Test

Test av Olympus SP-550UZ

I bruk

Olympus skapte ultrazoommarkedet med sitt C-2100 UZ som ble lansert i januar 2000. Med 10x zoom, bildestabilisator, 1/2" sensor og to megapiksler var det i en klasse for seg på dette tidspunktet.

Olympus fortsatte å lage bra ultrazoomer med modellene i 700-serien, men i motsetning til C-2100 UZ manglet de stabilisering. Det fikk derimot konkurrentene, så Olympus ble litt akterutseilt i forhold til Canon, Nikon, Panasonic og Sony. Høsten 2006 lanserte Olympus sitt første kompaktkamera med sensorbasert stabilisering, og nå er altså Olympus første ultrazoom med stabilisering siden C-2100 UZ på markedet. Som bildet over viser har det skjedd en del siden sist. Sensorene har blitt mindre og det gir muligheter for et mye mer kompakt design til tross for at SP-550UZ har nesten dobbelt så stort zoomområde og mye høyere oppløsning.


Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Kamerahus

Vurdering:

Størrelse

Til tross for en imponerende spesifikasjon på zoomobjektivet er ikke Olympus SP-550UZ noe stort kamera. Objektivet stikker litt ut på fronten av kamerahuset og sørger for at det aldri vil være noe lommekamera, men det er likevel vesentlig mindre enn et speilrefleks og omtrent som Canon S3IS i størrelse. Vekt inklusiv fire alkaliske batterier, minnekort, objektivdeksel og bærerem er 500 gram.

Kameraet har typisk ultrazoomdesign med fronten dominert av objektivet. På høyre side er det et håndgrep og over objektivet sitter blitsen som er nedfelt i kamerahuset når den ikke er i bruk.

Til høyre for blitsen sitter modusrattet og til høyre for det igjen utløserknappen med zoombryteren som en ring rundt. Bak denne er det en knapp for å skru kameraet av og på. Den er liten og sitter nedfelt i kamerahuset slik at man aldri vil skru på kameraet ved et uhell. Helt ute til høyre er knappen for å velge type bildestabilisering og feste for bæreremmen.

 

 

 

 

Baksiden av kameraet har en konvensjonell layout som fungerer godt. Øverst ser du den elektroniske søkeren med knappen som bytter mellom skjerm og søker rett til høyre. LCD-skjermen er 2.5 tommer stor og sitter under søkeren. Knappene er samlet rundt fireveiskontrolleren ved siden av skjermen. Fireveiskontrolleren brukes selvfølgelig for å navigere i menyene, men gir direkte tilgang til eksponeringskompensasjon, selvutløser, makro og blitsmodus når menyen ikke er aktivert. Blitsen må forøvrig poppes opp med en egen knapp før blitsvalgene blir tilgjengelige, noe som er litt forvirrende første gangen.

Venstre side av SP-550 UZ har ingen knapper, men en luke som beskytter kontaktene for lyd/video ut, USB og strøm inn. Høyre side har kun knapp for å skru på blitsen samt en luke for xD-kort.

På undersiden av kameraet er luken for batterier, og den var litt kronglete. Det gjelder ofte for kameraer med AA-batterier fordi man må presse batteriene på plass og skyve luken inn i samme operasjon. Lokket har en egen bryter for å låse det. Den er ikke fjærbelastet så man må selv huske å skyve den på plass. Stativfeste er på plass, men er ikke sentrert under optisk akse. Det sitter så nærme batteriluken at den ikke kan åpnes uten å ta kameraet av stativet.

Kameraet er laget vesentlig i plast, men vi ser ikke det som noen (stor) ulempe på et kamera i denne klassen. Det er brukt metall noen steder som for eksempel festet for bærerem. Vi så ingen opplagte svake punkter, men det er klart at objektivet er litt sårbart for slag når det er zoomet til lengste brennvidde. Det gjelder imidlertid alle kameraer hvor objektivet skyves så langt ut. Luker, kontakter, brytere og knapper virket også greie, men det klart at det er begrenset hvor mye et kamera slites i løpet av to ukers test.

Det er ikke ofte vi kommenterer objektivdekslet spesielt, men vi gjøre et unntak for dette kameraet. Problemet er at objektivdekslet er laget for å falle av når man skrur på kameraet. Objektivet skyves nemlig da ut i grunnstilling, og siden dekslet er festet i kamerahuset og ikke på objektivet må det enten løsne eller hindre at objektivet beveger seg. Alternativ to ville ikke vært særlig heldig for objektivet og Olympus har valgt å la dekslet sitte dårlig fast. Det følger med en liten stropp som fester lokket til kameraet, og lar du være å ta den i bruk er nok dekslet borte ganske rask. Olympus vinner neppe noen designpris for denne løsningen. Fungerer gjør det, men dekslet falt av flere ganger uten at vi skrudde på kameraet og da ligger frontlinsen ubeskyttet.

Ergonomi

SP-550 UZ er som nevnt over et middels stort kamera. Det betyr normalt (og i dette tilfellet) rimelig god ergonomi siden det er plass til både hender og knapper på kameraet uten at knappene blir for små eller sitter der man vil holde kameraet.
Olympusen utmerker seg verken negativt eller positivt, men har et gjennomtenkt og velfungerende design. Håndtaket på høyre side er gummibelagt (eller i hvert fall gummiaktig) og gir godt grep på kameraet og det er et område med gummimateriale der tommelen plasseres også. Skal vi klage på noe må det være at fireveiskontrolleren kunne vært litt større.

Vi litt overrasket over hvor få knapper SP-550 UZ er utstyrt med. Det gir et rent design, men gjør at man raskere må bruke menysystemet for å endre innstillinger. Det vi savnet mest var et (eller ennå bedre to) hjul for å stille inn lukker, blender, fokusere osv. slik som for eksempel Panasonic FZ50 har. På Olympusen må fireveiskontrolleren brukes til alt, og det blir kronglete i en del situasjoner.

Optikk

Vurdering:

Objektivet er sammen med bildestabilisator den store nyheten i denne modellen Olympus oppgir at objektivet er konstruert med 14 linser i 11 grupper og at det er brukt 4 asfæriske linser og 2 linser med ED-glass. En imponerende spesifikasjon og det kan trengs for ingen andre har prøvd seg på 18x zoom. Like imponerende er det at objektivet starter på 28mm vidvinkel for de fleste ultrazoomer i denne mellomstore klassen har dårligere vidvinkel.
Olympus oppgir 28-504mm som zoomområde, og da snakker vi om brennvidder konvertert til ”35mm-standard”. Reell brennvidde er 4.7-84mm og største blender er F2.8 ved vidvinkel og F4.5 ved full tele. F2.8 er vanlig for kameraer i denne klassen ved vidvinkel, mens F4.5 er mer middels. For eksempel har Panasonic FZ8 med 12x zoom F3.1 ved tele, mens Sonys nye H7/H9 med 15x zoom har samme blender som Olympusen. SP-550UZ har til tross for sitt store zoomområde nok steg i zoomingen slik at man kan lage nøyaktige utsnitt.
SP-550UZ har en klump foran på kamerahuset og det er nødvendig for å få plass til objektivet. Dette er en vanlig løsning for ultrazoomer og gir en god beskyttelse av objektivet når kameraet er skrudd av. Når man zoomer stikker objektivet langt ut. Det er en ulempe hvis man ønsker å bruke en telekonverter som er ganske tung og derfor ikke kan monteres direkte på objektivet. Olympus leverer en 1.7x konverter (TCON-17) som ekstrautstyr og den festes til kamerahuset med et adapter.

Solblender følger ikke med. Det er riktignok ikke lett å lage en solblender som skal dekke et så stort zoomområde, men selv en dårlig en ville vært bedre enn ingenting.

Vi ser på den optisk kvaliteten på neste side.

Funksjoner

Vurdering:

SP-550 UZ er godt utstyrt med funksjoner. Når vi ser på spesifikasjonene ser vi ingen åpenbare mangler. Her følger en rask gjennomgang.

Autofokus er standardinnstilling og man kan velge mellom ”iESP Auto” (som prøver å gjette hva du vil fokusere på ved å analysere mange punkter i bildet), spot fokus i senter av bildet eller fokusering på et område du velger selv. Man kan velge mellom fokusering når man trykker ned utløseren, kontinuerlig fokus, følgefokus og manuell fokus. Fireveiskontrolleren brukes for å fokusere manuelt, og mens man fokuserer forstørres senter av skjermbildet. På venstre side får man en avstandskala. Dessverre må man inn i menyene for å endre modus for fokusering.

Lysmåleren gir valget mellom matrisemåling, spot og sentrumskonsentrert måling. Man kan stille inn eksponeringskompensasjon ±2 EV. Bracketing er også mulig med opp til 5 eksponeringer.

Hvitbalansen har de vanlige innstillingene med auto, manuell (måler på en nøytral flate) og en del forhåndsdefinerte lystyper. Valg av hvitbalanse er lett tilgjengelig fra FUNC-menyen, men for å måle hvitbalansen med "one touch wb" må man inn i hovedmenyen og navigere seg gjennom menysystem.

Olympus skryter av 30 eksponeringstyper. De fleste er motivprogram, men man finner også full auto (kameraet velger alt), programautomatikk (med overstyringsmuligheter), lukkertidsprioritert automatikk, blenderprioritert automatikk og manuell. Lukkertid/blender stilles inn ved å bruke fireveiskontrolleren. Ved manuell vises innstilt lukkertid og blender samt hvor mye dette avviker fra hva kameraet ville valgt. Lukkertider er 1/2000 sekund til 15 sekunder (pluss Bulb). Vanlig programmodus gir lukkertider opp til ½ sekund. Man kan skru på støyreduksjon som slår inn ved lukkertider lengre enn ½ sekund. Modushjulet på toppen av kameraet gir direkte valg av de viktigste eksponeringstypene, men for å velge motivprogram må menyene brukes.

Bildene lagres normalt i JPG. Man kan velge mellom full oppløsning (7 megapiksler) eller lavere oppløsninger med flere komprimeringsnivåer for hver oppløsning.

SP-550 UZ har også mulighet for lagring i RAW. Det er ikke så vanlig i denne kompakte ultrazoomklassen, men en finesse som mange entusiaster vil sette stor pris på. I RAW-modus kan man også få et JPG-bilde i valgfri kvalitet. Vi kommer mer tilbake til RAW i avsnittet om hastighet og selvfølgelig under bildekvalitet. Uansett, et stort pluss!

ISO-innstillingen har to autoområder pluss mulighet for manuell innstilling i området 50-1600. I tillegg finnes 3200 og 5000 med redusert oppløsning (ca 3 megapiksler). Vi skal se mer på bildekvaliteten ved ulike verdier på neste side.

SP-550 UZ gir god mulighet for innstilling av bildeparametere. Kontrast, fargemetning og oppskarping kan justeres individuelt i flere nivåer. I tillegg kan man bruke motivprogram for å få ferdigdefinerte oppsett for ulike situasjoner.

Blitskompensasjon (±2EV) er tilgjengelig, og det er også synkronisering med ekstern blits.

Olympus tilbyr en del ekstrautstyr til SP-550UZ. Vi nevnte telekonverter tidligere i testen, men det finnes også oppladbare batterier, bæreveske og undervannshus osv. Kameraet funger selvfølgelig med alle AA Ni-Mh-batterier så man trenger ikke kjøpe Olympus sine.

Optisk bildestabilisator

Bildestabilisator er nok for mange vel så viktig som det enorme zoomområdet. Olympus satser på stabilisering av typen som beveger sensoren, både i kompaktkameraer og speilreflekser. Olympus reklamerer med ”Dual Image Stabilization”, men beskriver ikke hvordan den andre stabiliseringen fungerer.

Det er vanskelig å evaluere stabilisatorer på en objektiv måte, og resultatet vil også til en viss grad være personavhengig. Vårt inntrykk var at stabilisatoren fungerte bra og vi fikk skarpe bilder på full tele med lukkertider vi aldri ville greid å håndholde uten stabilisator. Vi har gjort en uformell test av stabiliseringen ved å knipse noen bildeserier med ulike lukkertider, både med og uten stabilisering. På full tele virket stabiliseringen mest effektiv i området 1/60 – 1/125 sekund, håndholdt og uten noen form for støtte. På disse lukkertidene fikk jeg en ganske høy prosentandel med skarpe bilder, mens antall skarpe bilder uten stabilisator var lavt. Med raskere lukkertider ble prosentandelen skarpe bilder litt høyere med stabilisator, men mye høyere uten slik at gevinsten ble mindre. Med lengre lukkertider sank andel skarpe bilder med stabilisator kraftig.


Makro

Olympus oppgir nærgrensen i makromodus til en cm og det stemmer med våre målinger. Da er man imidlertid i supermakromodus og låst til en fast brennvidde. Mange kameraer har største vidvinkel i supermakromodus, men Olympus har heldigvis valgt en litt lengre brennvidde (9.8mm eller ca 60mm omregnet til 35mm format). Minste område vi fikk tatt bilde av var omtrent 28x20mm. I vanlig makromodus oppgir Olympus nærgrensen til 10 cm ved vidvinkel og 1,2 meter ved full tele. Dette er samme nærgrenser som uten makro, så på dette kameraet er makromodus egentlig bare en måte å fortelle kameraet at det kan vente seg et motiv ganske nærme og prøve å fokusere der først. Selv supermakro lar deg fokusere til uendelig.
Bildet til høyre er tatt med vanlig makro og 504mm ekvivalent brennvidde på rundt 1.3m (altså nesten nærgrensen ved full tele). Man får ikke ekte makro med denne innstillingen - minste område er omtrent 95x70mm. Er det bra nok gir denne brennvidden (84mm reell) en veldig bra arbeidsavstand og bakgrunn rimelig ute av fokus (for denne kameratypen).

SP-550UZ har altså en av de mer anvendelige makrofunksjonene, men hjørneskarpheten er ikke perfekt. På bilder med mye detaljer ut i hjørnene (som det øverste bildet) vil man se dette, mens på naturbilder som det nederste er det ikke noe problem.

Video

SP-550 UZ har en ganske ordinær videomodus med VGA-kvalitet (640x480 punkter) og 30 bilder per sekund. Lavere kvalitet er også mulig. I beste kvalitet er det en begrensning på 15 sekunder hvis man bruker et type M-kort, og det er ganske dårlig. Bruker du et type H-kort er klipplengden kun begrenset av kortets kapasitet. Filene lagres i AVI-format med lyd, men også her er det begrensinger. Du kan velge mellom optisk zoom eller lyd, men ikke begge deler på en gang. Bildestabilisatoren fungerer heller ikke ved filming, igjen hvis man vil ha lyd. Olympus oppgir at de har en elektronisk stabilisering når man filmer med lyd. Videoopptak velges med modushjulet på toppen av kameraet, mens kvalitet endres i menyen.

Skjerm og søker

Vurdering:

SP-550 UZ er utstyrt med en 2.5 tommers LCD-skjerm med 230000 punkter og det er den beste (men også ganske vanlige) oppløsningen du kan forvente på et kompaktkamera i dag. Skjermen er ikke vridbar.

I tillegg til skjermen har kameraet en elektronisk søker. Den har 213000 punkter som er litt (men bare litt) dårligere oppløsning enn skjermen og de beste EVFene. Det er diopterinnstilling for søkeren.

Vi er vant til at skjermene viser 100% av det som kommer med på bildet. Det gjør ikke SP-550UZ. Forskjellen er ikke stor, men irriterende for den som prøver å lage eksakte utsnitt. Man kan velge hvor mye informasjon som vises i søkerbildet med display-knappen. Alt fra et ganske rent søkerbilde til bilde med hjelpelinjer eller histogram er mulig. Skarphet på både skjerm og søker er OK, og omtrent det man kan forvente med dagens oppløsning.

Vi sammenlignet LCD-skjermen med Fujifilm S6500fd og det var ikke direkte oppløftende. I medlys er ikke forskjellene alt for store. Fujis var marginalt bedre og ikke like blass med sollys rett på skjermen. I motlys var forskjellene større. Da ligger skjermen i skyggen og ansiktet er belyst. Dette er et svakt punkt for alle skjermer, men S6500fd klarer likevel å vise et bilde hvor man ser nok til å komponere selv om det er vanskelig å bedømme fokus. På Olympusen var det imidlertid så mye reflekser i skjermen at den nesten var ubrukelig. Kort sagt fungerte den utmerket som speil, men dårlig som søker. Heldigvis kan man bytte til søkeren, og det hjalp en del. Man ser i hvert fall nok til å komponere bildet. Dessverre var søkeren heller ikke perfekt. I sterkt motlys var det for mye kontrast og skygger ble for mørk til at detaljer var synlige. Det er irriterende, men heldigvis var bildet mye bedre. Det er imidlertid synd at det skal være så stor forskjell på bildet søkeren viser og det endelige bildet for det er da helt umulig å vurdere eksponering ut fra søkerbildet. Slår man på histogrammet får man en mye mer presis måte å vurdere eksponeringen.

Også i mer normalt lys var S6500fd-skjermen noe bedre. Olympusen virket noe blassere, mens når jeg sjekket bildene etterpå på LCD-skjermene var forskjellen mindre. Det kan altså se ut som det er presentasjonen av videosignalet som er hovedproblemet og ikke bildekvaliteten eller LCD-skjermen i seg selv.

Et siste negativt punkt om skjermen er det var et svakt rødlig fargestikk i bildet noen ganger. Igjen så vi ingenting til det i det ferdige bildet.

SP-550 UZ får altså ingen toppkarakter på skjerm og søker, men jeg må også si at selv om det er en del irritasjonsmomenter så ville jeg ikke latt disse svakhetene hindret meg i å kjøpe et SP-550 UZ hvis jeg ellers var fornøyd med kameraet.

I mørket gjorde skjermen et bedre inntrykk og forsterket bildet slik at man kunne se detaljer i skjermbildet selv i ganske svakt lys. Diagrammet under viser hvordan den fungert i forhold til en del andre relevante modeller.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – Vidvinkel, EV


Ved 100mm tele er resultatet nesten identisk for SP-550UZ, og dermed noe bedre enn snittet her.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – 100mm, EV

Batteri

Vurdering:

SP-550UZ bruker AA-batterier. Fordelen er pris og mulighet for å bruke vanlige alkaliske batterier hvis de oppladbare går tomme. Ulempen i forhold til Li-Ion er noe lavere kapasitet i forhold til vekt og større effekttap i sterk kulde. En del Olympus-kameraer kan også brukes med 3V litiumbatterier (CR-V3), men det går dessverre ikke med denne modellen.

Olympus sender kun med et sett alkaliske batterier så for de fleste må prisen på et sett oppladbare legges til i totalprisen. Batterilevetiden er bra, så det er fullt mulig å greie seg med bare ett sett oppladbare kombinert med et sett alkaliske som backup. CIPA-tallene fra Olympus er med 2300mah NiMh-batterier. I øyeblikket er 2500mah og 2700mah det kraftigste man får og de vil gi ennå litt bedre batterilevetid. Olympus oppgir CIPA-tall på
490 med medfølgende batterier. Vi fikk rundt 500 bilder fra batteriene som kom i esken, de fleste på høyeste JPG-kvalitet, men også noen få tatt med RAW.
Et lite irritasjonsmoment er at batteriindikatoren lyser rødt bare noen sekunder før kameraet går tomt. Litt bedre varsling hadde vært bra.

Batterikapasitet - CIPA


Autofokus

Vurdering:

Diagrammene under viser dessverre at fokushastighet ikke er SP-550UZ sterkeste side, men vi må denne gangen kommentere testene litt ekstra. For å få like forhold for alle tas disse testene innendørs, riktignok i ganske god kontorbelysning, men likevel ikke typisk forhold for en ultrazoom. I vanlig bruk utendørs opplevde vi ikke kameraet som spesielt tregt i bruk. Vi sammenlignet side ved side med Fujifilm S6500fd, og dette virket noe raskere, men forskjellen var ikke på langt nær så stor som i vårt testoppsett. Vi har dessverre ingen mulighet for å kvantifisere dette nøyaktig, men ved vidvinkel og middels tele fokuserer SP-550 på under et sekund i normalt godt lys utendørs.

Autofokus, vidvinkel


På omtrent 100mm tele fokuserte SP-550UZ litt saktere, men det gjør de andre modellene også så forskjellen er omtrent som i forrige test.

Autofokus, tele - 100mm


Test av fokus på full tele for en ultrazoom er alltid litt spesielt siden vi tvinger kameraene til å fokusere helt opp mot nærgrensen. Dette er en innstilling man sjelden vil bruke, men igjen – testen er lik for alle. Og denne gangen er Olympusen ikke på sisteplass, men resultatet er ikke akkurat strålende.

Autofokus, full tele


Vi har valgt å legge ved et bilde her for å illustrere at Olympusen er fullt brukbar på 500mm. Bildet til høyre er tatt en lettskyet dag i mars, det vil si ikke alt for mye lys. Bildet er tatt håndholdt på maks brennvidde, ISO 50, blender 4.5 og 1/50 sekund. Det er beskåret, men du kan se hele i galleriet. Poenget er selvfølgelig at gitt nok tid (langt under 2.5 sekunder i dette tilfellet) produserer SP-550UZ skarpe bilder ved full tele. Er du fuglefotograf kan en tur i (Frogner)parken med fugler i ro gi bra bilder, men ikke forvent respons som fra et speilrefleks, verken på fokus eller bilde til bilde. Denne betraktningen gjelder forøvrig andre ultrazoomer også. Tallene for full tele er korrekte nok, men ikke nødvendigvis representative for hva man vil bruke en ultrazoom på til. Fokustider i vanlig godt lys på full tele for SP-550UZ var ofte rundt et sekund.

Det ser ut som Olympus sliter litt ekstra i testoppsettet vårt, men det forklarer ikke alt. Dårlig lysforhold og/eller lav kontrast påvirker fokushastighet for alle kameraer, og SP-550UZ mer enn de fleste.

I neste test har vi sjekket fokusegenskaper i svakt lys. Autofokus hjelpelampe er skrudd av og vi ser hvordan kameraet reagerer når lyset dempes. Verdien vi oppgir er svakeste lys kamerat greier å fokusere uten hjelpelampen. Som diagrammene under viser er dette nok et svakt punkt for SP-550UZ, men ikke noe vi ville legge alt for stor vekt på. Selv om EV 2.1 er nest dårligst i klassen er det fortsatt veldig lite lys som skal til for at autofokusen skal fungere.

Autofokus i svakt lys - vidvinkel, EV

Tele er egentlig bare mer av det samme. Et dårlig resultat i forhold til de andre, men ingen katastrofe.

Autofokus i svakt lys - tele, EV

For å oppsummere autofokus må vi si at kameraet sliter med hastighet i litt dårlig lys/lite kontrast. I normalt utelys fungerte det mye bedre. Presishet har vi mindre å si på. Vi hadde noen tilfeller hvor kameraet rapporterte fokus, men ikke hadde fokusert riktig. Det var også noen makrobilder hvor fokus havnet på bakgrunnen fordi motivet var for lite i forhold til fokuspunktet, men det er ikke en feil. Vi kunne imidlertid tenkt oss et mindre fokuspunkt slik som Panasonic FZ30/50 tilbyr.
Vi opplevde også noen tilfeller hvor kameraet ikke greide å fokusere, igjen var det når kontrasten i motivet var liten. At kameraet gir opp er tross alt mye bedre enn at det rapporterer fokus uten å ha funnet det. Når det ikke greide å fokusere hjalp det som regel å finne en del av motivet med mer kontrast og prøve igjen.

 

Hurtighet

Vurdering:

Oppstarttiden er fra vi skrur på kameraet til første bilde er tatt. Siden SP-550UZ var treg på autofokustesten og fokusering inngår i denne testen er et dårlig resultat uunngåelig. I praksis er oppstartstid sjelden noe problem, men et minus er det selvfølgelig.

Oppstartstid

Uten blits var det nesten ingen utløserforsinkelse når kameraet var prefokusert. Med blits var det en over gjennomsnittlig forsinkelse.

Utløserforsinkelse med blits

Alle tester som er avhengig av kameraets lagringstider ble testet med et 512MB H-kort, men vi brukte også et 1GB M-kort for å sammenligne.

Antall bilder på ti sekunder måles med kameraet innstilt på enkeltbilder, det vil si at man må trykke på utløseren for hvert bilde og fokusering utføres (hvis kameraet synes det trengs). Har man bruk for høyere hastigheter så er det mulig. Olympus operer med to høyhastighetsinnstillinger. Man kan enten få 15 bilder per sekund (maks 20 bilder) og 1.2MP oppløsning eller 7 bilder per sekund (maks 15 bilder) og 3MP oppløsning.

Det finnes også en modus hvor kameraet tar bilder i full oppløsning så lenge du holder utløseren nede. Da fokuserer det kun ved første bilde, og Olympus oppgir hastigheten til 1.2 bilder per sekund. Vi prøvde og fikk omtrent et bilde i sekundet, men serien er begrenset til 3 bilder i beste kvalitet. Reduserer du JPG-kvaliteten til nest beste (fortsatt 7MP), så greide SP-550UZ ti bilder på omtrent 8 sekunder. I RAW-modus finnes det ingen seriebildefunksjon.

Så til testresultatet. Med beste JPG-kvalitet fikk vi bare tre bilder på ti sekunder. Tid fra bilde til bilde var noe ujevn. Her virker det som SP-550 bruker ulik strategi avhengig av korttype. Med et M-kort var intervallet omtrent tre sekunder for tre første bildene, men så var bufferet tydeligvis fullt og vi fikk noe lengre tider fra bilde fire. Med et H-kort var tidene jevne i hele serien, og rundt fire sekunder. Altså litt tregere enn med et M-kort for de tre første bildene, men så en del raskere. Selv om kortene ga litt forskjellige tider greide begge samme antall på ti sekunder.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Bruk av blits på relativt kort avstand ga bare marginalt lengre tider og samme antall bilder på ti sekunder.

Antall bilder på 10 sekunder - med blits

SP-550UZ er et av de få kameraene i denne klassen som har mulighet for RAW, og det får de plusspoeng for. Dessverre er funksjonene litt for treg for vanlig bruk med en ventetid på mellom 7 og 8 sekunder når vi brukte H-kortet. Med et M-kortet brukte kameraet 9.5 sekunder før det var klart for nytt bilde. Velger du RAW + JPG blir lagringstidene selvsagt ennå lengre.

Antall bilder på 10 sekunder - Raw


Olympus har igjen lansert et kamera uten full USB2.0-støtte og overføringshastigheten blir dermed pinlig dårlig.

Filoverføringshastighet i MB/s


 

Betjening / Brukervennlighet

Vurdering:

Vi kommenterte ergonomi lenger oppe på siden, og vil bare gjenta at den er bra med gummierte flater, håndgrep og et kamerahus som ikke er alt for lite. Vi ønsker oss imidlertid minst ett ratt for å styre tid, blender og andre innstillinger som nå må justeres med fireveiskontrolleren.

Menyene fungerer greit og mulighet for hjelp om menypunktene gir plusspoeng. FUNC-knappen i midten av fireveiskontrolleren gir rask tilgang til viktige parametere som ISO, hvitbalanse, lysmålingstype og DRIVE (enkelt bilde, kontinuerlig osv). I tillegg kan man velge mellom opp til fire egendefinerte parametersett. Skal du endre mer obskure ting må du inn i hovedmenyen. Vi kunne godt tenkt oss at også valg av bildekvalitet ble flyttet fra hovedmeny til FUNC-menyen. Bytte mellom manuell og autofokus er også litt for omstendelig. Knappen for bytte av stabiliseringsmodus på toppen av kameraet kan tilordnes andre funksjoner. Norsk er i følge Olympus nå standardspråk for kameraer solgt her. Det er også positivt med den innebygde hjelpfunksjonen.

Hurtighet har vi allerede kommentert og trukket for så vi gjør ikke noe stort nummer av det her, men det er klart at treghet også påvirker brukervennligheten.

Skjerm og søker har på papiret omtrent det man kan vente på et digitalkamera i dag, men vi har sett flere kameraer som gir litt bedre bilde med samme tekniske spesifikasjoner. Positivt er mulighet for histogram og muligheter for å velge hvor mye informasjon som skal vises i søkerbildet.

Brukerveiledning og programvare er dessverre ikke spesielt bra. Verst er kanskje brukerveiledningen hvor man kun får med en veldig enkel en i trykt format. Avansert brukermanual kommer på CD i PDF-format, og det er for dårlig på et såpass dyrt kamera. Selv den avanserte guiden er ikke spesielt omfattende.

Vi tester normalt ikke programvaren i noen særlig grad og har heller ikke gjort det denne gangen. Det som følger med er Olympus Master 2. Vi har ikke gjort annet enn å installere programmet og svare nei/velge bort alt programmet ville gjøre når det ble startet for første gang. Siden kameraets RAW-filer foreløpig ikke er støttet av Photoshop/ACR gjorde vi noen konverteringer med RAW-funksjonen i Olympus Master. Den gode nyheten er at det har en god del justeringsmuligheter, men brukergrensesnittet virket veldig modalt og skjermbildet endret seg hele tiden når man skulle justere. Merk at dette bare er et førsteinntrykk av programvaren og ikke påvirker karakteren på dette punktet.

 

 

Olympus SP-550 UZ   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen