Test

Tideland

Terry Gilliams karriere som regissør har mildt sagt vært turbulent. Filmskaperen, som først ble kjent som et medlem av Monty Python, har gitt oss filmer som "Brazil" og "12 Monkeys", men også filmer som assosieres mer til tunge thanksgiving-fugler, av typen "Brødrene Grimm" og "Baron von Munchausens Eventyr". Så og si ingen av Gilliams filmer har heller noensinne tjent inn de til tider oppblåste budsjettene sine, noe som også har gjort det svært vanskelig for mannen å få sine prosjekter igang. "Tideland" er med sitt lave budsjett og profil et litt annet dyr.

Flukt og virkelighetsflukt

I "Tideland" følger vi den ni år gamle jenta Jeliza-Rose og hennes noe dysfunksjonelle familie. Hennes mor er et vrak som tvinger henne til å massere henne, og hennes far, Noah (Jeff Bridges), er en avdanket rockestjerne som er litt for glad i diverse søtsaker som injiseres direkte inn i blodet.

Jeliza-Rose ensom ute på prærien, mens sinnet faller dypere og dypere ned i kaninhullet.

Når Jeliza-Roses mor dør tar Noah henne med seg til sin mors gamle hus utpå landet, men det tar ikke lang tid før en overdose tar knekken på han også. Den nå etterlatte Jeliza-Rose tar, med sine fire dokkehoder som eneste selskap, vare på sin døde far, sminker han opp, mater ham, og drar på oppdagelsesferder ut på de mange jordene som omringer huset.

Hun møter etterhvert et merkelig søskenpar der ute, og utvikler et noe skrudd forhold til dem begge. I en tid der Jeliza-Rose gradvis virker å slite mer og mer med å skille fantasi fra virkelighet blir denne familien et slags virkelighetsanker for den unge piken. Spørsmålet er bare hvor sunt det hele er for kropp og sjel?

Jeliza-Rose i Eventyrland?

Det er vanskelig å skulle gi en entydig vurdering av en film som "Tideland". Filmen er av teknisk høy standard. Skuespillet er godt, historien byr på høye kunstneriske ambisjoner og interessant lek med filmmediet, fortellerperspektiv og grensene mellom fantasi, virkelighet og galskap. Filmen er også meget forstyrrende, til tider på grensen til kvalmende å se på. Hvorvidt sistnevnte er kvalitetstegn kan dog debatteres øst og vest uten å en gang finne spor av noen sannhet.

Et merkelig søskenpar i en enda særere film.

På en annen side er filmen tidvis drøy og kjedelig, til tross for gode doser absurd humor, interessante karakterer og lek med klassikeren "Alice i Eventyrland". Men la det aldri være noen tvil om dette; "Tideland" er typisk Terry Gilliam fra første til siste bilde, så er du en tilhenger vil nok også denne filmen i høyeste grad falle i smak. Sartere sjeler bør i høy grad styre unna, da anmelder ved flere anledninger fikk brekninger under gjennomseingen.

Når alt kommer til alt kan det hende "Tideland" rett og slett er for sær, noe som også forklarer filmens lave profil, og mangel på kinodistribusjon.

Konklusjon

Det er nesten umulig å sette fingeren helt på hva det er med "Tideland". Den er vakker og grotesk på en og samme tid. Gilliam har med andre ord laget en alternativ film som snakker både til magen, våre indre barn og hjernen, og det vi får se er kvalmt, forstyrrende, sjarmerende, tomt, men også sjelfylt. Karakteren på denne filmen kunne nesten vært hva som helst fra 1-8 på vår skala, avhengig av hvilket perspektiv tilskueren tar.

Tideland   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen