Fenomenet el-overfølsomhet er et paradoks: Lidelsen er reell for de som opplever den, men samtidig ikke-eksisterende for de aller fleste fagfolk. Så hvordan takler man et så lite håndgripelig problem?
Foreningen for el-overfølsomme (FELO) opplyser at «offisielle» tall fra Sverige viser at så mange som tre prosent er overfølsomme, mens 11 prosent reagerer negativt på stråling – for eksempel ved å få hodepine eller sove dårlig. Vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland – mener også at hun har denne lidelsen. Slike tall kan naturligvis diskuteres, men det er et faktum at mange mennesker lider av plager som de mener blir forårsaket av «elektrisk stråling». Hva skyldes dette, og hva kan gjøres med problemet?
På tide å ta et dypdykk ned i stråleverdenen…
Skremte forsøkskaniner
Oslo, vinteren 2015, Vi er inne i et kjølig betonglokale, og observerer et eksperiment som skal finne ut hvor mye elektromagnetisk stråling mennesker tåler. Syv friske mennesker, som ikke er el-overfølsomme, skal oppholde seg ved en boks med en radiosender i, inntil de ikke lenger holder ut. De får mengder av informasjon og advarsler, men velger likevel å delta på det menneskelige forsøket.
De står ved siden av en boks. Inne i den er det en basestasjon for mobiltelefoner, og den sender ut stadig sterkere signaler, noe som vises på en skjerm.
