Refleksjon

Tilbake til fortiden?

Artikkelforfatterens første kamera.
Artikkelforfatterens første kamera.

Før i tiden, i bestemors guttedager, brukte nesten alle kameraer stort sett samme type bildebrikke. Den var like stor i nesten alle kameraer, hadde bare en ISO-verdi (eller ASA, som det het den gangen), og var av engangstypen. Derfor kom den på rull av 24 eller 36 stykker, slik at det var litt raskere å skifte brikke hver gang. Blitsene var slik også, for den saks skyld. Mitt første kamera sprengte biltspæren hver eneste gang jeg brukte blits, og derfor hadde hver blits fire pærer. Heldigvis var ikke blitsen større enn en litt stor sukkerbit, så det var ikke så dyrt eller slitsomt å bære på som det ville vært i dag.

Gammeldags engangs bildebrikke. Eller skjerm.
Gammeldags engangs bildebrikke. Eller skjerm.

Skjermer var også ganske primitive den gangen. Ikke bare var de større enn bildebrikken, det vil si omkring 1,7 tommer etter dagens terminologi, men trege var de også. Det kunne ta ukesvis før du fikk se bildet du hadde tatt, og da måtte du enten gå i en butikk eller lete i postkassen din for å hente det, for bildebrikken måtte du nemlig sende fra deg. Ikke var det gratis heller, men heldigvis var det mulig å få se bildene i større utgaver, selv om det kostet ekstra. Og skjermene du fikk i posten med bildene dine på var mye lettere og tynnere enn dagens skjermer, selv om de bare kunne vise ett enkelt bilde. Heldigvis var de også MYE billigere enn skjermer er i dag, så det gjorde ikke så mye at du måtte kjøpe mange av dem for å få se alle bildene dine. Dessuten trengte man ikke bruke penger på minnekort, backup eller Photoshop.

Les også: For sikkerhets skyld

Alt dette er sånt som folk fremdeles husker, i alle fall vi eldre som husker hvordan det var å leve uten datamaskin hjemme da vi var små. Det som ikke diskuteres så mye, er hva som var forskjellen mellom kameramodellene som ble solgt dengang. For når de som nevnt hadde akkurat samme bildebrikke alle sammen, hva var da forskjellen mellom et kamera til tusenlappen og et kamera til halvannen månedslønn? (Nei, en månedslønn var ikke 667 kroner, selv ikke den gang). Samme antall megapiksler, like stor skjerm, samme ISO-verdier, og så videre. Hvis optikken var den samme var også bildekvaliteten mer eller mindre den samme, så hva betalte man egentlig for når man kjøpte dyrt kamera?

Les også: Mitt fotografiske nyttårsforsett

Nikon F3 HP, toppmodell fra en svunnen tid.
Nikon F3 HP, toppmodell fra en svunnen tid.
Foto: Don McCullin
Denne Nikonen har fått juling av en kule. Foto: Don McCullin

Man betalte for ekstra funksjoner og byggekvalitet. Ergonomi var ikke oppfunnet den gang. Noen fotografer reddet livet takket være kameraet sitt, enten de nå slo en overfallsmann i hodet med det, eller kameraet ofret seg og tok i mot en kule for å redde fotografen sin, SÅ solide var enkelte av dem! Noen av de billigste speilreflekskameraene som var å få fatt i hadde bare automatikk og trengte dermed batteri for å fungere, mens man måtte betale ekstra for å få et kamera av trekk-opp-typen. De trengte ikke batteri, men kunne ofte bruke dem likevel, og var bygget nesten utelukkende av metall. Man kunne kjøpe et 30 år gammelt kamera, sjekke om alle bevegelige deler fremdeles var bevegelige, og få like gode bilder som med det siste nye kameraet. Prøv det i dag, du!

På samme måte kunne man selge et 30 år gammelt bruktkamera og få en fornuftig pris for det. Kjøpte man det brukt i utgangspunktet, kunne man gå omtrent i null eller til og med tjene noen små kroner, dersom man var heldig eller slu eller begge deler. På den måten kunne til og med en fattig student med tiden få råd til en Leica M6 eller et annet drømmekamera, med litt tålmodighet og et nøye disponert studielån.

Leica M6, fra før ergonomi ble oppfunnet.
Leica M6, fra før ergonomi ble oppfunnet.

Nå for tiden er det ikke slik. Alt er konstruert av plast, nesten, og selv om ikke det er negativt i seg selv, så føles det så mye kjipere. Nye kameraer er fremdeles dyre i innkjøp, men innen det passerer disken i fotobutikken er bruktverdien redusert med 20%. Forsøker du å selge et fem år gammelt kamera for noen som helst pengesum som monner, blir du ledd ut på forumet vårt, som oftest vel fortjent.

Se også: Speilreflekser i Produktguiden

Slik dagens marked er kan man ikke kjøpe et dårlig speilreflekskamera. Det finnes ganske enkelt ikke. Det finnes kameraer som passer deg bedre eller dårligere enn andre, men et direkte dårlig speilreflekskamera finnes ikke nå lenger. Det finnes forskjeller i bildekvalitet som ikke skyldes optikk, så vi er ennå ikke helt tilbake til filmtiden, men tendensen er på vei tilbake. Alle speilreflekskameraer på markedet i dag har bildekvalitet som er mer enn god nok for de aller flestes behov, så forskjellene man betaler ekstra for ligger i andre ting, akkurat som det gjorde dengang. Dette er noe som har skjedd etter hvert som digitalt fotografi har modnet. Det ble eksperimentert med ulik teknologi, og mens noe forvant og annet ikke gjorde det, dukket det av og til opp ny teknologi som også enten forble eller forsvant. Felles for det som bestod, er at de ble videreutviklet og de aller fleste teknologiene er nå å regne som så modne at de er gode nok, i alle fall til at den forskjellige bildekvaliteten de kan tilby i praksis vil være mindre viktig enn mange andre faktorer, som hvor godt kameraet ligger i hånden din, om du kan ha det i lomma eller bagen, om det føles gøy å bruke, og så videre.

Les også: Ting å tenke på før du kjøper ditt første speilreflekskamera

Og nettopp det er heldigvis noe også kameraprodusentene er i ferd med å forstå. Vi ser en segmentering mellom kameramodeller som stadig oftere betinges av andre ting enn bildekvalitet, og stadig flere produsenter benytter samme bildebrikke, med kun små variasjoner, i de fleste eller alle sine modeller, fra bunn til topp. Ting som funksjoner, opptakshastighet, ergonomi (for det har man oppfunnet i mellomtiden) og byggekvalitet er nå viktigere i valget av kameramodell enn det var for kun få år siden. Det har gjort det enda enklere for oss kameratestere å anbefale kamera for våre venner og kjente når de spør. Svaret er ganske enkelt: "Orienter deg om alternativene, prøv dem, og velg det som passer deg best!". På den måten er fortiden i ferd med å komme tilbake, og det er ingen dum ting. Vi blir likevel ikke arbeidsledige med det første, for folk vil uansett fortsatt kjøpe dyrere kameraer enn de egentlig trenger.

Les også: Ting å tenke på før du kjøper ditt første speilreflekskamera (del 2)

Les også: Ti tips for bedre bilder

Les også: Fototips til grønne ferieknipsere

Kommentarer (16)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen