Test

Test av Sony Cyber-shot DSC-F828

Innledning

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Sony Cyber-shot DSC-F828 er en videreføring av de kritikerroste DSC-F707 og F717. Disse hadde 5 Megapiksler og 5x optisk zoom.

F828 er mer enn en oppfølger av disse kameraene, forandringene er så omfattende at man nesten kan snakke om en revolusjon. Grunnspesifikasjonene kan gi de fleste vann i munnen:

  • 8 Megapiksler
  • CCD-brikke med fire farger i fargefilteret
  • 7x manuell optisk zoom tilsvarende 28-200
  • Lysstyrke F2.0-F2.8
  • MemoryStick Pro + CompactFlash Type II
  • RAW bildeformat

Bundle

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Med kameraet følger det papirmanual på engelsk og svensk, Pixela Imagemixer programvare og RAW-konverteringsprogramvare. Det følger ikke med manual i elektronisk format.

Det følger med USB-kabel, videokabel og strømkabel til strømadapteret. Videre følger det med solblender og nakkestropp. Det følger ikke med etui.

Overraskende nok følger det ikke med minnebrikke. Man skulle tro at Sony ville ønske å promotere sin egen MemoryStick, men ettersom kunden ikke får med dette kan vedkommende like gjerne finne på å kjøpe et CompactFlash kort, som kameraet også støtter.

Til et kamera som F828 bør man minst kjøpe seg et minnekort på 256 MB.

Batteri

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Det oppladbare batteriet som følger med er av Lithium-ION typen, som gir mulighet for meget gode tilbakemeldinger på hvor mye kapasitet det er igjen på batteriet. Når man fotograferer kan man til enhver tid se et anslag over hvor mange minutter man kan fortsette fotograferingen.

Batteriet lades opp internt i kameraet. Fordelen med denne løsningen er at man både har strømadapter og batterilader i ett, ulempen er at man bør kjøpe en ekstra lader i tillegg hvis man kjøper ekstra batteri. Man får jo ikke brukt det andre batteriet under ladingen.

Batteriløsningen gir uansett usedvanlig god batterikapasitet. Sony F828 knuste alle rekorder på batteritesten vår, og på en 1 ukers ferie med normal fotografering kan det godt hende at man klarer seg uten å lade batteriene. En oversikt over batteritestene våre finnes her.

Kamerahus

Det er liten tvil om at byggekvaliteten på F828 er meget god. Prisen man må betale for dette er vekten på kameraet. Under fotografering veier kameraet hele 962 gram.

Volumet er hele 1902 cm3, til sammenlikning er Canon Ixus i bare 78.5 cm3 stort. Teoretisk vil 24 av disse kameraene ta like stor plass som Sony-kameraet.

Objektivet på kameraet er gigantisk, og kan sammenliknes med objektiver med tilsvarende zoom-omfang til speilrefleks. Resten av kamerahuset er ikke så mye større enn det man finner på andre high-end kompaktkameraer.

Objektivet kan vris i forhold til kamerakroppen, noe som er praktisk bla. når man har kameraet på stativ. Stativfestet er godt plassert midt under objektivet, og man kan altså vri kamerakroppen opp slik at knapper og LCD-skjerm er lett synlig fra en vinkel ovenfra.

Løsningen er etter vår mening ikke like fleksibel som den vridbare LCD-skjermen enkelte konkurrenter bruker, men en fordel er at man holder kameraet mer behagelig når kamerahuset er i vridd stilling. En ulempe er at løsningen er plasskrevende, og Sony kunne trolig spart inn flere centimeter på dybden med en vridbar LCD-skjerm i stedet. Og det er nettopp i dybden at Sony-kameraet er svært stort; ingen kameraer på markedet tar større plass i dybden.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Kameraet er ikke så veldig høyt, og jeg kunne presse det ned i en smal kameraveske som det ikke er plass til digitale speilrefleks i. I praksis oppleves kameraet som litt mindre enn et speilrefleks, men forskjellen er liten.

Hovedmodusknappen er elegant, men svært høy. Her kunne Sony med fordel spart inn noen millimeter.

På grunn av at høyden ikke er så stor, blir ikke håndgrepet på høyre side av kamerahuset like behagelig som på et større speilrefleks. Fordi objektivet ikke er midstilt blir kameraet sidetungt, og i lengden er ikke kameraet behagelig å holde i én hånd. F828 er laget for at man skal bruke begge hendene under fotografering, med de fordeler og ulemper det medfører.

Hvis man skal sette fingeren på noe når det gjelder byggekvaliteten, må man ty til flisespikkeri. Kameraet kunne gjerne vært vanntett, og det kan komme sand inn i objektivløsningen fordi objektivet går inn og ut når man bruker zoomen. Videre er zoom-ringen litt tyngre å vri på tele enn på vidvinkel.

Optikk

Selv om kameraet er utstyrt med en helt ny type bildebrikke, må man si at det er objektivet som er kjernen til kameraet. Objektivet er laget av legandariske Carl Zeiss, og har den berømte T*-coatingen som skal gi bedre egenskaper mot bla. solreflekser.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Zoom-omfanget er 28-200 millimeter, noe som bør kunne dekke de flestes behov. Ønsker man en enda kraftigere vidvinkel eller tele kan man også kjøpe ekstra linser for å oppnå dette. Få kompaktkameraer har kraftigere vidvinkel enn F828, men ganske mange kameraer har kraftigere tele. Mest ekstrem er Olympus C-760 med tele tilsvarende 420 mm.

Lysstyrken er suveren, med F2.0 som største blenderåpning på vidvinkel, F2.8 på tele. Også makrofunksjonen er meget god.

Skal man sammenlikne dette med optikk til speilreflekset Canon EOS 10D, som er et av kameraene det er mest naturlig å sammenlikne med, vil man raskt få problemer. Det finnes rett og slett ikke like lyssterk optikk med et så stort zoom-omfang. Og de objektivene som har stort zoom-omfang har ikke like stor vidvinkel på grunn av den såkalte cropfaktoren.

Det nærmeste man kommer er Sigmas nye 24-135 mm, som på Canon EOS 10D vil tilsvare 38.4-216 mm. Lysstyrken på dette er imidlertid "bare" F2.8-4.5. For å dekke vidvinkelområdet er et Canon EF 16-35 F2.8L det alternativet det er mest naturlig å sammenlikne med. Men dette koster alene det dobbelte av F828.

Kontrollen over zoomen er suveren på F828. Den styres manuelt på samme måte som på et digitalt speilrefleks. Ulempen er at man er nødt til å bruke to hender for å betjene kameraet, fordelen er at man har 100 % trinnløs kontroll over både komposisjon og zoom-hastighet. Zoom-ringen gir en meget god kvalitetsfølelse, men er ørlite tyngre å vri på teleposisjon en vidvinkel.

Som på forgjengeren er objektivdekslet løst.

Oppstart

Objektivet er klart til bruk når man skrur på kameraet, og dette er med på å bidra til svært rask oppstart. Tabellen under viser oppstartstid i sekunder:

Canon EOS 10D Canon EOS 300D Nikon 5700 Sony F717 Sony V1 Sony F828
2.32 2.85 6.3 3.39 3.92 1.23
Full oversikt

Dette er den raskeste oppstarten vi har målt på noe kamera. Med blits blir oppstarten ørlite tregere, vi målte 1.7 sekunder.

Kameraet blir skrudd av umiddelbart.

Betjening

På et såpass stort og avansert kamera er det naturlig nok plass til en god del knapper.

Oppe på kameraet:

  • Utløserknapp
  • Hvitbalanseknapp
  • Eksponeringskompensasjon-knapp
  • Knapp for å få bakgrunnslys på LCD-displayet
  • Hovedmenyhjul
  • Av/på-bryter under hovedmenyhjulet

Bak på kameraet:

  • Menyknapp
  • "Joystick" til navigering i menyene
  • Eksponeringslås-knapp /sletteknapp
  • Hurtigvalgshjul
  • Bryter for å åpne CompactFlash-luke
  • Bryter for å velge mellom CompactFlash og MemoryStick
  • Knapp som viser det siste bildet
  • Digital zoom/forstørrelsesknapp
  • Selvutløserknapp
  • Skjermvisningsknapp
  • Bryter for å velge mellom elektronisk søker og LCD-skjerm.

På siden av kameraet:

  • Manuell zoomring
  • Bryter for valg mellom manuell og automatisk fokus
  • Fokusring (by wire)
  • Blitsåpningsbryter
  • Blitsmodusknapp
  • Måleområde-knapp
  • Makroknapp
  • Seriebildeknapp
  • Nightshot-knapp

Man kan ikke se alle knappene under fotografering, så det kan kreve litt tilvenning før man kan betjene alle funksjoner raskt.

De fleste knappene på venstre side betjenes ved at man holder inne knappen, og valget foretas ved å vri på hurtigvalgshjulet man har ved tommelen.

Det kommer da opp en liten meny på venstre side av bildet, med et virtuelt hjul der man kan se 3 valg på én gang. Et liknende system har Olympus på sitt C-5050 og Canon på sitt EOS 10D.

På Olympus-kameraet kan man se alle valgene i hjulet, mens man på Sony-kameraet bare ser tre valg av gangen. Sonys løsning ser kanskje penere ut, men brukervennligheten er kanskje hakket bedre med Olympus-løsningen.

Det kan virke tungvint i begynnelsen å måtte bruke to hender for å justere disse innstillingene, men man venner seg til det etter hvert. En fordel er at man ikke endrer på en funksjon hvis man tilfeldigvis kommer nær en av knappene, noe som kan være et problem på bla. Nikon 5700.

På de fleste kameraer i klassen er blitsen manuell. Dvs. at om man ikke vipper opp blitsen manuelt, blir det ikke tatt bilder med blits. Sony har valgt en motorisert løsning, slik at blitsen spretter opp automatisk hvis lysforholdene krever det. Motorlyden gir en god kvalitetsfølelse. Når man manuelt spretter opp blitsen burde Sony ha lagt til grunn at man faktisk ønsker blits. Hvis blitsen i utgangspunktet er skrudd av må man aktivere blitsen ved å holde inne blitsknappen og vri på hjulet ved tommelen. Tungvint. For å få blitsen ned igjen må man trykke ned blitsen manuelt.

Fotomodus endres med modushjulet på toppen av kameraet. Dette fungerer fint. En smart detalj er at man ser et hjul på LCD-skjermen som demonstrer hvor man er i ferd med å vri på modushjulet. Det er derfor ikke noe problem å stille raskt på hjulet i stummende mørke.

På modushjulet er det også et Setup-valg, og det synes vi ikke er en ideell løsning. Hvis man har dårlig tid er det tungvint å først vri hjulet til Setup, så stille inn, og så vri hjulet tilbake til den ønskede fotomodusen.

Kameraet har en egen menyknapp, og disse innstillingene burde vært integrert i dette menysystemet i stedet.

Menyknappen bringer en til innstillinger som endrer bildekvaliteten, slik som bildekvalitet og fargemetning. Disse menyene fungerer greit, men på et proffkamera synes vi at man burde ha enklere tilgang til ISO-verdier; det burde vært en egen knapp for dette. Som vi vil komme tilbake til vil nok de fleste foretrekke å fotografere med lave ISO-verdier på kameraet, så i praksis vil nok ikke ISO-innstillinger bli endret ofte.

Menyene betjenes med en liten joystick, som fungerer bedre enn de fleste andre vi har sett. Av og til kan det imidlertid være vanskelig å trykke knappen rett inn nå man skal bekrefte et valg.

Menyene er horisontale, og tar ikke mye plass på skjermen. Man kan derfor følge motivet på skjermen mens man stiller inn noe. Disse menyene har "fotoprioritet", slik at man lett kan komme tilbake til fotomodus ved å trykke lett på utløserknappen. Fint.

En annen detalj vi ikke liker, er at RAW-modus og TIFF-modus velges i en annen meny enn man ellers velger filstørrelse og filkvalitet.

Vi liker heller ikke at man ikke selv kan bestemme hvilke valg som skal nullstilles når man skrur av kameraet. Man kan heller ikke lagre forskjellige brukeroppsett. Konfigurerbarheten på kameraet er generelt dårlig.

Fokusegenskaper

Sony oppgir at kameraet kan fokusere fra 50 cm, 2 cm i makromodus. Våre målinger indikerte at kameraet kunne fokusere fra 43 cm på vidvinkel, 2 cm i makromodus. Av og til har vi imidlertid opplevd at kameraet har indikert oppnådd autofokus nærmere enn dette på vidvinkel; bildene har da blitt uskarpe. Autofokusen er mer presis enn normalt for et kompaktkamera, men man kan ikke stole 100 % på den i nærheten av nærgrensene.

Sony oppgir ikke fokusegenskapene på tele, men vi målte at kameraet kunne finne fokus fra 59 cm både med og uten makrofunksjonen påslått. Slett ikke ille tatt i betraktning av at det da er snakk om 200 mm.

På makromodus i vidvinkel vil et motiv på 5.9 cm fylle hele bildet. Bildet vil imidlertid forringes av voldsom tønnefortegning, så det kan være fornuftig å bruke en større brennvidde under makrofotografering.

Som standard brukes automatisk multifelts autofokus, der kameraet selv velger fokuspunkt. Dette feltet kunne godt vært enda bredere.

Man kan enkelt velge at det kun skal benyttes et mindre fokuspunkt i midten av bildet, eller at fokuspunktet skal ligge et annet sted i bildet. Justeringen av fokuspunkt gjøres med joysticken, og justeringen skjer tilnærmet trinnløst.

Skjermene er skarpe nok til at man får et visst inntrykk av om bildet blir skarpt, men kan ikke sammenliknes med kontrollen man har over autofokusen på et speilrefleks med optisk søker.

Bildet er tatt fra laserhologrammet til Sony V1

I svakt lys aktiveres Sonys spesielle laserhologram-hjelpelampe. Hvert enkelt lyspunkt i laserhologrammet er skarpt, og danner nok kontrast til at kameraet kan fokusere selv på kontrastløse flater.

Laserhologrammet fungerer overraskende bra selv på lang avstand, i enden av et 10 meter langt rom kunne kameraet fint fokusere på den andre enden.

Kameraet har meget gode fokusegenskaper i svakt lys, selv med hjelpelampen avslått. Laserhologrammet aktiveres ofte mye tidligere enn nødvendig i forhold der kameraet fint klarer å fokusere uten.

En annen ulempe med løsningen er at lampen som sender ut hologrammet er plassert på siden av objektivet, og på veldig nært hold vil hologrammet treffe utenfor motivet.

Alt i alt er likevel laserhologrammet den beste "hjelpelampen" vi har sett på kompakte kameraer.

Nightshot dekker ikke hele motivet

I helt mørke omgivelser har man også mulighet til å skru på "nightframing". Dette er en funksjon der kameraet sender ut et infrarødt lys som er usynlig for det menneskelige øye, men som CCD-brikken kan "se".

På LCD-skjermene får man se motivet i sort/hvitt, og man kan komponere bildet i stummende mørke. Bildet blir imidlertid tatt på vanlig måte med farger. Under fokusering, når kameraet sender ut sitt laserhologram, skiftes modus automatisk til vanlig modus. Når fokuseringen er ferdig skifter kameraet tilbake til sort/hvitt-modus. Når man bruker nightframing skiftes det altså altså mye frem og tilbake mellom modiene, og det med en klikkelyd og litt forsinkelse for hvert modusskifte.

Kameraet har også en Nightshot-funksjon, der det infrarøde lyset brukes til selve fotograferingen. Et problem med både nightframing og nightshot er at den infrarøde lampen ikke er særlig kraftig, så både rekkevidden og dekningen til lyset er dårlig. Tar man bilde på full vidvinkel i nightshotmodus blir det bare et lite område i midten av bildet som blir belyst av lampen, som bildet over til høyre viser.

I godt lys på vidvinkel er hastigheten på autofokusen suveren, og den klart raskeste vi noen gang har målt. Tabellen under viser hastigheten i sekunder:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D m/18-55 Sony F717 Sony V1 Sony F828
Vidvinkel 0.26 0.37 1.19 0.28 0.09
Tele 0.23 0.52 1.50 0.57 0.83
Full oversikt

På full tele blir dessverre hastigheten betydelig dårligere, og autofokusen begynner oftere å "jage". Likevel er hastigheten på nivå med eller bedre enn de fleste andre kompaktkameraene med kraftig zoom, men på full tele vil speilrefleks med et godt objektiv være betydelig raskere. Med standardobjektivet som følger med Canon 300D vil Sony-kameraet være raskere på alle sammenliknbare brennvidder; på 100 mm brennvidde målte vi Sony-kameraet til 0.4 sekunder, mens 300D fokuserer på litt over et halvt sekund.

I forhold der F828 ikke klarer å fokusere, kan kameraet by på en av de beste manuelle fokusene på kompaktmarkedet. Når man har aktivert manuell fokus med en skyvebryter, finnes det en egen fokusring på objektivet som gir meget god kontroll over fokusen. Så snart man begynner å vri på denne aktiveres en digital zoom som forstørrer bildet slik at det blir lettere å se hvor skarpt motivet er. Vet man avstanden til motivet kan man også stille inn fokus etter dette.

Som standard er autofokusen på kameraet stilt inn på "Monitor". Dette er en "intelligent" kontinuerlig fokus som gjør at autofokusen ofte vil oppleves som raskere. På tele har funksjonen imidlertid ingen effekt. Kameraet har også kontinuerlig fokus i vanlig forstand, men ikke av den analyserende typen som kan beregne farten til motivet og fortløpende holde et bevegelig motiv i fokus. Også her vil et godt speilrefleks være bedre.

Autofokusen er helt lydløs!

Under vår "worst case" blitstest fyrer vi løs i et stort rom uten å gi kameraet god tid til å fokusere. 9 av 16 bilder ble uskarpe. Her ville et speilrefleks fått bedre resultat.

Utløserforsinkelse

Tradisjonelt har digitalkameraer hatt stor utløserforsinkelse, men dette har blitt bedre de siste årene. Vi klarte ikke å måle noen utløserforsinkelse på F828 uten blits.

Med blits er dessverre F828 et av de tregeste kameraene vi har sett de siste årene. Selv om dette tallet er høyt, følte vi oss ikke plaget av dette under praktisk fotografering. Hvis man skal ta bilder som krever rask utløserforsinkelse, som et jordbær som faller ned i et vinglass, vil F828 ikke være særlig godt egnet. Vi har ikke testet utløserforsinkelsen med ekstern blits.

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Sony F717 Sony F828 Sony V1
Uten blits 0.00 0.00 0.03 0.00 0.00
Med blits 0.00 0.00 0.21 0.27 0.17
Anti-røde-øyne 0.00 0.00   1.00 1.02
Full oversikt

Selvutløser

F828 utgir seg for å være et profesjonelt kamera, og man kan forvente at en del fotografer vil bruke kameraet i studio. Det er vanlig at man da bruker selvutløseren for å unngå kamerarystelse. Derfor er det en ulempe at selvutløseren på F828 er lite fleksibel; den må skrus på for hvert nye bilde man skal ta, og man kan ikke selv velge hvor lenge forsinkelsen skal vare. Gjenværende tid markeres heller ikke på noen skikkelig måte på skjermene.

LCD-skjerm og søker

LCD-skjermen er på 1.8 tommer og har 134 000 piksler. Dette er blant de mer detaljerte på markedet. Kameraet er også utstyrt med en elektronisk søker, med 235 000 piksler.

Det er mest behagelig å fotografere med LCD-skjermen, men i forhold der denne ikke er så godt egnet vil man bruke søkeren. Dessverre må søkeren aktiveres med en skyvebryter, dette burde skjedd automatisk når man legger øyet inntil slik man har på HP's kameraer.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

LCD-skjermene fungerer meget godt i svakt lys, men enkelte konkurrerende kameraer har enda bedre skjermer i svakt lys. I svært mørke forhold vil man savne en optisk søker, og den elektroniske søkeren kan ikke sammenliknes kvalitetsmessig med den optiske søkeren man finner på speilrefleks.

LCD-skjermen er noe treg til å oppdatere seg hvis lysnivået endres plutselig. Vi synes også at skjermene flimrer vel mye i svakt lys, og hvis man setter på en kraftig negativ eksponeringskompensasjon flimrer skjermene kraftig i alle lysforhold.

LCD-skjermen er utstyrt med et antirefleksbelegg, noe som gjør skjermen bedre å bruke i sollys.

LCD-skjermen er ikke vridbar, men man får noe av den samme effekten med det vridbare kamerahuset. Vi mener likevel at en vridbar LCD-skjerm ville vært en enda mer fleksibel løsning.

Man kan velge å se utfyllende opptaksinformasjon og histogram under fotografering. Man kan imidlertid ikke få opp et rutenett for å lette komponeringen, og man kan ikke velge helt "ren" skjerm.

Under fokusering fryser LCD-skjermen et kort øyeblikk. Ikke lenge, men nok til at det blir vanskeligere å ta bilder av bevegelige motiver. Etter at man har tatt et bilde, blir LCD-skjermen sort en stund. Vi målte dette til hele 1 sekund, og det er alt for mye. Her er et speilrefleks overlegent.

Justering av eksponering

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

F828 er utvilsomt et av de bedre kompaktkameraene på markedet når det gjelder eksponeringsmuligheter. Man har selvsagt full blenderprioritet og lukkerprioritet, og man kan også bruke helt manuell eksponering. Dette velges lett via modushjulet.

Skal man justere på verdiene vrir man på hurtighjulet ved tommelen. Etter vår mening er ikke dette like bekvemt som et hjul ved pekefingeren, men det fungerer. Hjulet er imidlertid alt for tregt, Skal man skifte lukkertid fra 30 sekunder til 1/2000 sekund tar dette hele 13 sekunder. Det er uakseptabelt.

Noen vil kanskje savne lukkertider raskere enn 1/2000 sekund og bulb-eksponering.

I helt automatisk modus er lengste lukkertid begrenset til 1/8 sekund. I programmodus er lengste lukkertid 1 sekund, og i blenderprioritet er lengste lukkertid 8 sekunder. Fint.

Minste blender er begrenset til F8, et minus i forhold til et speilrefleks som gjerne har F22 eller F32 som minste blender (dette kommer an på objektivet). Dybdeskarpheten man får på F8 er likevel svært stor, så det er kun hvis man ønsker å bruke lang lukkertid i godt lys at man vil savne mindre blendere.

Man kan selvsagt velge mellom evaluerende, sentrumsveid og spot lysmåling.

Man kan tilsynelatende velge "Auto"-ISO også i de avanserte modiene, selv ved manuell eksponering. Det viste seg imidlertid at "Auto"-innstillingen da alltid valgte ISO 64. I P-modus varierer "Auto"-ISO mellom ISO 64 og ISO 200. Når får vi det første kameraet med "ISO"-prioritet?

I menyene kan man også velge mellom 4 eksponeringsprogrammer.

Til hjelp for å finne korrekt eksponering kan man velge å vise et sanntids histogram. Dette er imidlertid misvisende, i hvertfall i svak belysning.

F828 er usedvanlig deilig å bruke i manuell modus. Foruten at man kan få en antydning av om eksponeringen blir korrekt eller ikke angitt i EV, ser man også hvordan eksponeringen vil bli direkte på LCD-skjermen. Denne forhåndsvisningen er usedvanlig nøyaktig, og vil gjøre en speilrefleksbruker grønn av misunnelse. Også i blenderprioritet får man nøyaktig forhåndsvisning, mens forhåndsvisningen av en eller annen grunn ikke virker i lukkerprioritet ved lange lukkertider. Hvis man bruker lange lukkertider må man prøve og feile for å få et godt resultat.

Hvis man i blender-eller lukkerprioritet velger en kombinasjon som gir feileksponering, vil henholdsvis blender-tallet eller lukkertidstallet blinke på LCD-skjermen. Dette er ikke en god nok "advarsel" mot feileksponering etter min mening.

Justering av bildekvalitet

Man kan selvsagt justere oppløsningen på bildene, og en 7 Megapikslers 3:2 oppløsning optimert for tradisjonelle papirformater er nok det mest interessante av disse. Man kan også velge mellom "Fine" og "standard" komprimering på de forskjellige oppløsningene. Noen vil nok savne flere komprimeringsvalg enn dette.

Videre har man TIFF og RAW-format, der særlig det siste er interessant. Tar man et RAW-bilde lagres det en JPEG samtidig. Praktisk.

Man kan ikke bruke tredjeparts programvare for å behandle RAW-filene, og den medfølgende programvaren er usedvanlig treg og lite hendig å bruke.

Man kan påvirke fargemetning, kontrast og skarphet noe, men ikke like detaljert som på enkelte andre kameraer. Videre har Sony introdusert et nytt proprietært fargerom på F828, de fleste fotografer ville nok foretrekke muligheten for å fotografere i Adobe RGB.

En egen hvitbalanseknapp gjør at korrekt fargegjengivelse aldri er langt unna. Man kan ikke lagre forskjellige hvitbalanseinnstillinger slik man kan på enkelte andre proffkameraer. Dessverre kan man ikke stille inn hvitbalansen i svakt lys, så da er man prisgitt kameraets automatikk.

Ventetid mellom bilder og seriebilder

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Vi var spente på hva som ville være raskest av MemoryStick Pro og CompactFlash på kameraet. Vi målte lagringstiden i seriemodus, og fant ut at F828 var raskest med CompactFlash. Vi brukte det markedsledende Sandisk Ultra II minnekortet under testingen.

Det er ingen tvil om at F828 er et svært raskt kamera. På hurtighetstestene våre fikk vi meget gode resultater. Kameraet var ikke raskere klart til å ta neste bilde i begynnelsen av en serie, noe som kan indikere at kameraet ikke benytter seg av bufferen under vanlig fotografering. Det kan altså hende at kameraet lagrer bildene rett til minnekortet.

Kameraer som Canon EOS 10D og 300D har en buffer som gjør at kameraet er ekstremt raskt til å ta henholdsvis henholdsvis 9 og 4 bilder. På grunn av bufferen er disse i stand til å ta flere bilder enn F828 de første sekundene. Sony F828 har imidlertid langt raskere lagring til minnekortet, og når bufferen til Canon-kameraene er full er de sjanseløse til å holde tritt med Sony. Hvis målet er å ta bilde etter bilde i et minutt vil F828 komme nesten dobbelt så bra ut som Canon 300D. Tabellen under viser hvor mange bilder man kan ta på henholdsvis 10 og 60 sekunder i beste JPEG-kvalitet:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Sony F717 Sony F828 Sony V1
10 sek 13 9 4 8 7
60 sek 37 23 20 44 39
Full oversikt

Da vi testet Sony Cyber-shot V1 ble vi skuffet over blitsytelsen. Dette er imidlertid løst på F828.

Som tabellen under viser har F828 god ytelse også med blits. Disse tallene må imidlertid anses som "best case"-resultater; hvis blitsen utlades helt går ytelsen ned til henholdsvis 3 og 16 bilder. Men også dette er et tilfredsstillende resultat.

Antall bilder på 10 og 60 sekunder med blits:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Sony F828 Sony V1
10 sek 13 9 6 2
60 sek 35 23 32 11
Full oversikt

TIFF og RAW-ytelsen på kameraet er hinsides enhver kritikk. Kameraet låses i henholdsvis 11 og 14 sekunder:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Canon S45 Canon S50 Fujifilm F700 Fujifilm S5000 Olympus C-5050 Sony F828
10 sek 11 6 3 3 3 6 2 1
60 sek 19 13 9 10 13 34 11 5
Full oversikt

Den kontinuerlige modusen til F828 skuffet oss også. På papiret ser den bra ut, med mulighet for 7 seriebilder med nesten 3 bilder i sekundet. I den raskeste seriebildemodusen er imidlertid LCD-skjermen helt sort, man ser aldri hva man tar bilde av. I en litt tregere modus får man korte glimt av motivet før bildene blir tatt.

Det mest skuffende er imidlertid at man ikke kan ta seriebilder i RAW-format eller med blitsen skrudd på. Her er speilreflekskameraer overlegne.

Videomodus

Videomodusen er meget bra. Trykk på bildet for å se en kort videosnutt (3 MB)

Videomodusen til F828 er blant de bedre på markedet. I den beste modusen kan man ta opp med VGA-oppløsning og 30 bilder i sekundet. I teorien nærmer dette seg DVD-kvalitet, men i praksis bruker Sony-kameraet et for dårlig format å lagre videoen i.

Beste videomodus er kun tilgjengelig hvis man bruker MemoryStick Pro eller et CompactFlash II minnekort. En teit og kunstig begrensning, særlig tatt i betraktning av at de raskeste minnekortene på markedet per dags dato faktisk finnes i CompactFlash Type I formatet.

Siden zoomen er manuell kan man naturlig nok zoome så mye man orker under filmingen. Eksponering varierer også underveis, og kameraet fokuserer fortløpende - dog noe tregt.

Lydkvaliteten på videosnuttene er heller ikke noe man kan sammenlikne med det man får fra skikkelige videokameraer.

Et minus er at man ikke kan stille inn ISO i videomodus. Kameraet kan ikke filme i svakt lys.

Bildevisning

Man kan velge i Setup-menyen om bildet man nettopp har tatt skal vises et kort øyeblikk eller ikke. Man kan ikke velge hvor lenge bildet skal vises. Hvis man trykker på utløseren mens bildet vises slutter heller ikke visningen.

Hvis man vil se på bildet etter dette kan man trykke på en egen dedikert knapp for dette. Så langt alt vel; problemet er at man ikke kan se på andre bilder enn det siste med denne knappen. Skal man se på flere bilder må man vri på modushjulet til bildevisningsmodus. Problemet med denne løsningen er at det er tungvint å begynne å fotografere igjen fordi man først må vri modushjulet tilbake i posisjon.

Det går lynhurtig å bla mellom forskjellige bilder, også RAW-filer og filmsnutter. Fordi kameraet ikke har zoom-knapper til objektivet må man først trykke på forstørrelsesknappen før man bruker tommelhjulet til å zoome kraftigere inn i bildet. Dette er på langt nær en optimal løsning, og maksimal forstørrelse er begrenset til 5x.

Hvis man vil skrolle rundt i et innzoomet bilde bruker man joysticken, noe som fungerer fint.

Man kan lett se histogram og de fleste relevante opptaksdata til bildene.

Kameraet har ikke automatisk rotasjon av bilder tatt vertikalt, men man kan gjøre dette på kameraet i ettertid. Dessverre blir ikke bildet rotert skikkelig, så man må gjøre dette på nytt så snart man har overført bildene til datamaskinen. Latterlig.

Kameraet har TV-utgang, slik at man kan se på "lysbildeshow". Det følger ikke med fjernkontroll.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Det er lett å slette et bilde, men tidkrevende å slette mange bilder av gangen. For å formatere et minnekort må man vri modushjulet til Setup.

Man kan ikke kopiere filer fra én minnetype til en annen. Man kan ikke legge til lydopptak i ettertid. Man kan ikke redigere bildene på annen måte enn å endre tilstørrelse.

Overføring

Filoverføring skjer via USB 2.0 grensesnittet, og kameraet fungerer som en masselagringsenhet slik at man enkelt kan kopiere filer til og fra kameraet. Bra at Sony av og til velger ikke-proprietære løsninger.

Filoverføringen er langt raskere enn normalt, vi målte den til 2.6 MB/s med MemoryStick Pro, 2 MB/s med CompactFlash.

Filene nummereres i prinsippet fortløpende, men systemet ødelegges dessverre hvis man veksler mellom CompactFlashkort og MemoryStick.

Stabilitet

Noen ganger har jeg prøvd å endre noe, f.eks. lukkertid eller fokuspunkt, uten at dette har gått. Jeg har da skrudd kameraet av og på, og jeg har da kunnet utføre endringen uten problemer. Om dette skyldes brukerfeil eller at kameraet har låst seg er jeg ikke helt sikker på, men der og da hadde jeg følesen av at kameraet ikke er 100 % stabilt.

Sony Cyber-shot DSC-F828   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen