Test

The Killers ? Sawdust

The Killers, suksessbandet fra Las Vegas, har tidligere gitt ut to skiver som har fått gode kritikker, og nå slipper de et samlealbum med b-sider og rariteter. Det er en form for utgivelse drapsmennene har fått inspirasjonen for fra sine idoler Oasis og Morrissey. Musikernes ambisjon med "Sawdust" var å gi fansen muligheten til å få alt som har kommet på singler i Japan, Storbriatia og USA uten å kjøpe alt av alt. Det har det fått til, og fire sanger som ikke før er utgitt har det også blitt plass til.

For mye Flowers

The Killers har kommet med en totalt unødvendig plate.
The Killers har kommet med en totalt unødvendig plate.

Hele prosjektet starter med ett spor de har fått med Lou Reed på. "Tranqulize" heter det, men er ikke noe særlig å samle på. Og det i utgangspunktet kvalitetsstemplet at Lou Reed er med drukner helt og holdent. Du kan høre herr Reed om du virkelig går inn for det, men mesteparten av tiden korer han bare ved siden av vokalisten Brandon Flowers.

Videre har også The Killers også fått med seg noen unger som synger på dette sporet, så når de får like mye plass som Lou Reed ved siden av Flowers, så har musikerne egentlig lagt lista for sitt nye album.

Likevel er ikke utgivelsen er fri for gode spor, sanger som Leave the Bourbon On the Shelf, og Romeo and Juliet (som er en cover av Dire Straits) er sanger som biter merke i deg, og som kommer til å feste seg i hodet som sommerhits av kaliberet landeplage. The Killers har også en del versjoner av deres gode gamle sanger som Glamorous Indie Rock and Roll, Sams Town (Abbey Road Version) og Mr Brightside (Jacques Lu Cont’s Thin White Duke Remix).

Et album man ikke trenger

Foruten om de overnevnte sangene er det ingen du egentlig trenger eller savnet. Dette er nye versjoner av sanger som var helt greie før de ble remixet, og ikke noe mer. Klisjétekstene kommer en etter en, og hadde det vært noe originalt i det, så hadde vært greit, men dette er et stykke indiepop du ikke trenger. En blanding av syntpop og til tider hardere rock som ikke helt fenger preger lyden. Og bare så det er sagt; coverversjonen av Joy Divisions Shadowplay burde de ha spart seg.

"Sawdust" er med sin alt annet enn nyskapende musikk ikke mye å samle på.

Men likevel er det vanskelig å mislike alt, for Brandon Flowers har fått til noe, og får det noen ganger til å høres ut som om The Killers er et postpunk band. Vi kan nevne sangen Where The White Boys Dance. Men de kunne spart seg en stund til før de gav ut noe som kan minne om Bob Dylans "Basement Tapes". Vent kanskje syv album og femten år til, for at et tredje album skal være B-sider og rariteter er litt vel pretensiøst. Flowers sa før utgivelsen av "Sams Town" at det kom til å bli et de de beste albumene fra de tyve siste åre, og det er en slags "Noel Gallagher"-overlegenhet som han ikke har noen grunn til å føle at han kan kopiere.

Konklusjon

Selv om der er noen lyspunkter trengte ingen noe musikalsk tilbakeblikk fra The Killers nå, etter bare to utgitte album. Denne plata er kort oppsummert noen klisne coverlåter og noen remixer av deres egne hiter som ikke har noe å tilføye det som allerede er festet til plater tidligere. Om du ikke er blodfan av The Killers og må ha alt, så er dette ikke noe bidrag fra den kanten du trenger.

The Killers Sawdust   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen