Tono og eneretten

De som har fulgt debatten i kjølvannet av Tono-kravet har sikkert fått med seg at Tono har brutt samarbeidet med Microfon, som utformet brevet for Tono. Dagbladet har avslørt at den opprinnelige avtalen var at Microfon skulle få opptil halvparten av pengene som ble innkrevd det første året.

I diskusjonstråden på HWB.nos forum har det blitt lansert flere grundige kritikker av Tono. Selv om mange av disse etter min mening har vært urettmessig skarpe, har noen også et snev av sannhet i seg. I denne artikkelen vil jeg presentere litt av bakgrunnen for Tono og opphavsretten generelt – og gi en mulig forklaring på hva Tonos egentlige utfordring er i den digitale tidsalder.

Hva er enerett?

Prinsippet bak åndsverksloven er eneretten – en opphavsperson har full råderett over sine egne verk. Dette betyr at oppavspersonen bestemmer om, hvor og når et verk skal publiseres. All reproduksjon av verket uten opphavspersonens tillatelse er i utgangspunktet ulovlig.

Prinsippet om enerett er sentralt i opphavsretten over hele kloden, og de fleste som skaper kreative verk er enige om denne er et godt verktøy. For HWB.no sin del betyr f.eks. eneretten at saker vi skriver ikke uten videre kan sakses av andre nettaviser. For artister betyr det at folk ikke bare kan kopiere opp musikken og gi selge denne på ny (selv om dette i noen grad blir gjort i enkelte land).


Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.


Fra Åndsverksloven §2

Økonomisk sett betyr eneretten at rettighetshaveren er den eneste som har rett til å tjene penger på verk – begrenset oppover til 70 år etter opphavspersonens død. (I programvaresammenheng er det mange som kritiserer dette for å være lenge – utviklingen går så fort at selv 5 år gamle idéer er håpløst utdaterte.)

For artister har det vært svært vanlig å overdra eneretten i kontrakter til andre parter, f.eks. plateselskaper og/eller distribusjonsselskap. Det er nærmest umulig for artister å administrere distribusjon på egen hånd, og hvis man samtidig skulle tatt seg av booking til konserter og lignende hadde ingen kommet noen vei. Suksess og popularitet krever organisering, dette er ikke annerledes for artister enn det er for andre foretak.

Opphavsretten kan altså overdras til andre parter gjennom kontrakter, og dermed blir rettighetene plutselig delt mellom flere parter. I tillegg finnes det unntak fra eneretten som tillater f.eks. privat kopiering og sitering i presse.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen