Anmeldelse
Mads Mikkelsen i Valhalla Rising.

Til Valhall!

En stum slave av nordisk opprinnelse – spilt av Mads Mikkelsen – blir tvunget til å delta i brutale slåsskamper av sin herre et sted i Skottland for rundt 1000 år siden. Denne slaven er helt spesiell ettersom han kan forutse fremtidige hendelser, noe han tar med seg videre i dette mystiske eventyret som blant annet inneholder skalleknusing, tåkehav og ugjestmilde landskap.

Dansken med det rare navnet – Nicolas Winding Refn – står bak regien av denne mildt sagt spesielle filmen med sin landsmann Mads Mikkelsen i hovedrollen som den stumme, enøyde krigeren. Fra før har Winding Refn regissert Pusher-trilogien og Bronson som vi har anmeldt på Blu-ray tidligere. Valhalla Rising hadde et budsjett på i underkant av 40 millioner kroner og fikk en begrenset utgivelse på kino i 2009. Manuset er skrevet av Winding Refn selv i samarbeid med den forholdsvis kjente norske forfatteren Roy Jacobsen.

Kompromissløs

Valhalla Rising er en fullstendig kompromissløs film. De som håper på en tradisjonell fortelling om helter og skurker med et skille mellom godt og ondt, et forståelig mål, en klar begynnelse, midtdel og slutt vil nok se seg dypt skuffet. For dette er merkelige saker – fortellingen har ingen spesifikke mål annet enn å følge den enøyde krigeren som tilfeldigvis blir med på korsfarernes skadeskutte reise til Det hellige land.

Det som skjer, bare skjer i denne filmen. Den enøyde krigeren later ikke til å ha noen agenda eller motivasjon for å gjøre det han gjør, annet enn å oppnå frihet fra slavedriverne på begynnelsen. Han sier aldri et eneste ord og dermed blir det vanskelig å gjøre seg forstått med tankene hans. Dette er likevel ingen ulempe, fordi Winding Refns formspråk og stiliserte regi bidrar til å gjøre situasjonen mer eller mindre forståelig ut i fra den enøydes synspunkt. Og når Mads Mikkelsen i rollen som den enøyde er såpass steinbarsk som han er i denne filmen, da gjør det mye for å holde interessen ved like.

Frimodus

Når fangen kjemper seg fri går også filmen over i frimodus. Vi kan aldri vite hva som skal skje eller hva filmen kommer til å by på fremover, annet enn at det ikke vil bli pent. Valhalla Rising har mange brutale voldsskildringer, noe vi raskt blir introdusert til ved de mange slåsskampene på starten. Fortellingen blir ikke kjedelig ettersom hele opplegget er så stilig gjennomført – krigerske menn oppstilt på vidda har knapt sett bedre ut enn her.

Den generelle mystiske atmosfæren og retningsløse historien bidrar til å gjøre dette til en filmopplevelse litt utenom det vanlige. Men det er forståelig om mange vil falle av lasset ettersom filmen ikke gir etter for den klassiske Hollywood-formelen som har vært dominerende gjennom nesten hele filmhistorien. Her finner vi ingen deadlines, McGuffins eller erkeskurker, men heller en slags spirituell reise fra drap til selvransakelse. Filmen fungerer likevel fordi den tilbyr noe nytt og forfriskende, i en tid hvor vi ellers oversvømmes av generiske bidrag til kulturen.

Konklusjon

Følg oss på Twitter
Følg Audiovisuelt på Twitter

Valhalla Rising er ikke en film for alle. Den er ekstremt voldelig, delvis retningsløs og inneholder ingen kjente dramaturgiske grep for å holde oss på plass i setet – med mindre man ikke lar seg trollbinde av det utrolig vakre fotoet og det herlige lydarbeidet. Dette er et aldri så lite mysterium – en slags vei til frelse sett på med skråblikk. Og jeg liker det.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen