svakt lys og begge kameraer ble da vesentlig tregere før de til slutt måtte gi opp å fokuser når lyset ble for dårlig.

Autofokusen til S6500fd klarte å fokusere i litt dårligere lys enn FZ50, men S6500s største fordel i lite lys er hjelpelampen for fokusering som har vesentlig bedre rekkevidde enn den i FZ50.

Autofokusen fungerte stort sett bra på begge kameraer. Vi så ingen bilder hvor autofokusen opplagt hadde bommet. Det var imidlertid mulig å få feilfokusert bilder hvis hovedmotivet var for lite slik at fokuspunktene fikk med litt bakgrunn i tillegg. Spesielt på noen makrobilder så vi dette fenomenet. Fokus brukte lang tid for så å fokusere på bakgrunnen. Det var imidlertid lett å se skyldes mer spesielle motiver enn feil på kameraene.

Vi må spesielt nevne FZ50 som har mange valgmuligheter når det gjelder størrelse og antall av fokuspunkter. Spesielt nyttig synes vi det minste fokuspunktet var som fokusere på en veldig liten del av bildet. Dette ga kontroll nesten på høyde med et speilrefleks.

 

Hurtighet

Fujifilm S6500fd:
Panasonic FZ50:

Oppstartsiden er ganske bra for kompaktkameraer med så mye zoom. Det at objektivet ikke forsvinner inn i kamerahuset sparer en del tid ved oppstart. Panasonics objektiv med intern zoom kan i tillegg like godt være zoomet til 420mm som 35mm når kameraet ikke er på så oppstartstid med full tele blir omtrent like rask.

Oppstartstid


Diagrammet under viser utløserforsinkelsen prefokusert (utløser trykket halvveis ned) og blitsen på. Med blits av er forsinkelsen nesten ikke målbar så vi har ikke med testdata for dette.

Utløserforsinkelse med blits

Målingene i diagrammene videre nedover på siden er avhengig av hvor raskt kameraet greier å lagre til minnekortet, og der med til en viss grad av båndbredden til minnekortet. Vi testet FZ50 med et Sandisk Ultra II 1GB SD-kort.

S6500fd bruker XD-kort og vi prøvde to forskjellige. Det ene var et 1GB type M kort, mens det andre var et 512MB type H kort. Til vanlig bruk er 1GB-kortet helt OK, men ønsker man best mulig ytelse fra S6500fd bør man kjøpe et type-H kort. Selv ved bruk av JPG var forskjellen merkbar, og alle testresultat er fra det raskeste kortet.
På 10 sekunder greide vi 5 bilder med 1GB-kortet, eller rundt 20% forskjell.

Antall bilder måles ved å ta enkeltbilder så raskt som mulig. Begge kameraer har seriebildefunksjoner, men ingenting som kan måle seg med hastigheten til et speilreflekskamera.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Med blits var det blitsoppladningen som begrenset hastigheten så her var det ikke noen fordel med Type-H kort i S6500. Merk at på relativt kort avstand greier FZ50 like mange bilder med blits som uten.

Antall bilder på 10 sekunder - med blits

Her har vi tatt bort kameraene som ikke har mulighet for RAW-format. S6500fd greier tre bilder på ti sekunder og det er ganske respektabelt, men speilreflekser er mye raskere. FZ50 har gått ned fra FZ30s tre til to bilder på ti sekunder, sannsynligvis fordi antall piksler er øket og filstørrelsen nå er over 20MB pr bilde (det lagres en JPG-versjon av bildet også). Forskjellen er ikke så stor som tallene tilsier. S6500 greide så vidt tre, mens FZ50 akkurat ikke greide tre bilder på ti sekunder.

Igjen så vi stor forskjell på hastigheten til S6500fd med de to kortene. Type M-kortet greide bare to bilder på ti sekunder og hadde en bilde til bilde forsinkelse på nesten 8 sekunder, mens Type-H kortet ga knappe 5 sekunder forsinkelse.

Antall bilder på 10 sekunder - Raw

Her har vi målt overføringshastigheten med kameraet tilkoplet PC med USB-kabel.

S6500fd: Helt OK resultat
FZ50: Dette var ille. Fortsatt bare USB 1.1!

Filoverføringshastighet i MB/s

 

Betjening / Brukervennlighet

Fujifilm S6500fd:
Panasonic FZ50:

Vi oppfatter begge kameraer som relativt raske, til ikke å være speilrefleks. Det at RAW-funksjonen faktisk kan brukes uten alt for lang ventetid er et stort pluss. Knappe fem sekunder for S6500fd og drøye fem sekunder for FZ50 virker kanskje mye, men mange kompaktkameraer bruker over 10 sekunder for å lagre et bilde i RAW-format.

Det er liten tvil om at hastighet er viktig for brukervennligheten. Og selv om ingen av kameraene var fantastisk raske på noe område oppfatter vi begge som raske nok for de fleste situasjoner, men det er klart at over et sekunds ventetid på fokusering ved maks tele ikke er godt nok for å håndtere virkelig raske bevegelser.

Vi foretrekker FZ50 når det gjelder brukergrensesnitt. Menyene var klart bedre og flere knapper og hjul gjør funksjonene lettere tilgjengelig. LCD-skjermen til S6500fd er større og har litt høyere oppløsning enn den på FZ50, men fleksibiliteten med skjerm som kan
vris gjør FZ50s løsning klart bedre. Søkeren er og så bedre på FZ50.

Både S6500fd og FZ50 kommer med trykt brukerveiledning. Det følger også med programvare som vi har installert, men ikke testet.

Det er vanskelig å forstå hvorfor installasjonsprogrammet som følger med et kamera skal tvinge deg til å reboote PCen. Fujifilms installasjon ender på denne måten:


Vi har sett på Fujifilms RAW-konverter tidligere og den er fortsatt ille. Den produserer for eksempel 12 megapiksel bilder fra S6500s 6 megapiksel sensor og gir ingen kontroll over støyreduksjon.

Panasonics programvare fungerer bedre, og RAW-konverteren har flere justeringsmuligheter.

 

Panasonic Lumix DMC-FZ50

Fujifilm Finepix S6500fd

Panasonic Lumix DMC-FZ50   Les mer »

Fujifilm Finepix S6500fd   Les mer »

Kommentarer (13)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen