Test

Test av Nikon D200

Helt siden i sommer gikk det rykter om et Nikon D200 – navnet er en logisk etterfølger etter D100, så det var det som var lettest å gjette. Hva som ville bli spesifikasjonene på det nye kameraet var det ingen som visste, men man gjettet på alt mulig, så noen fikk nok rett.

Da kameraet kom etter lang tids venting – litt for lang, synes nok noen – var dommen fra nesten alle at dette så ut til å bli et superkamera. Akam har nå fått prøvd dette kameraet i noen uker, og vårt inntrykk er at dette kameraet har nesten alt.

Etter at Canon lanserte et relativt rimelig kamera med fullformat bildesensor tidlig i høst, var det mange som ventet at Nikon ville svare med noe tilsvarende. Det har de ikke gjort. De har beholdt den reduserte sensorstørrelsen som de har på alle sine speilrefleksmodeller. Vi tar for oss momenter omkring det senere i testen.

At et kamera har alle funksjoner, betyr ikke at det er et perfekt kamera. Snarere tvert imot, vil noen si. Det viktigste er at bildene blir gode, og at kameraet fungerer på en sånn måte at du klarer å ta de bildene du ønsker. La oss se nøyere på hvordan Nikon D200 gjør det.

 

I bruk




Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Kamerahus

Dette er et kamera som tilsynelatende er bygget for å tilfredsstille profesjonelle krav til byggekvalitet. Det betyr at det skal tåle en kraftig støyt, og deretter tåle enda en støyt. Omtrent hele kamerahuset er av en magnesiumlegering belagt med et tykt lag gummi. Det skal med andre ord en god del til for å skade det. Gummibelegget gir også et svært godt grep om kameraet. De eneste ytre delene av plast ser ut til å være blitsen, batterilokket som kanskje er kameraets mekanisk svakeste del og lokket over minnekortet. I tillegg er hele kameraet beskyttet mot vann og støv.

Batterilokket er ikke så godt bygd som vi skulle ønske. Hele saken er i plast, og hengslemekanismen virker svak. Låsen for å holde lokket på plass virker også treg og svak. Det er ikke noen lås i batterirommet til å holde batteriet på plass, så hvis batterilokket skulle gå i stykker, blir kameraet ubrukelig.

Kameraet er, i følge Nikon, ”beskyttet mot tilfeldig fuktighet og støv”. Det betyr ikke at det er vanntett. Det er tydelig at det finnes steder på kamerahuset der vann kan komme inn. Vi har ikke testet hvor grensen går, men slik vi tolker Nikons formulering, er det ikke engang sikkert i dårlig vær. Kameraet har pakninger rundt omkring, som gir en viss beskyttelse, men du har altså ingen garantier.

Se våre betrakninger rundt dette på side tre i denne testen.

Alternativ tekst mangler
Se større bilde i produktguiden

Alle knapper, brytere og hjul føles godt bygget. De har nok motstand til at du ikke endrer på innstillingene ved en feil, men ikke mer enn at de ikke blir vanskelige å bruke. Unntaket er kanskje bryteren for valg av fokusmetode. Den er plassert på forsiden av kameraet, nær objektivet, og er lett å komme borti. Hvis du kommer borti den, er det mest sannsynlig at innstillingen endres til kontinuerlig fokus, noe som kan være uheldig. Her burde Single fokus vært plassert sånn at det ble valget hvis du kom borti bryteren ved en feil. De fleste knappene har påmalt skrift for å forklare funksjonen. Den skriften vil kunne slites vekk etter hvert. Det hadde vært bedre om skriften sto ved siden av knappen.

Selv om kameraet har spesifikasjoner, og til del byggekvalitet, som en proffmodell, er det vesentlig mindre enn de modellene som vanligvis rettes mot proffmarkedet. Størrelsen og vekten er mer som et avansert amatørkamera. Det vil derfor ikke være problematisk stort å tungt for en vanlig dødelig å bruke. Dette synes vi er en stor fordel, for mange ønsker ikke å måtte bære på så mye ekstra vekt. Det som reduserer størrelsen er fraværet av vertikalgrep. Dersom du ønsker det, kan det kjøpes som tilleggsutstyr.

Størrelsen på kameraet er 14,3 x 11,3 x 7,4cm (maksimale mål), og vekten er 830g uten batteri og minnekort. Det er med andre ord fortsatt et ganske stort kamera, og du kjenne godt vekten når du holder det. Men ved bruk, føles det stødig og godt. Selv har jeg ganske store hender, og synes kameraet ligger svært godt i høyrehånden. Men så vidt jeg kan avgjøre, bør det ikke være problemer for dem som har små hender heller. Utformingen av grepet, og gummibelegget sørger for det.

Kameraet lagrer bildene på et CF-kort (type I eller II), og vi kjenner ikke til at det er noen begrensning på størrelsen på kortet. Et 2 GB kort vil kunne romme drøyt 220 bilder i beste JPEG-kvalitet, eller omtrent halvparten =så mange RAW-bilder (uten JPEG), og drøyt 70 bilder i RAW+JPEG. Disse tallene vil varierer litt med motivet og hvilken ISO-verdi som brukes.

Kameraet har fem tilkoblinger. Det er USB-kontakt, inngang for strømforsyning, A/V-utgang, kontakt for blitssynkroniseringskabel og kontakt for snorutløser eller andre styringssystemer. Alle sammen ligger skjult under solide deksel. De to sistnevnte har egne små plastdeksler som kan skrues av, og som forsvinner veldig fort når de først er tatt av. Dekslene til de andre kontaktene er av gummi, og er festet til kameraet, så de forsvinner ikke.

 

Sensor

Som nevnt har Nikon holdt seg til DX-formatet hva gjelder sensorstørrelse. Dette er en størrelse som er ca 1,5x mindre enn fullformat i begge retninger – nærmere bestemt 23,7 x 15,6mm. Det har vært uendelige diskusjoner om hva som er det beste formatet. Hvis vi sammenlikner med fullformatsensor, slik Canon har på EOS 5D, kan vi nevne noen av fordelene og ulempene. Hvordan du vektlegger disse, og dermed hva som er best for deg, kan ikke vi avgjøre.

Alternativ tekst mangler

Den egentlige eneste forskjellen, er at en fullformatsensor er større – ca dobbelt så stor i areal. Det betyr at du kan ha høyere oppløsning og/eller større piksler, som igjen gir mindre støy, og mulighet for høyere dynamisk omfang, samt noe mindre problem med diffraksjon.

En mindre sensor vil ofte ha mindre piksler, som står tettere. Det gir en teleeffekt, slik at du kan klare deg med kortere teleobjektiver enn du hadde måttet med en fullformatsensor.

Dersom du bruker optikk tilpasset fullformatsensor, så vil et kamera med mindre sensor kun benytte den midterste delen av objektivet, der det yter best. Det vil gi mindre uskarphet i kantene, mindre kromatisk aberrasjon og mindre vignettering. Nå lager objektivprodusentene optikk tilpasset den reduserte sensorstørrelsen, og ved bruk av slik optikk vil du ikke få disse fordelene i samme grad.

For nærmere beskrivelse av forskjellene mellom ulike sensorstørrelser, se kapitlet om dette i testen av Canon EOS 5D.

Nikons har utstyrt D200 med en CCD-sensor på 10 megapiksler. Det Nikon-kameraet det er mest naturlig å sammenlikne med er D2X, som hadde en CMOS-sensor på samme størrelse, men med 12,2 megapiksler. Siden det er ulik sensorteknologi, er det ikke helt lett å sammenlikne, men siden D200 har lavere oppløsning og er nyere, er det å forvente at kameraet har bedre støyegenskaper enn D2X. Mer om dette under kapitlet om bildekvalitet.

 

Funksjoner

Vi pleier å omtale kameraenes viktigste funksjoner. Det blir ikke så lett her, på grunn av den overveldende mengden muligheter du har med kameraet. Dersom du lurer på om kameraet har en eller annen funksjon, er svaret antakelig ”Ja”. Her er det meste du trenger, og faktisk det meste de aller fleste trenger. Da snakker jeg ikke om alskens motivprogrammer, videoopptak, mulighet for avansert lysbildevisning, benytte skjermen som søker, fancy lydeffekter, eller andre kjekt-å-ha-funksjoner. Her er det snakk om fotografiske funksjoner, og funksjoner for å tilpasse kameraet til eget bruk og egne behov. Altså utelukkende funksjoner som gjør deg bedre i stand til å ta de bildene du ønsker.

Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne, og uansett hvor mange muligheter jeg ramser opp så må jeg utelate noen. Kameraet har naturligvis de vanlige, gode Nikon-systemene med Color 3D Matix lysmåling, som benytter både avstands- ogfargeinformasjon i beregningen av eksponering. Det gjør den mer presis og konsistent enn det man ofte får fra kameraer av andre merker. Det gjør også blitseksponeringene mer presise.

En ting som dette kameraet har, som mange kameraer rettet mot proff-/semiproff-segmentet mangler, er innebygd blits. Noen liker ikke den innebygde blitsen, da den representerer et litt svakt ledd. Vi mistenker også noen for å mislike den da den representerer en funksjon som vanligvis bare finnes på amatørmodeller. Men faktum er at det er en ekstrafunksjon som kan være svært nyttig noen ganger, og som man bare kan velge å ikke bruke dersom man ønsker det.

Som dere kanskje har forstått, så er vi ganske begeistret for dette kameraet. Likevel er det et par små ting vi må henge oss opp i. Det ene er den innebygde blitsen, som har svært lang ladetid. Det gjør at hvis du tar bilder med blits, slik at blitsen blir utladet, tar det mange sekunder før du kan ta et nytt blitsbilde. Faktisk tar det så lang tid at vi trodde det var noe galt med kameraet. Det var det ikke.

Den andre tingen vi har hengt oss opp i, som heller ikke er noe svært alvorlig feil, er speillåsen. Nikon har implementert en funksjon for å vippe opp speilet før bildet blir tatt, slik at vibrasjoner fra speilet ikke påvirker skarpheten i biledet. Når funksjonen er på, vil speilet vippes opp første gang du trykker på utløseren, og så blir bildet tatt neste gang du trykker på den. Det betyr at du må ha en form for fjernutløser/snorutløser for å få utnyttet funksjonen. Det hadde vært en enkel sak å knytte den til selvutløseren, slik som Canon gjør, så speilet vippes opp når du trykker på utløseren, og så blir bildet tatt to sekunder senere.

Noe som virkelig imponerte oss med dette kameraet var alle mulighetene til å stille inn funksjonene til å fungere slik du selv ønsker, tilpasse knapper til eget behov, og finjustere enkelte innstillinger. Dette er så omfattende at det tar tid å sette seg inn i alle mulighetene, og å utforske hvilke innstillinger som fungerer for deg. For enkelte vil dette virke overveldende, men når du får satt deg inn i de ulike mulighetene, vil du elske å kunne gjøre slike personlige tilpasninger. Det gjør at verktøyet tilpasser seg fotografen i stedet for omvendt – svært viktig for optimal bruk av kameraet.

Kameraet har støtte for både RAW- (nef) og JPEG-format. Du kan også velge både RAW og JPEG samtidig, slik at du kan bruke JPEG hvis bildet ble bra, og gjøre nødvendige justeringer på RAW-bildet, dersom det er nødvendig. Det tar mye plass på minnekortet, men gir deg mulighet til både å gjøre etterbehandlingen enkel, og beholde alle mulighetene som finnes i et RAW-bilde.

Kameraet har ingen fullautomatisk modus, men det er mulig å sette Auto ISO, så i programmodus får du omtrent den samme effekten, med unntak av blitsfunksjonen som du fortsatt må styre selv. Det er heller ikke andre ”amatørfunksjoner” på kameraet, slik som ferdige portrett- eller landskapsprogrammer. Nikon antar at målgruppen for dette kameraet ikke har behov for slikt.

Tidligere har Nikon-kameraer krevd ekstrautstyr for intervallfotografering. Det er nå standard i kameraet, og kan settes i menyene.

Som sagt, har dette kameraet så mange funksjoner at å gå gjennom alle sammen, blir for mye for denne testen. De som er spesielt interessert, kan laste ned bruksanvisningen fra Nikons hjemmesider. Man må registrere seg for å få tilgang til bruksanvisningen.

Funksjonsmessig savner vi ingenting på dette kameraet, og det er første gang vi kan si. Aldri har vi sett et kamera som i så stor grad gir brukeren full kontroll over alle funksjoner og muligheter!

 

Skjerm og søker

I likhet med de fleste nyere speilreflekskameraer, har D200 fått en LCD-skjerm på 2,5 tommer. Det er en drastisk forbedring fra 1,8 tommer som var vanlig inntil nylig. Det gjør at skjermen er svært mye lettere å bruke, og det er plass til mer informasjon på den. Du kan selv velge hvor mye informasjon som skal vises, deriblant et valg for RGB-histogram og fokuspunkter. Skjermen er, som vanlig, beskyttet av et plastdeksel, som enkelt kan tas av. Dekselet beskytter skjermen mot riper og slag, men gir litt ekstra reflekser og dårligere kontrast.

Skjermen har en oppløsning på 230 000 punkter som er nok til å kunne gi nødvendig skarphet og detaljgjengivelse på skjermen. Den har svært god innsynsvinkel.

I tillegg til skjermen, er det naturligvis en optisk søker. Den er større og lysere enn det man er vant til fra kameraer med denne sensorstørrelsen. Den er hakket bedre enn den på EOS 20D, og faktisk også bedre enn søkeren på D2X. I tillegg til å være ganske stor og lys, har den imponerende kort black-out-tid når du tar bilder. Tiden speilet er oppe, og sperrer for søkeren, er ikke merkbart lengre enn eksponeringstiden. Det gjør at ved korte lukkertider, vil du knapt merke det. Kameraet kan ta opp til 5 bilder i sekundet. Men selv ved denne hastigheten blir det ikke plagsomt. Det gjør kameraet svært godt å bruke til actionfotografering, der du hele tiden må følge med på hva som skjer gjennom søkeren.

I motsetning til de profesjonelle modellene, så dekker ikke søkeren 100% av bildet. Det begrenser seg til 96% både horisontalt og vertikalt. Det betyr at helt nøyaktige utsnitt er vanskelige å lage. Dersom du ikke har spesielle krav, kan du naturligvis beskjære bildet i etterkant, for å få det utsnittet du ønsker.

Informasjonen i søkeren dekker det du har behov for å vite. Du får informasjon om eksponering, lysmåling, ISO-verdi, gjenværende plass på minnekortet og i bufferet, fokus, om blitsen er klar. Du kan også se hvilken eksponeringsfunksjon som er valgt.

Kameraet har også et informasjonsdisplay på toppen. Dette gir god informasjon om de fleste inntillinger på kameraet. Noen innstillinger vil det naturligvis ikke være plass til informasjon om, men alle de viktige opplysningene får du, unntatt informasjon om ISO-verdi, men dette ser du i søkeren.

 

Batteri

Kameraet har et 1500mAh 7,4V Li-Ion-batteri av typen Nikon EN-EL3e. Dette er fysisk identisk med tidligere batterier fra Nikon, og du kan bruke det i andre Nikon-kameraer. Dessverre går det ikke den andre veien. Årsaken til det er at Nikon har lagt inn en sperre i kameraer for å forhindre bruk av tredjepartsbatterier. Det er med andre ord bare Nikons egne batterier av denne typen som vil fungere i D200.

Nikon selv hevder at dette er for å forhindre at du bruker batterier som kan skade kameraet. Vi hevder at det er for at de skal tjene mer penger på å selge batterier.

Som vanlig testet vi hvor mange bilder vi klarte å ta med kameraet før batteriet var tomt. Batteriet sa takk for seg etter 1788 eksponeringer. Det er et svært skuffende resultat, og betyr at du til enhver tid må ha minst ett ekstrabatteri med deg. Det styrker også teorien om at Nikon vil tjene penger på å selge flere batterier.

Batterikapasitet

Nikon har utstyrt batteriet med en måler, som ganske nøyaktig kan oppgi hvor mye strøm som er igjen i batteriet. Dette vises av batteriindikatoren i informasonsdisplayet, som har mange flere nivåer enn det vi er vant til. Slik kan du til enhver tid ha god oversikt over når du bør bytte batteri.

Som nevnt tidligere, er det ingen lås for batteriet, slik at det kommer ut når du åpner batterilokket. Det er litt motstand i det, så det detter ikke ut helt av seg selv, men hvis den svake låsen til batterilokket skulle gå i stykker, så er det ingenting som holder batteriet på plass. Ta med litt kraftig tape hvis du vil være på den sikre siden.

Autofokus

Det er svært vanskelig å tallfeste autofokushastigheten på et speilreflekskamera, siden det kommer svært mye an på objektivet. Vi gjorde målinger med et AF-S Nikkor 17-55mm 1:2.8, og det ga autofokushastighet noe langsommere enn på Canon EOS 20D og 5D med et tilsvarende objektiv (Canon EF 24-70L).

Autofokushastighet - Vidvinkel (sekunder)

Presisjonen på autofokusen har vi ingen ting å si på. Den treffer omtrent alltid, og du har mange muligheter for å velge hvordan kameraet skal bruke fokuspunktene. Du kan også velge om kameraet skal ta bilde når du trykker ned utløseren, eller vente til fokus er oppnådd. Det første stiller en del krav til fotografen, men gjør det svært raskt å ta bildet når du først trykker utløseren helt ned. Som standard står kameraet på prioritet for fokus på Singel Fokus, og som standard til prioritet for utløser når du har kontinuerlig fokus. Det betyr at hvis du ved et uhell kommer borti bryteren som skifter mellom disse, så kan du lett ende opp med en rekke uskarpe bilder. Dette er også en av de få bryterne du kan komme til å endre på ved en feil. Vi opplevde dette en gang, og det var svært uheldig. Men det skal ikke mer til enn at du endrer innstillingen for kontinuerlig fokus til prioritet for fokus for å løse problemet.

Kameraet har 11 fokuspunkter fordelt over et ganske stort område av søkeren. Du kan velge å slå sammen noen av disse så du får 7 fokuspunkter, der noen dekker et litt større område. Det er enkelt å endre fokuspunkt med en multivelger på baksiden av kameraet. For å unngå at du endrer fokuspunkt ved en feil, kan denne bryteren låses. Dersom du velger at kameraet skal velge fokuspunkt automatisk, fokuserer det på det nærmeste objektet. Det er viktig å være klar over hvis hovedmotivet ikke er nærmest. Andre kameraer har gjerne en intelligent analyse av hva som antakelig er hovedmotivet, og vil da treffe riktig litt oftere.

Autofokusen er oppgitt til å fungere ned til -1 EV. Vi klarte ikke å fokusere i dårligere lys enn 0 EV. Autofokusen blir naturligvis tregere under så mørke forhold, men vi opplevde ikke at den ble upresis. Kameraet har en hjelpelampe til autofokusen som slår inn når lyset blir for dårlig.

 

Hurtighet

Ett av de første tingene du legger merke til med dette kameraet er hvor raskt det, både i antall bilder pr. sekund, men også hvor rask responsen er på alle måter. Fokus er rask, utløserforsinkelsen er minimal, når du trykker på knapper eller blar i menyer, er endringene umiddelbare. Her er det ikke mye venting, og kameraet er alltid klart så lenge det er på, og du ikke bruker den interne blitsen.

Oppstartstid - sekunder

Vi måler alltid tiden det tar fra du skrur på kameraet til det første bildet er tatt. På D200 målte vi denne tiden til under 0,2 sekunder. Det er det raskeste vi har målt, og så kort tid at fotografen selv er en mye større begrensning i denne sammenhengen.

Bufferet i kameraet er så stort, at dersom du fotograferer med JPEG, må du jobbe for å fylle bufferet. Hvis du bruker RAW eller RAW+JPEG er det litt lettere, men det er fortsatt plass til 19 bilder, så du vil normalt ikke trenge å forholde deg til det.

Når vi måler hvor mange bilder kameraet klarer på 60 sekunder, får vi 117. 30 av disse ble tatt i løpet av de første 10 sekundene. Det er det raskeste vi har målt på noe kamera til nå, men svært nært EOS 20D.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Straks vi skrur på den interne blitsen, ser bildet litt annerledes ut. Den interne blitsen på D200 bruker svært lang tid på å lade seg opp, og selv om denne målingen ikke er så veldig relevant, siden de fleste vil bruke en ekstern blits, illustrerer det at den interne blitsen ikke er så rask som den burde. Bildene i denne målingen er tatt på en meters avstand, .

Antall bilder på 10 sekunder - med blits

Straks vi setter på blitsen, ser bildet litt annerledes ut. Den interne blitsen på D200 bruker svært lang tid på å lade seg opp, og når vi tok bilder slik at blitsen ble utladet mellom hver gang, rakk vi bare 9 bilder på ett minutt. Her ser vi at kameraet gjør det dårligere enn alle andre kameraer det er naturlig å sammenlikne med, og til og med en del dårligere enn gjennomsnittet av alle kameraer vi har testet – kompaktkameraer inkludert.

Antall bilder på ett minutt - blits utladet

 

Utløserforsinkelsen har vi målt til å være ca 0,06 sekudner. Det er en del mer enn vi har målt andre kameraer til, men vi klarer ikke å merke at det er noen forsinkelse å snakke om. Når du trykker ned utløseren, virker det som om bildet tas umiddelbart. Dersom du driver med actionfotografering, og ting foregår i svært høy hastighet, kan dette ha en betydning, men vi legger ikke nevneverdig vekt på det, da forskjellene er små, og antakelig innenfor våre egne feilmarginer.

Filoverføringshastigheten fra kameraet til datamaskin er noe av det raskeste vi har sett. Her utnyttes USB 2.0-grensesnitett godt, og med et Sandisk Extreme III CF-kort, fikk vi en overføringshastighet på imponerende 5,2 MB/s.

Filoverføringshastighet - MB/s

 

Betjening / Brukervennlighet

Nikon D200 er bruksmessig et svært omfattende kamera. Jeg vil ikke si at det er lite brukervennlig, snarere tvert imot, men du trenger tid på å lære deg hvor de ulike funksjonene befinner seg. Hvis du har eid et digitalt Nikon Speilreflekskamera tidligere, så hjelper det en hel del. Likevel er det så mange knapper brytere på dette kameraet at det kan overvelde noen og enhver. Kameraet har ikke mindre enn 21 knapper, 7 vridbrytere, 3 hjul og en multifunksjonsknapp. Når en del av disse har flere funksjoner, og noen av knappene ikke er merket sier det seg selv at dette er omfattende å sette seg inn i. Men når du først har gjort det, har du et kamera som har alle nødvendige funksjoner lett tilgjengelig.

Noen av funksjonene er implementert på en lite intuitiv måte. Faktisk såpass at du må lese i bruksanvisningen både en og to ganger før du lærer hvordan det skal gjøres. En slik funksjon er formatering av minnekortet. Du kan gjøre det i menyene, men hvis du vil gjøre det ved hjelp av knappene, må du først trykke inn MODE- og slette-knappen samtidig i et par sekunder, og når det blinker ”for” i displayet, må du slippe knappene og trykke på dem en gang til. Hvis du trykker på disse knappene i feil rekkefølge, skjer det ingen ting. Hvis du ikke har lest bruksanvisningen ordentlig, så vil du tro at kameraet formaterer kortet første gang når det blinker ”for”. Dette er en unødvendig tungvindt, og lite intuitiv måte å gjøre det på.

På toppen, til venstre for blitsen, er det tre knapper for å velge bildekvalitet, ISO-verdi og hvitbalanse. Disse fungerer sammen med hjulene på høyre side, og er svært enkle, intuitive og fornuftige. Under disse knappene ligger det en vridbryter, som brukes til å sette enkeltbilde, seriebilder, selvutløser eller speillås. Bryteren har en lås for å hindre at bryteren endres ved en feil, men det gjør den for vanskelig å endre på. Låsen som må trykkes ned er det for stor motstand i, så du må bruke for mye krefter på å håndtere det (hvis du ikke har kameraet på stativ). Låsen, og selve vridbryteren er så små at du ikke har noen som helst mulighet til å håndtere dem med hansker. Til slutt er bryteren så treg at du nesten får vondt i fingeren etter å ha vridd på den noen ganger. Det er tydelig at Nikon ikke har gjort seg flid med nettopp denne løsningen.

Som nevnt tidligere har kameraet svært mange innstillingsmuligheter. De fleste av disse finner du i menyen til kameraet. Denne menyen er meget omfattende – så omfattende at det er lett å gå seg bort, og vanskelig å finne det man er ute etter. Men her har Nikon gjort noe genialt. Det er et eget menyvalg der du finner alle de funksjonene du nylig har endret på. Det gjør at de funksjonene du endrer ofte, vil du finne her, og hvis du har endret på noe, og angrer, er det lett å finne tilbake. Genialt!

Bortsett fra dette, så synes vi at menyene var litt rotete. Det var ikke umiddelbart noen logikk i hvor du fant de ulike innstillingene, og vi har brukt mye tid de siste ukene på å lete etter innstillinger i menyene. Men etter hvert finner du de funksjonene du bruker mest, og da vil de altså havne på et eget menyvalg.

Alle de fotografiske funksjonene som du bruker til daglig er tilgjengelige på knapper, så det er ikke så ofte du trenger å gå inn i menyen. Når du har lært deg hvor knappene ligger, og hva de gjør, har du alle nødvendige funksjoner lett tilgjengelig der og da. Terskelen for å lære seg dette er nok noe høyere enn på mange andre kameraer, men det er bare som forventet, siden kameraet også har flere funksjoner enn de fleste andre. Bortsett fra enkelte unntak, nevnt over, fungerer knapper, brytere og hjul godt, og det er stort sett fornuftig lagt opp, slik at man kan endre innstillinger på en rask og intuitiv måte.

Når du har vent deg til kameraet vil du sjelden irritere deg over hvordan de ulike funksjonene er plassert. Dette fungerer.

 

Nikon D200   Les mer »

Kommentarer (38)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen