Test

Test av Olympus E-500

I bruk

Akam har fått låne et Olympus E-500 til test en periode. Dette er etterfølgeren etter E-300, som var det første digitale speilreflekskameraet fra Olympus, beregnet på konsumentmarkedet.

Olympus har gått bort fra det noe utradisjonelle utseende som var på E-300, og E-500 likner nå på de fleste andre speilreflekskameraer der ute. Det har blitt litt mindre og lettere enn forgjengeren, men spesifikasjonene er ganske like.

Olympus benytter en mindre sensor enn de andre produsentene av speilreflekskameraer, og sensoren er i 4:3-format, ikke 3:2-format som de andre. Hvilke praktiske følger dette har, kommer vi tilbake til utover i testen.


Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Kamerahus

Alternativ tekst mangler
Se større bilde i produktguiden

Kamerahuset er kompakt – det er ørlite grann større enn EOS 350D, og veier 50 gram mindre. Hvis du har litt store hender, får du bedre grep på E-500 enn på EOS 350D.

Designet er mye mer tradisjonelt enn det var på forgjengeren, E-300. Vi setter pris på at noen tenker annerledes, men må innrømme at vi liker dette designet bedre enn det gamle. Kall oss konservative.

Huset er bygget i plast, og selv om det ikke kjennes supersolid, så gir det kameraet en god beskyttelse. Vi hadde en ufrivillig drop-test av kameraet en morgen. Det falt ut av en ryggsekk og ned i asfalten. Det gikk en bit av hjørnet på lokket til minnekortet, men ellers klarte det seg bra, og kameraet fungerte like godt etterpå. Et slikt lokk er ingen stor kostnad å bytte, så vi må si oss fornøyd med det utfallet av det fallet.

Kameraet har ett hjul som brukes til å endre innstillinger. Dette hjulet ligger øverst, helt til høyre på kameraet, og er lett tilgjengelig med tommelen. Eneste ulempen er at det også er en del andre knapper, som du bruker i kombinasjon med dette hjulet, som også er tilgjengelig med tommelen. For oss som ikke har ti tommeltotter, kan det bli litt mer knotete å endre en del innstillinger enn det hadde trengt å vært, hvis de for eksempel hadde hatt et hjul som ble kontrollert av pekefingeren.

 

Sensor

Sensoren er den samme som i E-300, og så vidt vi kan se har den de samme egenskapene. Sensoren gir bilder på 8 megapiksler, og som sagt er den i 4:3-format. Den har en crop-faktor på 2x. Det vil si at et objektiv med brennvidde på for eksempel 50mm, gir det samme utsnittet som et objektiv med brennvidde på 100mm gir på et 35mm-kamera (analogt kamera).

Alternativ tekst mangler

Kameraet kan bruke objektiver med fourthirds-fatning. Foreløpig er det bare Olympus og Sigma som lager objektiver med denne fatningen, men det vil antakelig også komme objektiver fra Panasonic og andre etter hvert, da dette er en åpen standard.

 

Funksjoner

Dette kameraet har de fleste funksjoner du forventer av et speilreflekskamera i denne klassen. Det har alle de vanlige automatiske og manuelle eksponeringsfunksjonene, slik som lukkerprioritet, blenderprioritet, manuell eksponering, programautomatikk, bulb, brakettering (både for eksponering, hvitbalanse, blits). E-500 har til og med brakettering for fokus. Du kan sette kameraet til å ta en serie bilder med forskjellig fokus. Dette kan være nyttig når har motiver det er svært vanskelig å fokusere på, for eksempel i dårlig lys.

Hvitbalansen kan settes til auto, eller til en rekke ferdig definerte innstillinger. Du kan også manuelt velge fargetemperatur, eller måle hvitbalansen og sette den manuelt. Dersom de ferdig definerte innstillingene ikke passer til dine behov, kan du endre verdien på disse. Dette er en funksjon vi sjelden ser på kameraer i denne prisklassen.

Kameraet har naturligvis de vanlige lysmålingsmetodene, slik som evaluerende, og sentrumsdominert lysmåling. Det har også punktmåling. I tillegg har den en slags punktmåling beregnet på lyse eller mørke bakgrunner. De vil gi litt mer dramatiske effekter i for eksempel portretter.

I menyene vil du finne en rekke innstillingsmuligheter for å tilpasse kameraet til eget bruk. Her er det også muligheter for å lagre to sett med innstillinger, som så kan hentes tilbake senere. Svært nyttig hvis det er noen innstillinger du bruker mye. Mange av objektivene har elektronisk fokus, så fokusringen fungerer som en servo. I menyen kan du velge hvilken vei du ønsker å rotere fokusringen.

Vi kan ikke gå i detaljer på alle funksjoner, for her er det mye å ta av, men det er ikke så mye vi egentlig savner. Kameraet har fått speillås, som er svært nyttig for oss som tester kameraer. Den ligger i menyen under noe som heter Anti shock, og du kan bestemme hvor lang tid det skal gå fra speilet vipper opp, til bildet blir tatt.

En spennende funksjon i Olympus sine speilreflekskameraer er en automatisk rens av sensoren. De har et ultralydsystem som aktiveres hver gang du slår på kameraet, og som skal ta bort stør fra sensoren. Vi har ikke gjort noe forsøk på å se hvor godt den fungerer, men kan si så mye som at vi har byttet objektiv ganske mye, og bevisst latt være å være forsiktige med hensyn til støv når vi gjorde det, og har ikke hatt noe problem med støv på sensoren. Det er mulig å rense sensoren på vanlig måte dersom det skulle komme noe på, og mindre sensorer har mindre problemer med dette enn større sensorer. Dette er derfor et kamera der du bør forvente lite problem med dette.

Olympus E-300 hadde ingen autofunksjon, det vil si en funksjon som tar over styringen av de aller fleste innstillinger, så du kan bruke det som et pek-og-klikk-kamera. Mange speilrefleksbrukere så på det som et kvalitetstegn, for har man først investert i et speilreflekskamera, så skal man ikke trenge slike funksjoner. E-500 har fått en slik funksjon, men vi kan ikke se at det er noe galt i det. Selv om kanskje få vil bruke den, gjør den ingen skade der den ligger, og tilbyr noe de aller fleste andre kameraer i denne klassen har.

 

Skjerm og søker

Kameraet har en 2,5 tommers LCD-skjerm som brukes til å se på bildene etter at de er tatt. I motsetning til de fleste andre, så brukes denne skjermen også som informasjonsdisplay. Det gir god plass til mye informasjon om de aller fleste innstillinger, og til og med mulighet til å navigere og endre innstillinger direkte i dette displayet, i stedet for å måtte gå inn i en meny. Du har flere innstillinger for informasjonsmengde, så du kan få omtrent så mye eller lite informasjon som du selv ønsker.

Alternativ tekst mangler
Se større bilde i produktguiden

Ved visning av bilder, kan du også få opp all relevant informasjon om bildet, inkludert RGB-histogram. Histogrammet er litt lite detaljert, men gjør nytten for å vurdere eksponeringer.

Siden man ikke bruker skjermen som søker, så betyr ikke egenskapene i direkte sollys så mye, siden man lett kan flytte kameraet til en annen vinkel. Informasjonsdisplayet er med svart skrift på hvit bunn, så der er kontrasten så stor at d

Den optiske søkeren viser omtrent 95% av bildet i hver retning. Dette er normalt på kameraer i denne klassen. Fordi kameraet har en mindre sensor enn speilreflekskameraer av andre merker, har den også mindre speil, og dermed blir det et mindre bilde i søkeren. Det finnes tilleggsutstyr for å forstørre opp dette bildet, men siden man ikke fanger inn mer lys, vil det gjøre søkeren mørkere. Dette er en av ulempene med en liten sensor. Hvis du kommer rett fra analogt kamera, vil du synes dette er en skikkelig nedtur. Hvis du kommer fra kompaktkamera, vil du ikke ha noen problemer med det.

Øyeavstanden er bare 10 millimeter, mens den var det dobbelte på E-300. Mange vil nok synes at det er litt lite. For meg som bruker briller skaper det ingen problemer.

Informasjonen i søkeren er helt grei. Du får informasjon om eksponeringsverdier, om det er satt eksponeringskompensasjon, batterikapasitet, om blitsen er klar, om fokus er oppnådd og enkelte andre indikasjoner. Vi savner informasjon om ISO-verdi. Det er lett for at man øker ISO-verdien når man trenger det, og glemmer å sette den tilbake. Det er viktig å få informasjon om det, ellers kan mange bilder bli ødelagt.

 

Batteri

Batteriet er et litium-ion-batteri på 7,4V og 1500mAh. Det er svært likt batteriene som Nikon og Canon bruker i sine kameraer, og vi mistenker produsentene for å lage disse batteriene ulike kun for at de ikke skal brukes om hverandre.

Batterikapasitet

Olympus har servo til fokusen, og bruker LCD-skjermen også som info-display, og det er derfor å forvente noe høyere strømforbruk enn på tilsvarende modeller fra andre produsenter. Likevel synes vi E-500 klarte seg godt. Den gjør det en god del bedre enn forgjengeren E-300, og bedre enn både Nikon D70s og D200. Men dårligere enn Canon 350D, som til og med har et mindre batteri.

 

Autofokus

Autofokusmotoren ligger i objektivene, og hastigheten er derfor avhengig av objektivet, like mye som selve kameraet. Våre målinger viser at autofokushastigheten er helt på høyde med andre kameraer i samme klasse. Vi målte bare med kit-objektivet, som normalt vil være langsommere enn dyrere objektiver.

Autofokushastighet - vidvinkel (sekunder)

Autofokusen er presis, og treffer når den skal. Det er tre fokuspunkter, som står på en linje midt i bildet. Vi hadde gjerne sett flere punkter, og at de var spredd over et større område av bildet. Du kan manuelt velge fokuspunkt, eller få kameraet til å velge det for deg.

Kameraet har ingen tradisjonell hjelpelampe til autofokusen, men kan benytte et stroboskopisk lys fra blitsen hvis ønskelig. Det gir et kraftig og sjenerende lys, og egner seg ikke så godt hvis du fotograferer mennesker eller dyr. Hvis du ikke bruker dette lyset, klarer kameraet selv å fokusere ned til litt mer enn 1EV.

Det er både vanlig fokuslås, og kontinuerlig fokus, velegnet til bevegelige motvier. Disse kan kombineres med manuell overstyring av fokus. Dette kan du velge i menyene, siden manuell fokus foregår med servo koblet til fokusringen. Vi er ikke så glade i følelsen man har med slik elektronisk styrt manuell fokus, men det gir en del muligheter som man ellers ikke har, eller sjelden ser på rimelige kit-objektiver. Blant annet er fokusen progressiv, så hvis du vrir fort på fokusringen, endrer du mer på fokusen enn hvis du gjør det sakte.

Hurtighet

Det første vi reagerte på var opptsartstiden. Mens Nikon og Canon bruker godt under halvsekundet fra du slår på kameraet til det har tatt det første bildet, bruker E-500 over 3 sekunder! Her snakker vi om tider som er lengre enn gjennomsnittet for kompaktkameraer de siste årene. Det er til og med vesentlig lengre enn for forgjengeren E-300. Årsaken til at det tar litt tid er det spesielle systemet til Olympus, som skal hindre støv på sensoren. Men dette kan ha en ganske høy pris, i og med at du kan miste gode bilder, fordi du må vente på kameraet. Når det også er vesentlig lengre enn på E-300, som har samme system for å unngå støv på sensoren, så lurer vi litt på hva ingeniørene hos Olympus har tenkt på.

Oppstartstid - sekunder

Utløserforsinkelsen er på de fleste kameraer neglisjerbar. Her målte vi den til 0,1 sekund, som vi tror ingen vil ha problemer med. Hvis du bruker blits, er forsinkelsen oppe i nesten 0,2 sekunder, og det begynner du å merke. Dette er kanskje ikke avgjørende for noe, men modeller vi har testet fra både Nikon og Canon gjør dette uten målbar forsinkelse.

Utløserforsinkelse med blits

Når vi ser hvor mange bilder kameraet klarer på en gitt tid, henger E-500 også etter de andre produsentene. Det har mye med bufferstørrelsen å gjøre. Bufferen i E-500 tar bare 5 bilder i beste JPEG-kvalitet, og det virker som bufferen bare er aktiv når du benytter seriebildefunksjonen, så til vanlig fotografering, må du vente mellom hvert bilde. Dette er for dårlig, selv om det er bedre enn på E-300. Der E-500 klarer 9 bilder på 10 sekunder (uten bruk av seriebildefunksjon), klarer for eksempel EOS 350D 22 bilder.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Når vi setter på blitsen blir forskjellene mindre. E-500 bruker ikke spesielt lang tid på å lade blitsen, så vi får neste samme resultat der, mens hastigheten på alle andre kameraer går vesentlig ned. Men hastigheten er fortsatt lavere enn på sammenliknbare kameraer. Middelverdien nedenfor er for alle kameraer vi har testet, også kompaktkameraer.

Filoverføringshastigheten er også skuffende. Olympus har ikke utstyrt kameraet med USB 2.0 Hi-speed, så det går på 0,8 MB/s. Når vi ser på Nikon D200 hva som er mulig, og hva som er gjennomsnittet for alle kameraer vi har testet, er ikke dette imponerende, Olympus. Vår anbefaling er å kjøpe en kortleser, og bruke den til å overføre bildene med.

Overføringshastighet - MB/s


Betjening / Brukervennlighet

Brukervennligheten til kameraet er over hodet ikke dårlig. Det er ting å trekke for, ting vi selv ville gjort annerledes, men Olympus gjør ting som andre ikke gjør, og som bidrar til å gjøre dette til et brukervennlig kamera.

Særlig vil vi trekke fram LCD-skjermen, som også er infodisplay. Dette er, etter vår mening, en bedre løsning enn å ha det på en egen skjerm. For det første blir det plass til mer informasjon, for det andre gir den muligheter til å navigere rett på skjermen, så man slipper må mange menyer, og for det tredje så sparer man plass, og antakelig kostnader.

Hvis vi sammenlikner med E-300, så har mange knapper og funksjoner fått ny og mer logisk plassering. Det har blitt lettere å gjøre en del endringer i innstillingene, og det er viktig for å bli komfortabel med bruken av kameraet.

E-500 har ett hjul til å endre verdier med. Dette styres av tommelen, og befinner seg øverst på høyre side av kameraet. Langt nede på samme side, ligger det knapper for å velge funksjon du skal endre på. Du må med andre ord først velge funksjon, deretter flytte tommelen opp til hjulet igjen for å endre verdi. Hvis dette hjulet hadde vært styrt av pekefingeren i stedet, ville slike operasjoner vært mye lettere.

Alternativ tekst mangler
Se større bilde i produktguiden

Vi synes de fleste andre innstillingene lå riktig plassert. Det er en egen knapp for å måle hvitbalansen, og hvis du sjelden gjør det, kan du omdefinere den til å gjøre noe annet. Dette er nyttig for å tilpasse kameraet til egne behov. Vær klar over at knappen er lett å komme borti, og vi endte opp med helt feil hvitbalanse en gang på grunn av dette. Den bør kanskje helst ha en funksjon som må kombineres med noen andre knapper for å fungere. Da unngår du å endre ved en feil.

Muligheten for manuell overstyring av autofokusen er en flott funksjon som du normalt bare får med dyre objektiver. Her tilbys det med kit-objektivet. Til gjengjeld gjør den lille søkeren og den store dybdeskarpheten det vanskelig å fokusere manuelt.

 

 

Olympus E-500   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen