Guide Timelapse del 1 av 2

(Bilde: Håkon Treider)

Slik leker du med tiden

Alt du trenger å vite om timelapse

Hva er timelapse?
Timelapse er kort fortalt det motsatte av slow motion, et videoklipp der tiden går (mye) raskere enn normalt. I denne todelte guiden skal vi gå grundig til verks slik at du kan deg lære akkurat hvordan man lager en timelapse-film fra begynnelse til slutt, samt hva du trenger og ikke trenger av utstyr. I tillegg kommer det en god dose tips og triks slik at du elegant kan hoppe over nybegynnerfeilene – som i dette faget ofte kan ødelegge en hel dags arbeid.

Her er et utsøkt eksemplar på en timelapse-film: ”The Mountain” laget av norske Terje Sørgjerd:


Inndeling i hovedtrekk:


Del 1:

  • Hva slags utstyr er nødvendig?
  • Valg av bildeformat, RAW eller JPEG?
  • Valg av innstillinger ute i felten

Del 2 (finner du her):

  • Unngå problemer med ”urolig lys”
  • Slik setter du bildene sammen til en film
  • Avansert utstyr og effekter

En rask introduksjon
For å oppnå en effekt av at tiden drar forbi i stor fart er det helt nødvendig at filmen tas opp med færre bilder per sekund (fra nå av forkortet bps) enn det den skal vises i. I Norge er det vanlige å bruke 25 bps og tar du da opp video med 5 bps, så vil det virke som om verden spinner av gårde med femdobbel hastighet, såfremt avspilleren spiller det av som om det var 25 bps. Du har helt sikkert sett effekten på typiske tv-dokumentarer om eksotiske strøk og inngående granskning av planteliv der blomster skyter i været, skyene fosser over himmelen og solnedgangen varer knappe 10 sekunder. På enkelte avanserte filmkamera kan man sette antallet bilder per sekund helt fritt mellom en øvre og nedre grense. Det går derimot ikke med de aller fleste vanlige kamera og det er derfor vi i denne guiden har tenkt å vise deg hvordan du bruker et systemkamera (evt. avansert kompakt) for å lage en timelapse-film.

Hva trenger du av utstyr?
Det er tre komponenter du rett og slett ikke klarer deg uten:

  • Et godt stativ
  • Et intervallometer (kan være innebygget)
  • Et systemkamera

I tillegg kan det ofte være greit med et gråfilter (ND-filter) som vi skal se litt senere. I del 2 skal vi komme inn på avansert utstyr som kan ta timelapsen til nye høyder. Det inkluderer programmerbart utstyr som kan gi deg bedre kontroll over eksponering, eksempelvis under en soloppgang kan du få en hel gjevn overgang fra mørkt til lyst ved å la lukkertiden endres med matematisk presisjon i bulb-modus. Enda mer populært er forskjellige kraner/”kameravogner” (engelsk: dolly) som enkelt sagt er en skinne som tillater at kamera beveger seg under bildetakningen. Denne effekten er mye kulere enn den høres ut, se gjerne eksempelet over på nytt. Her er det rasende utvikling, og jo mer penger du legger i det, jo flere muligheter får du. Rotasjon av kamera og gradvis endring av fokus er bare begynnelsen.

Ingenting er som et godt stativ.
Ingenting er som et godt stativ.

Hva skal du se etter i et stativ?
Et svært solid stativ er kanskje nøkkelkomponenten til et godt resultat. Vind kan fort føre til endret utsnitt på bildene som blir både vanskelig og tidkrevende å rette opp i etterbehandlingen. Et fysisk tungt stativ er ofte å foretrekke, og det spiller dermed liten rolle om det gammelt og støvete – dette var altså et tips for lommeboka. Nye stativer lages ofte av karbonfiber og aluminium, som er forholdsvis lette materialer og passer bedre om du skal lage en timelapse der du må bruke beina for å komme fram. Hva kan du gjøre for å få dem stødigere? Tips nummer en er å skaffe seg et stativ som har en krok under midtstolpen. Det å henge fotosekken, eller noe annet tungt der, stiver av hele konstruksjonen på en god måte. Tips nummer to er å ikke bruke midtstolpen for å heve kameraet. Velg da heller et stativ som har lange nok bein slik at kamera kan plasseres i punktet der de tre beina forenes.

Et generelt tips er å spre beina ut. Dette høres kanskje litt feil ut, men står beina langt fra hverandre på et underlag som ikke gjør at det lettere sklir, så tåler det sterkere påvirkning av vær og vind fra sidene. Dette blir et kompromiss mellom ønsket høyde på kameraet og stødighet selvfølgelig. Stativets ofte tre-delte bein er sterkest i øverste del fordi de nedre delene skal kunne sklis inn på innsiden og følgelig må være mindre. Bruk derfor heller øvre del av beina hvis kameraet kan stå litt lavere. Mange stativ har metallpigger nederst som kan skrus ut for å få bedre stabilitet i typisk naturterreng, mens gummifoten står bedre på flate overflater som asfalt og betong. Til sist, husk å skru av bildestabilisering i objektivet (eller kamerahuset)! Noen objektiver merker selv at de står på et stativ, og vet du hva vi gjør med dem? Vi skrur dem helt av.

Hva er ikke en timelapse-guide, uten gode eksempler? Her kommer noe du tvilsomt klarer å overgå:



Intervallometer
Uten helt å ha et godt norsk ord på dette annet enn ”fjernkontroll” så er dette en dings som i sin enkleste form lar deg sette opp tidsrommet mellom hvert bilde som skal tas, og antallet. Vær obs: Følgende Nikon-kamera har dette innebygd: Nikon D5000, D7000, D200, D300, D300s, D700, D2, D2H, D2Hs, D2X, D2Xs, D3, D3s, D3X, D600, D800 og D4. Med Magic Lantern Firmware får du også denne funksjonen på mange Canon-kamera. Vi anbefaler allikevel et eksternt intervallometer da du slipper å knote med menysystem eller uekte firmware. La oss starte med det enkle og "dyre" alternativet først. Skal du ha originalen til ditt kameramerke må du ut med cirka 1200 kroner for den lille plastdingsen, om du har Nikon eller Canon.

Som vanlig er nok kvaliteten og levetiden på disse produktene en del bedre enn de billigere alternativene vi nå skal se på, men du vil ofte klare deg helt utmerket med å kjøpe fra såkalt tredjepartsleverandør. Problemet er at det er en skog full med forskjellige merker, typer og modeller, og noen fungerer på alle Canon-kamera med unntak av akkurat den modellen du sitter med. Det er derfor veldig viktig å se etter om din spesifikke modell faktisk er støttet – og gjerne testet av noen et eller annet sted på denne kloden, før du legger inn bestillingen din. Heldigvis er det ofte ikke mange kronene som går tapt om det allikevel ikke fungerer. Her er en kort liste over nettsteder som selger intervallometere du kan ta en titt på, sammen med eksempler. Brukeranmeldelser av produktene er ofte gull verdt å lese.

De rimeligste:

De mer avanserte:

  • "The little bramper". Obs: Kun til Canon. Lar deg øke eller minke eksponeringstiden gradvis ved bruk av bulb-modus. UTSOLGT FOR ØYEBLIKKET.
  • Promote Control. All tenkelig funksjonalitet. Dyr!
  • Timelapse Plus. Nesten samme funksjonalitet som den over, til en tredel av prisen.

De litt "annerledes":

  • Camera Axe. Lar deg synkronisere blitser med input fra diverse sensorer, slik at du kan fryse ting som dråper, kuler eller lyn. Kan også brukes til timelapse. Hvis du liker å programmere, er mulighetene her svært mange.
  • Ta med en bærbar pc og styr kamera med programmvare. Her finnes mange gratisprogram, men det som fulgte med kamera ditt fungerer antageligvis helt fint, for eksempel Canons EOS Utility.
  • Bruk en applikasjon på mobilen som synker via aux-utgangen. Søk etter ”DSLR Remote” eller lignende, og følg intruksjonene. Du kommer til å trenge en spesialkabel i tillegg!

Forumet til Timescapes er et godt sted for informasjon hvis det er noe du lurer på om intervallometere, eller annet utstyr. Det finner du her.

På neste side skal vi se videre på utstyr, samt ekstrautstyr som kan hjelpe deg å få et bedre resultat. Først ut er valg av kamera.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen