GUIDE: Timelapse del 1 av 2 Slik leker du med tiden

Guide Timelapse del 1 av 2

(Bilde: Håkon Treider)

Slik leker du med tiden

Alt du trenger å vite om timelapse

Hva er timelapse?
Timelapse er kort fortalt det motsatte av slow motion, et videoklipp der tiden går (mye) raskere enn normalt. I denne todelte guiden skal vi gå grundig til verks slik at du kan deg lære akkurat hvordan man lager en timelapse-film fra begynnelse til slutt, samt hva du trenger og ikke trenger av utstyr. I tillegg kommer det en god dose tips og triks slik at du elegant kan hoppe over nybegynnerfeilene – som i dette faget ofte kan ødelegge en hel dags arbeid.

Her er et utsøkt eksemplar på en timelapse-film: ”The Mountain” laget av norske Terje Sørgjerd:


Inndeling i hovedtrekk:


Del 1:

  • Hva slags utstyr er nødvendig?
  • Valg av bildeformat, RAW eller JPEG?
  • Valg av innstillinger ute i felten

Del 2 (finner du her):

  • Unngå problemer med ”urolig lys”
  • Slik setter du bildene sammen til en film
  • Avansert utstyr og effekter

En rask introduksjon
For å oppnå en effekt av at tiden drar forbi i stor fart er det helt nødvendig at filmen tas opp med færre bilder per sekund (fra nå av forkortet bps) enn det den skal vises i. I Norge er det vanlige å bruke 25 bps og tar du da opp video med 5 bps, så vil det virke som om verden spinner av gårde med femdobbel hastighet, såfremt avspilleren spiller det av som om det var 25 bps. Du har helt sikkert sett effekten på typiske tv-dokumentarer om eksotiske strøk og inngående granskning av planteliv der blomster skyter i været, skyene fosser over himmelen og solnedgangen varer knappe 10 sekunder. På enkelte avanserte filmkamera kan man sette antallet bilder per sekund helt fritt mellom en øvre og nedre grense. Det går derimot ikke med de aller fleste vanlige kamera og det er derfor vi i denne guiden har tenkt å vise deg hvordan du bruker et systemkamera (evt. avansert kompakt) for å lage en timelapse-film.

Hva trenger du av utstyr?
Det er tre komponenter du rett og slett ikke klarer deg uten:

  • Et godt stativ
  • Et intervallometer (kan være innebygget)
  • Et systemkamera

I tillegg kan det ofte være greit med et gråfilter (ND-filter) som vi skal se litt senere. I del 2 skal vi komme inn på avansert utstyr som kan ta timelapsen til nye høyder. Det inkluderer programmerbart utstyr som kan gi deg bedre kontroll over eksponering, eksempelvis under en soloppgang kan du få en hel gjevn overgang fra mørkt til lyst ved å la lukkertiden endres med matematisk presisjon i bulb-modus. Enda mer populært er forskjellige kraner/”kameravogner” (engelsk: dolly) som enkelt sagt er en skinne som tillater at kamera beveger seg under bildetakningen. Denne effekten er mye kulere enn den høres ut, se gjerne eksempelet over på nytt. Her er det rasende utvikling, og jo mer penger du legger i det, jo flere muligheter får du. Rotasjon av kamera og gradvis endring av fokus er bare begynnelsen.

Ingenting er som et godt stativ.
Ingenting er som et godt stativ.

Hva skal du se etter i et stativ?
Et svært solid stativ er kanskje nøkkelkomponenten til et godt resultat. Vind kan fort føre til endret utsnitt på bildene som blir både vanskelig og tidkrevende å rette opp i etterbehandlingen. Et fysisk tungt stativ er ofte å foretrekke, og det spiller dermed liten rolle om det gammelt og støvete – dette var altså et tips for lommeboka. Nye stativer lages ofte av karbonfiber og aluminium, som er forholdsvis lette materialer og passer bedre om du skal lage en timelapse der du må bruke beina for å komme fram. Hva kan du gjøre for å få dem stødigere? Tips nummer en er å skaffe seg et stativ som har en krok under midtstolpen. Det å henge fotosekken, eller noe annet tungt der, stiver av hele konstruksjonen på en god måte. Tips nummer to er å ikke bruke midtstolpen for å heve kameraet. Velg da heller et stativ som har lange nok bein slik at kamera kan plasseres i punktet der de tre beina forenes.

Et generelt tips er å spre beina ut. Dette høres kanskje litt feil ut, men står beina langt fra hverandre på et underlag som ikke gjør at det lettere sklir, så tåler det sterkere påvirkning av vær og vind fra sidene. Dette blir et kompromiss mellom ønsket høyde på kameraet og stødighet selvfølgelig. Stativets ofte tre-delte bein er sterkest i øverste del fordi de nedre delene skal kunne sklis inn på innsiden og følgelig må være mindre. Bruk derfor heller øvre del av beina hvis kameraet kan stå litt lavere. Mange stativ har metallpigger nederst som kan skrus ut for å få bedre stabilitet i typisk naturterreng, mens gummifoten står bedre på flate overflater som asfalt og betong. Til sist, husk å skru av bildestabilisering i objektivet (eller kamerahuset)! Noen objektiver merker selv at de står på et stativ, og vet du hva vi gjør med dem? Vi skrur dem helt av.

Hva er ikke en timelapse-guide, uten gode eksempler? Her kommer noe du tvilsomt klarer å overgå:



Intervallometer
Uten helt å ha et godt norsk ord på dette annet enn ”fjernkontroll” så er dette en dings som i sin enkleste form lar deg sette opp tidsrommet mellom hvert bilde som skal tas, og antallet. Vær obs: Følgende Nikon-kamera har dette innebygd: Nikon D5000, D7000, D200, D300, D300s, D700, D2, D2H, D2Hs, D2X, D2Xs, D3, D3s, D3X, D600, D800 og D4. Med Magic Lantern Firmware får du også denne funksjonen på mange Canon-kamera. Vi anbefaler allikevel et eksternt intervallometer da du slipper å knote med menysystem eller uekte firmware. La oss starte med det enkle og "dyre" alternativet først. Skal du ha originalen til ditt kameramerke må du ut med cirka 1200 kroner for den lille plastdingsen, om du har Nikon eller Canon.

Som vanlig er nok kvaliteten og levetiden på disse produktene en del bedre enn de billigere alternativene vi nå skal se på, men du vil ofte klare deg helt utmerket med å kjøpe fra såkalt tredjepartsleverandør. Problemet er at det er en skog full med forskjellige merker, typer og modeller, og noen fungerer på alle Canon-kamera med unntak av akkurat den modellen du sitter med. Det er derfor veldig viktig å se etter om din spesifikke modell faktisk er støttet – og gjerne testet av noen et eller annet sted på denne kloden, før du legger inn bestillingen din. Heldigvis er det ofte ikke mange kronene som går tapt om det allikevel ikke fungerer. Her er en kort liste over nettsteder som selger intervallometere du kan ta en titt på, sammen med eksempler. Brukeranmeldelser av produktene er ofte gull verdt å lese.

De rimeligste:

De mer avanserte:

  • "The little bramper". Obs: Kun til Canon. Lar deg øke eller minke eksponeringstiden gradvis ved bruk av bulb-modus. UTSOLGT FOR ØYEBLIKKET.
  • Promote Control. All tenkelig funksjonalitet. Dyr!
  • Timelapse Plus. Nesten samme funksjonalitet som den over, til en tredel av prisen.

De litt "annerledes":

  • Camera Axe. Lar deg synkronisere blitser med input fra diverse sensorer, slik at du kan fryse ting som dråper, kuler eller lyn. Kan også brukes til timelapse. Hvis du liker å programmere, er mulighetene her svært mange.
  • Ta med en bærbar pc og styr kamera med programmvare. Her finnes mange gratisprogram, men det som fulgte med kamera ditt fungerer antageligvis helt fint, for eksempel Canons EOS Utility.
  • Bruk en applikasjon på mobilen som synker via aux-utgangen. Søk etter ”DSLR Remote” eller lignende, og følg intruksjonene. Du kommer til å trenge en spesialkabel i tillegg!

Forumet til Timescapes er et godt sted for informasjon hvis det er noe du lurer på om intervallometere, eller annet utstyr. Det finner du her.

På neste side skal vi se videre på utstyr, samt ekstrautstyr som kan hjelpe deg å få et bedre resultat. Først ut er valg av kamera.

Valg av kamera
Her skal vi si det veldig enkelt. Alle speilreflekskamera som skyter mer enn 2 megapiksler vil fungere bra nok, selv om høyere oppløsning på ingen måte skader. Mange megapiksler gir deg dessuten mange ekstra muligheter med materialet. Du kan lage filmen i 4K-oppløsning, nedskalere for å øke bildekvaliteten, lage falsk kamerabevegelse i opptaket ved å panorere, eller beskjære for å få effekten av lengre brennvidde. Dette fungerer fint da dagens kameraer har mye høyere oppløsning enn det som trengs for å lage film i full HD eller vanlig HD-oppløsning. Det anbefales derimot ikke å beskjære mer enn 100%, da det vil gjøre bildekvaliteten dårligere.

Canon 1D X skal tåle 400 000 eksponeringer!
Canon 1D X skal tåle 400 000 eksponeringer!

Hva annet er viktig å tenke på ved valg av kamera? Sjekk for all del at kamera har tilkoblingsmulighet for ekstern synkronisering/trigging av bilder. Dette er en liten port som ofte sitter på venstresiden av kameraet under en liten plast-beskytter. Velger du et av de kjente merkene, kan du være 99% trygg på at porten finnes. Det andre du bør sjekke er hvor mange eksponeringer lukkermekanismen i kameraet er laget for å tåle. Et nytt Canon EOS 7D er testet opp til 150 000, et Nikon D3200 opp til 100 000, mens kameraer i proffserien som for eksempel Canon 1D X skal klare helt opp til 400 000 bildetakninger. Hvorfor er dette viktig, sa du? La oss ta et eksempel: En timelapse-sekvens på 10 sekunder krever 250 stillbilder. En begrensning på 100 000 utløsninger av lukkeren tilsvarer litt over en time med video. Timelapse-fotografering er følgelig svært tærende på kameraets lukkermekanisme, så å velge et kamera med mer robust lukker gir deg mer video for pengene, selv om det kan ha en høyere kostnad ved innkjøp. En annen viktig ting å huske på er at dette antallet kun er hva produsenten går god for at kamera kan klare, - det er helt vanlig å kunne ta en haug med flere bilder enn dette!

Tips til deg med Canon-hus og som vil prøve ut timelapse uten å slite på lukkeren: Prøv Magic Lanterns firmware der du kan ta bilder uten å utløse lukkeren. Den lagrer nemlig signalet som vises i Live View direkte. Oppløsningen er ikke så altfor god dessverre på bare 1720x974 piksler, men ved en annen spesiell funksjon kan den firedobles - noe som krever et svært statisk motiv.

Sammenlikning av brikke-størrelse. Fra Wikipedia.
Sammenlikning av brikke-størrelse. Fra Wikipedia.

Fullformat, eller crop?
Dette spørsmålet er for stort til å tas opp i detalj i en slik guide, men vi skal allikevel si noe om det. Planlegger du mye nattfoto av for eksempel stjernehimmelen kan det være greit å ha den ekstra kvaliteten en større bildebrikke tilbyr, men husk på at et stativ fritar deg i stor grad for kravet til kort lukkertid. Vi skal se senere at vi gjerne ønsker en lengre lukkertid for å skape bevegelsesuskarphet i bildene – stikk motsatt av hva stillbildefotografer er vant til. Dette gjør at filmen flyter langt bedre, og ikke bare blir en hakkete sammenklipping av motiver frosset med kort eksponeringstid. Tilbake til spørsmålet om brikkestørrelse: Velger du crop-brikke kan du fort spare mange kilo i ryggsekken om du skal ut på tur. De beste motivene ligger sjelden der veien går og stativ, objektiver og annet dill-dall blir fort tungt å bære på. En siste ting å tenke på er lyssterke vidvinkler. Det er fort gjort å ville ha mest mulig med når du først setter opp kamera for å ta bilder de neste timene, og da er en god vidvinkel det mange velger. Her har fullformat en fordel, iallfall når det kommer til de mest lyssterke vidvinkel-objektivene som ofte trengs ved for eksempel astro- eller nordlysfotografering.

Slik virker et ND-filter.
Slik virker et ND-filter.

Dette er smart å ha, men ikke nødvendig

Gråfilter, også kjent som ND-filter
Et gråfilter fjerner lys, enkelt og greit. I solskinn kan du ikke filme med 1/50 dels sekund og objektivet vid åpent på f/1.4 for å få liten dybdeskarphet– det blir bare helt hvite bilder fordi lysmengden som treffer bildebrikken er altfor stor sammenlignet med hva den klarer å håndtere. Dette er irriterende, og ofte ødeleggende for de som ønsker seg litt lengre eksponeringstider i dagslys, men heldigvis finnes en løsning på problemet: Et nøytralt filter som hindrer like mye blått som rødt lys (og alle andre bølgelengder) i å treffe brikken, optimalt sett. Disse selges i forskjellige styrkegrader, fra ND2 som halverer lysmengden, til ND1000 som lar kamera stå å fange lys i 10 minutter midt i solsteika uten problemer. Skal du kjøpe et gråfilter, anbefaler vi ND8 (eller sterkere) som gir deg 3 ekstra blendertrinn å gå på, altså 8 ganger lengre lukkertid. Her er en grei oversikt over filter-styrkene:

Slik ser et batterigrep ut - til Canon.
Slik ser et batterigrep ut - til Canon.

Batterigrep
Et batterigrep lar deg øke levetiden betraktelig når du er ute i felten, og er derfor smart å ha om du skal lage lange sekvenser. Til vanlig holder nok et fulladet batteri helt fint, men det kan være andre fordeler med et batterigrep, som for eksempel muligheten for å bruke AA-batterier hvis du går tom for strøm på de spesiallagde batteriene som passer det enkelte kamera. Ekstra batterier er alltid smart å ha med, og det er vanlig å anbefale å holde batteriene varme før de skal brukes.

Hva er smart å velge?
Hva er smart å velge?

Hva er smartest, RAW eller JPEG?
Mens kvalitetsbevisste fotografer helst bruker råformatet når de har den ekstra tiden det tar å etterbehandle, er JPEG mye mer utbredt i timelapse-verden på grunn av plass-besparelsen det gir. En JPEG-fil kan fort gi deg plass til 4-5 ganger flere bilder på minnekortet, og lar deg sette dem sammen til en film helt uten behandling. Her stopper dessverre fordelene ved JPEG. Filformatet er på ingen måte tapsfritt og innbakt i bildefilen ligger allerede mange valg som ikke lar seg endre, iallfall ikke på en god måte. Hvitbalanse og eksponering er i stor grad satt og i tillegg er bildet komprimert der detaljer er forkastet til fordel for filstørrelse. Støyfjerning og oppskarping er også foretatt av kameraet. Tar du derimot bilder i råformat kan du styre alt dette i etterkant og ved skiftende lysforhold som kan ha "lurt" hvitbalansen på kamera (enten denne har stått fast, eller ikke), lar seg nå fikses helt uten problem, og du kan lage gradvise overganger som vi skal se på i del 2. I vanskelige lysforhold, der kontrasten mellom for eksempel en lys himmel og mørkt landskap er for stor, kan man med en råfil redde dette på en langt bedre måte enn med JPEG.

Det kan kanskje være smart å først prøve seg på JPEG, og så ta skrittet opp til RAW senere. Husk at diskplass er temmelig billig, så dette burde ikke være et argument mot RAW! Tidsbruk, og prosesseringskraft derimot kan tale til fordel for JPEG.

Les også: JPEG, eller RAW, hva er best?

På neste side skal vi gå grundig igjennom oppsettet av kamera og innstillinger når du er ute i felten for å ta timelapse-bildene, basert på tid, sted og motiv.

Slik tar du timelapse-bildene

Det å ta bildene som tilslutt skal utgjøre en timelapse-sekvens, er egentlig ganske så enkelt. Vi finner fram et motiv som kan bli spennende når vi lar tiden løpe løpsk, sørger deretter for at kamera tar bilder regelmessig en god stund framover, og så, en tår kaffe - enkelt forklart. Vi skal nå se litt mer nøyaktig på hva som er smart å huske på før vi lar kamera sette igang, men aller først: Et eksempel på ekstrem, men også svært stilig bruk av "tilt-shift" i en timelapse:


Du bør ha en viss idé om hva du har tenkt til å lage film ut av. Enten det er skyer, en solnedgang eller du rett og slett vil se gresset gro, har du iallfall tenkt litt på hva klippet skal handle om. La oss si du har funnet et motiv du ønsker å lage en timelapse av. Med tanke på hvor mye tid og energi du kommer til å bruke på akkurat disse 10-20 sekundene med film, ta deg god tid før du bestemmer deg for utsnittet og prøv flere vinkler før du bestemmer deg. Hva er det i motivet som blir spennende når tida går i fortfilm? Kan dette fremheves bedre ved å endre på komposisjonen? Prøv å ha noe spennende både i forgrunnen og bakgrunnen, og ha gjerne flere motiver som blir mer spennende med fortfilm, eksempelvis en elv som slynger seg nedover en dalside der skyene også farer forbi.

Sammenlikning mellom 16:9, 3:2 og 4:3-format.
Sammenlikning mellom 16:9, 3:2 og 4:3-format.

Et viktig poeng å huske på er at filmen din kommer til å ha et bredde-høyde-forhold på 16:9, mens kameraet ditt etter all sannsynlighet vil ta bilder i 3:2 eller 4:3. Komposisjonen blir med andre ord kuttet i enten topp eller bunn, og dette bør du bestemme på forhånd, eller i det minste ha tenkt litt over!
Noe du burde tenkt på før du var på "location" var om dette tidspunktet på dagen var det best egnede. Lyset er ofte mer spennende i morgentimene og ved solnedgang. Kanskje du burde komme tilbake litt senere på kvelden?

Nå står kamera på stativet, og du har testet at det faktisk står støtt som fjell. Da er det på tide å finne ut hvor rask timelapsen skal være, hvor lang den bør bli og basert på dette, hvilke innstillinger på kamera du bør velge. Koble intervallometeret til kamera og velg intervallmodus hvis det har forskjellige muligheter. Dette vil si at den gir beskjed om å starte en ny eksponering hvert x'te sekund, imotsetning til for eksempel bulb-modus der den også bestemmer hvor lenge lukkeren skal stå åpen. Vi skal nå planlegge hvor lenge vi skal la kamera stå og ta bilder. For å gjøre det skal vi bruke en enkel formel. Vi har at:

Her skal "Ønsket lengde" være hvor langt det endelige klippet skal være i sekunder, "Bildefrekvens" skal være antallet bilder per sekund som filmen skal spilles av med og "Intervall" er lengden mellom to påfølgende eksponeringer. Vi kan illustrere dette med et eksempel: Det er nordlys og vi har bestemt oss for å ta bilder med 5 sekunders mellomrom. Det endelige klippet skal bli 15 sekunder langt, og bildefrekvensen skal være 25 (PAL). Det betyr at det hele tar:
15 [sekunder] * 25 [bilder/sekund] * 5 [sekunder/bilde] = 1875 [sekunder]
Altså cirka 30 minutter.

Slik vi ser det, så blir fort et timelapse-klipp kjedelig hvis det blir for langt - med mindre du virkelig har fanget noe unikt og spennende, som for eksempel et vanvittig nordlys. Uten å skulle sette noen fast regel, så er nok 8-12 sekunder et passe mål for et vanlig klipp. Det neste problemet blir å velge intervallet mellom hvert bilde. Her er det selvsagt også veldig vanskelig å sette noen klare regler, ettersom lyset alltid vil være forskjellig fra sted til sted og når det er på dølgnet. Likevel har vi satt opp et forslag der noen av idéene er hentet fra forumet til Timescapes:
1-2 sekund(er):
- Raske skyer (kraftig vind)
- Trafikk
- Timelapse fra bil
1-5 sekund(er):
- Vanlige skyer
- Soloppgang og -nedgang
- Mennesker og byliv
Over 5 sekunder
- Stjerner (15-60 sekunder)
- Skygger fra bygninger og lignende (20-40 sekunder)
- Tidevann, ca. 6 timer fra flo til fjære (1-2 minutter)

På intervallometeret kan du nå sette ønsket intervall, og enten velge antallet bilder før den skal stoppe, eller kanskje mer lurt uendelig. Siden du allerede har regnet ut hvor lang tid det tar, kan du bare stoppe den manuelt når tiden har gått - eller fortsette hvis motivet er over gjennomsnittet interessant.

Endeløs strøm av biler er timelaspe-materiale.
Endeløs strøm av biler er timelaspe-materiale.

Valg av kamerainnstillinger

Det som er vanskelig med timelapse, er at lyset fort kan endre seg ganske så dramatisk - tenk bare på en solnedgang. Dette fører til at vi må ta et skjebnesvangert valg før vi starter: Velger vi manuelle innstillinger, eller stoler vi på automatikk som lysmåler eller hvitbalanse? I del 2 skal vi se på det store timelapse-problemet som automatikken på kamera ofte forårsaker: Det er raske endringer i lysstyrke fra bilde til bilde som gjør at timelapsen kan oppleves som at den blinker litt. Uansett hvor godt kamera du sitter med, så vil noen enkeltbilder eksponeres litt lysere, og noen litt mørkere enn resten som følge av en ikke helt konsistent lysmåler. Dette løser vi nesten helt ved å velge manuelle innstillinger, slik at alle bildene blir tatt med de nøyaktig samme innstillingene. Såfremt lyset ikke endrer seg nevneverdig, så er dette alltid førstevalget, men det er jo ikke alltid at dette er mulig, som for eksempel ved overgangen morgen/dag og dag/natt. Heldigvis finnes det gode metoder for å utjevne forskjellene i etterbehandlingen, og dette skal vi også komme tilbake til i del 2, der vi ser på hvordan vi setter sammen bildene til en film. Om du ikke er helt trygg på manuelle innstillinger, så anbefaler vi følgende guide skrevet av forumbrukeren Rivers. Husk også å sette hvitbalansen, hvis du fotograferer i JPEG!

Guide fra forumet: Blender, lukker, ISO

Når det kommer til valg av innstillinger, så er det mange ting å tenke på. Lukkertiden må ikke overskride tiden du har valgt som intervall på intervallometeret. Da mister du annenhver, eller flere eksponeringer. I mange tilfeller er problemet at vi har for mye lys til å kunne velge de innstillingene vi ønsker. La oss si at du vil ha noen sekunder lang eksponering. Da vil ofte minste blender på kamera kombinert med laveste ISO-innstilling gi delvis utbrente bilder. Da er det veldig nyttig å kunne skru på et ND-filter som vi omtalte på forrige side. Pass på at enkelte vidvinkelobjektiver er vanskelig å ha med å gjøre når det kommer til bruk av filter!
Det første du kan gjøre er å sette ISO-verdien til laveste kalibrerte verdi, som oftest 100 eller 200 ISO. Sett deretter en blenderverdi som gir deg ønsket dybdeskarphet, foreksempel i området f/8 til f/16. Du skal helst ha en lukkertid under 1/100-sekund. Eventuelt kan du først velge ønsket lukkertid i Tv/S-modus (lukkerprioritet) og se hva du får som verdi for blenderen. Hvis kamera-skjermen blinker på for eksempel f/22 eller f/2.8, eller du ser at eksponeringskompensasjonen blinker på pluss eller minus betyr det at du trenger en henholdsvis kortere eller lengre lukkertid, eller du kan justere ved å sette på/ta av et ND-filter. Du lurer kanskje på nå: Hva er riktig lukkertid?

Hvis du lar lukkeren stå åpen nesten like lenge som intervallet du har satt, får du maksimal bevegelsesuskarphet (fra engelsk: motion blur) i bildet. Dette fører til at den endelige filmen vil flyte best mulig fra bilde til bilde, siden ingenting i bildet plutselig dukker opp eller forsvinner som vi ville fått ved en raskere lukkertid. Husk på at bevegelsesuskarphet er helt relativt, altså avhengig av valgt intervall, og at det dermed ikke er noen faste lukkertid-verdier som alltid vil gi en bestemt effekt, sett at vi alltid holder lukkertiden kortere enn intervall-tiden.

Hva betyr så dette med korrekt lukkertid?
Hvis du har filmet en del, så vet du hva som menes med 180 grader-regelen. Hvis ikke, kan du lese deg opp her. Kort fortalt ser det mest naturlig ut at lukkertiden er halvparten av tiden mellom hvert stillbilde i filmen. Bruker vi vårt gjennomgående eksempel med 25 bps, blir:
Korrekt lukkertid = 1/25 * 1/2 = 1/50 sekund.
Når du skyter timelapse blir det "korrekte" at lukkeren er åpen halvparten av tiden du har satt som intervall. Vi har satt ordet "korrekt" i hermetegn fordi denne regelen er mindre viktig når man skyter timelapse. Her er bare å eksperimentere, men vi foretrekker myk bevegelse i filmen framfor stakkato-følelsen man får ved bruk av raske lukkertider, da filmen ser mer ut som en samling skarpe enkeltbilder, enn en film.

Vi bryter opp guiden med litt luftig inspirasjon. Her har en pilot laget timelapse fra forskjellige flyturer og det kiler nesten litt i magen... Se fra ca. ett minutt og utover:



Viktig å huske på før du starter

Vi er nå ganske nærme målet, å starte bildetakningen. Før det gjenstår det å sette objektivet over på manuell fokusering, eventuelt velge dette på kamera, enten via menyen eller ved en fysisk bryter som på mange Nikon-modeller. Bytt så til live view og zoom inn på det du skal ha i fokus. Vri fokusringen til du har perfekt fokus og sørg for at du ikke rører objektivet etterpå, tape kan brukes. Om du ikke har live view kan du fokusere på vanlig måte, ta et testbilde og deretter zoome inn for å sjekke at fokusen sitter. Husk deretter å gå over til manuell fokus så ikke kamera refokuserer for hvert bilde - da dette vil gå galt. Sjekk også ved enten testbilde, eller bruk av forhåndsvisningsknappen for dybdeskarphet at alt det du ønsker er i fokus. Hvis ikke må du velge en mindre blender, det vil si et større tall og antageligvis endre på enten ISO, lukkertid eller ND-filter.

Formatér minnekortet, og sørg for at det er nok plass. Filstørrelsen varierer fra kamera til kamera, men ettersom du allerede har regnet ut antallet bilder du trenger, kan du gange opp med en gjennomsnittelig filstørrelse fra akkurat ditt kamera for å vite med sikkerhet at du har nok plass på kortet. RAW krever mye mer plass enn JPEG! Ta et testbilde, og gjerne 20 med de samme innstillingene som du skal bruke. Da kan du raskt scrolle igjennom på kamera og sjekke at du ikke har glemt noe. Fjern så UV-filteret hvis du har det på, og sett på solblenderen! Dette hjelper på å hindre strølys (fra engelsk: lens flare) som kan ødelegge den lokale kontrasten i bildet. Vurder å ha det på hvis det er fare for sandstorm...

Da er det bare å si: Sett igang! I del 2 skal vi se på hvordan du kan sette sammen bildene til en film. Vi skal presentere en helt gratis, men allikevel kurant arbeidsflyt, og en "litt mindre" gratis metode som gir deg enda større kreativ frihet og spillerom. Inntil da kan du for eksempel titte på "Den store timelapse-tråden" her på forumet for inspirasjon og idéer, eller rett og slett lage din egen!

Les også: Guide: 10 tips for bryllupsfotografering

Les også: Guide: Alt du trenger å vite om fargerom

Les også: Guide: Hva slags minnekort trenger du?

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen