Test

Test av Olympus E-330

I bruk



Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Kamerahus

Vurdering:

E-330 ligner mye på forgjengeren E-300, men Olympus har endret litt på designet av kamerahuset. Forskjellene er ikke store (litt smalere og høyere, litt mer avrundet), og vi liker det nye designet bedre. Det som ”mangler” i forhold til andre speilreflekser er klumpen på toppen der pentaprismet vanligvis sitter. På E-330 er pentaprismet erstattet med et system av speil. Om det en fordel kan diskuteres. Sjansen for at det skal hekte seg fast i noe er muligens mindre med et mer rektanguleært hus, men E-330 er ikke spesielt lite sammnelignet med Canon og Pentax sine minste modeller - og det til tross for at sensoren hos Olympus er en del mindre.
E-330 er bygget på en metallramme og med plast i mesteparten av kamerahuset. Det er brukt et gummiaktig materiale på strategiske steder for å gi et godt grep. E-330 virker rimelig solid for et kamera i denne klassen. Vekt med batteri, standard 14-45mm, solblender, objektivdeksel, bærerem og CF minnekort er omtrent 1kg (vi målte det til 999g).

Den eneste knappen på fronten av huset er er på venstre side og er brukes når objektivet skal av. På motsatt side er det en lampe som viser at selvuløseren er i bruk. Venstre side innholder en luke som skjuler kontakter for USB og video ut.

Høyre side er utformet for å gi et godt grep. Det gjør også at det er plass til batteriet (luken for det er under kamerahuset). Grepet rommer også plass til to minnekort, både CF (inlkusiv Microdrive) og xD kan brukes. Toppen av kamerahuset er relativ ren med blitssko ute til venstre, den innebygde blitsen i midten og noen knapper samlet ute til høyre. Utløseren sitter lengst foran, og rett bak den er knappen for eksponeringskompensasjon. I midten er rattet for valg av eksponeringstype og helt bakerst er det et hjul som brukes for valg av tid, blender osv (avhengig av funksjonen som er valgt).

Olympus har samlet de fleste knappene på baksiden av kamerahuset. Det man først legger merke til er at LCD-skjermen er vridbar. Dette er en finesse E-330 er alene om blant speilrefleksene og vi kommer tilbake til det senere i testen.
Til venstre for skjermen er det fire knapper, øverst sitter knappen for visning av bilder, deretter knapper for sletting, meny og info (hva som vises på skjermen når den brukes som søker). Søkeren sitter rett over LCD-skjermen og til høyre for den er det en spak som brukes for å hindre at lys skal komme inn i søkeren når den ikke er i bruk (altså når LCD-skjermen brukes som søker). Til høyre for den igjen sitter Live View-knappen som bytter mellom modus ved bruk av LCD-skjermen og en knapp som bytter mellom optisk søker og bilde på skjermen. Siden det er ”Live View” som står på kamerahuset og vi ikke har noe enkelt norsk ord for dette bruker vi denne betegnelsen også i resten av testen. Nederst til høyre er det en fireveiskontroller for styring av menyer. Når man ikke er i menymodus gir disse knappene direkt tilgang til en del viktige funksjoner. De to siste knappen er konfigurerbare. Den øverste er default satt opp til å låse fokus, mens den andre veklser mellom enkeltbilde, seriebilde og selvutløser.

Dette var det første Olympus (digitale) speilreflekskamera jeg har brukt, men det var relativt uproblematisk å komme i gang. Kamaeraet satt godt i hånden, og knapper ligger omtrent der man forventer å finne dem. E-330 har kun ett kommandohjul og det er plassert på baksiden av huset. Det er alltid en fordel med to slike hjul når både tid og blender skal kunne justeres ved manuell innstilling, men de rimeligste modellene er gjerne bare utstyrt med ett.

Optikk

Vurdering:

Vi hadde kun standardzoomen 14-45mm f3.5-5.6 fra Olympus tilgjengelig i testperioden. Dette er samme objektivet som ble brukt i testen av E-300 og er typisk for det man får med et av de rimeligste speilrefleksene. Zoomområdet er ørlite større enn objektivene som følger med de billigste modellene til Canon og Nikon. Negativt er elektronisk fokusring, noe som gjør manuell fokusering vanskeligere enn nødvendig. Manuell/autofokus styres fra kamerahuset og ikke med en knapp på objektivet som både Canon og Nikon har. Vi mener det gir litt mer kronglete bytting mellom autofokus og manuell fokus.

Positivt er at det virker minst like solid som de andre standardzoomene og solblender følger med.

Funksjoner

Vurdering:

E-330 har en unik finesse. Det er i øyeblikket det eneste speilreflekskameraet som kan vise søkerbildet på LCD-skjermen (selv om Panasonic har annonsert en tilsvarende modell). For de som er vant til digitale kompaktkameraer høres ikke det så spesielt ut, men på et speilrefleks hindrer speilet (og lukker) lyset fra å komme frem til sensoren.
Olympus har gjort noen kompromisser for å komme rundt dette. Man har tre modus og må bytte mellom disse avhengig av hvilken funksjon man ønsker. ”Normalt” brukes E-330 som et hvilket som helst annet speilrefleks uten bilde på LCD-skjermen og kun optisk søker.
Hvis man bytter til ”Mode A” får man bilde på skjermen fra en ekstra sensor som sitter i søkeren (illustrasjon til høyre har den ekstra sensoren tegnet inn). Det betyr at speilet er i ”normalstilling” og bildet er begrenset til 92% som er det samme som man får med den optiske søkeren. Autofokus virker som normalt, men Olympus anbefaler at søkeren sperres (ved hjelp av liten bryter) for at lys som kommer inn gjennom søkeren ikke skal påvirke lysmåleren. Det gjør det litt mer tungvint enn ønskelig å bytte mellom optisk søker og bilde på LCD-skjermen. Det er også fort gjort å glemme å lukke søkeren, men kameraet minner deg om det hver gang du bytter hvis du følger med på skjermen.
Mode B fungerer på en helt annen måte. Du får fortsatt bilde på LCD-skjermen, men dette bildet er hentet fra kameraets bildesensor. Det er mulig fordi speilet slås opp (egentlig til siden i E-330), men siden autofokussensoren sitter ”etter” speilet i den optiske banen fungerer ikke autofokus i Mode B. Det vi gjorde når vi ønsket autofokus var å bytte til Mode A, fokusere og så bytte tilbake til Mode B (eller motsatt). Dette ga OK resultater, men var tungvint og fungerte bare på stativ. Det var uansett en lang utløserforsinkelse i Mode B (rundt et sekund) fordi speilet slås ned og opp igjen før bildet tas.

I slutten av juni kom Olympus med en firmware oppdatering som gir en form for autofokus også i Mode B. Dette kom etter at vi egentlig var ferdige med testen, men vi installerte den nye versjonen og gjorde et par tester for å se hvordan det fungerte. For å fokusere i Mode B må man trykke på AFL/AEL-knappen. Speilet flyttes da inn i den optiske banen et øyeblikk og foretar fokusering (bytter i praksis til Mode A). Søkerbildet blafrer litt, men bildet forsvinner ikke mens fokusering pågår så du ser hva som skjer. Deretter slås speilet opp igjen og skjermbildet kommer tilbake i Mode B. Så dette er en tidkrevende prosess og Mode B fungerer (fortsatt) i praksis kun på stativ. I Mode B viser skjermen 100% av bildet og du kan fortstørre skjermbildet for enklere manuell fokusering. Siden E-330 har elektronisk fokus er det mulig med fokus bracketing ved manuell fokus, og det kan være nyttig for det er ikke alltid enkelt å bedømme om fokus er perfekt. Bildet på skjermen er bedre i Mode B enn i Mode A, spesielt ved litt dårlige lysforhold.

Vi skal ikke prøve å lage noen komplett brukerveiledning for E-330 her. Det er utstyrt med alle de vanlige funksjonene du forventer å finne i et digitalt speilrefleks, og ligner mye på både E-300 og E-500 som er testet på Akam tidligere. Under følger en kort beskrivelse av noen funksjoner.

E-330 har vanlig enkelt fokus, kontinuerlig fokus og manuell fokus. Når man bruker autofokus velger kameraet fokus selv blant de tre fokuspunktene. Man kan også velge punkt selv. E-330 har ingen egen autofokus hjelpelampe, men bruker blitsen ved behov.

Lysmåling. E-330 har matrisemåling. Olympus kaller det ESP og det bruker 49 målepunkter for å analysere bildet og finne korrekt eksponering. I tillegg finnes det sentrumskonsentrert gjennomsnittsmåling og spotmåling (og et par varianter av spotmåling for spesielle forhold). Man kan velge ekponeringskompensasjon opp til +/- 5 EV.

Rattet på toppen av kamerahuset velger eksponeringstype. Fullautomatikk, program, blenderprioritert, lukkerprioritert, manuell samt 20 motivprogrammer er på plass. Siden det kun er et hjul for valg av tid/blender brukes knappen for eksponeringskompensasjon sammen med hjulet for å velge blender ved manuell instilling.

ISO kan normalt velges fra 100-400, men i menyen finnes det et valg for ISO-boost. Slår man på det blir også ISO 800 og 1600 tilgjengelig.

En nyttig funksjon er ”Anti-shock” hvor man kan stille inn antall sekunder (1-30) fra speilet slår opp til bildet tas. Det eliminerer faren for rystelser fra speilet. Selvutløseren kan stilles på to eller tolv sekunder, fjernkontroll er ekstrautstyr.

E-330 har flere JPG-kvaliteter og Raw. Man kan velge mellom sRGB og Adobe RGB fargerom. Vi brukte stort sett enten høyeste JPG-kvalitet eller RAW. Det er også mulig å få både JPG og RAW og det er en nyttig funksjon. Man kan bruke JPG-versjonen for de fleste formål, men har RAW-versjonen ”i bakhånd” for bilder som trenger ekstra etterbehandling. Det koster både ekstra lagringsplass og litt hastighet å bruke dette alternativet, men E-330 fungerte greit også med denne innstillingen når bilde-til-bilde hastighet ikke var kritisk.

Det er selvfølgelig mulig å justere bildeparametere som fargemetning, kontrast og oppskarping individuelt, men det finnes også ”Picture Mode” som gir en forhåndsdefinert kombinasjon. Standard innstilling for E-330 er ”Vivid” som gir ganske kraftige farger, men dette kan altså endres i menyen.

Etter at Pentax nylig lanserte et kamerahus med innebygd stabilisator er nå Olympus det eneste digitale speilreflekssystemet (hvis vi ser bort fra mellomformat) som ikke har optisk bildestabilisator, enten innebygd i noen objektiv eller i kamerahuset som Sony og Pentax. Panasonic har for øvrig lansert et objektiv for 4/3-systemet med stabilisator.

Makro
E-330 er ”skapt for” makro. Olympus kaller da også Mode B også for ”Macro Live View” og funksjonen kommer virkelig til sin rett ved makrofotografering og andre tilfeller hvor man har god tid og kameraet på stativ. Det er utrolig mye enklere å jobbe med kameraet i vanskelige posisjoner når man kan bruke den vridbare LCD-skjermen i stedet for den optiske søkeren. Standardzoomen vi fikk låne med kameraet er imidlertid ikke spesielt godt egnet for nærfotografering. Til det er nærgrensen alt for dårlig. Minste utsnitt vi fikk til er vist på bildet til høyre.

Panasonics speilrefleks kommer snart på markedet med ”Live View” funksjonen på plass, men dette kameraet mangler vridbar skjerm så her er E-330 fortsatt i en egen klasse.

Video
Med live view funksjonen kunne Olympus laget en videofunksjon, men har valgt å ikke gjøre det. Den ville uansett blitt noe begrenset siden Mode B ikke gir autofokus. Mode A kunne muligens vært brukt, men da måtte den ekstra sensoren i søkeren vært brukt.

Skjerm og søker

Vurdering:

Vi nevnte tidligere i testen at Olympus har gjort noen kompromisser for å få til ”Live View” og vi opplevde løsningen som vel komplisert å bruke. Det er kjedelig å måtte bytte mellom de ulike modusene og lukke/åpne søkeren. I tillegg stjeler løsningen med halvgjennomskinnelig speil for den ekstra sensoren lys fra søkerbildet så det blir mørkere enn på andre speilreflekser.

Skulle vi kun bedømt den optiske søkeren i forhold til andre speilreflekser ville karakteren blitt dårlig, men E-330 har tross alt Live View som gir muligheten for bruk av skjermen som søker. Til tross for at det er stort forbedringspotensiale her valgte vi å vektlegge dette noe slik at totalkarakteren blir rimelig bra.

Når man bruker LCD-skjermen som søker får man mulighet for å vise informasjon i søkerbildet slik vi er vant til fra kompaktkameraer. Display-knappen til venstre for skjermen styrer hva som vises, men noe histogram er ikke mulig før bildet tas. Det er imidlertid tilgjengelig ved visning av bilder.

Skjermen er vridbar - kun i et plan, men det er mye bedre enn fast LCD-skjerm. Det er ikke mulig å vri skjermen inn mot kamerahuset slik at den ligger beskyttet, men siden den også brukes for å vise informasjon, menyer osv er det lite aktuelt uansett.

Skjermen er 2.5” og har 215000 punkter. Det gir en skarp og god skjerm. Den fungerte også ganske bra i sterkt lys, men i sollys kan den kun brukes for å velge utsnitt. Man klarer ikke å vurdere fokus og eksponering. Dette er omtrent det man kan forvente med dagens teknologi.

Vi viser verdier for både Mode A og Mode B i figuren under. I dårlig lys var skjermbildet tydelig bedre i mode B (altså fra kameraets bildesensor), men ikke helt på høyde med de beste kompaktkameraene. Til gjengjeld kan man jo bytte til optisk søker ved behov. Man kan velge å la E-330 tilpasse lysstyrken på skjermen atumatisk ved hjelp av et valg i menyen (Live View Boost). Denne funksjonen var ikke slått på i testen. Merk at vi kun sammenligner med kompaktkameraer fordi andre speilreflekser ikke kan brukes med skjermen som søker.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – Vidvinkel, EV

Normalzoomen går ikke lenger enn til tilsvarende 90mm så det er brennvidden som er brukt for figuren under. Vi ser omtrent samme resultat som for vidvinkel, men på grunn av dårligere blenderåpnning ved tele blir resultatet også litt svakere.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – 100mm, EV

 

Batteri

Vurdering:

Olympus E-330 bruker et eget litium-ion batteri slik som de fleste andre speilreflekskamaeraene. Vi har oppgitt tre verdier for E-330 siden batterilevetiden varierer med hvilket modus kameraet operer i. Med kun bruk av optisk søker og halvparten av bildene med blits ligger bartterilevetiden på rundt 400 eksponeringer. Det er like bra som Canon 350D og Nikon D50 og i praksis får man et vesentlig høyere antall bilder hvis bruken av blits reduseres. Med Live View blir antall bilder naturlig nok redusert siden LCD-skjermen da oppdateres kontinuerlig.

Batterikapasitet - CIPA

Autofokus

Vurdering:

Autofokus ved vidvinkel gir et gjennomsnitlig resultat. Helt greit, men Nikon D70s viser at det kan gjøres bedre.

Autofokus, vidvinkel

Resultatet for tele (tilsvarende 90mm for E-330) viser som forventet et litt dårligere resultat, men her ser vi at de fleste kompaktkameraene har tapt ennå mer.

Autofokus, tele - 100mm

I dårlig lys ble autofokus litt tregere og måtte til slutt gi opp når det ble mørkt nok. Testresultatet viser hvor lite lys som skal til for at autofokusen skal fungere korrekt. E-330 greide seg vesentlig bedre enn gjennomsnittskameraet og middels av speilrefleksene vi sammenligner med.
Blitsen kan brukes som hjelpelys for autofokus. Når den er slått opp gir den fra seg en serie blink før bildet tas. Det gir bra rekkevidde (minst fem meter), men er ganske forstyrrende.

Autofokus i svakt lys - vidvinkel, EV

Tele trenger naturlig nok litt mer lys enn vidvinkel siden blenderen ikke er konstant over hele brennviddeområdet.

Autofokus i svakt lys - tele, EV

Vi er stort sett fornøyd med autofokusen hos E-330. Vi oppdaget ingen spesielle problemer med nøyaktighet. Hastigheten var helt grei, men vi har kun testet med normalzoomen og det gir ikke et speilreflekskamera de helt store utfordringene. Det er tre autofokuspunkter og vi kunne gjerne ønsket oss noen flere for å følge motiver i bevegelse.

Hurtighet

Vurdering:

I likhet med E-500 har E-330 en lang oppstartstid. Det er fordi det utføres en støvfjerning hver gang kameraet skrus på og det er kanskje vel anvendt tid, men litt irriterende når man har det travelt. Sonys nye modell A100 gjør tilsvarende operasjon når kameraet skrus av og det er kanskje en bedre løsning. Målingen er gjort med standard innstilling, altså med oppstartsanimasjon. Uten denne går det rundt et sekund raskere. Menyvalget for å skru av oppstartsbildet heter ”SCREEN” og ligger langt nede i menysystemet.

Oppstartstid

Utløserforsinkelse (etter fokusering) var ikke målbar uten blits. Med blits var forsinkelsen omtrent 1/10 sekund og det er bra - og en liten forbedring i forhold til E-500. Merk at ved bruk av Mode B er utløserforsinkelsen mye lengre (speilet slås ned og opp igjen før eksponeringen).

Utløserforsinkelse med blits

Vi testet først hurtighet med to kort, et 1 GB Sandisk Ultra II CF-kort og et 1 GB Sandisk XD-kort. Ytelsesforskjellen var stor i CF-kortets favør og skrivehastighet med CF-kort var så rask at vi til slutt testet med et ennå raskere kort (et 2GB Sandisk Extreme III). Vi fikk ikke noen ytelsesforbedring med JPG på 10 sekunder (men noen få bilder i løpet av et minutt). Med RAW-format var det derimot en markant forbedring. Alle figurene viser resultatet for Sandisk Ultra II CF-kort.

I enkeltbildemodus greide E-330 ti bilder på ti sekunder. Det er ikke spesielt raskt sammenlignet med Canon og Nikons modeller. Xd-kort ga dårligere resultat med 7 bilder på ti sekunder.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Med blits ble antallet ikke vesentlig redusert, så det tyder på at blitsoppladningen i liten grad er flaskehalsen her. Med Xd-kort og blits ble det 7 bilder på ti sekunder.

Antall bilder på 10 sekunder - med blits

Antall bilder i RAW-format er også beskjedent. E-330 yter omtrent som E-500, langt dårligere enn Canon 350D og Nikon D70s, men er i hvert fall vesentlig raskere enn kompaktkameraene i denne målingen, inklusiv Sony R1 som har et buffer som holder tre RAW-bilder. Med Xd-kort klarte E-330 kun fem bilder på ti sekunder. Her fikk vi imidlertid et ennå bedre resultat med Sandisk Extreme III kortet som ga ti bilder, og ikke minst ga det ennå større forskjeller på lengre serier enn ti sekunder.

Antall bilder på 10 sekunder - Raw

Filoverføringshastigheten var kanskje den mest deprimerende av alle målingene. Nå betyr jo ikke denne så mye, man kan jo bare ta ut kortet og sette det i en kortleser, men likevel! E-330 har kun USB 1.1 og greide bare 0.74MB per sekund. E-330 fungerer som ”Storage Device” slik at det kan kobles til alle nyere PCer (og Mac) uten å installere drivere.

Filoverføringshastighet i MB/s

Betjening / Brukervennlighet

Vurdering:

Til tross for noen dårlige resultater i hurtighetstestene opplevde vi ikke E-330 som noe tregt kamera. For ”vanlig” bruk er det raskt nok, men det blir neppe noen favoritt hos sportsfotografer og andre som ønsker lange serier og mange bilder i sekundet.

Den optiske søkeren er nok E-330s største (eller skal vi si minste) svakhet. Kort sagt er den mørk (og liten) i forhold til de fleste andre speilreflekssøkere. Sammenligner man imidlertid med optisk søker i et kompaktkamera er den et stort fremskritt. Så hvordan den oppfattes avhenger til en viss grad hva man er vant til fra før.

Olympus har ingen egen statusskjerm, men bruker hovedskjermen for all informasjon. For meg som har brukt mest Canon speilrefleks var det litt uvant, men det fungerte bra. Statusinfo og menyer var veldig godt lesbart på den store 2.5” skjermen. Når man bytter til Live View så erstatter søkerbildet statusinformasjon. Infoknappen bestemmer hvor mye tilleggsinformasjon som skal vises i tillegg til søkerbildet.

Menyene fungerte forøvrig greit selv om det ikke var like åpenbart for meg under hvilket menypunkt jeg ville finne de ulike alternativene. Muligheten for å lagre to sett med innstillinger er også nyttig, og det samme gjelder mulighet for å legge spesielle funksjoner på en knapp for direkte tilgang. Skal vi si noe negativt er det at Olympus burde kostet på et par knapper ekstra. Noen nyttige funksjoner kunne tilordnes til knapper (for eksempel dybdeskarphet eller manuell hvitbalanse), men da forsvant andre funksjoner igjen, og måtte utføres fra menyen. Jeg fant aldri en ideell konfigurasjon der alle funksjoner jeg ønsket var tilgjengelig på en gang.

Det fulgte med en enkel trykt brukerveiledning, men den avanserte (og nyttige) brukerveiledningen er kun tilgjengelig på CD i PDF-format. Vi oppfattet den avanserte bruksanvisningen som ganske komplett, men litt rotete.

Firmware-oppdatering er det ikke så ofte vi får testet, men Olympus kom med en nyttig oppdatering under testen. Oppdateringen gjøres ved å koble E-330 til PCen, starte Olympus Master og velge oppdatering.

Oppdatering fungerte uten problemer, husk bare at batteriet bør være godt oppladet slik at kameraet ikke går tomt for strøm midt i prosessen.

Olympus E-330   Les mer »

Kommentarer (7)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen