Test

Truls and the Trees ? Ailanthus

Orkesterleder Truls kan sine speiderknuter.
Orkesterleder Truls kan sine speiderknuter.

Den Oslo-baserte labelen Metronomicon Audio har de siste årene imponert med en beundringsverdig innsats for de smale sjangerne, i en sjarmoffensiv utgitt på CD-R med smakfulle hjemmelagde omslag. I det siste har de begynt med ordentlige CD-plater og noe mer konvensjonelle omslag, men ikke mer enn at de er i deilig papp og bob hund-aktig utforming. Truls and the Trees har æren av å komme på en slik ”ordentlig” utgivelse, for nå skal indiepopen hylles med drøssevis av instrumenter i et forsøk på særegent lydbilde og fengende popmelodier.

Speiderknuter

Platen åpner med et mylder av både syntetiske og organiske lyder, tankene går til lydeffektene fra barne-TV på NRK. Nittitallets naivisme lever altså videre i beste velgående. Deretter går det i låta Upside Journey rett på fingertappingvennlige rytmer fremført med strykere, små porsjoner gitarspill og stadige synkoperinger i trommespillet. Det diskes som sagt opp med pop, og de nynnbare sangene kommer, vel, kanskje ikke som perler, men skal vi si knuter, på en snor. Jamfør speiderimaget til vokalist og orkestersjef Truls. Allikevel er det noe lite ambisiøst over det, for meg virker det som musikken neppe vil nå særlig langt utenfor hovedstadens Ring 3. Det er her indieklikken i Norge hovedsaklig operer, og man bør være ganske hekta på indiepop for virkelig å glede seg over de søtladne utbroderingene av flere instrumenter enn du kan telle fingre og tær.

Utvannet indiepop

Det er kanskje en smakssak, men for undertegnede blir det vanskelig å høre den falsettinnsmurte alternativokalen gjennom en hel plate. Ikke overraskende har vokalist Truls lagt seg på en litt småfalsk sangteknikk. Noen vil kalle det sjarmerende, men selv kaller jeg det et uoriginalt og dessuten oppbrukt grep innen den stadig mer utvannede indiepopsjangeren. Det er trist at popmusikken som en gang var folkelig og enkelte ganger på grensen til høykultur, nå er overlatt til det selverklærte indiepopfolkets klamme hender. Det kan i dag synes som om popens opprinnelige radiovennlige, konsise og kvalitetssikrede produksjoner er glemt.

Tilholdssted: innenfor Ring 3
Tilholdssted: innenfor Ring 3

Allikevel er det ikke bare sorgen. Mye av materialet høres ut som en blåkopi av Gorky’s Zygotic Mynci (Walisisk kosepop, ”Zygotic Mynci” uttales omtrent som ”psychotic monkey”), men ikke alltid. Med låta Mystaxx klarer de å skape den hypnotiske, eller skal vi si narkotiske, popstemningen 80- og 90-tallet brakte gjennom høyverdige undergrunnsfavoritter som Stereolab, My Bloody Valentine og Galaxie 500.

Konklusjon

Nei, gi meg heller en av de tusen Beach Boys-samleplatene og jeg skal gladelig legge meg på rygg i fosterstilling, lalle med og smile til indiepopjentene. Truls og hans ørten traktører leverer musikken sin på pyntet og gjennomarbeidet vis, men det blir sjelden mer enn middelmådig, og skal jeg se i krystallkulen vil de aldri legge igjen sitt fotavtrykk i Oslos stadig voksende utvalg av kvalitetsband. Livet er for kort til middelmådighet, last heller ned et par låter og bruk pengene på andre ting.

Truls and the Trees Ailanthus   Les mer »

Kommentarer (5)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen