GUIDE: Ubuntu 10.04
Guide

Ubuntu 10.04

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Når man prøver et nytt operativsystem, kan man lett føle at man har går seg vill når man prøver å komme seg fra A til B. På denne siden kommer vi kort til å ta for oss et par av konseptene med Linux og Ubuntu som kan være greit å ha i bakhodet. Vi kommer her til å kort ta for oss følgende:

  • Alternative programmer og spill tilgjengelig for Linux. (bokmerke)
  • Oppdateringer. (bokmerke)
  • Installering av programvare og pakker. (bokmerke)
  • Hva er pakkebrønner, og hvordan åpne flere for tilgang til mer programvare. (bokmerke)
  • Hvordan få støtte for Flash, media-formater og krypterte DVD-er. (bokmerke)
  • Hvordan installere drivere. (bokmerke)
  • Hvordan endre plassering på vinduknappene. (bokmerke)
  • Kort introduksjon på hvordan man endrer på utseendet. (bokmerke)
  • Kort introduksjon på skrivebordeffekter. (bokmerke)
  • Et par kommandoer for å bli kjent med terminalen. (bokmerke)

Alternative programmer og spill tilgjengelig for Linux.

Mange av programmene man er vant til i Windows er ikke nødvendigvis støttet i Linux, det betyr at man enten må benytte et kompabilitetslag som Wine, eller finne alternativer for Linux. Wine er i mange tilfeller ikke noen fullgod løsning da det kan by på redusert ytelse og en diverse småfeil. Alle programmene nevnt under her er gratis og tilgjengelige for Linux, mange av dem ligger også i Ubuntu sine pakkebrønner. Listen er delt inn i fargekoder. Grønt betyr at de allerede er installert som standard i Ubuntu. Gult betyr at de finnes i pakkebrønnene. Rødt betyr at de ikke finnes i pakkebrønnene, og man må da se om man finner en .deb-fil (som fungerer noe lignende som .exe i Windows), legge til uoffisielle pakkebrønner, eller kompilere selv fra kildekoden. Getdeb er en side som kan være kjekt å ha lagret som bokmerke da den har et godt bibliotek med programmer og spill i deb-formatet som ikke forekommer i pakkebrønnene til Ubuntu.

Programmer
TYPE PROGRAM ALTERNATIVER
Nettlesere Firefox, Arora, Chromium, Konqueror, Epiphany, Galeon, Midori, Opera
Lyn-meldinger, VoIP Empathy (flerprotokoll), Pidgin (flerprotokoll), Kopete (flerprotokoll), PSI (Jabber), Emesene (MSN), Gajim (Jabber), Xchat (IRC), aMSN (MSN), Skype (VoIP), Open Wengo (VoIP)
E-post-program Evolution, Thunderbird, Kmail
Bilde-redigering/fremviser/sortering F-Spot, Eye of Gnome, Gimp, Krita, Gwenview, Picasa
Kontorpakker Open Office, K Office, Gnome Office
Lydavspilling Rhythmbox, Listen, Audacious, Amarok, Banshee, Exaile, Songbird
Videoavspilling Totem, VLC, MPlayer, Xine, Miro, Dragon Player, KMPlayer
CD/DVD-brenning Brasero, K3B, Xfburn
Videoredigering Pitivi, Kdenlive, OpenShot, Open Movie Editor, LiVES, Kino, Avidemux, ProjectX, CinelerraCV
Torrent-klienter Transmission, KTorrent, Vuze, Deluge
Mediasenter MythTV, Enna, Elisa, XBMC, Boxee, Entertainer, LinuxMCE
3D, CGI, Animasjon Blender
Grafisk publikasjon Scribus
Skalerbar Vektor Grafikk Inkscape, Karbon14
Lyd-redigering Audacity, Ardour
Programmering Geany, Netbeans, Bluefish, Eclipse, Aptana Studio
Spill
TYPE SPILL ALTERNATIVER
Førsteperson skytespill (FPS) Alien Arena, Nexuiz, OpenArena, Sauerbraten, Tremulous, Warsow, True Combat: Elite, Urban Terror, Smokin' Guns, Wolfenstein: Enemy Territor, World of Padman, Assault Cube, Legends
Turbasert strategi(TBS) The Battle for Wesnoth, FreeCiv, FreeCol
Strategi: Settler Widelands
Mario-kloner SuperTux, Secret Maryo
Pek & klikk Beneath a Steel Sky, Flight of the Amazon Queen
Space Arcades Chronium B.S.U, AstroMenace
BreakOut LBreakout2, Kbreakout
Flysimulator FlightGear, Thunder & Lightning, CRRCsim
Racing Extreme Tux Racer, TORCS, VDrift, SuperTuxKart, Mania Drive, VDrift, Tile Racer, Ultimate Stunts
Virkelighetstrategi (RTS) Bos Wars, Glest, Globulation, netPanzer, TA Spring, Advance Strategic Commande, Antargis, Savage
Sport X-moto
Bomberman-kloner Bomberclone, Granatier, X-Blast
Worms/Liero-lignende Hedgewars, Teeworlds, Gusanos, HighMoon, ITeam, OpenLieroX, Super Mario War

(send meg til toppen)


Oppdateringer.

Når det er oppdateringer tilgjengelig for Ubuntu, vil et vindu poppe opp på skjermen hvor alle tilgjengelige oppdateringene er listet opp. Du har her muligheten til å gå igjennom hvilke forandringer oppdateringene innebærer, og eventuelt klikke bort de du ikke ønsker om du har behov for dette. Deretter er det bare å godkjenne oppdateringene, og de vil bli lastet ned og installert. Oppdateringer du finner her vil gjelde for all medfølgende programvare, og alt som er installert igjennom pakkebrønnene. Da Ubuntu baserer seg på stabile utgivelser, vil ikke programmene du har installert oppdateres til nyere versjoner som kommer i de seks månedene det er til neste utgivelse (i motsetning til rullerende distribusjoner). Du vil også stort sett slippe å restarte maskinen, men om dette er påkrevd for at endringene skal tre i kraft, vil man få beskjed om dette.

(send meg til toppen)


Installere programvare og pakker.

En av de første feilene en del som nettopp har installert Linux kommer over, er at de tenker på fremgangsmåter som har vært vanlig fra deres tidligere operativsystemer. Blant disse stiller nok konseptet å installere programvare seg nokså høyt. Veldig mange begynner å lete rundt på diverse nettsider for å finne programvare de kan laste ned og installere via nettlesere. I Ubuntu benyttes hovedsakelig såkalte pakkebrønner, som kan forklares som adresser der Ubuntu søker etter, laster ned, og installerer ønskelig programvare for deg. Det meste man trenger vil man stort sett finne i pakkebrønnene, men det kan forekomme at enkelte programmer ikke finner sted her. Så det kan oppstå situasjoner hvor man må laste ned programvaren via nettleser, eller legge til nødvendige pakkebrønner. Vi tar her en titt på noen av de enkle og mest vanlige metodene å installere programvare på i Linux:

Ubuntu Software Center
Ubuntu Software Center er en mer eller mindre en forenklet metode for å lete frem til programmer enn i de andre tilgjengelige mulighetene som terminalen og Synaptic Package Manager. Ubuntu Software Center lister hovedsaklig opp hele programmer, og ikke alle pakker slik Synaptic og terminalen gjør i tillegg til dette. Navigeringen for å finne frem til en spesifikk programtype, gjør det også enklere å lete etter programmer som kan være av interesse. Programvaren installeres ganske enkelt ved å klikke på installer. Om man ønsker å lese mer om et program man finner, kan man klikke programvaren som dukker opp i høyre felt på vinduet. Man vil da få en del mer informasjon om programmet, og et bildet vil bli vist om det er tilgjengelig.
Synaptic Package Manager
Synaptic lister i tillegg til programmer man finner i Ubuntu Software Center, også opp alle enkeltstående pakker. Synaptic blir også sett på som en av de mest avanserte pakkebehandlerne, med et hav av funksjoner. Av den grunn kan ofte Synaptic bli noe i det meste laget for veldig mange som kun er ute etter å installere et program, eller ønsker å lete igjennom en liste over aktuelle programmer på en mer oversiktlig måte.
Terminalen
Terminalen krever bruk av kommandoer, noe som hjelpeprogrammene i bunn og grunn husker og gjør for deg under skallet. Man trenger ikke å vite et hav av kommandoer kun for å installere programvare, og om man ønsker å benytte terminalen som hovedverktøy for håndtering av programvare (som kan være ønskelig ved f.eks server-bruk), vil terminalen ha alt av funksjonalitet hjelpeprogrammene kan by på. Om du vet navnet på programmet eller pakken som skal installeres, kan terminalen spare deg for mye av den tiden det tar å åpne, søke og markere det man skal installere. Litt lengre ned på siden hvor vi gir en liten introduksjon på terminalbruk og et par kommandoer, her kommer vi også kort innom det å installere programvare via terminalen, og hvordan man finner mer informasjon rundt dette.
.deb
Enkelte programmer ligger ikke i Ubuntu sine pakkebrønner. Da vil ofte det enkleste være å se om det ligger en installasjonsfil tilgjengelig. Ubuntu, og andre Debian-baserte distribusjoner, bruker et format som heter deb. Bildet viser hvordan en installasjon av denne typen foregår. Man klikker på nedlastinglinken, får valg om man ønsker å laste ned eller åpne direkte i programmet som tar seg av installasjonen. Deretter sjekker programmet at alle kriterier er møtt, og om de er møtt, klikk på installer, og resten vil gå av seg selv til programmet ligger i menyen klart til bruk.

(send meg til toppen)



Hva er pakkebrønner, og hvordan åpne flere for tilgang til mer programvare.

Software Sources er programmet lar deg behandle pakkebrønner. Programmet finner man i System>Administration. Som standard er to av valgene her ikke huket av som standard. Disse inneholder blant annet pakkebrønner som inneholder 'ubuntu-restricted-extras'. For å få tilgang til et mye større programvareutvalg, kan det anbefales å legge til en hake ved universe og multiverse som bildet viser. Man vil da når man lukker programmet, få mulighet til å laste pakkebrønnene på nytt, noe som anbefales for å oppdatere pakkebrønnene med en gang.

(send meg til toppen)


Hvordan få støtte for Java, Flash, media-formater og krypterte DVD-er.

Ubuntu kommer ikke med støtte for en rekke multimediaformater, FLASH eller krypterte-DVD-er ferdig installert, dette er blant annet grunnet av restriksjoner i forskjellige land. Det betyr ikke dermed sagt at Ubuntu ikke kan gjøre mye av det til en enkel affære for brukerne sine som ønsker støtte for dette.

En pakke du finner i Ubuntu kalt "ubuntu-restricted-extras" vil ha støtte for en rekke media-formater, og Flash, samt en fri løsning for Sun Java. Dette krever at man åpner pakkebrønner som vist i avsnittet over. Vi har tidligere forklart hvordan man installerer programvare i Ubuntu, men for de som ønsker å gjøre det enkelt, kan man åpne en terminal og kopiere og lime følgende kommando: "sudo apt-get install ubuntu-restricted-extras". Dette installerer ikke støtte for krypterte DVD-er, eller Sun sin Java for de som ikke er tilfreds med de frie.

Når det kommer til pakkene man trenger for å få støtte for krypterte DVD-er, finnes ikke disse i pakkebrønnene. Denne siden har en fin how-to på hvordan dette enkelt kan gjøres ved å legge inn de nødvendige pakkebrønnene, eller om man ønsker, kun laste ned og installere de pakkene man trenger ved hjelp av kommandoer som kan klippes og limes inn i terminalen.

Angående Java anbefaler Ubuntu-utviklere at man bruker openjdk-6, denne pakken er også medfølgende ubuntu-restricted-extras. Om man allikevel ønsker å benytte SUN Java, må man åpne partner-brønnen, som enkelt kan gjøres i Software Sources under Other Software. Bare huk av pakkebrønnen og klikk på 'close'. Deretter er det bare å søke etter Sun Java i Ubuntu Software Center, og de er kun et klikk unna.

(send meg til toppen)


Hvordan installere drivere.

Stort sett vil det meste forhåpentligvis være støttet rett ut av boksen, selv måtte jeg benytte en annen PC for å finne en maskinvare som hadde en driver jeg kunne installere (her til skjermkortet, og her så alt annet også ut til å være støttet). Det man typisk vil komme over når det gjelder manglende drivere som må installeres, er drivere til forskjellige skjermkort. Om drivere mangler til noen maskinvare, og om disse er tilgjengelig for Linux, vil man få beskjed om dette med mulighet til å installere disse ute å selv måtte åpne programmet for installering av drivere og søke etter dette.

(send meg til toppen)


Hvordan endre plassering på vinduknappene.

Selv om det er mange som trives med flyttingen av vinduknappene, er det ikke alle som er helt overbevist. Om du er en av disse, er det en smal sak å plassere disse i hvilket av hjørnene du ønsker, og også bestemme hvilken rekkefølge du ønsker å plassere dem i. Åpne terminalen (Ctrl+Alt+T er hurtigtastene for å få frem Terminal), og skriv følgende kommando "gconf-editor", etterfulgt av enter. Dette vil åpne programmet under samme navn, et nokså avansert konfigureringsverktøy. Det kan være greit å vise litt varsomhet om man bestemmer seg for å leke seg litt med en del andre funksjoner (som med større trygghet kan testet ut i Live-CD for de som ønsker å gjøre dette) enn den vi viser her. Det første du må gjøre er å lete deg frem til følgende verktøy i programmet: apps>metacity>general, her vil du finne noe som heter botton_layout, klikk på dette valget. Når du klikker, vil du nederst i vinduet få en beskrivelse av mulighetene du har. Om du bare ønsker å få det slik det var, kan du kopiere og lime inn følgende i feltet: 'menu:minimize,maximize,close'. Om du ikke ønsker å legge til vindumenyen, dropper du bare 'menu', men du må ha med ':' for å gi beskjed om at knappene skal ligge på høyre side.

(send meg til toppen)


Kort introduksjon på hvordan man endrer på utseendet.

Selv om Ubuntu kommer med et lite utvalg av bakgrunnsbilder, og temaer, er det ingenting som stopper deg i laste ned nye, eller laste ned programvare som vil forandre utseendet ytterligere. Du kan til og med, om du vil, laste ned hele skrivebordmiljøer, som KDE og Xfce. Disse vil igjen ha sine sett med muligheter for konfigurering, men vi holder oss til Gnome i denne omgangen. Stort sett alt kan endres på i utseendet: Alt på panelene kan flyttes på, plasseringen og bredden kan endres, fargene på panelet, verktøy som befinner seg på panelet (menyer, ikoner, funksjoner, notifikasjoner, osv). Vi vil i dette avsnittet gi et par tips og noe inspirasjon til å utforske dette på egenhånd da dette fort kan ende opp med å ta litt plass.

Appearance Preferences
Appearance er programmet som blir brukt til å endre bakgrunnbilder, temaer, skrifttyper og størrelser, og skru av og på skrivebordseffekter. To veldig gode sider hvor man vil finne et godt utvalg innenfor de fleste kategorier er Gnome-look.org og art.gnome.org.
Andre effekter
Det finnes også en god del tillegg man kan installere for å gi et gitt resultat. I bildet er det lagt til programpanelet Avant Windows Manager, og Global Menu (ligger ikke i pakkebrønnene og støtter foreløpig kun GTK+ programvare) til panelet som gjør at menyen flytter seg fra programmet til panelet. Det er en egen kategori i Ubuntu Software Center som heter Themes & Tweaks, for de som liker å fikle på skrivebordet kan det anbefales å ta en tur dit og se noe av utvalget som er tilgjengelig i pakkebrønnene.
Ikke helt fornøyd med menyen?
Et søk på en søkeside vil fort vise alternativer for tilgjengelige skrivebordselementer om man ikke er helt fornøyd. Her har vi tatt en titt på noen av menyene. Gnome Menu Bar som er standard i Ubuntu, er nok en av de mest oversiktlige og navigeringvennlige menyene der ute, men en del synes menyen ser noe gammeldags ut. I bildet over vises noen av alternativene som finnes. For å nevne dem alle: Gnomenu, Menu Bar, Main Menu, Slab og Mint Menu. Ikke alle disse ligger i pakkebrønnene, men en søkeside vil nok hjelpe deg med å enten finne en installasjonsfil, eventuelt en annen metode å installere disse på.

(send meg til toppen)


Kort introduksjon på skrivebordeffekter.

For en del år tilbake dukket det opp noen skrivebordeffekter som brakte en del oppmerksomhet rundt Linux. Det var spesielt den roterende kuben som så ut til å gi mest oppmerksomhet. Dette begynner å bli en stund siden, og utviklere jobber stadig med å komme med nye funksjoner og effekter. I stor grad er dette mest brukt som "show-off", men en del av funksjonene kan også gi et mer produktivt miljø. Ubuntu har satt på skrivebordseffekter som standard, og har et par litt mindre synlige effekter kjørende. Om man ønsker en mer komplett konfigurasjonsmulighet over disse effektene, kan 'compizconfig-settings-manager' anbefales å installere. Om du ønsker flere valgmuligheter, kan du også installere en pakke som heter 'compiz-fusion-plugins-extra'. Bildet over viser Compiz Config Settings Manager, for å se mer rundt hva man kan gjøre med Compiz-Fusion, ligger det av hav av klipp på Youtube (søk på Compiz sortert etter dato). Her er et lite bilde av kuben fra prosjektet sin hjemmeside:

(send meg til toppen)


Et par kommandoer for å bli kjent med terminalen.

Mange vil nok se på terminalen som noe skremmende ved første øyekast, og kalle dette gammeldags i dagens IT-samfunn. En ting som man da kan spørre seg selv om, da man fint kan gjøre stort sett alt via diverse programmer, er hvorfor det allikevel er såpass mange som tviholder på terminalen. Kanskje det har noe med latskap å gjøre? Veldig mye kan gjøres vesentlig raskere og enklere i terminalen: Om du ønsker å legge til en ny bruker, installere et program, og se kjørende prosesser, kan du gjøre alt dette i et og samme program. En annen årsak til at terminalen ofte blir brukt på forskjellige forum når man spør etter hjelp, er fordi personen som hjelper ofte ikke trenger å ta hvilke programmer brukeren har i betraktning når han/hun kommer med en forespørsel på informasjon. Kommandoer henter denne informasjon raskt og enkelt, og man kan deretter enkelt kopiere og lime inn dette i ønsket medium. Det og be en person om å kopiere og lime inn en tekststreng i en terminal fremfor å forklare hele regla om hvor program x befinner seg, hvor man skal søke, klikke, osv. er også i mange tilfeller mer tidsbesparende og effektivt.

Mer informasjon på en kommando, og søke etter en kommando.
KOMMANDO EKSEMPEL FORKLARING
man man ls Ved å skrive inn følgende eksempler og trykke enter, vil man bli sendt til en side med forklaring på kommandoen og hvilke opsjoner man kan legge til. Man er mer minimalistisk, og fungerer best som en referanse. Info gir en mer detaljert forklaring på kommandoene og opsjonene. For å komme ut av vinduet, trukk Q.
info info ls
Man kan også søke etter man og info sider for en spesifikk kommando i terminalen, og man kan også søke i en man og info side for å finne frem til en bestemt funksjon. Henvis til man og info-sidene for mer informasjon om man og info, og hvordan man kan søke i man og info-sider, eller søke etter kommandoer.
Installere og håndtere programvare.
KOMMANDO EKSEMPEL FORKLARING
apt-get install sudo apt-get install vlc miro Å installere og håndtere programmer og pakker krever administrator-rettigheter, derfor må sudo plasseres først i kommandoen. Som eksempelet viser, kan du også skrive enn flere programmer og skille disse med et mellomrom for å installere alle på en gang.
I man og info-sidene for apt, vil det stå mer informasjon om forskjellige kommandoer som kan bli brukt til å søke etter programvare og pakker, forskjellige valg ved fjerning av installert programvare og pakker. Aptitude er et alternativ til apt-get som også kan sjekkes ut i man og info.
Hente informasjon om maskinvare
KOMMANDO EKSEMPEL FORKLARING
lspci lspci -v > lspci.txt Disse kommandoene gir deg informasjon over maskinvaren din. Enkelte av disse er anbefalt å kjøre som superbruker, derfor 'sudo' først i strengen. I eksemplet brukes ' > ønskelignavn.txt' for å sende outout i en tekstfil i din hjemmemappe fremfor i terminalen, som kan være kjekt i noen tilfeller. Om det er ønskelig å få dette opp i terminalen, dropp denne delen av strengen. Opsjonene som er brukt er for å vise output på en litt mer oversiktlig måte, disse kan også droppes om det ikke er ønskelig.
sudo lshw sudo lshw -short > lshw.txt
sudo hwinfo sudo hwinfo --short > hwinfo.txt
sudo dmicode sudo dmidecode > dmicode.txt
Dette er greie kommandoer å ha i bakhodet om man skal spørre om hjelp som er rettet mot maskinvareproblemer. I man og info-sidene vil det stå mer om forskjellige opsjoner for å kun vise spesifikk maskinvare og forskjellige fremvisninger.
Noen andre kjekke kommandoer.
KOMMANDO EKSEMPEL FORKLARING
ls ls -l Viser hva som befinner seg i mappen du er i. Man kan også spesifisere et mål for ls. Opsjonen står for long, og gir noe mer informasjon enn kun navn og filtype som ls alene gir.
shutdown sudo shutdown -h 95 Shutdown brukes først og fremst for å skru av systemet på en sikker måte der andre brukere blir advart, men kan også brukes for å sørge for at ingen flere logger seg på uten at den nødvendigvis skrur seg av. En nyttig funksjon på denne kommandoen fremfor 'sudo halt', er at man kan bestemme hvor lang tid det skal ta før systemet skrur seg av. I eksempelet er det satt en forsinkelse på 95 minutter.
adduser sudo adduser navn Sudo fordi det kreves administratorrettigheter. Denne kommandoen legger til en ny bruker for systemet, hvor du etter å ha skrevet kommandoen vil få mulighet til å skrive inn passord og eventuelle andre opplysninger. Om du ønsker å legge til en person til en bestemt gruppe på systemet, kan du benytte samme kommando, men legge inn navnet på gruppen etter du har skrevet inn brukernavnet til en bruker.
dpkg-reconfigure gdm sudo dpkg-reconfigure gdm Om du for eksempel har installert KDE, og valgte KDE sin innloggingsmeny KDM, men ønsker å gå tilbake til Gnome sin GDM, vil denne kommandoen la deg velge mellom hvilken av disse du ønsker å benytte.

(send meg til toppen)


Ubunchu

Om du har kommet deg helt hit i artikkelen, er det kanskje på tide med et lite avbrekk. Tilhengere av Ubuntu har også her noe å kunne tilby: Ubunchu. Ubunchu er en manga (japansk tegneserie) som handler om tre studenter som er med i en server-administrator-klubb. Serien har nå nådd episode 5, alle episodene kan leses her.

(send meg til toppen)

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen