Test

Test av Fujifilm Finepix S7000

Innledning

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Fujifilm Finepix S7000 etterfølger S602, som i sin tid etterfulgte Finepix 6900 og 4900.

Serien har vært kritikerrost, særlig på grunn av det lyssterke, kraftige objektivet og god ytelse.

Finepix S7000 er det første kompaktkameraet som er lansert med en oppløsning på 6 Megapiksler.

Bundle

Med kameraet følger det drivere, diverse Fujifilm-programmer og en enkel RAW-konverteringsprogramvare. Denne må brukes sammen med FinePix Viewer, og virker ikke som et selvstendig program. Det eneste programmet kan gjøre er å lagre RAW-filene som en TIFF, man kan ikke forandre på hvitbalanse eller fargegjengivelse. Jeg vurderer RAW-konverteren for å være treg og dårlig, og dessverre kan man ikke åpne RAW-filene i tredjeparts programmer som Adobe Photoshop CS.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Det følger med dansk og engelsk bruksanvisning på papir, og denne må man regne med å bruke litt for å finne ut av kameraet. Merkelig nok ligger det ikke elektronisk manual på CD-en, men dette kan lastes ned fra nettet.

Det følger med en god nakkerem, med ekstra lærbeskyttere og feste for objektivdeksel. Det er ikke ofte at man må ty til manualen for å sette på remmen, men det måtte jeg denne gang for å få alt korrekt. Å feste remmen tar alene nesten 10 minutter.

Som vanlig følger det ikke med etui til kameraet. Dette kan kjøpes som tilleggsutstyr.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Minnekortet som følger med er et XD-minnekort på stusselige 16 MB. På et kamera som dette anbefales minst 256-512 MB. Som vi vil komme tilbake til anbefaler vi XD-minnekort og ikke CompactFlash til dette kameraet, selv om det støtter begge deler.

Batteriløsning

Det følger ikke med oppladbare batterier, men siden kameraet bruker vanlige AA-batterier, gjør ikke dette noe etter min mening. I stedet for å betale ekstra for halvdårlige batterier og en treg lader, er det mange som har gode batterier og lader selv fra før.

Vi testet kameraet med 2350 mAh batterier fra Hähnel. Dette er blant markedets kraftigste oppladbare batterier. Batterikapasiteten med disse batteriene var suveren, hele 2456 bilder. Vi tok bilder kontinuerlig i 3 timer og 20 minutter under testen. Dette er det nest beste resultatet vi har fått. Flere resultater finnes her.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

På eldre modeller, inkludert vårt testeksemplar, er det en bug som gjør at batteriene tømmes på under et døgn hvis man bruker enkelte CompactFlash Type I minnekort. Inntil vi leste om denne bugen skjønte vi ikke hvorfor batteriene stadig vekk var tomme når vi skulle fotografere med kameraet. Kameraer som har serienummer etter 34L60001 har ikke denne feilen.

Kamerahus

Selve kamerahuset er stort og solid. Vi målte det til 13.1 x 8.2 x 10.6 cm, og under fotografering veier det 660 gram. Dette er mer enn Fujifilm oppgir, men vi måler med alt.

Huset er bygget i et sort metallmateriale som gir et profesjonelt inntrykk. Deksler er imidlertid i plast.

Vi har ikke bitt oss merke i svake detaljer ved konstruksjonen.

Optikk

Optikken har fulgt med kameraserien i generasjoner, og er ikke lengre blant de mest spennende på markedet. Lillebroren S5000 har f.eks. en kraftigere 10x optisk zoom.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

6x zoom holder imidlertid til de fleste formål, og brennvidden på 35-210 mm er fornuftig. Diverse adaptre kan kjøpes hvis man ønsker kraftigere vidvinkel, tele eller makro.

Objektivet er lyssterkt, med F2.8 som største blender på vidvinkel, F3.1 på tele. Dette utvider bruksområdene.

Objektivet har bare 20 brennvidder, dette er i underkant av hva vi hadde forventet på et kamera i denne klassen. Zoomen betjenes via knapper på baksiden av kameraet, eller med en ring foran på kameraet. Når man fotograferer med to hender er denne zoom-ringen å foretrekke, men det er likevel langt igjen til den kontrollen man får med en manuell zoom på et speilrefleks eller f.eks. Sony F828. Zoom-ringen er nemlig treg, og oppleves som upresis. Særlig er det et problem når man vrir raskt, da kan zoomen la være å lystre, eller til og med gå feil vei.

Man bruker ca. 2 sekunder på å zoome fra vidvinkel til tele. I en situasjon der man må være rask kan dette være for mye.

Oppstart

Kameraet starter opp på i underkant av 4 sekunder. Det er et helt greit resultat. Kameraet er ikke tregere under oppstart hvis blitsen er aktivert.

Canon EOS 10D Canon EOS 300D Fujifilm S5000 Fujifilm S7000 Nikon 5700 Sony F717 Sony F828
2.32 2.85 4.64 3.87 6.3 3.39 1.23
Full oversikt

Noe av grunnen til at kameraet ikke er lynraskt er at deler av objektivet skyves ut under oppstart. På speilrefleks og Sony F828 er objektivet klart til bruk med det samme man har tatt av objektivdekselet.

Det tar i underkant av 4 sekunder å slå av kameraet også, men hvis kameraet er i ferd med å lagre bilder trekkes ikke objektivet inn i kamerahuset før lagringen er ferdig. Hvis man nettopp har tatt et JPEG-bilde må man vente i 6 sekunder før kameraet er klart for etuiet.

Betjening

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Førsteinntrykket er at kameraet har relativt få knapper. Etterhvert oppdager man at en del knapper nærmest er skjult, f.eks. er "info"-knappen plassert slik at nakkeremmen har en tendens til å skjule knappen.

Vi liker ikke Fujifilms av/på-knapp. Denne er plassert ved utløserknappen, der andre funksjoner i stedet kunne blitt plassert. En større ulempe er det at det er tungvint å veksle mellom fotomodus og bildevisning.

Brukerterskelen på kameraet er relativt høy. Skal man låne kameraet bort til bestemor finnes det heldigvis en Auto-modus der man nesten ikke kan stille på noe som helst.

Dessverre betjenes ikke blitsen automatisk, denne må vippes opp manuelt. Så selv om Auto-modusen er aldri så enkel, vil bestemor komme hjem med uklare bilder hvis det er dårlig belysning.

Velger man en mer avansert modus, f.eks. program-modus, åpner det seg helt nye muligheter. Makroknapp, knapper til fokusmodus og manuell blitsåpning finnes slik at man enkelt kan betjene de med venstre hånd. S7000 er laget for å betjenes med to hender, og er ikke spesielt godt egnet til enhåndsfotografering. På venstre hånd er det også en smart "Info"-knapp, som aktiverer sanntids histogram eller viser hvilke kamerainnstillinger som er gjort. Proft.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Andre "uvanlige" knapper er en egen knapp for eksponeringskompensasjon, en seriebildemodus-knapp og en "shift"-knapp. Denne smarte knappen gjør at andre knapper får en sekundær funksjon, og via denne får man rask tilgang til hvitbalanse, selvutløser og lysmålingsområde. Videre finnes det en egen knapp for eksponeringslås, og en knapp for digital zoom som letter manuell fokus. Denne knappen er imidlertid forvirrende plassert, og hvis man ikke velger manuell fokus har ikke knappen noen funksjon.

Innstillinger som påvirker bildekvaliteten er samlet i en egen F-knapp, her kan man stille inn bildestørrelse, ISO-innstilling og velge en modus med kraftigere farger. Fint.

Andre innstillinger er delt mellom en vanlig meny og en Setup-meny. Setup-menyen aksesseres via hovedmodushjulet, en løsning vi ikke er så begeistret for. Med smartere menyer burde dette være unødvendig.

At fotomodusene velges via hovedmodushjulet er imidlertid en fin og vanlig løsning. Det tar bare et millisekund å velge f.eks. lukkerprioritet hvis man skulle ønske det.

Menyene til Fujifilm er greie, men har ikke like mye veiledning som de beste. Også her mangler fotoprioritet, man kan ikke sette i gang fotograferingen hvis man har åpnet en meny.

Man kan ikke bestemme hvilke valg som skal nullstilles når man skrur av kameraet.

Ergonomien på kameraet er grei. Tommelen hviler imidlertid ved zoom-knappene, og det er fare for å trykke på disse hvis man ikke er forsiktig. Dette kan være ubehagelig i lengden.

Fokusegenskaper

Fujifilm oppgir at kameraet kan fokusere fra 50 cm på vidvinkel, 90 cm på tele. I makro begrenses zoom-området, maksimal tele tilsvarer da 81 mm brennvidde. Fujifilm oppgir en nærgrense på 10 cm her. Det finnes også en supermakromodus, der kameraet kan fokusere helt inntil 1 cm, men dette kun på vidvinkel.

På våre målinger kunne kameraet fokusere fra 33 cm på vidvinkel, 90 på tele. Autofokusen var ikke 100 % til å stole på rundt nærgrensene. På grunn av den store dybdeskarpheten fremstod også bildet tatt fra 33 cm som skarpt.

Da vi testet makroegenskapene, fant vi at makroen kunne brukes til 8 cm på vidvinkel, 10 cm på tele (81 mm brennvidde). I supermakromodus kunne kameraet fokusere inntil 4 mm, men da dekket objektivet så mye av motivet at det ble mørkt. Så nærme vil et motiv på 3.7 cm dekke hele motivet. Det er på linje med det man får med et spesialisert 1:1 makro objektiv på et speilrefleks med 1.6 cropfaktor. Kombinert med 6 Megapiksler oppløsning får kameraet helt nye bruksområder. Imponerende.

Papirfibre blir tydelige med så bra makro

Utsnittene til høyre, som er i naturlig størrelse, viser at man tydelig kan se hver enkelt papirfiber når man bruker Fujifilms supermakrofunksjon. Man kan også se ujevnhetene i utskriften fra laserskriveren. Bredden i hvert utsnitt utgjør en millimeter. Canons bilde virker ikke like skarpt, dette kan skyldes vibrasjoner fra speilet eller at dybdeskarpheten er svært liten ved slik fotografering med speilrefleks. I søkeren så imidlertid motivet skarpt ut.

Visningen av korrekt fokus er ikke like intuitiv som på de beste. Umiddelbart kan det virke som om fokusklammen i midten blir mindre, men dette skjer også når fokus ikke kan oppnås. Oppnådd fokus vises rett og slett ikke, men et lite ikon i høyre hjørne dukker opp når fokus ikke kan oppnås. Her burde Fujifilm tittet på konkurrentenes løsninger.

LCD-skjermer er ikke detaljerte nok til å være godt egnet til å vurdere om motivet er i fokus eller ikke. Det finnes også mer detaljerte skjermer enn den på S7000. Den elektroniske søkeren skal visstnok være dobbelt så detaljert som LCD-skjermen, men i praksis virker det nesten omvendt.

Under manuell fokus kan man aktivere en digital zoom. Dette burde skjedd automatisk. Denne letter manuell fokus betydelig, men vi savner uansett angivelse av hvor langt det er til motivet. Om man vet at motivet er ca 10 meter unna er det mye raskere å fokuere manuelt etter en meterskala enn å vurdere skarpheten på en grov LCD-skjerm.

Man kan velge om kameraet automatisk skal velge fokuspunkt, eller om fokuspunktet skal være fast i midten av skjermen - eller på 48 andre steder. Meget fleksibelt. Valg av fokuspunkt og fokusmetode endres raskt ved en knapp og skyvebryter på siden av kameraet. Denne skyvebryteren kan imidlertid forskyve seg til manuell fokus hvis kameraet ligger løst i en veske eller liknende. Den kontinuerlige modusen kan ikke sammenliknes med den man finner på f.eks. speilrefleks. Prøver man å ta bilder av en bil som kommer mot seg eller liknende, kan man ikke regne med at fokus blir korrekt på noen av bildene.

Det finnes ikke hjelpelampe, så kameraet kan ikke fokusere i mørket. Det skal være ganske mørkt før kameraet ikke klarer å fokusere lenger, men en del av konkurrentene er enda bedre.

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D m/18-55 Fujifilm S5000 Fujifilm S7000 Sony F717 Sony F828
Vidvinkel 0.26 0.37 0.62 0.6 1.19 0.09
Tele 0.23 0.52 0.94 1.11 1.50 0.83
Full oversikt

Tabellen over viser hurtigheten til et par kameraer. Fujifilms mindre kameraer har meget rask autofokus, så vi er skuffet over at fokusytelsen til S7000 ikke klarer å hamle opp med de rimeligere modellene. På 100 mm brennvidde fikk vi samme resultat som på full tele; så man kan ikke skylde på at S7000 har krafigere tele. S5000 har også enda kraftigere tele enn S7000, og også dette fikk bedre resultat på fokustesten. Hastigheten på S7000 er ikke elendig, men langt dårligere enn vi hadde forventet.

Utløserforsinkelse

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Fujfilm S5000 Fujifilm S7000 Sony F717 Sony F828
Uten blits 0.00 0.00 0.08 0.02 0.03 0.00
Med blits 0.00 0.00 0.12 0.02 0.21 0.27
Full oversikt

På de fleste kameraer klarer vi ikke å registrere noen utløserforsinkelse når man ikke bruker blits. På S7000 kunne vi imidlertid måle en liten utløserforsinkelse.

De fleste kameraer klarer seg dårligere med blitsen aktivert. På S7000 var utløserforsinkelsen like stor med og uten blits. Resultatet med blits er meget bra.

Selvutløser

Selvutløseren på S7000 er lett tilgjengelig, man skrur på denne ved å holde inne Shift-knappen og trykke på eksponeringslåsknappen til ønsket selutløsermodus er valgt. Man kan velge mellom en forsinkelse på 2 og 10 sekunder.

Dessverre må man skru på selvutløseren på nytt for hvert nye bilde man tar. Status for selvutløseren er glimrende markert på LCD-skjermen, samt på en rød lampe foran på kameraet.

LCD-skjerm og søker

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

LCD-skjermen er på 1.8 tommer, og har 118 000 punkter. Det finnes både større og mer detaljerte skjermer enn dette i klassen.

Den elektroniske søkeren er 11 mm stor i diagonalen, og har 235 000 punkter. Dette er markedets mest detaljerte. Man kan imidlertid tydelig se hver enkelt piksel, og skjermen virker ikke like detaljert som LCD-skjermen.

LCD-skjermen har ikke antirefleks-belegg, og er derfor ikke særlig egnet i direkte sollys. Da vil søkeren komme til sin rett.

I mørke forhold testet jeg LCD-skjermen visuelt mot Nikon 5700 og Olympus C-5060. Det ble klart at Fujifilm-skjermen hadde mest fristende fargegjengivelse, mens Nikon-skjermen virket grå og trist. Fujifilm-skjermen hadde også den beste oppdateringen av skjermen, særlig Nikon-skjermen gjenga bevegelser "hakkete". Når det ble svært mørkt ble det imidlertid klart at Fujifilm-skjermen ikke lenger kunne holde følge. Man kunne se motivet i ørlite mørkere forhold med Nikon-skjermen, mens Olympus var suveren. På Olympus sin skjerm kunne man se motivet fint med tilfredsstillende fargegjengivelse mens LCD-skjermene til de andre var helt sort.

Som vanlig er sideinnsynet på LCD-skjermen greit, mens innsynet fra en vertikal vinkel er dårlig. Her kunne en vridbar skjerm gjort seg. Det er lov å herme litt etter konkurrentene.

Skjermen har tilsynelatende god oppdatering, men under fokusering fryser skjermene et øyeblikk. Skjermene er derfor ikke spesielt godt egnet til å ta bilder av bevegelige motiver.

En positiv ting med S7000 er at man normalt ikke får noen "blackout" på LCD-skjermen rett etter at et bilde er tatt. Unntaket er hvis blitsen blir helt utladet, da kommer en blackout flere sekunder etter at bildet er tatt. Vi målte blackouten til 1.14 sekunder.

Justering av eksponering

S7000 har alle valgmuligheter, til og med programskift i P-modus. Minste blender er imidlertid F8.0, hvilket er normalt på kompakte digitalkameraer, så mulighetene er ikke like store som på et speilrefleks.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

I helautomatisk modus er lengste lukkertid begrenset til 1/4 sekund, korteste lukkertid 1/2000 sekund. I P-modus kan man boltre seg med lukkertider opp mot 3 sekunder.

Lengste lukkertid i blender-og lukkerprioritet er også 3 sekunder, men korteste lukkertid er her begrenset til 1/1000 sekund. Særlig i lukkerprioritet skulle vi gjerne sett bedre muligheter.

I manuell modus kan man boltre seg med lukkertider mellom 1/10000 sekund (!) og 15 sekunder. I tillegg finnes Bulb, men denne er begrenset til 15 sekunder, så vi kan ikke helt se poenget med denne.

I de manuelle modiene kan man ikke velge automatisk ISO. Dumt. I helautomatisk modus har kameraet også lite spillerom, kameraet kan bruke ISO-verdier tilsvarende 160-200 ISO.

Hurtigvalgshjulet endrer verdiene raskt hvis man vet hvordan man skal bruke det. Å velge 1/1000 sekund hvis kameraet er innstilt på 3 sekunder tar ca. 2 sekunder. Det er bra. Vrir man på hjulet veldig raskt vil imidlertid ikke verdiene endres slik man skulle tro. Merkelig.

De beste kameraene gir et godt bilde av hvordan eksponeringen vil bli på LCD-skjermen. Sony F828 er et eksempel på dette. Skjermene til S7000 gir dessverre ingen slik forhåndsvisning.

Kameraet har et sanntids histogram, og dette burde kunne være til hjelp for å finne en korrekt eksponering. Dessverre viste sanntids histogrammet seg å være ubrukelig, både på høylys og i skyggepartier. Forhåndsvisningen ble rett og slett helt annerledes enn resultatet.

 

Bildet til høyre viser hvordan et bilde kan se ut på skjermen, med sanntids histogram. Bilde nummer to i animasjonen viser hvordan histogrammet så ut på kameraet i bildevisning. Bilde nummer tre i animasjonen gir et inntrykk av hvordan bildet så ut på LCD-skjermen under bildevisning. Det siste bilde i animasjonen viser hvordan bildet faktisk ble. Histogrammet som vises i bildevisningsmodus på S7000 avviker kraftig fra hvordan et histogram vises i f.eks. Adobe Photoshop.

Konklusjonen er at man ikke kan stole på histogrammet på kameraet, verken i sanntid eller i bildevisning. Man kan heller ikke stole på hvordan den lille LCD-skjermen viser bildet i bildevisning. Trist.

En positiv ting er at man får kontinuerlige tilbakemeldinger på LCD-skjermen om hvilke lukkertider og blenderåpninger som skal brukes. På en del andre kameraer må man trykke ned utløserknappen halvveis for å se dette. I svakt lys, når lukkertiden blir under 1/4 sekund, virker ikke lenger denne funksjonen. Da får man vite eksponeringsdataene først når utløseren trykkes halvveis ned.

Justering av bildekvalitet

Kameraet har en rekke forhåndsdefinerte hvitbalanseverdier, samt to innstillinger der man kan lagre egne manuelle hvitbalansemålinger. Fint.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Når det gjelder justering av bildekvaliteten forøvrig, har S7000 dårligere funksjonalitet enn konkurrentene. Man kan stille inn skarphet på bildene, men ikke fargemetning og kontrast separat. Det finnes en "Chrome"-innstilling som skal gi sterkere farger, men seriøse amatørfotografer vil nok ønske større kontroll over resultatet enn denne funksjonen kan by på. Man kan heller ikke velge fargerom. Som nevnt har man heller ikke muligheter til å påvirke bildekvaliteten når RAW-funksjonen brukes, fordi programvaren som følger med kameraet er usedvanlig dårlig. Den eneste fordelen ved å bruke RAW-format på kameraet er at filstørrelsen blir mindre enn ved å bruke TIFF.

S7000 har dessverre heller ikke separate innstillingsmuligheter av oppløsning og komprimering. I den interpolerte oppløsningen på 12 Megapiksler kan man riktignok velge mellom Fin og Normal komprimering, men man kan ikke velge Fin komprimering i 6-Megapikslersmodusen, som gir finere bilder piksel for piksel når man ser bildene på skjerm.

Noen stor sak er imidlertid ikke dette, særlig ikke hvis det er papirbilder som er målet. 12 Megapiksler på Normal komprimering vil på både filstørrelse og bildekvalitet tilsvare det man ville fått med 6 Megapiksler og fin komprimering. Og hvem ser vel bilder på skjerm i 100 % størrelse?

Ventetid mellom bilder og seriebilder

Fujifilm har utvilsomt vært flinke til å optimalisere fillagring til minnekortet. Alle Fujifilm-kameraene vi har testet i det siste har hatt liten ventetid mellom bildene.

På S7000 sliter imidlertid kameraet ved at filstørrelsen er svært stor, en typisk fil fra kameraet i beste oppløsning er på 4.5 MB. Og en RAW-fil er på hele 12.7 MB.

Likevel kom kameraet meget bra ut på hurtighetstestene våre. Vi fant imidlertid ut at kameraet var raskest med XD-minnekort, selv om CompactFlash-kortet vi bruker teoretisk er omtrent dobbelt så raskt. Kameraet er åpenbart ikke godt nok optimert for CompactFlash.

I beste JPEG-kvalitet klarte vi å ta så mange bilder på henholdsvis 10 og 60 sekunder:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Fujifilm S5000 Fujifilm S7000 Sony F828
10 sek 13 9 8 7 8
60 sek 37 23 43 34 44
Full oversikt

Dette er et meget bra resultat, selv om Fujifilm S5000 er hakket raskere. Det er verdt å merke seg at S7000 har betydelig raskere bildelagring enn Canons speilrefleks, men speilrefleksenes gode bufferhåndtering gjør at disse er overlegne på de første bildene.

Med blits fikk vi følgende resultat, også det fullt godkjent:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Fujifilm S5000 Fujifilm S7000 Sony F828
10 sek 13 9 7 5 6
60 sek 35 23 39 29 32
Full oversikt

I vår "worst-case" blitstest, der blitsen blir utladet på hvert bilde, fikk vi henholdsvis 4 og 13 bilder.

Skrur man ned filstørrelsen, blir kameraet minimalt raskere, men ikke så mye raskere at man vil merke det under normal fotografering. Aktiverer man RAW-modusen, blir kameraet en god del tregere, men raskere enn mange av konkurrentene som har RAW-filer på en brøkdel av størrelsen:

  Canon EOS 10D Canon EOS 300D Canon S50 Fujifilm F700 Fujifilm S5000 Fujifilm S7000 Olympus C-5050 Sony F828
10 sek 11 6 3 3 6 4 2 1
60 sek 19 13 10 13 34 18 11 5
Full oversikt

I kontinuerlig modus kan kameraet ta 5 bilder med 3 bilder i sekundet, uavhengig av oppløsning. Dessverre kan man ikke bruke blits eller RAW-format i kontinuerlig modus.

Videomodus

Høyreklikk på bildet, og velg "lagre mål som" for å laste ned et eksempel på en videosnutt tatt med kameraet.

Kameraet har videomodus med lyd i VGA-oppløsning og 30 bilder i sekundet. Størrelsen på ledig plass på minnekortet avgjør hvor lenge man kan filme. På papiret ser dette veldig bra ut.

Dessverre kan man ikke bruke zoom i videomodus, så mulighetene blir litt begrenset. Videoen lagres i et format med kraftig komprimering, noe som svekker bildekvaliteten. Lyden er heller ikke noe å skryte av.

Man kan ikke stille inn ISO-verdi eller hvitbalanse, men eksponeringen varierer underveis.

Selv om videofunksjonen er blant markedets beste, er et dedikert videokamera klart å foretrekke.

Bildevisning

Rett etter at at bilde er tatt, vises bildet noen få sekunder. Hvis man vil fortsette fotograferingen kan man trykke lett på utløseren, og visningen avbrytes. Flott. Man kan skru av denne bildevisningen slik at skjermen alltid fungerer som en søker, men man kan ikke velge selv hvor lenge visningen skal vare.

Skal man se på bilder etter dette, må man vri av/på-knappen til bildevisningsmodus. Det dumme med dette er at man må vri knappen tilbake igjen for å fortsette å fotografere; et lett trykk på utløserknappen burde vært nok.

Bildevisningsmodusen til Fujifilm er usedvanlig treg. Det tar i overkant av 3 sekunder før et bilde i full oppløsning blir vist. Merkelig nok er kameraet langt raskere til å vise RAW-filer, dette tar under et sekund. Kameraet er også tregt til å bla gjennom bilder. Her burde Fujifilm gjort som Sony; "cachet" bildene før og etter slik at bildene raskt kan bli vist i god kvalitet. Skal man bla gjennom mange bilder bør man bruke miniatyrbildevisningen, der 9 bilder vises på skjermen av gangen. Når man bruker denne funksjonen går det raskt nok å skrolle mellom bildene.

Å forstørre et bilde på skjermen går usedvanlig tregt og hakkete. Det samme gjelder skrolling rundt i et forstørret bilde.

Klikk på bildet for å se flere og større bilder

Vi savner også automatisk rotasjon av bilder tatt vertikalt. Man kan heller ikke rotere bildene på kameraet. Altså må man gjøre dette på en datamaskin.

Kameraet har TV-utgang, slik at man kan se bildene på en TV.

Når man ser på et bilde, får man opp histogram og en del opptaksinformasjon over bildet. Informasjonen kunne godt vært mer utfyllende, slik som på Nikon Coolpix 5700.

Kameraet har innebygd høyttaler, så man kan høre lyden fra videofilene. Man kan også legge til lydopptak til bildene, og man kan høre på disse.

Til tross for at kameraet har støtte for to minnetyper, kan man ikke kopiere filer mellom mediene.

Overføring

Kameraet overfører bilder via USB 2.0 grensesnittet, og opptrer som en masselagringsenhet.

Vi målte filoverføringen til 1.6 MB/s, hvilket er ca. 3 ganger raskere enn snittet for en USB 1.1 enhet. Enkelte USB 2.0 enheter er enda litt raskere, men dette er likevel absolutt godkjent.

Man kan velge at filnummereringen skal skje fortløpende, slik at faren for å overskrive eldre filer blir mindre. Men det ser ut til at filnummerseriene kan bli ødelagt hvis man skifter mellom forskjellige minnekort.

Stabilitet

Fujifilm Norge leverte vårt testkamera med en IBM Microdrive harddisk. Personlig er jeg skeptisk til minnetypen, og denne ble bekreftet da jeg nesten umiddelbart fikk opp en "blue screen".

Fujifilm Finepix S7000   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen