Slik ble den seende ut til slutt. Uten kamera, USB-porter eller minnekortleser. Mangler den for mye?

Ti tommers antiklimaks fra Apple

Onsdag kveld lanserte Apple sitt nyeste produkt. Vi har hørt om det i en evighet og en halv allerede. Det har versert et utall navn og forslag til forskjellige design på internett like lenge.

Det dreier seg selvsagt om Apple Ipad. Apple har vært velsignet med en svært lojal brukerbase gjennom mange år, og uansett hva man måtte mene om fruktselskapets nye surfebrett virker det uunngåelig at det kommer til å bli en suksess.

Ekstremt lojale kunder

Analyseselskaper som har undersøkt den voldsomme produktlojaliteten brukere har til Apple har sagt at selv når selskapet begår feil lovprises det, og motargumentene mot problemområder som innestengthet er mange. Et populært argument er at Apple vet best og dermed gir kundene en best mulig brukeropplevelse.

Det er hevet over enhver tvil at Apple gjennom de siste årene har gjort svært mye riktig. Undertegnede følges stort sett av en Iphone, som til tross for sine mangler er en fabelaktig turkamerat.

Apple var tidlig ute med håndholdte trykkskjermenheter. Her en MessagePad 100 fra 1993, ofte omtalt som Newton.
Apple var tidlig ute med håndholdte trykkskjermenheter. Her en MessagePad 100 fra 1993, ofte omtalt som Newton.
Et av mange designforslag man kan finne på nettet. (Illustrasjon: techfresh.net)
Et av mange designforslag man kan finne på nettet. (Illustrasjon: techfresh.net)

De første skal bli de siste

Den siste tiden har det gått sport i å teste Apples urtablet Messagepad fra 1993, ofte omtalt som Newton etter programplattformen den kjører på. Hvor enn sent man kan hevde at Apple nå kaster seg på surfebrettkjøret, kan man faktisk si at Apple var først ute her også.

Sett i forhold til gårsdagens Ipad-lansering er det betenkelig at ikke Apple har kastet seg på den pågående bølgen av minibærbare. Argumentene er at prisleiet disse ligger i er for lav og at man innenfor budsjettet ikke vil klare å gi en tilstrekkelig god brukeropplevelse med et slikt produkt.

Med slike argumenter oppleves det litt pussig at Apple etter massivt mediekjør i flere måneder lanserer noe vi har sett før. Om man har et bilde av en Ipod Touch på datamaskinen sin vil man få et godt inntrykk av hvordan Ipad ser ut dersom man forstørrer bildet.

Resirkulert design

Fallhøyden blir ekstra stor nettopp fordi nyskapning er Apples desidert største varemerke. Å lansere et produkt med to og et halvt år gammelt design likner rett og slett ikke på det vi er vant til fra den kanten.

I tillegg er det noe som skurrer når det kommer til funksjonaliteten til den nye må-ha-dingsen. Det gikk rykter om nyheter angående både ny Iphone og nytt operativsystem til epletelefonen i forkant av Apples presentasjon.

Ingen flerprogramkjøring

Et av de heteste ryktene i forhold til nytt Iphone-OS om dagen er at flerprogramkjøring endelig blir en realitet også for de av oss som ikke ønsker å tvangsåpne telefonen sin med såkalt Jailbreak-programvare.

Til tross for at disse ryktene ikke slo til kjører Ipad noe som likner veldig på Iphone-OS med noen tilpasninger for den store skjermen og fem ganger høyere oppløsning. På prosessorsiden ligger det som tross alt er en liten nyvinning fra Apple, nemlig en egenutviklet prosessor som skal levere krutt nok til en grei brukeropplevelse.

Til tross for større skjerm, mer prosessorkraft og til og med en egen tastaturkrybbe har Ipad ingen støtte for flerprogramkjøring. Apple har gitt ut en egen versjon av kontorpakken Iwork for Ipad. Likevel skal det altså ikke gå an å veksle mellom programmer underveis. Undertegnede jobber aldri uten et mylder av programmer på skjermen, der både nettlesere, e-post og musikkavspilling inngår i tillegg til direktemeldingsklienter.

Det kom for så vidt ikke som noen stor overraskelse at Ipad er tett knyttet opp til Itunes. Det er dog betenkelig at i et år som så langt har vært i surfebrettets tegn, er Apple den eneste aktøren som låser sine kunder til egen plattform, egen programvare og for en stor del eget innhold.

Ipad har ikke støtte for Flash. Flash har blitt den største standarden for aktivt innhold på internett, på godt og vondt. Surfeopplevelsen vil altså være preget av hvite hull der innhold skulle vært. Siden Apple ikke godkjenner applikasjoner som konkurrerer direkte med egne produkter kan man heller ikke hente ned nye nettlesere fra App Store, slik man kan med Android og andre "smarte" plattformer.

Enda et konseptbilde. Denne gangen fra en bildeserie publisert på Engadget.
Enda et konseptbilde. Denne gangen fra en bildeserie publisert på Engadget.

Merkelig bestykking

Designmessig er nok Ipads nærmeste slektning Ipod Touch, men med skjermstørrelsen får man helt klart et inntrykk av at man her bør kunne gjøre mer.

Som utmerket selskap i stuen hadde videochat på Ipad vært en kjekk ting, men noe kamera er ikke montert på surfebrettet.

Skjermen i Ipad skal være basert på IPS-teknologi, noe som bør gi god fargegjengivelse og vid innsynsvinkel. Altså skulle man tro den var perfekt til å vise frem bilder. En overgang må likevel til for at man skal kunne koble til kamera direkte, og Ipad har heller ingen minnekortinngang.

Gjennomsnittlig utskiftingstempo for en bærbar datamaskin er et sted i underkant av tre år. Tilfeldigvis er dette omtrent på linje med beregnet levetid på batteriene som følger med. Disse skal normalt vare et sted mellom to og to og et halvt år.

Med tanke på pris og bruksområder for en Ipad er det kanskje naturlig å tenke seg noe lenger varighet. Med ti timers batterilevetid og en beregnet levetid på tusen oppladinger vil i praksis Ipad være død i løpet av to til tre år uansett hvor pent man bruker den. Hva gjør man så når norsk reklamasjonsrett på fem år ikke omfatter batterier? Man har ikke engang tilgang på batteriet. Dersom man ønsker å få det byttet etter to år skjer det på verksted til selvkost.

Mer egnet for aviser enn for bøker

Det påstås at Ipad virkelig vil sørge for et oppsving for digitale innholdsleverandører. Flere forlag har allerede avtaler med Apple om levering av innhold til surfeplaten. Spørsmålet er om ikke batteritiden på ti timer vil begrense mesteparten av bruken til oppdaterte dagsaviser fremfor bøker.

Hvem ønsker tilfeldige avbrudd i leseopplevelsen fordi "boken" må lades? Kindle og andre e-boklesere med elektronisk papir skilter med batteritid på flere uker - i bruk. Dette betyr at man på disse kan ta med seg påskekrim nok til århundrets lengste påske uten å måtte lade underveis. Ipad vil nok neppe konkurrere om de virkelige lesehestene.

Sparer på kruttet midt i kuleregnet

Til tross for at man kan si at Apple var først ute med såkalte tablet-maskiner i 1993, kommer Ipad lovlig sent på markedet. Apple har tradisjon på gradvise forbedringer av produktene sine, og de har sjelden lansert noe som har vært helt perfekt i første utgave. Strategien virker å være at man sparer litt på kruttet så man har igjen til neste lansering.

Dette fungerer når man pløyer ny mark. Iphone tok markedet med storm fordi Apple hadde gjort en mengde ting helt annerledes enn konkurrentene. Ipad lanseres i et år der samtlige store elektronikkprodusenter enten har lansert eller er i ferd med å lansere liknende produkter, og variasjonen virker å være forbausende liten både i form og innhold.

Sparer Apple seg til fant ved å lansere et produkt som er langt fra alt det kunne vært i surfebrettets år?

Finn Jarle Kvalheim,
Journalist, Amobil.no

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen