Test

Test av Panasonic FZ7

I bruk

Som de første i Norge, har Akam fått testet det helt nye Panasonic Lumix DMC-FZ7. Dette er et kompakt ultrazoomkamera, beregnet på de som ønsker seg et kamera som gjør alt, men ikke ønsker å bære på det.

Ultrazoomkameraer har blitt svært populære, og det er ikke rart at Panasonic derfor finner tiden moden for å oppgradere den eldre versjonen FZ5. Vi har ikke testet FZ5, så det blir ingen sammenlikninger med den, Men vi har testet tilsvarende modeller fra Canon, Sony og Fujifilm.

De kompakte ultrazoomkameraene skiller seg fra sine storebrødre ved at de har lavere oppløsning, ofte er noe tregere, og at de ikke har den samme ergonomien. Til gjengjeld er de mindre, lettere og billigere, og tilbyr svært mye av den samme funksjonaliteten.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Kamerahus

Vurdering:

Kameraet virker godt skrudd sammen. Det er i plastikk, men med metall på strategiske steder som stativfeste, og en del hengsler og ledd. Panasonic har passet på små detaljer som dekselet over utgang til USB og strøm. Her er det ikke et slapt gummideksel som på mange andre. Det er et stivt plastdeksel, som har fjæret hengsling. Det gir et solid og forseggjort inntrykk.

Knappene gir litt mer plastikkfølelse, og er ikke så faste og presise som vi skulle ønske. På toppen av kameraet er det et hjul for å sette opptaksprogram, og den føles som et leketøy. Den er også for lite fast, så det er lett for å endre innstilling på det uten å ville det.

I tillegg til dette hjulet er det på toppen av kameraet en utløser, med zoom-bryter integrert rundt den. Dette er en fin løsning, og den beste, synes vi, hvis man ser bort fra zoomring på objektivet, noe det ikke er plass til å så små kameraer. I tillegg er det knapp for bildestabilisatoren, og en knapp for å velge manuell fokus.

På baksiden av kameraet har du en 2,5 tommers LCD-skjerm og en elektronisk søker, og du kan velge hvilken av disse du ønsker å bruke. Det er en knapp for å veksle mellom dem.

Av andre knapper, er det vesentligste den vanlige fireveisknappen med MENU/SET-knapp i midten. Der kan du velge en del funksjoner, og endre innstillinger på dem. Men FZ7 er også utstyrt med en joystick for å styre mange funksjoner. Det gjør kameraet mye lettere å håndtere. Det kan være litt forvirrende å vite hva som styres av joysticken, og hva som styres av fireveisknappen, men når du har lært det, går det veldig greit.

Kameraet har et godt, gummibelagt håndgrep på høyre side, så du får ordentlig tak på det. Selv om omtrent alle knappene ligger på høyre side av kameraet, så vil du ha problemer med å betjene det utelukkende med høyre hånd. Men det kommer også litt an på hvor store hender du har. Det er absolutt best å bruke begge hender, og det vil også gi deg de skarpeste bildene.

Objektivdekselet er løst, slik det er på alle kameraer med litt stort objektiv. Det festes med en snor til kamerahuset, så du ikke skal miste det. Det gjør at det blir hengende å dingle. Vi skulle gjerne sett en enkel festeordning for dekselet, så man slapp dette.

Optikk

Vurdering:

Objektivet er meket med Leica, og det pleier ikke å være noen ulempe, selv om vi skal huske at det er forskjell på objektivet på et kompaktkamera til forbrukere og rådyre saker til proffene.

Med 12x optisk zoom, tilsvarende 36-432mm i 35mm-formatet har du dekket det meste du trenger. Det hadde vært fint med mer vidvinkel, til trange rom eller store motiver. Det har vi ennå ikke sett på kompakte ultrazoomkameraer, men det betyr ikke at vi ikke savner det. Lysstyrken er imponerende høy til å være på et så lite kamera. Du har største blender f/2.8 på vidvinkel, som er helt normalt, men f/3.3 på tele, som er svært bra til å være en så lang tele. Kombinert med den optiske bildestabilisatoren gir det store muligheter til å fotografere i moderat lys.

De optiske egenskapene, og bildekvaliteten tar vi for oss på neste side.

Funksjoner

Vurdering:

Kameraet har alle vanlige funksjoner, og litt til. Det er ikke fullstappet med all verdens fancy saker, og kanskje kunne vi ønsket oss noe av de, men det har alle de funksjonene du virkelig trenger.

I vanlig automodus fungerer kameraet som et vanlig ”pek-og-klikk”-kamera. Men du har i tillegg alle manuelle funksjoner som lukkerprioritet, blenderprioritet, full manuell eksponering og programskift. Det er også manuell fokus. Som alltid er det litt vanskelig å bruke manuell fokus på kameraer med så liten sensor, for dybdeskarpheten blir så stor at det er omtrent umulig å se hvor fokuspunktet er. Kameraet forstørrer opp midten av bildet for å hjelpe deg, og det hjelper en del, men det er fortsatt vanskelig.

Vi likte programskift-funksjonen, som gjør at du kan beholde eksponeringen, mens du leker deg med andre verdier for lukkertid og blenderåpning. Dette ser vi ikke så ofte på disse kameraene.

Et stort pluss for dette kameraet er naturligvis bildestabilisatoren. Den gjør at du kan håndholde kameraet med mye lenger lukkertider, uten at bildene blir uskarpe. Det er to innstillinger for bildestabilisatoren, med litt ulik effekt og funksjonsområde. Mode 1 gjør at stabilisatoren er på hele tiden, slik at det også stabiliserer bildet når du komponerer. Mode 2 slår først inn når du skal ta bildet, men er til gjengjeld litt mer effektiv nedenfor ser du bilder som illustrerer forskjellene.

Uten bildestabilisator Bidestabilisator Mode 1 Bildestabilisator Mode 2

Hvis vi bruker en moderat lukkertid, slik som over (1/25 sek.), så vil det være en liten, men synlig forskjell på Mode 1 og 2. Begge gjør det de skal, og gir et mye skarpere resultat enn hva vi ville fått uten stabilisator. Hvis vi bruker en lengre lukkertid (1/10 sek.), så klarer ikke Mode1 å stabilisere godt nok, men mode 2 fungerer fortsatt.

Bildestabilisator er en funksjon vi ser på stadig flere kameraer, og ikke bare på de med lang tele. Det er snart standarden, og de som ikke tilbyr det blir hengende etter.

Kameraet har ingen funksjoner for å lyse opp mørke områder i kontrastrike bilder, slik HP og Nikon tilbyr. Det er heller ikke funksjon for automatisk fjerning av røde øyne. Dette må du med andre ord gjøre selv på den datamaskin, hvis du ønsker det. Vi hadde gjerne sett noen sånne funksjoner i dette kameraet. Men tross alt, er dette et kamera for entusiaster, og da er det mye viktigere med kontroll over kameraets operasjoner.

Det er ikke støtte for RAW-format i kameraet, men det er støtte for TIFF. Dette kameraet kan ta bilder TIFF+JPEG (normal kompresjon) ganske raskt sammenliknet med hva vi har sett på andre kameraer. Det bruker ca 4,5 sekunder på hvert bilde. Men TIFF-bildene blir svært store, så på et 128MB minnekort, er det bare plass til 6 bilder! Med så lite informasjon som blir borte når du fotograferer på beste JPEG-kvalitet, kan vi ærlig talt ikke se hva som er poenget med å bruke TIFF i det hele tatt.

Kameraet har en ganske fin makrofunksjon, som gir deg mulighet til å gå ned til 2,5cm fra motivet. Det gir svært tette nærbilder på bare 45 x 33mm. På tele kommer du ikke nærmere enn en meter, men på grunn av den kraftige telen, så blir ikke resultatet så verst likevel.

Videofunksjonen på kameraet har også en interessant mulighet. Dersom du setter bildeforholdet til å være 16:9, vil kameraet kunne ta opp video i 848 x 480. Du får med andre ord høyere oppløsning enn på de aller fleste andre kameraer, og et opptak tilpasset wide screen TV, noe flere og flere har. 30 bilder pr. sekund og lyd i mono.

Skjerm og søker

Vurdering:

Kameraet har en 2,5 tommers LCD-skjerm med oppløsning på 114 000 punkter. Vi ville gjerne sett at skjermen hadde hatt dobbelt så høy oppløsning, for lettere å vurdere skarphet på bildene. Likevel er dette en av de bedre skjermene vi har sett med så lav oppløsning.

Selv om skjermen ikke fungerer godt når det er helt mørkt, så fungerer den imponerende godt når det er generelt dårlig lys. Kameraet senker oppdateringsfrekvensen på skjermen, slik at den fanger mer lys. Kombinert med god bakgrunnsbelysning, gjør det at du ofte kan se motivet bedre på skjermen enn i virkeligheten! Det gjør at bildet kan bli litt uklart hvis du beveger kameraet, men her kan bildestabilisatoren hjelpe deg. Det blir ikke et problem annet enn på full tele i svært dårlig lys, og da må du ha stativ for å få skarpe bilder likevel.

Du kan få mye informasjon opp på skjermen, inkludert histogram, og hjelpelinjer til komposisjonen. Du kan også velge å ta bort all informasjon. Det er mulighet for å øke lysstyrken på skjermen, og du kan til og med sette en innstilling, så du ser skjermen godt dersom du holde kameraet høyt over hodet. Den endrer rett og slett optimal innsynsvinkel. Til sidene er innsynsvinkelen høy.

Den elektroniske søkeren gjør akkurat det samme som skjermen. Kvaliteten er den samme og informasjonsmengden er den samme. Dersom du foretrekker å holde kameraet inntil øyet, for å få bedre støtte, er den grei å bruke. Dersom lyset ute er vanskelig, er det også en fordel med elektronisk søker. Søkeren har diopterinnstilling, så du kan tilpasse den til ditt eget syn.

 

Batteri

Vurdering:

FZ-7 bruker et litium-ion-batteri på 7,2V og 710mAh. Det er med andre ord helt ordinære spesifikasjoner på det. På et kamera med lang elektronisk zoom og stor skjerm skal man med andre ord ikke forvente underverker.

Vi tok 1668 bilder før vi klarte å tvinge kameraet i kne. Det er et respektabelt resultat for et kamera i denne klassen.

Batterikapasitet

På skjermen er det hele tiden en batteriindikator med tre nivåer. Den viste fullt til vi hadde tatt 636 bilder. Etter 1128 bilder gikk den ett hakk til ned, og etter 1589 bilder begynte den å blinke rødt. Da kunne vi fortsatt ta nesten 80 bilder til. Du får med andre ord gode indikasjoner på batteriets gjenværende kapasitet, og tydelige advarsler når det er på tide å bytte batteri.

Autofokus

Vurdering:

Autofokusen er ikke den raskeste på dette kameraet. I likhet med mange andre ultrazoomkameraer i denne størrelsen, er dette kanskje et av de større ankepunktene. Det tar ca ett sekund å fokusere i normal kontobelysning. Noe lenger tid på tele. Vi skulle gjerne sett at dette gikk fortere, men det er en svakhet ved flere modeller.

Autofokushastighet ~100mm - Sekunder

Autofokusen treffer når den sier at den gjør det, men det er mulig å ta bilde selv om fokusen ikke klarer å låse, så det skal man være oppmerksom på, særlig i dårlig lys, eller ved kontrastfattige motiver.

 

Hurtighet

Vurdering:

Oppstartstiden for kameraet er noe høyere enn vi hadde ønsket. Vi målte den til 2,88 sekunder fra vi slo på kameraet, til det første bildet var tatt. Det er riktignok en del optikk som skal flyttes på, så det er naturlig at det ikke er gjort på et øyeblikk, men 2,88 sekunder er vesentlig mer enn på sammenliknbare kameraer.

Opptstartstid - Sekunder

Som på de fleste andre kameraer, er ikke utløserforsinkelsen uten bruk av blits målbar, når kameraet allerede har fokusert. Når vi skrur på blitsen, tar det hele 0,38 sekunder før bildet blir tatt. Dette er en ganske stor forsinkelse. Dersom du tar portrettbilder, så kan du fort miste et ansiktsutrykk i løpet av den tiden. Dette er også vesentlig mer enn de aller fleste andre kameraer.

Utløserforsinkelse med blits - Sekunder

Hvis vi også ser på overføringshastigheten fra kameraet til datamaskinen, skuffer kameraet også her. Vi overførte 115 MB på 2 minutter og 48 sekunder, altså en hastighet på under 0,7 MB/s. Vår klare råd blir derfor å kjøpe en kortleser til å gjøre denne jobben. Hvis du skal tømme et minnekort på 1GB, vil det ta nesten 25 minutter å gjøre det direkte fra kameraet.

Overføringshastighet til PC - MB/s

Men alt er ikke bare ille. Kameraet tar ganske mange bilder på kort tid. I løpet av 10 sekunder rakk vi 9 bilder (ikke seriebildemodus) uten blits. Dette er bedre enn de aller fleste andre kompaktkameraer.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Når vi slo på blitsen sank antallet til 7. De fleste andre kameraer blir mye tregere straks man bruker blits, så dett tallet er også vesentlig bedre enn det tilsvarende kameraer kan skilte med.

Antall bilder på 10 sekunder - med blits

 

Betjening / Brukervennlighet

Vurdering:

Panasonic Lumix DMC-FZ7 har gode, oversiktelige menyer. Du finner lett det du leter etter. Knappene på kameraet gir tilgang til de funksjonene du bruker mest. Vi ville også ha lagt ISO-verdi ut på en knapp, for å lett kunne endre det, men ellers er det lite vi savner. Joysticken gjør mange innstillinger svært enkle å endre på. Bra.

Skjermen er god når det er dårlig lys. I veldig sterkt lys kan du bruke den elektroniske søkeren for gjøre komposisjonen lettere.

Noen ultrazoomkameraer har vridbar skjerm. Det har ikke FZ7. Den har en funksjon for å gjøre det lettere å se på skjermen nedenfra, men det erstatter ikke vridbar skjerm. Men kompakte ultrazoomkameraer med vridbar skjerm har mye mindre skjerm enn FZ7, så her blir det en avveining hva man ønsker. Det komme mye an på hvordan du bruker kameraet.

Det mest negative hva gjelder bruken av kameraet er helt klart at det er for tregt på noen områder. Det gjelder særlig autofokushastighet, oppstartstid og til dels utløserforsinkelsen når du bruker blits. Ellers har det vært et morsomt kamera å bruke. Særlig den lange zoomen, bildestabilisatoren og det høye lysstyrken på objektivet gjør kameraet fleksibelt under mange ulike forhold.

 

Panasonic Lumix DMC-FZ7   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen