Test

The White Countess

Den fattige men snille flyktninge-grevinnen Sofia Belinskya (Natasha Richardson) tjener til både sitt og sine slektningers livsopphold på lugubre måter i Singapore i 1936. I byen bor den tidligere svært idealistiske og respekterte, men nå blinde og deprimerte amerikanske diplomaten Todd Jackson (Ralph Fiennes – ”Harry Potter”-filmene). Jackson har en drøm om å vinne masse penger på veddeløpsbanen og starte egen bar i den dekadente byen. Han betror drømmen sin til en høflig japaner, Hr. Matsuda (Hiroyuki Sanada - ”Den Siste Samurai” og ”Ring 1”), som han møter ute i lysløypa, og sannelig kjenner ikke Matsuda seg også igjen i bardrømmen.

Rutinerte folk står bak
Rutinerte folk står bak "The White Countess".

Et år senere møtes de to igjen. Da har Jackson vunnet pengene sine og startet baren ”The White Countess”. Han har fått leid inn de beste utkasterne, de flotteste kvinnene, og en vakker, fattig grevinne som har akkurat den ”skjønnhet, tragedie og livstretthet” som Jackson ønsker å gestalte med baren sin. Han har derfor blitt enig med Sofia at de kun skal prate om det som foregår innenfor barens fire vegger med hverandre. Sakte men sikkert trekkes de to skadeskutte menneskene mot hverandre, mens japanerne truer med å invadere byen og Sofias slektninger pønsker på svik.

Før var alt så mye større

Regissør James Ivory og produsent Ismail Merchant vet at alt det store og romantisk dramatiske skjedde før i tiden, og at nåtiden bare består av realpolitikk og kynisme. Derfor har de spesialisert seg på romantiske kostymedramaer der forknytte briter bruker år på å innse at de liker hverandre og minst like lang tid på å få sagt det, mens diskret, trist musikk tuter i bakgrunnen. ”The White Countess” skuffer i så måte ikke.

Godeste Fiennes har erfaring i rollen som pasient.
Godeste Fiennes har erfaring i rollen som pasient.

Siden ingen amerikanske skuespillere lenger kan gestalte førkrigseleganse og dårlig kamuflert tristesse, måtte de bruke britiske Ralph Fiennes, som igjen spiller kjærlighetskrank pasient, denne gang med amerikansk aksent. Natasha Richardson smiler trist og snakker jukse-russisk med tjukke l-er, og har utakknemlige og fæle slektninger på utlån fra Charles Dickens.

Endimensjonal og ufokusert

DVD-ens ”Making of”-innslag opplyser at hele filmen ble tatt opp på location i Singapore, og sett, kostymer, hårfrisyrer, sminke og musikk er det ingenting å utsette på. Det ser og høres så tidsriktig ut som det kan få blitt. Produsent Merchant, regissør Ivory og manusforfatter Kazuo Ishiguro fikk velfortjent mange priser for ”Hele Resten Av Dagen” og ”Howard’s End”, men med ”The White Countess” går de seg vill i sitt eget kostymedrama.

På tross av at manuset er skrevet av en prisbelønt forfatter, er dialogen både stiv og kunstig (”Why do you have such heavy doors, you think they will keep out the world?”) og passer dårlig til varm og koselig romantikk. Overraskende nok er nesten samtlige rollefigurer endimensjonale og platte og fungerer mer som plottmekanikk enn personligheter. De onde er onde, de fattige er snille og barna er søte.

White Countess   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen