Test av Olympus E-400

I bruk

Olympus er kjent for å gå egne veier når de lager digitalkameraer. De innfører nye teknologier og nye løsninger som andre ikke har, eller som andre strever med å ta etter dem. Selv om Olympus ikke er de største innen digitalkameraer, er de blant de mer interessante, nettopp av denne grunn.

Vi fikk låne E-400 i noen få dager, og denne testen er derfor litt mindre grundig enn vi hadde ønsket oss på en speilreflekstest, men vi tror vi har klart å hente ut essensen av kameraet, og viderebringer det nå til dere, som et av de første stedene i verden.


For sammenlikning med tilsvarende kameraer, se vår store test av 10-megapikselkameraer

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Kamerahus

Vurdering:

Kamerahuset er vel det som skiller dette kameraet i størst grad fra sine konkurrenter. Det er det minste og letteste digitale speilreflekskameraet på markedet, og minner på mange måter om modeller i det gamle OM-systemet til Olympus. Det første man ser er at det store grepet som man finner på de fleste digitale speilreflekskameraer mangler. Det bør i utgangspunktet gi et dårligere grep, men vi er overrasket over hvor godt det fungerer. Sammenlikner vi størrelsen med Canon EOS 400D, som er det nest minste kameraet i salg nå, så er E-400 et par millimeter bredere, men litt lavere og 1,2cm tynnere. Dessuten veier det bare 380g, mot Canons 510g.

Først og fremst gjør mangelen på grep at det ikke er så lett å håndtere kameraet med en hånd. Men hvem gjør det? Man bruker uansett to hender når man håndterer et slikt kamera, så det ser vi ikke på som noe stort minus. Men en ting som irriterer litt, er at festet til skulderremmen kommer litt i veien for fingrene på høyre hånd, slik at du må ha tommel- og pekefinger på oversiden av remmen og de andre fingrene på undersiden.

Kameraet er belagt med gummi der du holder høyrehånden, så du får godt tak på det. På grunn av den kompakte størrelsen, er kameraet relativt massivt, og det føles mye mer solid enn for eksempel E-500 gjorde. Hvor vidt det er det, har vi ikke tenkt å forsøke å finne ut, men det gir ingen utpreget ”billig” følelse.

En fare når man krymper kameraet så mye som dette, er at det går utover ergonomien. Som sagt, ligger det ganske godt i hendene, og hvis du har store hender, passer det egentlig bedre enn Canon EOS 400D. Grepet på EOS 400D er litt for lite for store hender, men fordi E-400 mangler et tradisjonelt grep, gjør det at du holder kameraet litt annerledes, og dermed ikke får de samme problemene.

Knapper, brytere, ratt og hjul ligger ganske tett, men Olympus har klart å ikke gjøre det verre enn at det fungerer helt fint. Vi slet aldri med at vi kom borti feil knapper eller endre feil innstilling.

Optikk

Vurdering: Se neste side

Siden dette er et speilreflekskamera, kan du velge blant et stort utvalg optikk. Men Olympus har også utviklet et par objektiver spesielt for dette kameraet. Det spesielle er naturligvis størrelsen. Olympus har mye god, men ganske stor og tung optikk, og hvis du er avhengig av å bruke det, er jo mye av poenget med et lite kamera borte. Derfor leverer også Olympus to meget kompakte objektiver. En normalzoom på 14-42mm f/3,5-5,6, som tilsvarer 28-84mm på et analogt kamera. De har også en telezoom på 40-150mm f/4,5-5,6 – tilsvarende 80-300mm. Begge disse objektivene er svært kompakte, og særlig er vi imponerte over telezoomen, som er uten sammenlikning den minste vi noen gang har sett.

Normalzoomen leveres som kit-objektiv, og er også meget liten. Den veier det samme som Canons kit-objektiv, men er noen millimeter mindre i hver retning.

Funksjoner

Vurdering:

Kameraet har de aller fleste funksjoner du ønsker deg, inkludert punktlysmåling og speillås. En ting vi savner er en egen nedblendingsknapp. Men kameraet har en Fn-knapp, som du kan tilegne en funksjon. Her kan du legge nedblendingsknappen, så du kan se dybdeskarpheten i bildet, før det tas.

Når du ser på bildene, kan du bla deg fram og tilbake som vanlig, men du kan også velge å se 4, 9 eller 16 bilder samtidig for lettere å finne det bildet du leter etter. Du kan også ordne dem i en kalender, der du ser alle dagene, og så kan du velge de bildene som ble tatt på en gitt dag. Kameraet har enkle redigeringsfunksjoner – stort sett for å justere fargene. Men det er også en funksjon for å fjerne røde øyne, som kan være nyttig.

I tillegg til de vanlige lysmålingssystemene er det to funksjoner du kan bruke når du tar bilde av veldig lyse eller veldig mørke motiver. I slike tilfeller vil de fleste kameraer under- eller overeksponere. Disse lysmålingsfunksjonene tar høyde for dette, og skal gi deg riktigere eksponering. Men vi kan ikke helt forstå hvordan det virker. For kameraet kan ikke vite hvor vidt eller hvor svart motivet er. Derfor blir dette litt omtrentlig, og hvis du kan nok til å vite når du skal bruke disse lysmålemetodene, kan du antakelig nok til å vite bedre enn kameraet hvor mye du trenger å over- eller undereksponere for at det skal bli riktig.

Du kan laste ned menyspråk til kameraet, så du kan få menyene omtrent på akkurat hvilket språk du vil. Du kan også bestemme hvilke funksjoner som skal nullstilles når du slår av kameraet, og hvilke som skal bli værende.

Mange ønsker seg bildestabilisator i dag, og det er litt vanskelig å få på Olympus-kameraene. Kameraet har ikke noe slikt innebygd, og ingen av Olympus-objektivene har det det. Men nå som Panasonic har kommet på banen med kameraer med Four-thirds-fatning, og fått med seg Leica på laget, har det kommet et objektiv som egentlig er Leicas kit-objektiv til Panasonic, som har bildestabilisator, og som også passer på Olympus. Det ser også ut som Sigma vil komme med flere objektiver med bildestabilisator og four-thirds-fatning.

I likhet med de fleste andre kameraer fra Olympus, kan du bruke xD-minnekort. Men xD-kort er litt spesielle, og Olympus innser at det ikke er alle som ønsker å bruke det, og de har derfor også fått plass til en kortplass for CF-kort i tillegg.

Skjerm og søker

Vurdering:

Skjermene på dagens speilreflekskamera er relativt like. De er på 6,3cm ( 2,5 tommer), består av drøyt 200 000 piksler, og fungerer stort sett bra til det du bruker den til. I sterkt lys, kan de være vanskelige å se detaljer på. Slik er det også med skjermen på E-400. Det er ikke all verden som skiller den fra andre.

Kameraet har ikke et eget info-display, men bruker hovedskjermen også til dette. Det gjør at informasjonen blir tydelig om omfattende. Du kan i stor grad velge hvor mye informasjon du vil ha på skjermen, både hva gjelder innstillinger og eksponeringsinformasjon, og ved visning av bildene. Det er støtte for både RGB-histogram og vanlig luminans-histogram ved visning.

Alternativ tekst mangler

Olympus-kameraene har en mindre sensor enn de fleste andre produsentene, og det fører til en mørkere søker. For å få kamerahuset så kompakt som dette, kan de heller ikke lage ting større enn absolutt nødvendig, så søkeren er ikke spesielt stor. Det er ett av de store ankepunktene for de som er vant til analoge kameraer. Hvis du kommer fra kompaktkamera, vil du antakelig ikke legge videre merke til det.

I søkerne finner du den viktigste informasjonen du trenger mens du fotograferer. Det eneste vi egentlig savner der er ISO-verdi. På digitalkameraer er det lett å stille inn en høy ISO-verdi ved behov, og så glemme å sette den tilbake etterpå. Derfor burde informasjonen vært tilgjengelig i søkeren, synes vi.

Når du tar bilder i mørket, vil lyset fra LCD-skjermen oppfattes som veldig sterkt. Straks du halvtrykker utløseren slår det seg av, men undertegnede gjør sjelden det før jeg har øyet mot søkeren, og da er skjermen så nær øyet at jeg blir blendet. Mulig jeg fort vender meg til halvtrykke utløseren før jeg løfter kameraet, men her burde Olympus ha gjort som Sony og Canon, og lagt inn en sensor som automatisk slo av skjermen når du holdt kameraet mot øyet.

Batteri

Vurdering:

Batteriet er et litium-ion-batteri på 7,2V og 1150mAh. I følge CIPA skal det holde til ca 400 bilder. Det er mer enn for eksempel Canon EOS 400D (som har et mindre batteri), men mindre enn de større kameraene som Sony A100 og Nikon D80. Det følger med batterilader.

Batterikapasitet - CIPA

Batteriindikatoren er ikke veldig nyttig. Da jeg slo på kameraet en morgen, viste batteriindikatoren fullt batteri. Så koblet jeg kameraet til PC-en og overførte 100 MB, og lot deretter kameraet være koblet til i et par minutter til. Totalt mindre enn 5 minutter. Etter det tok jeg 7 bilder i RAW, og så var batteriet tomt. Batteriet var naturligvis ikke fullt da jeg begynte, men det viste ikke redusert kapasitet. Det betyr at du ikke kan forholde deg til batteriindikatoren, da den vil vise fullt batteri til det er så godt som tomt. Vårt råd er derfor å alltid ha et fulladet ekstrabatteri med deg.

Det er litt vanskelig å få ut batteriet av kameraet, for selv når du har vippet til side haken som holder batteriet på plass, henger det igjen så langt inne i kameraet at det er vanskelig å få tak på. Det er bra at det er en slik hake, men når den er på plass, er det lite poeng i å ha så mye friksjon mot batteriet. Dette er ingen stor sak, men et lite irritasjonsmoment hver gang batteriet skal ut.

Autofokus

Vurdering:

Det er ikke så mye å si om autofokusen, egentlig. Den fungerer omtrent som på de andre kameraene når man bruker et godt fastobjektiv med høy lysstyrke. Av tidsmessige årsaker har vi ikke gjort målingen med kit-objektivet. Olympus har ingen spesiell motor som er raskere og stillere enn andre, men gjør det generelt bra på begge områdene likevel. Nedenstående tall viser at Olympus 50mm f/2 ikke gjør det dårligere enn 30mm f/1.4 med HSM fra Sigma (Canon 400D/Nikon D80). Her kan individuelle forskjeller mellom objektivene selvfølgelig spille en rolle, og så lenge man ikke har testet med samme objektiv, er det umulig å si noe sikkert. Man får uansett en indikasjon på at forskjellene ikke er vesentlige.

Autofokushastighet med 50mm f/2

Skrur vi ned lyset, så klarer E-400 å fokusere ned til 0,9 EV. Dette er svakere enn resultatene fra Nikon D80 og Canon 400D, som vi testet nylig, men objektivet det er testet med har en blender mindre, og slipper dermed inn bare halvparten av lyset. Dermed er et resultat rundt halvparten av de andre kameraene å forvente, noe vi også fikk.

Svakeste lys der AF fortsatt fungerer - EV

 

Hurtighet

Vurdering:

Vi har flere ganger tidligere påpekt Olympus-kameraenes lange oppstartstid. Det skyldes at sensoren skal ristes fri for støv før du kan begynne å bruke det. Denne prosessen er ikke mulig å avbryte eller slå av, så kameraet bruker ca 1,7 sekunder fra du slår det på, til det har tatt det første bildet. Det er omtrent halve tiden av tidligere modeller, men fortsatt lenge nok til at man må vente på kameraet, noe vi synes er uheldig. Vi ville hatt denne tiden ned i under et halvt sekund. Det kan for eksempel gjøres ved å tillate at prosessen avbrytes ved å halvtrykke utløseren, slik som på Canon EOS 400D

Oppstartstid - sekunder

Utløserforsinkelsen på speilreflekskameraer er ofte høyere enn på kompaktkameraer, fordi speil og mekaniske lukkere skal åpnes før bildet blir tatt. Det er likevel ikke mange hundredelene det er snakk om, så det er ikke noe du vil merke særlig til. Hvis vi slår på blitsen, blir kameraene tregere, men det varierer også i stor grad. Olympus E-400 gjør det rimelig bra, og utløserforsinkelsen med blits er bare marginalt lenger enn uten blits. Du vil ikke merke denne forsinkelsen. Tallene gjelder for den innebygde blitsen.

Utløserforsinkelse med blits - sekunder

Setter vi på seriebildefunksjonen, kan kameraet ta tre bilder i sekundet i serier på opp til 6 bilder i beste JPEG-kvaltet. Men da fokuserer ikke kameraet mellom hvert bilde. Slår vi av seriebildefunksjonen, klarer det 10 bilder på 10 sekunder, noe som ikke er voldsomt imponerende. Sammenlikner vi igjen med Canon EOS 400D, så er det under halvparten.

Antall bilder på 10 sekunder - JPEG

 

Skifter vi til RAW, og gjør samme øvelsen om igjen, er resultatet relativt sett bedre i forhold til de andre kameraene, men yter fortsatt under halvparten av de raskeste.

Antall bilder på 10 sekunder - RAW

 

Filoverføringshastigheten er et trist kapittel. Det er høsten 2006, og Olympus bruker fortsatt USB 1.1 som overføringsprotokoll på speilreflekskameraene sine! Hva er vitsen, spør vi. Det kan umulig koste mer enn to kroner og femti øre å implementere USB 2.0, noe som dramatisk ville økt overføringshastigheten. Nå som vi har testet kameraer som overfører opp til 9 MB/s, er Olympus’ 0,8 MB/s nesten som en vits å regne. 1 GB vil ta over 20 minutter å overføre, mens Sony A100 gjør det samme på under 2. Her er det bare ett råd å gi: Skaff deg en kortleser med en gang.

Overføringshastighet til PC - MB/s

Betjening / Brukervennlighet

Vurdering:

Som nevnt innledningsvis, fungerer den lille størrelsen på kameraet overraskende bra. Det er få ergonomiske problemer, selv om enkelte vil holde kameraet på en måte som gjør at du kan komme borti noen av knappene på baksiden. Det skal likevel noe til at du endrer innstillinger ved en feil på denne måten.

Men en ting som irriterer er at du må holde kameraet slik at skulderremmen kommer mellom peke- og langfingeren.

LCD-skjermen på baksiden er også info-display, en løsning vi liker godt. Olympus lar deg også navigere i info displayet, uten å gå inn i menyene. Det gjør det lett å endre på de funksjonene du ønsker. Det blir også meget oversiktelig. Dessverre har de valgt en litt klønete løsning for å velge den innstillingen du ønsker. Hvis du for eksempel skal endre ISO-verdi, trykker du deg fram til du får opp en liste over alle tilgjengelig verdiene. Deretter kan du bla deg til ønsket verdi. Men det er 14 valg der, og i stedet for at du kan bla deg både framover, bakover, opp og ned, kan du bare bla framover og bakover, slik at det kan kreve unødig mange trykk å gå fra en verdi til en annen.

For oss som bruker speillås mye, er det implementert på en smidig og fin måte. Når du setter selvutløseren på 2 sekunder, aktiveres speillås autotmatisk.

Olympus sine objektiver har servostyrt fokus. Vi er ikke veldig glad i det, for du får mindre følelse med fokuseringen. Den større dybdeskarpheten og den mørkere søkeren gjør også manuell fokus vanskeligere enn på de fleste andre kameraer.

Men mye av dette er småting. Alt i alt synes vi brukervennligheten er god, særlig for nybegynnere. Mer erfarne brukere ville nok foretrukket at flere funksjoner lå på egne knapper for å gjøre innstillingene raskere. Det er få funksjoner i kameraet du vil ha problemer med å finne, og de som ikke er selvforklarende er lette å finne forklaring på i bruksanvisningen. Ute i felten vil kameraet oppføre seg som forventet, og du vil ikke slite med innstillingene eller bruken av E-400.

 

Kit-Objektiv

Vurdering:

Byggekvalitet

Alternativ tekst mangler

Det nye kit-objektivet til Olympus E-400 har en ok byggekvalitet. Det ligger over Canon og Sony sine, som vi testet for kort tid siden, men er ikke i nærheten av Nikons 18-70mm.

Objektivet er en 14-42mm, tilsvarende 28-84mm på et fullformatsystem, altså omtrent samme zoomområde som Canons 18-55mm kit-objektiv. Lysstyrken er også den samme. Objektivet har plastfatning, så på mange måter er det tilsvarende Canon sitt. Men det føles bedre bygd, har egen fokus-ring og den noe mindre størrelsen gjør at det matcher det lille kamerahuset godt.

Bildekvalitet

Men hva skjer når man krymper optikken så mye? Hva er prisen man må betale for å få mindre å bære på. Vi må innrømme at vi var skeptiske til bildekvaliteten fra dette objektivet.

Men etter å ha testet det litt, ser det slett ikke verst ut. Her er noen sammenlikninger med Canons kit-objektiv. På grunn av at vi har hatt flere av Canons kit-objektiver til test gjennom årene, vet vi at dette eksemplaret ikke er det aller beste, og at det er store individuelle forskjeller, så du vil ikke nødvendigvis få like stor forskjell hvis du tester med andre eksemplarer, men i seg selv, er resultatet fra Olympus meget bra til å være et så lite og rimelig objektiv.

Nedenstående bilder er tatt fra midten av bildet. Begge er tatt med kit-objektiv på korteste brennvidde og største blender - f/3,5.

Olympus E-400 Canon EOS 400D

Her er det svært tydelige forskjeller i skarphet, og situasjonen blir ikke bedre hvis vi kikker på hjørnet av bildet.

Olympus E-400 Canon EOS 400D

Disse bildene er gjort litt lysere i etterkant for at dere lettere skal se forskjellen. Dette utsnittet er fra der objektivene skal yte aller dårligst – korteste brennvidde, største blender og helt ned i hjørnet. Skarpheten til Olympus-objektivet er i så måte imponerende.

Kromatisk aberrasjon

Kromatisk aberrasjon forekommer ofte på kontrastrike områder i hjørnene på bilder tatt på vidvinkel. Vi har hatt store problemer med å få til det på Olympus-objektivet. Riktignok har det vært mye dårlig vær mens vi har testet, så kontrastene har ikke vært de sterkeste, men det er vanligvis ikke noe problem å framprovosere uansett. Her har vi hatt store problemer med det, og bildet til høyre er det eneste vi fant, og det er forstørret opp til 200% for at det skal være synlig.

Du kan lese mer om kromatisk aberrasjon på Wikipedia.

På grunn av tidsnød, rakk vi ikke å teste flere egenskaper ved objektivet, men på det vi kan se fra bildene vi har tatt, er verken vignettering eller fortegning noe problem.

Objektivet koster løst ca 2000 kroner, og dette synes vi kanskje er litt i overkant for et objektiv med plastfatning og såpass moderat lysstyrke. Som kit-objektiv, betaler du ca 1000 kroner med for pakken med objektivet enn for kun huset, og det må vi regne som meget god valuta for pengene. Vi gir objektivet tre stjerner. Da er ikke prisen tatt med i vurderingen.

 

Bildekvalitet

Vurdering:

Bildekvaliteten er i stor grad subjektiv, og det kan være smånyanser som farger eller noe så vagt som ”look”, som er umulig å teste. Vi ser derfor heller på litt mer objektive sider ved bildekvaliteten. Men tar du en kikk i galleriet, kan du se noen vanlige bilder vi har tatt med kameraet. Vi beklager at det er litt få denne gangen, men vi har hatt kort tid på denne testen.


For sammenlikning med tilsvarende kameraer, se vår store test av 10-megapikselkameraer

Oppløsning
Vi har tidligere testet flere Olympus-kameraer, og ikke vært helt fornøyd med resultatene sammenliknet med andre kameraer med samme oppløsning. Her har Olympus gjort store forbedringer, og vi synes ikke at E-400 gjør det vesentlig dårligere enn kameraer det er naturlig å sammenlikne med. Sammenlikningen blir likevel ikke helt riktig, fordi måte oppløsningskartet er laget på gjør at et kamera med bildeforhold 4:3 vil få flere piksler å gjengi de små detaljene med enn ett som har bildeforhold 3:2.

Olympus E-400 Canon EOS 400D

Begge kameraene sprenger skalaen på vårt eksisterende kart, og vi har bestilt nytt, som gjengir linjene enda tettere.

Nikon D80 Olympus E-400 Canon EOS 400D

Ser vi på utsnittet av hovedkortet, ser vi at detaljgjengivelsen nærmer seg, men ikke helt matcher Nikon D80, og ligger et lite stykke etter Canon. Dette skyldes nok det vi har påpekt tidligere at mindre sensorelementer gir lavere kvalitet. Likevel har Olympus gjort et stort steg framover sammenliknet med for eksempel E-500.

Nikon D80 Olympus E-400 Canon EOS 400D

På grunn av at bildene er tatt på forskjellig tid, og med litt forskjellig vinkel og med kameraer med ulikt bildeformat, er ikke overstående bilder helt sammenliknbare. Blant annet består detaljene i bildet fra Olympus av flere piksler. Men vi ser at detaljgjengivelsen og skarpheten er noenlunde slik vi finner det på Nikon D80.

Støy

Støy er i stor grad en funksjon av hvor mange fotoner som treffer hvert sensorelement, og jo mindre sensoren er, jo færre fotoner treffer hvert element (gitt samme antall megapiksler). Derfor vil Olympus generelt ha mer støy enn vi finner på kameraer med større sensor. Støy i seg selv er likevel lett å ta bort, men ikke uten å ta bort detaljer. Det er derfor alltid en avveiing mellom støynivå og detaljnivå.

Nikon D80 - ISO 100
Olympus E-400 - ISO 100
Canon EOS 400D - ISO 100
Nikon D80 - ISO 200
Olympus E-400 - ISO 200
Canon EOS 400D - ISO 200
Nikon D80 - ISO 400
Olympus E-400 - ISO 400
Canon EOS 400D - ISO 400
Nikon D80 - ISO 800
Olympus E-400 - ISO 800
Canon EOS 400D - ISO 800
Nikon D80 - ISO 1600
Olympus E-400 - ISO 1600
Canon EOS 400D - ISO 1600

Vi ser at Olympus E-400 klarer seg godt opp til ISO 800, og dette er også en klar forbedring fra for eksempel E-500. Men vi ser samtidig at bildet blir litt ”glattere” og uten den samme strukturen. Det er fordi detaljer også forsvinner.

Ser vi på bilder fra Youngstorget igjen, der det er litt mer struktur i bildene, kommer støyen litt tydeligere fram. Her har vi valgt å sammenlikne med Sony Alpha A100, da det har mer sammenliknbart støynivå med Olympus E-400

Sony A100 - ISO 800 Olympus E-400 - ISO 800 Canon EOS 400D
Sony A100 - ISO 1600 Olympus E-400 - ISO 1600 Canon EOS 400D

Her er, ikke overraskende, Canon EOS 400D det som gjør det klart best. På grunn av forskjell i utstnitt, er det ikke helt lett å si noe vitenskapelig, men så vidt vi kan avgjøre, er støynivået på Sony A100 og Olympus E-400 relativt like, men med kanskje noe bedre detaljgjengivelse på E-400 – kompensert for forskjellen i utsnittet.

 

Fargegjengivelse

Fargegjengivelsen er god, omtrent identisk med Canon EOS 400D. Fargene er nøytrale men ikke kjedelige. Det rød og lilla er litt mørkere enn virkeligheten, men ikke noe av betydning.

Olympus E-400 Canon EOS 400D

 

Konklusjon

Vi ble meget positiv overrasket over Olympus E-400. Vi har tidligere testet Olympuskameraer som vi ikke har vært helt fornøyde med. De har alltid gått nye veier, men vi synes det har skortet litt på gjennomføringen. Det har Olympus nå tatt igjen med monn, og E-400 er et imponerende stykke ingeniørarbeid.

Olympus har i lang tid sagt at den reduserte sensorstørrelsen de bruker åpner for mer kompakte kameraer og objektiver. I forhold til brennvidden har objektivene til nå vært ganske store, og kameraene har ikke vært mindre enn de fra konkurrentene. Dette har de nå gjort noe med og E-400 er det desidert miste og letteste speilreflekskameraet på markedet. Det samme gjelder kit-objektivet samt telezoomen som er laget spesielt for dette kameraet. Den kompakte utformingen har de fått tiluten at ergonomi og brukervennlighet har lidd nevneverdig. Søkeren er riktignok liten, men det har den også vært på de tidligere, større modellene.

Kamera med kit-objektiv og 40-150mm telezoom.
Kamera med kit-objektiv og 40-150mm telezoom.

Funksjonaliteten er upåklagelig. Kameraet tilbyr de funksjonene du trenger. Det eneste vi kanskje savnet var større muligheter for bildestabilisator.

Det eneste området som trekker ned, er hurtighet. Her henger kameraet etter på de fleste områdene, og du må vurdere hvor viktig dette er for deg. Har du tenkt å ta serier med bilder av sportsaktiviteter, eller du bruker mye RAW, så ville vi vurdert et annet kamera. Hvis du stort sett kan planlegge bildene du skal ta, eller tar bilder av litt langsommere motiver, bør E-400 fungere utmerket.

Kitobjektivet har en rimelig, men ok byggekvalitet, selv om vi alltid ønsker oss metallfatning og slikt. Men bildekvaliteten var upåklagelig. Vi var overrasket over hvor skarpt det var, selv på største blender. Det hadde også få andre skavanker som vignettering, kromatisk aberrasjon eller fortegning. Olympus er kjent for å lage god optikk, så dette var kanskje som vi kunne forvente.

Alternativ tekst mangler

Men det som imponerte mest, var hvor god bildekvalitet kameraet var i stand til å gi. Selv med mindre sensor, var kameraet nesten på høyde med Nikon D80, som koster vesentlig mer. E-400 mangler fortsatt en del når det gjelder støy, og detaljgjengivelsen lå et lite hakk under, men sammenliknet med tidligere modeller fra Olympus er dette et stort skritt framover.

Tidligere modeller har alle manglet noe som gjorde at vi kunne anbefale dem. Det gjelder ikke for E-400, og for de som ønsker et svært kompakt system til en rimelig penge, uten å ville ofre bildekvalitet eller funksjonalitet, kan vi varmt anbefale Olympus E-400.

 

 


  - Det minste systemkameraet du kan få - Treg på flere områder
  - Høy bildekvalitet fra kameraet - Litt mye støy på høye ISO-verdier
  - Høy bildekvalitet fra kit-objektivet - Litt liten og mørk søker
  - God ergonomi og brukervennlighet - Remmen komme i veien for grepet
         

 

 

Olympus Zuiko Digital ED 14-42mm1:3.5-5.6

Olympus E-400

Olympus Zuiko Digital ED 14-42mm1:3.5-5.6

Olympus E-400

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen