Test av Nikon D40

Med Nikon D40 har Nikon siktet seg inn på folk som ikke har hatt digitalt speilrefleks før. For en rimelig pris har de satt brukervennlighet i høysetet, og sluppet et kamera som har god bildekvalitet og byggekvelitet, uten å henge seg på kappløpet om flest mulig funksjoner eller megapiksler. Som første nettsted i Norge har Akam fått teste et ferdig eksemplar av Nikon D40. Ligger dette under juletreet ditt i år?

I galleriet kan dere se bilder vi har tatt med kameraet. Klikk på bildene under for å komme til galleriet.

I bruk

Kamerahus:

Vurdering:

Nikon har uttalt at de med D40 har forsøkt å beholde Nikon-følelsen og byggekvaliteten de er kjent for. Det har de stort sett klart, på både godt og vondt. D40 ligger godt i hånden, og man kan vel på sett og vis gjenkjenne at det er en Nikon det er snakk om, kun på dette grunnlaget. Selv om kamerahuset er blitt relativt lite har man god plass også til lillefingeren, som ofte havner utenfor med andre mindre kameraer. Grepet er heller ikke blitt for smalt, slik at det blir ukomfortabel som på f.eks Canon 400D, og de fleste håndstørrelser bør kunne bruke D40 uten de helt store ankepunktene. Kameraet er som alle andre bygget i plast, men kjennes solid og helt greit balansert. Dreieknappen for av/på som Nikon har brukt siden tidenes litt utpå dagen finner vi også på D40, og som vanlig fungerer den godt. Umiddelbart etter testen av Pentax K100D savner vi imidlertid Pentax-løsningen med å legge nedblendingsknappen til denne bryteren, men dette er en funksjon som D40 ikke har. Det er mye positivt å si om Nikons måte å bygge kamerahus på, og Nikon har holdt seg til gamle vaner på dette området. De har desverre heller ikke greid å kvitte seg med gamle uvaner, som for eksempel mangelen på mekanisme som holder batteriet på plass selv når luken er åpen. Batteriluken er pinglete konstruert og har plasthengsler som vi vil tro knekker relativt lett ved rette formen for belastning, og skjer det er fototuren over for denne gang, med mindre du tilfeldigvis har med deg en nødrull med gaffatape. Dette har både vi og andre gang på gang påpekt overfor Nikon, men de har enda ikke klart å gjøre noe med det. En annen Nikon-vane vi kan kontrollere vår entusiasme for, er plasseringen av kommandohjulet på baksiden. Det står som vanlig helt oppe i høyre hjørne, noe som ofte kan gjøre det vanskelig å bruke det uten å skifte grep i kameraet, spesielt med småfrosne fingre.

Som nevnt er batteriluken av det særdeles pinglete slaget, men minnekortluken er merkelig nok helt ok. Den er lett å åpne, også med frosne fingre, og er fjærbelastet for å åpnes enkelt og greit. Hengslene er i metall, og selve luken er i plast men likevel relativt solid. Luken for kablene derimot, er ikke så bra. Den består av plast som er myknet i hengselområdet, og fungerer greit så lenge den henger på. I det øyeblikk den rives over i sitt relativt spinkle feste, er andre ting på gang. Da har du nemlig en liten plastdings skranglende rundt i finmekanikken i kameraet ditt.

Funksjoner:

Vurdering:

Nikon har beholdt overraskende mange funksjoner fra sine dyrere speilreflekser i D40, men for å tilpasse kameraet til nybegynnersegmentet har de gjort grensesnittet mer brukervennlig. Mer om dette senere, men det er, trass mye annen funksjonalitet, nettopp dette som er kameraets nyeste og mest spennende "funksjon", så det må nesten nevnes også her.

Ellers har kameraet de fleste vanlige funksjoner, og vi savner lite fra funksjonskoldtbordet, med unntak av en nedblendingsknapp som vi synes Nikon godt kunne ha påspandert D40. Kameraet er et typisk læringskamera, og man lærer masse ved å ha mulighet til å blende ned og se dybdeskarpheten i praksis. En lignende funksjon som på Pentax K100D, hvor man kan velge mellom tradisjonell nedblending eller at man tar et midlertidig bilde som vises på skjermen, hadde vært kjærkommen.

Nikon D40 har fått 8 motivprogrammer, hvorav 7 stykker er vanlige og velkjente, men det åttende er nytt, og et eksempel til etterfølgelse til produsenter som ikke hører på sine kunder. Nikon fikk tilbakemeldinger som tydet på at brukerne var misfornøyde med at blitsen hoppet opp i tide og utide ved bruk av auto-programmet, og nå har de gjort noe med det. Blitsløs auto er nettopp det: Identisk med Auto, bare uten blits.

Nikon D40 tilbyr også en del funksjoner som skal hjelpe brukeren til å klare seg uten en PC, som for eksempel PictBridge, som tillater direkte utskrift fra kamera til printer, uten omveien om en PC, og mulighet for endring av bildene i kamera. Nikon kaller dette "retusjering" noe det ikke er, og å kalle det bilderedigering smaker ikke helt godt for oss det heller. Faktum er at mulighetene er små, og alt man kan gjøre er sånne småting som å fjerne røde øyne, legge på farger, gjøre bilder sort-hvite, og så videre. Man vil nok ha langt nedre kontroll og arbeidsflyt i nær sagt et hvilket som helst bildebehandlingsprogram.

Skjerm og søker:

Vurdering:

Det er ikke mye å si om Nikon D40s skjerm. Den er 6,3 cm (2,5") og består av 230 000 piksler, er helt grei, og utmerker seg verken i positiv eller negativ retning. Det er positivt at Nikon ikke har valgt å gi D40 en mindre skjerm enn dette for å spare penger, men det hadde nok gått for mye ut over salget, spesielt siden Canon EOS 350D fremdeeles er i produksjon og salg, og skjermstørrelse er ett av de områdene D40 ligger foran konkurrenten.

Søkeren er også sånn midt på treet. Den er ørlite større enn Canon EOS 350D og 400D, og omtrent like mye mindre enn Sony A100. Pentax K100D har en søker som er nøyaktig like stor som Nikon D40.

Batteri

Vurdering:

Nikon D40 bruker et litium-ion-batteri på 7,4V og 1000mAh. Det skal, i følge CIPA, holde til 470 eksponeringer, som er omtrent det samme som Nikon D80, som har større batteri. Det er også en del mer enn Canon EOS 400D.

Batterilevetid - CIPA

Det følger med batterilader.

Autofokus

Vurdering:

Nikons autofokuskameraer har alltid hatt fokusmotoren innebygd i kamerahuset. Fordelen med det, er at du slipper å betale for motoren hver gang du kjøper nytt objektiv. Det tar også litt mindre plass. Ulempen er at denne løsningen ikke gir så rask autofokus som man skulle ønske. Nikon introduserte derfor AF-S-objektiver, som har autofokusen i objektivet.

Nikon D40 er det første autofokuskameraet fra Nikon uten motor i huset. Det betyr at du kun får autofokus dersom du bruker AF-S-objektiver eller tredjepartsobjektiver med fokusmotor integrert. Det er naturligvis gjort for å spare penger og plass i kamerahuset, men gir kjøperne et handikap, siden de vil miste viktig funksjonalitet på en del objektiver. Hvor vidt dette er en ny trend fra Nikon, eller bare et tilfelle på dette huset for å få det mindre og rimeligere, vites ikke, men dersom det er en ny trend, vil vi antakelig se lanseringer av mange nye AF-S-objektiver i tiden som kommer.

Vi har tidligere målt autofokushastigheten blant annet på 50mm-objektivene, for å få en indikasjon på hva kameraet klarer. Det går ikke med D40, siden 50mm f/1.4 ikke er AF-S, og dermed ikke gir oss autofokus. Så vi har kun hatt kit-objektivet å teste med. Det har dessverre en usedvanlig langsom autofokusmotor, og hvis du skal fokusere fra minste til største fokusavstand, så vil du føle at du må vente og vente og … Med våre standardmålinger, som er fra korteste fokusavstand til ca 1 meter, bruker kameraet over ett sekund, noe som er det langsomste vi har sett på de objektivene vi har testet.

Autofokushastighet, vidvinkel - sekunder

Zoomer vi inn til full tele (55mm), går tiden opp til 1,54 sekunder. Disse hastighetene er dessverre alt for dårlige. Andre objektiver vil gi bedre hastighet.

Autofokusen var så presis som vi forventet, og uskarpe bilder vi fikk var ikke på grunn av dårlig jobb fra kameraets side.

Karakteren vi har gitt, er ut fra det ekstremt trege kitobjektivet, og det faktum at du ikke vil få autofokus med flertallet av Nikons egne objektiver.

Hurtighet

Vurdering:

Oppstartstiden på kameraet målte vi til 0,57 sekunder. Det er litt lengre enn en del av konkurrentene, men likevel så kort at det ikke er plagsomt.

Oppstartstid - sekunder

Utløserforsinkelsen – tiden det tar fra du trykker utløseren ned, til bildet er tatt (når du allerede har fokusert), er også litt lengre på D40 enn på de fleste andre kameraer. 8 hundredeler er ikke all verden, og det spørs om det vil irritere deg, men skal du fange for eksempel ansiktsuttrykk, er det en stor fordel om bildet blir tatt umiddelbart når du tykker ned utløseren. Siden speil og lukker skal åpne seg, vil det aldri skje umiddelbart.

Utløserforinkelse - sekunder

Slår vi på blitsen jevner det seg ut, og D40 gjør det omtrent som de andre kameraene i klassen.

Utløserforsinkelse med blits - sekunder

Ser vi på hvor mange bilder kameraet klarer å ta på 10 sekunder i beste JPEG-kvalitet, så er D40 fullt på høyden med de andre i klassen, men tregere enn D70S. Men D70S var en klasse over, og annet er egentlig ikke å forvente. Trenger du høy hastighet på alle områder, er du egentlig i målgruppen for et dyrere kamera.

Antall bilder på 10 sekunder - JPEG

Stiller vi kameaet inn på å ta bilder i RAW, gjør plutselig D40 det bedre enn de aller fleste andre, inkludert langt dyrere modeller som D70s og D80 (selv om sistnevnte har høyere oppløsning). Dette er meget bra.

Antall bilder på 10 sekunder - RAW

Overføringshastigheten til PC er meget bra. Over 6 MB/s er noe av det beste vi har målt, og du kan ikke forvente å få mye mer ut av en kortleser. Hastigheten blir derfor ikke et argument for å bruke kortleser til overføingen. Men mange synes det er enklere.

Overføringshastiget MB/s

 

Betjening / Brukervennlighet

Vurdering:

Dette kameraet er laget for å gjøre det brukervennlig for førstegangskjøpere, og Nikon har begått noen svært originale, og etter vår mening, vellykkede knep for å få det til.

Det viktigste er grafisk framstilling av blender og lukker på skjermen. Når du endrer innstillingen for blenderen, ser du et blide av en blender som blir større eller mindre. Det gjør at brukeren umiddelbart ser sammenhengen mellom store blendertall og liten blender – noe som ellers kan være vanskelig å få grepet på.

På grunn av den reduserte størrelsen på kameraet, har de valgt å ta bort info-displayet, og plassert denne informasjonen på hovedskjermen. Men av hensyn til de litt konservative speilrefleksbrukerne, går det an å få informasjonen presentert på nøyaktig samme måte på hovedskjermen. Vi vet ikke hvor nyttig det er, men det er en opsjon, så de som foretrekker det, kan velge å bruke det.

De fleste innstillinger og verdier vises på skjermen. Men skal du gjøre endringer i dem, må du først trykke en knapp, som aktiverer denne muligheten. Det er i og for seg bra, så du ikke endrer noe ved en feil, men når du gjør det, endrer du samtidig utseende på displayet, og du må orientere deg der på nytt. Hvorfor nikon har valgt denne løsningen, lurer vi litt på. De kunne også lagt en del av funksjonene på eksisterende knapper på kamerahuset, så man hadde hurtigvalg for en del av innstillingene. Det ville vært raskere.

En annen ting vi stusser fælt på er en liten detalj som irriterer oss. Når du skal sette eksponeringskompensasjon, får du opp en skala der eksponeringen lysmåleren sier er rett, er på midten. Flytter du markøren til høyre, er det på alle kameraer i hele verden en overeksponering – unntatt på D40, der det er en undereksponering. De har lagt den negative delen av skalaen til høyre, og den positive til venstre. Vi fikk noen undereksponerte bilder før vi oppdaget dette. Helt unødvendig, og bare forvirrende. Vi må be Nikon om å rette opp dette med en firmwareoppdatering, før kameraet kommer på markedet.

Kameraet har en knapp der du kan legge en funksjon etter eget ønske. Det er en stor fordel som vi setter pris på. Ellers er menyene greie og oversiktelige.

Nikon har gjort noen grep hva gjelder ergonomi, i forhold til storebror D80. D80 har bedre ergonomi med to hjul til å endre innstillinger. Dette er en vanlig forskjell mellom de billigste og de litt dyrere modellene. Det gjør det litt mer kronglete å endre enkelte innstillinger, men fungerer ok.

 

 

 

Kit-Objektiv

Bildekvalitet

Vurdering:

Byggekvalitet

Kit-objektiet på Nikon D40 er i utgangspunktet det samme som på D50, men skal være en ny produksjon. Vi kjenner ikke til forskjellene mellom disse. Dette objektivet er ikke i den samme klassen som kit-objektivet til de dyrere modellene. Årsaken til dette er naturligvis å gi brukerne en lavere inngangsterskel, så de kan begynne å fotografere, finne ut hva de egentlig ønsker seg, og så senere kjøpe noe bedre.

Det første som slår oss, er at dette objektivet på mange måter minner om Canons kit-objektiv. Her er det mye plast, blant annet fatningen er plast. Det er ingen dedikert fokusring, men du kan vri på frontelementet når kameraet er satt til manuell fokus. Du har ingen fokus-skala, og brennvidder og lysstyrke er det samme. Det er med andre ord tydelig at dette er gjort for at det skal være sammenliknbart og rimelig.

Vi gjør oppmerksom på at bildet viser forrige versjon av dette objektivet.

Bildekvalitet

Som nevnt i tidligere tester, er det litt vanskelig å si noe absolutt om bildekvaliteten på disse objektivene. Årsaken er at kvalitetskontrollen på de rimelige objektivene er av en helt annen karakter enn på de dyrere. Vi har derfor erfart at det er store individuelle forskjeller mellom ulike eksemplarer av samme objektiv. Det vi presenterer her, er derfor kvaliteten på det eksemplaret vi fikk, som et eksempel på hvordan det kan være. Dersom du får et objektiv med vesentlig dårligere kvalitet enn dette, vil det da være grunn for reklamasjon.

Bildene nedenfor er av rådhuset i Oslo. Det er fra midten av bildet. Bildet fra Pentax var veldig undereksponert, så det er gjort mye lysere, for sammenlikningens skyld. På disse bildene, ser vi tydelig mer detaljer, og bedre kontrast fra Pentax enn fra Nikon.

Nikon D40 Pentax K100D

Hjørneskarpheten er ganske lik på de to, så Nikon taper seg mindre utover mot hjørnene, men det er litt synd med senterskarpheten.

Nikon D40 Pentax K100D

Kromatisk aberrasjon

På grunn av liten tid til å teste kameraet, er det en del av testene vi ikke har fått gjort like grundig som vanlig. Ett av disse er kromatisk aberrasjon. Men så vidt vi kan se er dette ikke et stort problem med objektivet. På vidvinkel, i områder med store kontraster, er det synlig, men vi må forstørre opp bildet til 200% før det er lett å se.

Du kan lese mer om kromatisk aberrasjon på Wikipedia.

På grunn av tidsnød, rakk vi ikke å teste flere egenskaper ved objektivet, men på det vi kan se fra bildene vi har tatt, er verken vignettering eller fortegning noe problem.

Nikon D40 leveres alltid med kit-objektivet. Du kan altså ikke kjøpe huset alene. Vi ser ikke det helt store problemet med den løsningen. Dette er et kamera beregnet på førstegangskjøperen, og da har man ikke optikk fra før. Kit-objektivet lar deg komme i gang for en rimelig penge. Den eneste grunnen må være hvis du har lyst til å kjøpe noe bedre optikk med en gang. Men vår erfaring er at når du skal selge kameraet igjen, er det lettere å selge med et objektiv, og dermed kan kit-objektivet være greit å ha likevel.

Bildekvalitet

Bildekvalitet

Vurdering:

Nikon har gjort noe så dristig som å lansere enda et speilreflekskamera med 6 megapiksler. For de aller fleste formål holder dette i massevis, og vi vil ikke bruke det som et argument for førstegangskjøperen mot å kjøpe dette kameraet. Men kameraet har den samme sensoren som Nikon D70 hadde for tre år siden, og det er antakelig første gang vi har sett en så gammel sensor bli brukt. Dette er nok gjort for å holde prisen nede, samtidig som Nikon har sett at denne sensoren er såpass god at det ikke er noen veldig gode grunner til ikke å bruke den. La oss se om det stemmer.

Oppløsning

Oppløsningen på D40 er, som forventet, omtrent identisk med D70S og Pentax K100D. De har den samme sensoren. Det er litt forskjell på bildene her, og det skyldes objektiver som er brukt. Vi ser en del moire på bildet fra D40.

Nikon D70s Nikon D40 Pentax K100D

Ser vi på bildet av hovedkortet, framstår umiddelbart D40 som skarpere enn de andre. Bildet er nok skarpet opp litt mer, og det er også tatt litt nærmere, så utsnittet blir litt mindre. Men dette kan ikke forklare alt. Det er tydelig at D40 er i stand til å gi meget skarpe bilder når det har god optikk.

Nikon D70s Nikon D40 Pentax K100D

Da vi testet Pentax K100D, la vi merke til et litt pussig fenomen. Rundt pinnene på en del chipper på hovedkortet kom det et merkelig moiremønster i blått og oransje. Da vi gikk tilbake og kikket på bildene fra Nikon D70S, så vi det samme fenomenet i litt mindre grad der. Da vi lette etter det på bildene fra D40, var det blitt mye bedre, selv om det fortsatt var til stede.

Nikon D70s Nikon D40 Pentax K100D

På utsnittet under, framstår bildet fra Pentax med bedre kontrast, og det gjør at det automatisk ser skarpere ut. Det er også noe skarpere, men forskjellene er små. Forskjellene i kontrast, skyldes antakelig objektivet.

 

Nikon D40 Pentax K100D

 

Støy

Det er ikke store forskjeller på støyegenskapene mellom D40 og Pentax K100D, og begge klarer seg meget bra opp til ISO 1600. ISO 3200 (som på D40 er betegnet H1, fordi den ikke er skikkelig kalibrert), gir litt for mye støy for vår smak, og selv om Nikon har vært flinke til å fjerne støyen, har det gått med en god del detaljer også. Men til mindre utskrifter kan det fungere fint. Det er ikke så mange rimelige kameraer som tilbyr ISO 3200. Grunnen til at Nikon og Pentax kan gjøre det, er nettopp at kameraet har lavere oppløsning enn de fleste andre.

Nikon D40 - ISO 200 Pentax K100D - ISO 200
Nikon D40 - ISO 400 Pentax K100D - ISO 400
Nikon D40 - ISO 800 Pentax K100D - ISO 800
Nikon D40 - ISO 1600 Pentax K100D - ISO 1600
Nikon D40 - ISO 3200 Pentax K100D - ISO 3200

ISO 200 og 400 er omtrent helt fri for støy, og det er omtrent umulig å se forskjell på dem. Du kan derfor trygt bruke kameraet på ISO 400, uten at du trenger tenke på støy. Det er vanskelig å sammenlikne med forgjengeren, siden vi ikke har noen direkte sammenliknbare bilder, men så vidt vi kan se har støynivået blitt bedre på D40 enn det var på D70S.

 

Fargegjengivelse og eksponering har vi ikke rukket å se på i detalj. Eksponering ser jevnt over bra ut, og selv på bilder med lys himmel, kommer bildene ut slik vi ønsker dem, så som et foreløpig resultat, vil vi si at det eksponerer meget bra - kanskje litt på den lyse siden noen ganger.

 

Konklusjon

Vi fikk låne dette kameraet av Nikon i kun noen få dager. Vi har derfor ikke hatt samme muligheten til å teste like grundig som vi pleier. Likevel har vi fått et ganske fullstendig inntrykk av kameraet.

Nikon var dristige som valgte å sette en tre år gammel sensor inn i et helt nytt kamera. Men det ser ikke ut som det var noen stor bom. De har gjort en del med signal behandlingen, og vi synes de har fått mye ut av en gammel traver. Dersom du ikke for enhver pris skal ha høyest mulig oppløsning, og ikke skal lage forstørrelser over A4, vil 6 megapiksler være tilstrekkelig.

Vi må berømme Nikon for å tenke nytt med hensyn til informasjon på skjermen for nybegynnere. Det er flere løsninger der som gjør litt vanskelige begreper mye mer forståelige, og det gjør det lettere å komme i gang.

Nikon har kastet seg på bølgen av små og lettere kameraer, og det er ikke så rart, for det er mange som ikke ønsker å dra på mer enn nødvendig. De har likevel klart å beholde et godt grep for de fleste hender.

Kameraet har fått en del redigeringsfunksjoner for bilder. Du kan beksjære, lyse opp og fjerne røde øyne – alt sammen funksjoner som er nyttige dersom du ikke ønske å gjøre mye etterbehandling på en PC.

Det som trekker ned, er først og fremst autofokushastigheten på kit-objektivet, og det faktum at du bare får autofokus på et mindretall av Nikons egne objektiver. Med mindre Nikon lanserer en stor mengde AF-S-objektiver med innebygd fokusmotor, tror vi dette er et lite heldig grep å gjøre.

Kit-objektivet er ikke all verden i seg selv. Det er en helt grei start for de som ikke vet hva de ønsker seg ennå, og gjør at prispunktet for å begynne med speilrefleks er ganske lavt. Men etter å ha testet kit-objektiv til D80, så er dette en helt annen klasse.

Det er tydelig at Nikon har siktet seg inn mot førstegangskjøperne, og vi synes de har truffet rimelig godt. Selve kameraet tilbyr ikke mye nytt, men det er lagt inn en del nytt i brukergrensesnittet, som gjør det velegnet for nybegynnere. Prisen er også hyggelig til under 5500,- kroner inkludert kit-objektiv.

Dersom du ikke kan leve med et Nikon-kamera uten autofokusmotor integrert, er det nå svært gode priser på Nikon D70S, som er litt større, og egentlig er en klasse over.

 

 


  - Høy brukervennlighet for nybegynnere - Ikke integrert autofokusmotor
  - Høy bildekvalitet fra kameraet - Moderat kvalitet på kit-objektiv
  - Raskt på de fleste områder - Ulidelig treg autofokus i kit-objektivet
  - For det meste god byggekvalitet - Mangler indre batterifeste
         

 

 

Nikon D40

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen