Test

The Alexandria Quartet - The Alexandria Quartet

Uheldigvis er utgivelsen de dyktige musikerne leverer her litt for glattpolert og ufarliggjort.
Uheldigvis er utgivelsen de dyktige musikerne leverer her litt for glattpolert og ufarliggjort.

Bandet debuterte i og for seg i 2006 med EP-en ”The Alexandria Quartet EP”, men dette er deres første langspiller. Den ene låta, Somewhere, har fått en del spilletid på radio, og i den lille hypen som har oppstått har bandet blitt lansert som det neste store innen norsk rock. Vel, bandnavnet er tøft, med en herlig referanse, lydbildet er stort og musikerne er uten tvil svindyktige. Men det neste store?

Ta litt Coldplay, litt Travis...

Gutta fra Haugesund har tydelig gjort hjemmeleksa si på musikk fra det britiske kontinentet. Look, sound og tekster har nært slektskap ditover. De er åpenbart inspirert av både Coldplay, Travis, U2 og kanskje Keane. Spor fire, Somewhere, og spor seks, Ace upon the sleeve er Coldplay på godt og vondt, sistnevnte kanskje mest på vondt. Kompet er kjedelig, teksten tidvis banal og det er muligens på denne låta den ellers karakteristiske og ålreite stemmen til vokalist Odd Martin Skålnes faller mest gjennom. Her finner vi også platas kleineste tekstlinje: «Me, I´m just a guy who lives for rock and roll, I live a simple life, with no purpose or no goal». Spor tre, Get lost in the city, er tekstmessig godt gjennomarbeidet, det flyter som pokker, men innholdet har vi hørt før. Man må tross alt ikke skrive sang hver gang man sliter ut et par sko.

Det er når The Alexandria Quartet ikke bedriver ord-onani til Chris Martin-tekster, og i stedet får på rockefoten, at potensialet kommer til syne. Justine er en av de bedre låtene på albumet, med mye mer fart, greit tekst og et fengende komp. Gutta må bare passe seg så det ikke blir for likt U2.

Forhåpentligvis kommer vi til å høre mer fra The Alexandria Quartet, da med mer særpreg.
Forhåpentligvis kommer vi til å høre mer fra The Alexandria Quartet, da med mer særpreg.

Teksten på Montauk minner tidvis om Ane Bruns Song No.6, og kommer dessverre dårlig ut av sammenligningen. Ane Bruns tekst er sterkere og mer snappy. Påfølgende Goodbye Future Boy er forholdsvis tung, og her viser bandet en side av seg selv de godt kan utforske grundigere.

Førstesporet, Leaving you with the music, begynner lovende og bygger seg opp fint, men tar aldri av. Man blir sittende uforløst, ventende på et spark i mellomgulvet som aldri kommer. Og det er egentlig platas store mangel: sparket i mellomgulvet.

Minelagt landskap

Dette er musikk som beveger seg i et ekstremt potent landskap: det er ikke mange som tåler sammenligningen med U2, Travis, Coldplay og utallige andre i samme sjanger. The Alexandria Quartet er dyktige musikere, men mangler særpreget som trengs i dette selskapet. Og det kan høres ut som om særpreget har vært der, men det har blitt polert bort i løpet av arbeidet med plata. Det er så glatt, det er så myke kanter, det er så ufarlig å høre på plata "The Alexandria Quartet". Det er så en får lyst til å høre de første opptakene de gjorde, kanskje med en kassettspiller, bare for å høre hva vi muligens går glipp av.

Konklusjon

The Alexandria Quartet er utvilsomt talentfulle – de er faktisk ekstremt dyktige. Men de er ikke det neste store innen rock, ikke enda. Da må de i så fall gjøre noen drastiske grep før neste plate. For norsk rock har hatt noen virkelig store opp gjennom tidene. Og de fleste slet litt nok litt hardere for å nå opp dit enn The Alexandria Quartet foreløpig har gjort.

The Alexandria Quartet The Alexandria Quartet   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen