Test

Test av Samsung Digimax L50

I bruk

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Kamerahus

Vurdering:

 

Samsung Digimax L50 er utført i metall, noe som gir et solid og kvalitetspreget inntrykk. Det fås i tre farger, Rødt, mørkeblått og sølv. Kameraet er så lite at det fint får plass i en bukselomme. Det er altså et kamera man kan ha med seg uten å tenke på det. Foran på kameraet er det en forhøyning for å gi et bedre grep om kameraet når man fotograferer. Blitsen er plassert rett over objektivet, noe som nesten er en garanti for røde øyne, da det typisk oppstår når avstanden mellom blitsen og objektivet er for liten.

Objektivet er dekket av et innebygd objektivdeksel som åpner seg når kameraet skrus på, og lukker seg igjen når det skrus av. Dett er en god løsning, da det gir god beskyttelse når kameraet ikke er i bruk, samtidig som det aldr i er i veien når du bruker kameraet.

På oversiden av kameraet finner du på/av-knappen, utløseren og en liten høyttaler. På høyre side (sett bakfra), er det et lite feste for håndleddsremmen, og en USB-kontakt som er godt skjult under et lite plastikkdeksel.

Baksiden av kameraet domineres av en 2,5 tommers LCD-skjerm. Ned langs skjermens høyre side har det blitt plass til tre små funksjonsknapper. Øverst er MODE/ALBUM-knappen, etterfulgt av EFFECTS-knappen og til sist en knapp for bildevisning. Øverst på kamerahusets bakside er det en vippeknapp til zoomen. Videre nedover på kamerahuset er det en knapp med 5 funksjoner. Ved å trykke i midten velges MENU-knappen, som gir adgang til flere funksjoner. De andre fire funksjonene er blitsinnstilling, lydopptak, selvutløser og makro.

På undersiden av kameraet finner man stativfestet, som er av metall, som er å foretrekke framfor plastikk, dat det er mye mer holdbart, hvis man bruker stativ mye. Skruehullet er ikke sentrert. Ytterst til høyre på kameraets underside er dekselet over minnekort og batteri.

Ergonomien er som man kan forvente på et lite kamera. Det kan betjenes med en hånd, men det ikke ligger så godt i hånden, og man får lettere uskarpe bilder på grunn av rystelser. Det er derfor best å bruke begge hender til å betjene kameraet. Men hvis man bruker begge hender, er det lett å få en finger foran blitsen, og dermed skygge for den, hvis man ikke passer på. Men med de kompromisser som nå engang er nødvendige på et så lite kamera, så kan man ikke forvente vesentlig bedre ergonomi.

Kvaliteten på knappene kunne også vært bedre. Knappene føles litt plastikkaktige, og ikke særlig responsive.

Hvis vi skal finne noe annet å sette fingeren på, så må vi over i avdelingen for småpirk. Stativfestet er ikke sentrert under objektivet, noe som kan skape problemer ved panoramafotografering. En annen liten ting er festet til håndleddsremmen, som stikker ut. Den vil kunne henge seg fast i foret på en lomme, hvis man er uheldig. Her ville det ha vært bedre om den var integrert i kamerahuset, som vi har sett på noen kameraer. Men dette er som sagt småting.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Optikk

Vurdering:

 

Kameraet er utstyrt med 2,8x optisk zoom, med brennvidder tilsvarende 39-109mm i 35mm-formatet. Det vil si at kameraet ikke er velegnet til fotografering i små rom, eller hvis man vil ta bilder av storslåtte landskaper på vidvinkel. Til gjengjeld får man en rimelig tele i den andre enden av zoomområdet.

Zoomen har 7 trinn. Det hadde vært ønskelig med flere, da det gjør det lettere å få riktige bildeutsnitt. Men det er ikke mange små kompaktkameraer som har så mange flere trinn, så dette er helt normalt.

Lysstyrken er f/3.2-5.4. Begge deler er under gjennomsnittet for denne typen kameraer.

De optiske egenskapene vil vi diskutere under ”Bildekvalitet”, på neste side.

Funksjoner

Vurdering:

 

Dette er ikke et kamera for fotografen som ønsker et vell av manuelle innstillingsmuligheter. Dette kameraet er først og fremst et pek-og-klikk-kamera, beregnet på nybegynneren. Men i likhet med mange andre kameraer er Samsung Digimax forsynt med et godt utvalg motivprogrammer. Man kan velge mellom i alt 11 stykker. De er natt, portrett, barn, landskap, nærbilde, tekst, solnedgang, soloppgang, motlys, fyrverkeri og strand & snø. Fordelen med motivprogrammer er at kameraet av seg selv velger de riktige innstillingene. Minuset er at når det er så mange å velge mellom, kan det være vanskelig eller tidkrevende å finne det rette. Derfor vil nok mange velge å bruke AUTO når det skal gå fort.

Lysfølsomheten kan manuelt settes til ISO 80, 100, 200 eller 400.

Det er som vanlig noen ferdig lagde hvitbalanseprogrammer, tilpasset de vanligste lyskildene. Men det er også mulighet for å måle hvitbalansen manuelt. De fleste i målgruppen for kameraet vil formodentlig være tilfredse med å bruke AUTO, men det er likevel fint at muligheten for å måle hvitbalansen manuelt finnes. Det kan være nyttig ved spesielt vanskelige lyskilder.

Det er også mulig å velge forskjellige innstillinger for bildestørrelse og kompresjonsgrad.

Vi la med glede merke til en fiks liten funksjon – nemlig at kameraet skifter til Makro av seg selv, dersom man kommer under nærgrensen for alminnelig fotografering.

Til gjengjeld undret vi oss over at det ikke var mulig å velge forskjellig fargemetning og kontrast, når man kan velge mellom tre forskjellige innstillinger for skarphet. Men det er mulig å velge mellom forskjellige innstillinger for rød, grønn og blå.

Av ikke-fotografiske funksjoner kan vi nevne at det er mulighet for å opprette album, tone bildene i forskjellige farger og beskjære bildene i kameraet, samt redusere oppløsningen på bildene etter at de er tatt. Man kan også legge ulike rammer rundt bildene. På den måten har man flyttet en del vanlige bildebehandlingsfunksjoner fra PC-en og over til kameaet. Fint.

Den offisielle nærgrensen for makrofunksjonen er 10cm. Det lyder umiddelbart ikke spesielt imponerende, i motsetning til hva som er vanlig, er nærgrensen den samme på tele som på vidvinkel. Så mens 10cm ikke er videre imponerende på vidvinkel, blir det bra på tele, hvor det gir mulighet for å komme tettere på enn normalt.

I praksis var vi i stand til å ta skarpe bilder ned til 8cm fra motivet. Er man makro-entusiast, vil man nok ønske å få enda mindre bildeutsnitt, men ellers vil makrofunksjonen på Samsung Digimax L50 rekke fint til de flestes behov.

Med en oppløsning på 640 x 480 piksler, og 30 bilder i sekundet, er videofunksjonen, teoretisk sett, blant de beste på markedet. Lyden er i mono. Dessverre imponerer ikke bildekvaliteten med dårlig eksponering og uskarpe bilder. Kamerabevegelsene skyldes den middelaldrende testerens urolige hender. Se et eksempel her.

Skjerm og søker

Vurdering:

Samsung har valgt å utelate den optiske søkeren. Det stiller naturligvis ekstra store krav til LCD-skjermens kvalitet. LCD-skjermen er på 2,5 tommer, noe som gjør den god å jobbe med. Og i motsetning til så mange andre kameraer med store LCD-skjermer, er også oppløsningen svært høy, med hele 230 000 piksler. Det betyr at det er mulig å vurdere skarphet på et bilde. Her kunne en del andre produsenter godt lært noe.

I direkte solskinn er ikke egenskapene spesielt imponerende. Hvis man vil ha et klart og tydelig søkerbilde, mer man nødt til å skygge for skjermen med hånden. Det er også en mulighet for å skru opp eller ned lysstyrken på skjermen. Det er dessverre et generelt problem ved den eksisterende LCD-skjermteknologien at de ikke er gode nok i direkte solskinn, og når det ikke er noen optisk søker, blir det ekstra kritisk. Men totalt ubrukelig er den langt ifra.

Hvis man fotograferer rett mot solen, kan man ikke se noe som helst på skjermen. Her ville en optisk søker vært løsningen.

Skjermen fungerte fint i dårlig lys, med kun litt støy på søkerbildet.

Batteri

Vurdering:

Samsung Digimax L50 er forsynt med et lite litium-ion-batteri. I tillegg til batteriet, følger det med en lader, så man slipper å lade batteriet i kameraet. I løpet av den 1 time og 33 minuttene som testen varte, rakk vi å ta 861 bilder før batteriet ga seg. Det er et resultat under gjennomsnittet, men siden våre gjennomsnittstal inkluderer større kameraer, med større batterier, må resultatet – kameraets størrelse tatt i betraktning – sies å være tilfredsstillende.

Det gis rikelig med advarsler om fallende batterikapasitet underveis, så man rekker å ha et oppladet reservebatteri klart.

I og med at kameraet ikke bruker standard AA-batterier, som kan kjøpes på ethvert gatehjørne, vil man ikke kunne fortsette fotograferingen uten å ha kjøpt et ekstra batteri, noe vi anbefaler.

Batteritesten blie gjennomført med et 1GB Sandisk Ultra II kort.

Batterikapasitet

Autofokus

Vurdering:

Hastigheten på autofokus er avgjørende for om du klarer å fange en situasjon med mye bevegelse, eller om fuglen har fløyet før du har rukket å fokusere. Med 0,88 sekunders fokuseringstid, både på vidvinkel og tele, er kameraet uegnet til fotografering av objekter som beveger seg noenlunde raskt.

Resultatet på vidvinkel er dårligere enn gjennomsnittet, mens resultatet på full tele er bedre enn gjennomsnittet, men ikke spesielt bra hvis det skal gå raskt.

Det er sjelden vi får samme resultatet på både vidvinkel og tele. Normalt går det langsommere på tele. Vi har ingen forklaring på hvorfor, men vi gjorde testen flere ganger uten at det endret seg. Årsaken kan være at hastigheten ikke er avhengig av lysmengden som kommer inn, og dermed går det i samme fart, selv om det slippes inn mindre lys på tele enn på vidvinkel.

Autofokus vidvinkel

Autofokus tele

I mørket viste autofokusen tilfredsstillende egenskaper. Kameraet var i stand til å fokusere i en nesten mørklagt stue. Se eksempler i galleriet. Som normalt, skrudde hjelpelampen seg på litt for tidlig.

Hurtighet

Vurdering:

Avgjørende for muligheten til å fange et motiv som oppstår plutselig, er også oppstartstiden. Med en oppstartstid på nesten tre sekunder, briljerte ikke Digimax L50 her. Riktignok var resultatet bedre enn gjennomsnittet, men det er ikke raskt nok til at man ikke må vente på kameraet, og da kan fuglen være fløyet før man har rukket å skru på kameraet. Gjennomsnittstallene våre inkluderer eldre modeller som vi har testet for en tid tilbake.

Oppstartstid

Utløserforsinkelsen uten blits har stort sett alle produsenter etter hvert brakt ned til like i nærheten av 0 sekunder. På Samsung Digimax L50 var dette dog ikke tilfellet. Med 0,28 sekunders forsinkelse fra halvt nedtrykt utløser, er dette et resultat som er markant dårligerere enn gjennomsnittet. Med blits ble det ikke bedre. Da tok det 0,58 sekunder, som faktisk vil oppfattes som lang tid, og husk at dette er når du allerede har fokusert.

Utløserforsinkelse med blits

En annen disiplin som også er viktig, er hvor mange bilder kameraet kan ta på en viss tid. Her leverte L50 enda et resultat under gjennomsnittet, med 5 bilder uten blits, og 3 bilder med blits på 10 sekunder. Resultatet uten blits er til å leve med, mens tre sekunders ventetid mellom blitsbilder kan virke litt langt. Merk også at blitsen ikke blir fullt utladet i denne testen. I så fall ville resultatet blitt enda lavere.

Antall bilder på 10 sekunder uten blits

Antall bilder på 10 sekunder, med blits

Med en overføringshastighet til PC på 3,8 MB/s, hører Samsung Digimax med til de raskeste kameraene når det gjelder å overføre bildene. Kameraet benytter USB 2.0. Fint.

Overføringshastighet MB/s (høyest er best)

Men alt i alt står vi her med et kamera, hvis hastighet ligger under gjennomsnittet. Så hvis hastigheten er viktig for deg, vil ikke Samsung Digimax L50 være noe opplagt valg.

Hastighetstestene er gjort med et SanDisk Ultra II kort.

Betjening/Brukervennlighet

Vurdering:

Man får den mest relevante informsjonen på skjermen om hvilke innstillinger man har valgt. Det eneste vi egentlig savner, er visning av hvilken ISO-verdi kameraet velger i AUTO-modus, men dette er det få kameraer som gir.

Når man skal vurdere brukervennligheten, kan fortroligheten med en produsents måte å gjøre tingene på spille inn. Dette var ikke tilfellet med Samsung Digimax L50, da det var første gang jet testet et kameraet fra den produsenten.

Og helt generelt føltes dette kameraet rimelig intuitivt å jobbe med, bortsett fra at det mildest talt er ulogisk at man skal trykke på knappen for eksponeringskompensasjon for å få adgang til å stille ISO-verdier og hvitbalanse.

En stor 2,5 tommers LCD-skjerm med store og tydelige ikoner, og ditto tekst, var med på gi et positivt inntrykk av brukervennligheten.

Et annet pluss er at man hadde valgt å fordele de forskjellige funksjonene på knapper, noe som gjør dem lett tilgjengelige, og man slipper å rote rundt i uoversiktlige undermenyer. Samsungs løsning er vanlig blant de aller fleste produsentene. Til gjengjeld kan antallet knapper virke litt overveldende på en nybegynner innen digital fotografering, men det er noe man raskt vil vende seg til.

Den øverste knappen fungerer som en omskifter mellom foto- og videofunksjonen. Dette er en ganske fornuftig løsning, selv om vi hadde foretrukket at videofunksjonen lå på en egen knapp, så man ikke trengte å stille fram og tilbake.

Skifte mellom opptaksmodus og bildevisning foregår ved hjelp av en egen knapp. Hvis man befinner seg i bildevisningen, er det mulig å raskt komme tilbake til opptaksmodus. Stort pluss for det. Etter vår mening burde det sånn på alle kameraer, fra samtlige produsenter, da det forbedrer muligheten til å fange et motiv, selv om du ser på et bilde du allerede har tatt.

Kameraet har ikke de ekstra, brukervennlige finessene, som man finner på for eksempel HPs kameraer, som kan trekke det opp i toppklassen, men lander likevel pent over gjennomsnittet totalt sett.

Samsung Digimax L50   Les mer »

Kommentarer (1)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen