TV eller mobilt bredbånd?

Forrige uke skrev Teknofil om hvordan Konkurransetilsynet ønsker å få inn en ekstra aktør på bakkenettet som skal konkurrere med RiksTV. Konkurransetilsynet mener RiksTV må disiplineres for å gi et rimeligere og mer variert kanaltilbud til sine kunder. RiksTV på sin side mener bakkenettet allerede er trangt nok og at det vanskelig kan være rom for en ekstra aktør. En løsning er da å bruke den digitale dividenden på bakkenettet. Men hvor smart er det?

Les også: - RiksTV må disiplineres.

Ubrukte frekvenser
Ifølge dagens konsesjon har NTV plikt til å slippe inn en ekstra aktør i bakkenettet og med dagens plass blir det fort trangt.

Etter slukking vil det være rom for et sted mellom 30 - 35 kanaler i bakkenettet eller 5 - 10 kanaler i HD. Av disse vil RiksTV i så fall disponere 14 til 17 kanaler med normal oppløsning, eller 2 til 5 HD-kanaler til betal-TV. En konkurrent vil på sin side få tilgang til 9 til 12 kanaler med normal oppløsning, eller 2 til 4 HD-kanaler. En løsning som er diskutert er å benytte det som kalles den digitale dividenden for å få bedre plass i bakkenettet.

Den digitale dividenden er det frekvensområdet som blir til overs når de analoge fjernsynssendingene kuttes og som enda ikke er tildelt noen spesifikt formål. Det utildelte frekvensområdet vil kunne tilføre 7 ekstra kanaler i bakkenettet i vanlig kvalitet eller 3 HD-kanaler. (Se faktaboks til høyre).


Vil ha satsning på bakkenettet
Bruken av dividenden er derimot omdiskutert. Denne dividenden kan blant annet også benyttes for å bygge ut mobilt bredbånd. Foreløpig er bruken av denne digitale dividenden ute til høring og det er Kultur- og kirkedepartementet som behandler saken. RiksTV har på sin side bedt om at de ekstra frekvensene tilfaller NTV. De mener frekvensene intill videre fint kan benyttes til TV-sendinger. Senere kan den så overføres til mobilt bredbånd om det skulle bli aktuelt.

- Vi antar at dividenden i utgangspunktet vil være mest verdifull dersom den brukes til bakkenettet, men at avkastningen av frekvensressursene kan bli høyere ved annen bruk på ett eller annet tidspunkt i fremtiden. Dette tidspunktet er usikkert og avhenger av en rekke forhold. For å forenkle fremstillingen vil vi referere til kringkasting og mobilt bredbånd som de to eneste alternative utnyttelsesmåtene, skriver RiksTV i sitt brev til Kultur- og kirkedepartementet.

Er konkurranse muløig uten dividenden?
Om dividenden ikke tilfaller bakkenettet kan de bli svært vanskelig for RiksTV å konkurrere mot andre plattformer. I dag har de 24 kanaler i sin pakke. Om dette utvalget må senkes for å gi rom til en ekstra aktør vil RiksTV ha lite å stille opp med i konkurranse mot kabel- og satellitt-TV. Forbrukerrådet på sin side mener dette vil bli et dilemma for norske myndigheter.

- Vi mener i utgangspunktet at NTV må forholde seg til den konsesjonen de har fått, og åpne for en konkurrent på bakkenettet. Vi ser samtidig at hvis det åpnes for konkurranse, så vil det være en underliggende forutsetning at den digitale dividenden går til en konkurrent på bakkenettet. Her er det andre formål som også kan være legitime, påpeker rådgiver hos Forbrukerrådet, Hans Marius Graasvold ovenfor Teknofil.


Ifølge han er dette en komplisert sak som ikke vil bli løst i en håndvending.

- Dividenden bør ikke kastes bort på TV

Og det er uten tvil hard kamp om bruken av den digitale dividenden. IKT-Norge på sin side mener det vil være katastrofalt om de ledige frekvensområdene blir brukt på flere TV-kanaler i stede for utbyggingen av mobilt bredbånd.

- Vi ser gjerne at det blir konkurranse i bakkenettet, men vi mener man ikke bør kaste bort dividenden her. Dette er en enorm kommunikasjonsteknologisk mulighet som vil ha langt større funksjoner på andre felt, forteller Torgeir Waterhouse hos IKT Norge.


IKT-Norge mener den digitale dividenden heller bør benyttes til videreutvikling av mobilt bredbånd. Dette er et område som vil være viktig for fremtiden.

- I storbyene vil det være god tilgang til mobilt bredbånd, men for resten av Norge er det viktig å satse og bygge ut denne teknologien. Utviklingen av mobilt bredbånd vil være viktig både for næringslivet og også innholdsleveranse av tjenester via nett. Med mobilt bredbånd kan vi sikre gode streamingløsninger av både film og musikk over nett til hele Norge. Det er jo et høyaktuelt tema i dag, påpeker Waterhouse.

Ifølge han vil Norge risikere å havne etter internasjonalt om dividenden blir benyttet på HD-kanaler i bakkenettet eller for å bygge opp under nye konkurrenter.

- Vi vil skape en helt unødvendig dårlig situasjon om vi velger å bruke dividenden på TV, sier Waterhouse.

Viasat vil inn uansett
Norsk Digital-TV-forum vil samles 19. mars i Oslo. Bruken av den digitale dividenden vil utvilsomt bli ett av de hete temaene på møtet. Spørsmålet som her vil stå sentralt blir hvorvidt bakkenettet vil kunne opptre som en attraktiv TV-plattform om det åpnes for konkurranse og det ikke tilføres ekstra ressurser for flere kanaler her. Noen mener derimot det er rom for konkurranse selv uten mer kanalplass.

Modern Times Group, i form av Viasat, er den aktøren som per i dag har gitt klarest uttrykk for at di vil inn som konkurrent til RiksTV på bakkenettet. De mener den digitale dividenden, og hvor denne havner, har lite å si for at NTV skal åpne for konkurranse på bakkenettet.

- Da NTV først skrev søknad om konsesjon var det uansett ikke snakk om den digitale dividende, så det var tydeligvis ikke noe problem med plassen da, sier direktør for MTG Norge, Tor Fuglevik, til Teknofil.


Ifølge planen skal den siste delen av det analoge nettet slukkes i Finnmark 1. desember 2009. Etter dette vil den digitale dividenden være klar til å tas i bruk.

Hva synes du? Bør det ledige frekvensområdet brukes på TV eller mobilt bredbånd?


Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen