Test

Test av Konica Minolta Z6

I bruk

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Kamerahus

Vurdering:

Kamerahuset er laget av plastikk. Forsiden av kameraet domineres av det store objektivet med 12x zoom, som er utstyrt med et løst objektivdeksel som kan festes til selve objektivet med en snor, så det ikke så lett forsvinner. Denne løsningen er helt normal på kameraer med stor optisk zoom. Et stort håndgrep sikrer godt og solid tak på kameraet, selv om håndtaket føles litt for stort til å være helt bekvemt å holde i. Og det til tross for at undertegnede er utstyrt med et par ganske store never på enden av håndleddene. Øverst på grepet sitter utløseren. Bak den sitter en mikrofon, og bak den igjen, to knapper til makro og blits.

På kameraets venstre side (sett bakfra), er det et plastikkdeksel som dekker over kontaktene til USB og strøm.

Baksiden av kameraet er utstyrt med en liten LCD-skjerm. Under skjermen befinner det seg to knapper. Den ene er en av/på-knapp. Den andre skifter mellom å vise bilder på LCD-skjermen eller i den elektroniske søkeren.

Øverst til høyre for LCD-skjermen, sitter det en multivelger med en ENTER-knapp i midten. Pilen til venstre brukes til å stille eksponeringskompensasjonen til en negativ verdi. Pilen til høyre, stiller den til en positiv verdi. Det gjør denne funksjonen lett tilgjengelig, men man risikerer å stille eksponeringskompensasjonen ved en feil, og uten å oppdage det.

Pilene opp og ned har ikke noen selvstendige funksjoner. Det virker lite gjennomført at man ikke også har utstyrt disse med egne funksjoner. Pilene brukes når man skal bla seg gjennom menyene.

Under multivelgeren finner du MENU-knappen.

Under den igjen finnes en QUICK VIEW knapp, som gjør det raskt å skifte til bildevisning. Den fungerer også som sletteknapp. Du kommer ut av QUICK VIEW ved å trykke utløseren halvveis ned.

Aller nederst er det en I-knapp – infoknapp. Den brukes til å endre informasjonsmengde på skjermen.

Knappene er av plastikk, og virker solide nok – muligens med unntak av bryteren for bildevisning eller fotografering. Den er spinkel, og føles som om den kan gå i stykker etter en del bruk. Knappene kunne godt vært mer responsive når man trykker på dem, men noe stort problem er det ikke.

Vi er ikke begeistret for at stativfestet er i plastikk. Men til gjengjeld, er det sentrert under objektivet. På undersiden av kameraet finner vi også dekslene til minnekort og batteri. Totalt sett er kamerahuset solid og velbygget, og ligger rimelig godt og stabilt i hånden, til tross for at grepet føles litt stort.

Størrelsen er heller ikke urimelig, når man tar i betraktning at kameraet er utstyrt med en 12x optisk zoom. Det vil greit få plass i en liten fotoveske eller en frakkelomme.

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Optikk

Vurdering:

 

Med 12x optisk zoom, som dekker området tilsvarende 35-420mm (i 35mm-formatet), har man fått en zoom som er velegnet hvis man ønsker å fotografere på diskret avstand fra begivenhetene. Til gjengjeld er det ikke mye vidvinkel å snakke om, men det er helt normalt for denne typen kameraer. Det er dog mulig å kjøpe en vidvinkelkonverter som ekstrautstyr, så man kan få noe mer vidvinkel.

Lysstyrken på vidvinkel er f/2.8, som er normalt for klassen. På tele er lysstyrken noe svak, med f/4.5

Vi talte 10 zoomtrinn. Det dobbelte hadde vært å foretrekke, da det hadde gjort det lettere å få nøyaktig det bildeutsnittet man ønsker.

De optiske egenskapene vil vi diskutere under ”Bildekvalitet” på nesten side.

Funksjoner

Vurdering:

 

Det som først og fremst er interessant ved Konica Minolta Z6, når vi snakker om funksjonalitet, er den optiske bildestabilisatoren. Den gjorde sitt inntog med Z3. til forskjell fra andre produsenter, har Konica Minolta bygget bildestabilisatoren inn i sensoren, og ikke i objektivet, noe som gjør at man kan lage objektivet mindre.

Med bildestabilisatoren aktivert, var jeg i stand til å ta skarpe bilder på full tele med en lukkertid ned i 1/50 sekund. De var ikke knivskarpe, men likevel brukbare, litt avhengig av hvor nøye man er. Uten bildestabilisator var jeg ikke i stand til å lage skarpe bilder under 1/100 sekund.

Uten bildestabilisator - lukkertid 1/50 Med bildestabilisator - lukkertid 1/50

Bildestabilisatoren er etter vår mening – uansett om den er bygd inn i sensoren eller objektivet – ikke til å unnvære på ultrazoomkameraer, da den gir fotografen mulighet til å ta skarpe bilder håndholdt på full tele. Uten bildestabilisator er man enten avhengig av å bruke stativ, eller ha så godt lys at man kan benytte en svært kort lukkertid. Alternativt kan man øke ISO-verdien, med påfølgende bildestøy.

Av annen interessant funksjonalitet, kan vi nevne at hvis man bruker QUICK VIEW-knappen for raskt å skifte til bildevisning, kan man kommet tilbake til bildetakning bare ved å trykke utløseren halvt ned. Det sikrer at man ikke mister et flyktig motiv som plutselig dukker opp. Hvis du bruker bryteren for å skifte til bildevisning, kommer du ikke tilbake til fotomodus ved bare å trykke på utløseren.

I bildevisning kom jeg over en interessant måte å zoome inn på et bilde på. Først zoomer man så mye man kan, inntil den stopper ved det som tilsynelatende er maksimal innzooming. Men hvis man ikke er tilfreds med det, zoomer man bare videre, og så plutselig zoomer den ekstra mye inn på bildet, så man får enda litt ekstra forstørrelse. Det er en riktig smart funksjon, da man med større sikkerhet kan konstatere om bildet har blitt skarpt. Vi likte også at man kunne trykke på den runde knappen i midten av fireveisvelgeren for å zoome helt ut igjen. Det er fortsatt en del kameraprodusenter som ikke tilbyr denne muligheten i bildevisningen, noe som er en stor skam, da det er en svært brukervennlig detalj.

Ellers skiller ikke kameraet seg ut hva gjelder funksjonalitet. Det er mulighet for full automatikk, der kameraet bestemmer alt. Det finnes en P-mode, for litt mer manuell kontroll blir tilgjengelig for fotografen. Og man har de halvautomatiske modi – blenderprioritet og lukkerprioritet – hvor fotografen har kontroll over henholdsvis blenderåpninger og lukkertider, mens kameraet velger den andre verdien. Dessuten er det naturligvis en full manuell modus, der fotografen setter både blenderåpning og lukkertid. Det er også støtte for manuell fokusering.

De vanlige forhåndsdefinerte hvitbalanseprogrammer er tilgjengelig, i tillegg til manuelt målt hvitbalanse. Sistnevnte er nyttig under vanskelige lysforhold, der den automatiske hvitbalansen ikke klarer seg godt.

Øverst på kameraet er det en blitssko, for tilkobling av ekstern blits.

Det er to makrofunksjoner på kameraet. En alminnelig makro, og en såkalt supermakro. I supermakro kan man fokusere ned til en avstand av 1 cm fra motivet. Det er bedre enn gjennomsnittet.

Videofunksjonen er med 320 x 240, dårligere enn på Z5, der den var 640 x 480. Men 30 bilder pr. sekund får man fortsatt. Lyden er i mono, slik som på Z5. Dette er en skuffende videofunksjon. Vi har problemer med forstå hvorfor Konica Minolta har valgt å gjøre videofunksjonen dårligere enn den var på forgjengeren. Det bør ikke skyldes prosesseringskraft, da det ikke er noen markante endringer i funksjonaliteten, som bør kreve spesielt mye av kameraet på dette området.

 

Skjerm og søker

Vurdering:

Konica Minolta Z6 er utstyrt med en LCD-skjerm på to tommer. Det finnes større skjermer, men de finner vi vanligvis ikke på ultrazoomkameraene – med unntak av Samsung Pro 815, som har en LCD-skjerm på 3,5 tommer. Men da er det snakk om et kamera i en helt annen pris- og størrelseklasse.

Oppløsningen på skjermen er 114 000 punkter. Det er litt i underkant for en skjerm på den størrelsen, når man skal bruke skjermen til å vurdere skarphet på bildet.

Det er en viss mengde signalforsterkning på skjermen når man bruker den i mørket. Det gir tydelig støy på søkerbildet, men det er likevel å foretrekke framfor at skjermen er ubrukelig i mørket. Skjermen fungerte bra under mørketesten vår, med bare litt støy i søkerbildet.

Skjermens egenskaper i solskinn er verken verre eller bedre enn flertallet av LCD-skjermer. Innsynsvinkelen er ikke særlig god, og ved fotografering i motlys kan man ikke se noe som helst på skjermen. Men det er ganske normalt i dag.

Som alltid på ultrazoomkameraer, er den optiske søkeren erstattet av en EVF – en elektronisk søker. Den har også en oppløsning på 114 000 punkter. Normalt pleier EVF-en å ha langt høyere oppløsning enn det. Vi er litt skuffet over kvaliteten på EVF-en, da søkerbildet framstår som litt kornete. Men den er likevel god å ha til situasjoner der lysforholdene umuliggjør bruk av LCD-skjermen.

 

Batteri

Vurdering:

Konica Minolta Z6 bruker 4 standard AA-batterier. Det følger med 4 engangsbatterier, men man bør absolutt skaffe seg et sett gode oppladbare batterier. I vår batteritest, fikk vi 1580 bilder ut av Z6 med vår oppladbare 2350mAh Hahnel-batterier, før kameraet ikke kunne slås på igjen. Dette er et resultat over gjennomsnittet, og det er derfor ingen innlysende behov for å slepe rundt på et ekstra sett oppladbare batterier – særlig ikke siden man alltid kan få kjøpt noen batterier å putte i kameraet i en nødsituasjon. De fås jo nesten på annethvert gatehjørne.

Resultatet er også bedre enn det vi fikk da vi testet forgjengeren Konica Minolta Z3, hvor vi ”kun” fikk 1228 bilder ut av vår oppladbare batterier.

Vi la merke til at det oppstod synlig blackout på LCD-skjermen, etter hvert som testen pågikk. Blitsens ladetid ble ikke merkbart påvirket av fallende batterikapasitet, men den var til gjengjeld ganske lang, like fra starten av.

Batteritesten ble gjort med et 1 GB Sandisk Ultra II-kort.

Nedenfor er en oversikt over batterikapasiteten for en rekke tilsvarende kameraer.

 

Autofokus

Vurdering:

Vårt inntrykk av autofokusen er litt blandet. På den ene siden, er den ganske rask til å fokusere, med 0,28 sekunder på vidvinkel, og 0,88 på full tele. Men særlig hastigheten på full tele er ikke høy nok til at man er sikker på å fange motiver som beveger seg raskt og uforutsigbart. Resultatet på vidvinkel ligger meget nært det vi fikk da vi testet Z3 med 10x optisk zoom. På full tele er det noe langsommere. Men resultatene på både vidvinkel og tele er bedre enn gjennomsnittet.

Autofokus vidvinkel

Autofokus tele

Vi var heller ikke helt fornøyd med presisjonen på autofokusen. På den ene siden fant vi ingen problemer ved vanlig fotografering. Men vi fikk en del uskarpe bilder i hurtighetstesten, et fenomen vi også så da vi testet Z3. Vi foretok autofokustesten både med og uten bildestabilisator. Autofokustiden varierte noe i begge tilfeller, men mest når bildestabilisatoren var på. Tilsvarende, var andelen uskarpe bilder også markant høyere med bildestabilisatoren aktivert (vi benyttet stativ under testen).

Kameraets evne til å fokusere i dårlig lys var ikke spesielt imponerende. Her savnet vi helt klart en hjelpelampe. Det var dog ingen problemer med å fokusere ved vanlig, dempet hyggebelysning.

Hurtighet

Vurdering:

Vi har testet ultrazoomkameraer, der oppstartstiden var nede i under to sekunder. Det er dog fortsatt mange hvor oppstartstiden er betydelig høyere. Konica Minolta Z6 hører til den siste gruppen, med 4 sekunder fra man slår på kameraet, til det første bildet er tatt.

Oppstartstid

Utløserforsinkelsen er et annet viktig område, når vi snakker om muligheten for å fange et motiv som oppstår plutselig. Uten blits er forsinkelsen 0,01 sekund, noe man ikke vil merke i praksis. Med blits, øker tiden til 0,25 sekunder, som er noe dårligere enn gjennomsnittet.

Utløserforsinkelse med blits

Til slutt har vi målt hva kameraet presterer i disiplinen ”Enkeltbilder på tid, uten og med blits”. Uten blits, kunne vi ta fem bilder i løpet av de 10 første sekundene. Dette er omtrent som gjennomsnittet, og et bilde annet hvert sekund vil formodentlig rekke til de flestes behov.

Antall bilder på 10 sekunder uten blits

Med blits, falt antallet bilder til 3 i løpet av 10 sekunder. Igjen et gjennomsnittlig resultat. Dette resultatet må i stor grad tilskrives blitsens lange ladetid. Og vær oppmerksom på at blitsen ikke blir fullt utladet i denne testen. Blir den fullt utladet, kan ladetiden – og dermed pausen mellom hvert bilde – bli enda lengre.

Antall bilder på 10 sekunder, med blits

Hurtighetstestene er foretatt med et SanDisk Ultra II kort

Betjening/Brukervennlighet

Vurdering:

Da jeg første gang fikk kameraet i hånden, var førsteinntrykket mitt at måten man navigerer i menyene minner utrolig mye om tidligere kameraer i Z-serien. Menyene er oversiktlige, og inneholder ikke flere menypunkter enn man kan se med et blikk på skjermen. Man trenger altså ikke bla seg gjennom menyene for å se alle punktene.

Jeg synes dog, at man må foreta alt for mange valg i menyene, men slik var det også på de tidligere kameraene i Z-serien. Det føles tungt å skulle inn i menyene hver gang man skal skifte ISO-verdi, velge hvitbalanse eller bruke selvutløser. Her kunne man godt ha lagt flere funksjoner på knapper.

Valg av eksponeringskompensasjon er lagt ut til piltastene. Man velger negative og positive verdier ved hjelp av venstre og høyre tast. Her hadde det vært mer økonomisk å legge eksponeringsverdiene inn på for eksempel høyre tast, og så la brukeren velge verdier der.

Siden opp- og ned-tastene ikke har noen egne funksjoner, men utelukkende brukes til navigasjon i menyene, hadde man hatt tre taster tilgjengelige hvor man kunne lagt funksjoner man bruker ofte. Det er ingen markering på disse tastene, verken i form av tekst eller symboler.

Vi gir pluss for at det er to knapper på toppen av kameraet til regulering av blitsfunksjonen og valg av makrofunksjon.

Selv om en LCD-skjerm på to tommer ikke er noe særsyn i dag, er det stort nok til at ikoner og tekst har en fornuftig størrelse, og som dermed bidrar til brukervennligheten.

Informasjonsnivået på skjermen er også godt. Men jeg savner at ISO-verdien er blir angitt i når kameraet selv velger den.

Navigering i bildevisning foregikk smertefritt og ganske hurtig. Det er en fordel at man kan bruke en egen QUICK VIEW-knapp til å komme raskt inn i bildevisningen. Det er også fint at man kan forlate bildevisningen igjen ved å trykke utløseren halvveis ned. Dette fungerer ikke dersom du bruker bryteren for å skifte til bildevisning. Egentlig virker det overflødig med denne bryteren, da QUICK VIEW-knappen gir full adgang til bildevisningen.

Den samme bryteren fungerer også for å skifte mellom å bruke LCD-skjermen eller den elektroniske søkeren. Bryteren kunne med andre ord vært helt overflødig, dersom man skiftet til den elektroniske søkeren ved å sette øyet inntil.

Altså generelt et brukervennlig nok kamera, men det trekker ned, at der er få fotografiske funksjoner lagt ut på knapper. Her kunne Z-serien trenge til et gjennomgripende redesign. Da jeg testet Z1 for over et år siden, hang jeg meg ikke opp i dette, men utviklingen går fort på alle områder, når vi snakker digitalkamera, så det som var godt nok for et par år siden, er det nødvendigvis ikke i dag.

Konica Minolta DiMAGE Z6   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen