Test

The Duke

Jørn Lande har bakgrunn fra band som Ark og Vagabond, og er også vokalist i ellers tyske Masterplan. Siden 2000 har han i tillegg rukket å gi ut tre soloalbum, og "The Duke" er altså det fjerde i rekken. Mannen er et arbeidsjern, og liker definitivt det han driver med.

Alternativ tekst mangler
En ting er ihvertfall sikkert; Herr Lande liker yngre damer.

Mannen med stemmen

Som alltid har Mr.Lande fått med seg solide musikere i studio, og det merkes. Spesielt gitaristene Jørn Viggo Lofstad fra Pagan’s Mind og Tore Moren bidrar med kvalitetsriffing, lekre detaljer og glitrende soloer. Flere gjennomlyttinger er nødvendig for å få med seg alt som blir gjort i samspillet mellom disse to. Rytmeseksjonen består av Willy Bendiksen på trommer og gode gamle Morty Black fra TNT på bass. I tillegg gjør Don Airey, nå medlem av Deep Purple, en gjesteopptreden på keyboards.

Hovedpersonen er likevel selvsagt Jørn Lande selv. Denne mannen er anerkjent internasjonalt for å ha en av de aller beste stemmene innen hardrock og metal, og dette er definitivt ikke ufortjent. På "The Duke" er det klassisk hardrock som står i sentrum, og Lande har en kombinasjon av kraft og melodiøsitet i stemmen som får lytteren til å sitte fengslet til siste tone dør hen.

Vokalt er inspirasjonen fra 80-talls helter som Dio og David Coverdale udiskutabel, noe som gjelder musikken generelt også. Men om albumet har et bein i 80-tallsleiren, er både produksjon, lyd og låtskriving mer enn nok oppdatert til å gjøre "The Duke" til et relevant bidrag også i dagens hardrock-verden.

Fengende og gode låter

I tillegg til å synge som en gresk gud har Jørn Lande et misunnelsesverdig talent som låtskriver. Brukes disse egenskapene i kombinasjon kan resultatet bli riktig bra, og det er det som er tilfellet når det gjelder "The Duke".

Jevnt over holder alle låtene høy kvalitet, men noen hever seg likevel over andre. "Stormcrow" åpner med et av de tøffeste riffene på lenge, og er en energisk låt med heftig riffing. "End of Time" er mer stemningsfull og melodiøs, og har et uimotståelig refreng man lett får på hjernen og ikke blir kvitt. "The Duke of Love" har en blues- og sørstatsrock-feel, komplett med en glitrende slide-guitar-solo, og er enkelt og greit den beste låta på dette albumet.

Resten av låtene har alle sine kvaliteter, og vokser for hver gjennomlytting. Gode melodier og stemninger er fellesnevnere for flere av låtene. "Starfire", opprinnelig utgitt på Jorn-albumet "Starfire" fra 2000, serveres her i en nyinnspilt og endret versjon. Nå var dette en mer enn god nok låt i utgangspunktet, så man kan jo spørre om det var nødvendig å oppdatere den. Men resultatet låter slett ikke så verst, og keyboardene til Don Airey legger seg stemningsfullt i bakgrunnen.

Til slutt må det nevnes at coveret er fjorten hakk bedre enn på forrige album "Out to Every Nation".

Konklusjon

Jørn Lande har med "The Duke" levert et album med flere sterke låter, som vil glede mang et hjerte som banker for hardrocken. Riffene sitter som de skal, refrengene er fengende så det holder, og soloene er forføreriske uten å ha for mye flinkispreg. Og vokalprestasjonen er intet mindre enn imponerende.

Jorn The Duke   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen