Test

Test av Canon EOS 5D

Denne testen er utført og skrevet av Per Inge Østmoen og Erik Faarlund

 

I bruk

Før vi begynner å omtale selve kameraet, er det noen ting om må klargjøres. Dette er et nytt segment av digitalkameraer. Det er ikke et kamera som utelukkende er beregnet på proffene. Samtidig gjør den høye oppløsningen og den store sensoren det til et kamera som heller ikke er i klasse med for eksempel EOS 20D og dens konkurrenter. Kameraet er beregnet på proffer som ønsker et alternativ til 1Ds MkII, enten som et kamera nummer to, eller fordi 1Ds MkII er alt for dyr, og det er rettet mot entusiaster som ønsker seg fullformat.

I stor grad er forskjellene mellom EOS 5D og EOS 20D en funksjon av sensorstørrelsen og oppløsningen. Men disse tingene har store implikasjoner, særlig på bildekvaliteten. Som vanlig omtaler vi bildekvaliteten på en egen side i denne testen, men vi har også tatt med en side om hva det innebærer at man har fullformat i forhold til en mindre sensor. Det er flere momenter å tenke på enn mange er klar over.

I denne testen har vi valgt å ikke benytte karakterer. Kameraet er i en egen klasse, og det er lite som er direkte relevant å sammenlikne med. Dessuten føler vi at karakterer ikke kan yte dette kameraet rettferdighet, da det er såpass komplisert at du er nødt til å lese testen for å få et skikkelig inntrykk av kameraet. Vi påpeker positive og negative sider, som vil ha vidt forskjellig betydning for ulike brukere, og eventuelle karakterer vil derfor bare bli ”riktige” for de som vurderer på samme måte som oss.



Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

 

Kamerahus og mekanikk

EOS 5D er et "fullformats" digitalt speilreflekskamera, som ved introduksjonen ligger i det samme prisleiet som det tidligere D60 (22.7 x 15.1 mm sensor) gjorde da dette ble introdusert i Norge i 2002. Bare tre år senere har Canon altså gjort hva de lenge har varslet at de ville komme til å gjøre, nemlig å utvide tilbudet av digitalhus med en full 24 x 36 mm sensor til å omfatte også andre modeller enn toppserien. Tatt i betraktning det prisnivået vi har sett på fullformatskameraer, er det en fotografisk revolusjon vi har blitt vitne til. Men når de nå har kommet med et "rimelig" hus med stor bildebrikke, har de da kuttet i kvaliteten, for å presse prisen ned? Dette er viktig å bedømme, siden et kamerahus er noe mer enn en boks som tar bilder. Egenskaper som komponentkvalitet og holdbarhet over tid, er av betydning. Mange tenker kanskje at det ideelle kamerahuset er billigst mulig slik at man lett kan oppgradere/skifte, når neste modell kommer. Det er imidlertid mer komplisert enn som så, både med tanke på pålitelighet her og nå, og på bruksverdi over tid. Et kamerahus med god byggekvalitet og funksjonalitet bevarer i stor grad sin bruksverdi, selv om markedsverdien synker raskt. Også "foreldede" modeller som D30 (2.7 Mp, introdusert 2000) benyttes av enkelte den dag i dag, og skulle man senere gi bort eller selge kameraet, vil en solid byggekvalitet gi sin nye eier flere år med problemfri bruk. Og hvem vil med hånden på hjertet si at en billig hammer til hundrelappen er like god i bruk som en "proff" versjon? Slike ting betyr noe også når man fotograferer, og særlig dersom man er blant de som tar et stort antall bilder i løpet av et år. At EOS 5D henvender seg til de brukere som har en utpreget høy fotografisk aktivitet er helt klart.

Med en gang man tar et 5D i hånden er slektskapet til Canons mellomklassekameraer D30, D60, 10D og 20D åpenbart. Spesielt 20D har ofte vært markedsført som et "semiprofesjonelt" hus, og har en konstruksjon som ligger klart over nybegynnermodellene. Vi fant at 5D ligger på det samme nivået eller litt over. Produsenten oppgir for eksempel at lukkeren i 5D er beregnet til å skulle tåle 100 000 eksponeringer eller mer. Et slikt tall er kanskje ikke i seg selv det mest avgjørende, det vesentlige her er at delene i kameraet er konstruert for mer intens og/eller mer langvarig bruk enn de rimeligste modellene. Slike detaljer er merkbare. Fra utførelsen på ytre detaljer via av/på bryteren til speilmekanismen er det merkbar forskjell mellom de rimeligste modellserier og de mer påkostede, hvorav 5D er en typisk representant.

Ikke vann- og støvtett
Når EOS 5D likevel introduseres til en betydelig rimeligere pris enn tidligere fullformatskameraer, er det opplagt at man må ha spart inn på noe. Én ting er huset. Selv om dette er mye mer solid laget enn på nybegynnermodellene, er det likevel ikke så ekstremt solid bygget som toppserien, og det er heller ikke vanntett. Mangelen på vanntetthet er en svakhet – strengt tatt den eneste egentlige mekaniske svakheten vi kunne finne på kameraet. Tidligere, da kameraer var filmbaserte og til dels manuelle, var ikke tetning mot vann et behov. I dag når kameraene ikke bare har elektronisk lukker og blender, men dertil er helelektroniske og digitale er det helt sentralt at vann holdes ute fra kretskort, ledninger og kontakter. Selv om det er mange som kan fortelle at kameraet deres fungerte helt fint i øsende regn, vil gjentatt vanninntrengning over lang tid føre til at disse sårbare komponentene rett og slett korroderer i stykker. Derfor vil vi anføre det som et minus i margen at Canon ikke har utstyrt et ellers så velbygget kamerahus med vannsikring. Dette er naturlig nok et prisspørsmål. Dersom et kamera skal være sikret mot vann er det ikke nok å slenge på noen pakninger her og der, hele konstruksjonen ville måtte endres med en litt høyere pris til følge. EOS 5D er altså ikke kameraet man helst fotograferer med i snødrev eller i slagregn, og kjøpere bør være oppmerksomme på behovet for å beskytte det mot inntrengning av fuktighet.

Canon har også foretatt endringer i sensorens konstruksjon. På 20D er denne dekket av tre glassplater for infrarødfiltrering, fasekorrigering av lyset og lavpassfilter. Foran sensoren i 5D brukes kun én glassplate som ivaretar samtlige av funksjonene. Selv om man har foretatt en forenkling av oppbygningen kan nok endringen tolkes som en forbedring når 5D-bildebrikken bruker en glassplate fremfor tre, ettersom en rekke lag med glass potensielt medfører øket tendens til forstyrrelser pga. ulik brytningsindeks ("lyshastighet") i glasset.

Det ser i det hele tatt ut som om innsparingene på 5D i forhold til toppmodellen har skjedd uten andre ofre enn en noe enklere byggekvalitet som fortsatt er solid.

På mange måter kan totalsummen av egenskaper i 5D sies å være en helt riktig prioritering, med en gjennomtenkt balansegang mellom egenskapene. En billigere konstruksjon med lavere spesifisert lukker/speil ville, med fullformatsbrikke, likevel vært såpass dyr at de som vil ha billigkamera heller ville satse på modellene med 1.6x utsnittfaktor (engelsk: "crop factor"). De som legger vekt på høy kvalitet i alle ledd ønsker seg en mekanikk som i 20D eller bedre, og det er nok i første rekke blant disse at fullformatet har størst appell. Samtidig ville vannsikring medført en høyere pris, med risiko for at mange potensielle kjøpere ville rygge tilbake og i stedet valgt et kamera med mindre sensor, og fare for kannibalisering av de dyrere modellene.

Hva vi her har for oss, er et kamera for fotografer som ikke trenger/vil betale for direkte ekstrem soliditet, høy opptakshastighet og vannsikring. For yrkesfotografer vil 5D være et utmerket kamera nr. 2, eller endog kunne primærkameraet dersom fotograferingen i det vesentlige foregår innendørs eller under pene værforhold. Til brylluper og i fotoateliéret bør 5D være midt i blinken hvis egenskapene forøvrig fyller kravene. For den meget krevende amatøren som ønsker fullformat tilbyr 5D høy bildekvalitet og solid konstruksjon til en pris som riktignok ikke er lav, men som tross alt kan tolereres av langt flere kjøpere, i forhold til de profesjonelle modellene.

Størrelse og vekt
Kameraets vekt er like under 900 gram inkludert batteri, men uten objektiv. Dette betyr at 5D ikke på noen måte er noen stor vekt å ta med seg, samtidig som det heller ikke er for lett. Når det gjelder vekten, er det en tendens til at mange fotoamatører på nybegynnernivå helst vil ha et så lett kamera som mulig, og det mest ekstreme lettvektskameraet er naturlig nok de små kompaktmodellene. Selv om et meget lett kamera nok er behagelig å bære med seg, er det faktisk slik at en litt tyngre modell er mer stødig når man fotograferer. Dette er grunnen til at profesjonelle fotografer og erfarne amatører oftere vil ha kameraer som har litt vekt. Også her finner 5D sin målgruppe meget presist, vil vi tro.

Lagring og tilkoblinger
Kameraet lagrer bildene på et type I eller type II CF-kort. Vi kjenner ikke til at det er noen begrensning på størrelsen som kan benyttes, og det er mulig å bruke Microdrive. Et 2 GB kort vil kunne romme ca 350 bilder i beste JPEG-kvalitet, eller ca 100 bilder i RAW+JPEG (best kvalitet). Dette kommer litt an på motivene som fotograferes og ISO-verdien som brukes.

Kameraet har USB 2.0, som benyttes til overføring til PC, eller tilkobling direkte til skriver. Det er også analog A/V-utgang, for tilkobling til TV. Kameraet har lysbildefunksjon til dette formålet. I tillegg er det kontakt for elektronisk snorutløser og ekstern blitskontakt.

 

Funksjoner

I likehet med de fleste andre semi-profesjonelle kameraer blir man ikke blendet av et stort antall funksjoner. Det legges vekt på at kameraet skal gjøre det du ønsker at det skal gjøre, men uten å ta fra deg kontrollen over hva som skjer. Det betyr at Canon blant annet har tatt bort alle motivprogrammene som de har på de rimeligere kameraene. Det er med andre ord forventet at du selv skal vite hvilke innstillinger som er best til de ulike typene motiver. Derfor stusser vi litt over av de har valgt å beholde den helautomatiske funksjonen, der kameraet overtar den fullstendige styringen av kameraet, og ikke gir deg noen mulighet til å velge innstillinger selv, og effektivt reduserer kameraet til et Point-and-shoot. Litt merkelig på et kamera til 25 000 kroner.

En annen funksjon de har valgt å ta bort, er den innebygde blitsen. Filosofien til Canon er antakelig at brukere som er avanserte nok til å kunne utnytte dette kameraet, har uansett en ekstern blits, og de trengte plassen til det store pentaprismet. Vi synes det litt synd, for det skader ikke å ha blitsen der, og selv om den ikke kan måle seg med en ordentlig blits, så er den ofte nyttig når du enten ikke drar med deg den eksterne blitsen, eller hvis du bare trenger en enkel kompensasjonsblits.

Men Canon klarer ikke å være konsekvente i sitt valg av funksjoner på dette kameraet. I tillegg til å beholde full automatikk, har de også inkludert en knapp for direkteutskrift til skriver. Vi tviler sterkt på at det overhodet er noen brukere av dette kameraet som ikke ønsker å flytte bildene over til en datamaskin, og i det minste se på dem der, før de skriver dem ut. Vi antar også at omtrent alle ønsker å gjøre en eller annen form for etterbehandling på bildene. Derfor ser vi ikke hensikten med denne knappen. Men selvfølgelig – det skader ikke å ha den der. Det bare virker som det ikke er noen helhetlig tanke bak valg av funksjoner.

Med unntak av mangelen på intern blits, har kameraet alt det en fotograf forventer av manuelle og automatiske innstillinger. Også på dette området er kameraet svært likt 20D. En forbedring, som mange vil sette pris på, er punktmåling, som Canon bare har hatt på de profesjonelle modellene sine tidligere. Punktmåling er en funksjon som blir satt pris på av omhyggelig arbeidende fotografer som ønsker mest mulig nøyaktig lysmåling av vanskelige motiver. De har også lagt inn mulighet for å få histogram for alle tre RGB-kanalene hvis man ønsker.

Kameraet har naturligvis vanlig eksponeringsbrakettering. Det har også brakettering for hvitbalanse, der du har avanserte muligheter for å velge hvilke verdier som skal brukes på de ulike eksponeringene.

Kameraet har 21 egendefinerte funksjoner, som du kan bruke til å sette hvordan man bruker noen av knappene, og hvordan en del av funksjonene blir innstilt. Her, så langt ned i menyene man kan komme, har også Canon gjemt funksjonen for speillås. For oss som tester kameraer, og for alle som ønsker optimal skarphet på bildene sine i en del spesielle opptakssituasjoner, er det en svært nyttig funksjon, men den er helt feil plassert. Den har heller ingenting blant de egendefinerte funksjonene å gjøre. Men resten av de egendefinerte funksjonene gjør at du kan tilpasse kameraet til dine egne ønsker og arbeidsmåter. Det gjør kameraet fleksibelt, og du kan få en ergonomi som er bedre tilpasset akkurat deg.

En spennende ny funksjon er det Canon kaller bildestiler. Det er noen ferdig definerte stiler, med ulike innstillinger for skarphet, kontrast fargemetning og fargetone. Det er også mulighet for tre egendefinerte stiler, slik at du kan tilpasse dem til eget behov, og til ulike forhold. Du kan også endre på de forhåndsdefinerte stilene.

En annen funksjon, som er litt i samme gate, er det Canon kaller Custom Mode. Du kan sette alle innstillinger du ønsker i kameraet, og så kan du lagre dem. Deretter kan du når som helst hente tilbake de innstillingene. Svært nyttig hvis du ofte fotograferer under like forhold, for eksempel i et studio, der du alltid har samme mengden lys, samme hvitbalanse og så videre. Du slipper å sette alle innstillingene på nytt for hver gang. Vi skulle ønske at det var mer enn ett sett med innstillinger som kunne lagres på denne måten.

For de mer avanserte brukerne, er det mulig å bytte mattskive, og det er svært enkelt. Mattskiven løsnes med et enkelt fingergrep, og festes igjen like lett så hvis du har behov for å benytte ulike mattskiver, er det en takknemlig jobb å bytte.

Kameraet har en egendefinert funksjon (C.Fn.2) for å fjerne støy ved lange lukkertider. Det gjør det ved å ta et bilde nr. to med lukkeren igjen, for å finne støymønsteret som dannes i sensoren, samt eventuelle døde eller varme piksler som den så trekker fra det første bildet. Det gjør at det tar en del ekstra tid med slik støyfjerning.

Bildene nedenfor er utsnitt av to bilder som er tatt på ISO 3200, 5 sekunders lukkertid, med denne støyfjerningsfunksjonen henholdsvis av og på.

Uten støyfjerning Med støyfjerning

Til vår overraskelse, ser det ut som det er mer støy på bildet der støyfjerningen er benyttet. Vi kan ikke forklare hvorfor, men gjentok forsøket flere ganger, for å være sikker på at vi ikke gjorde en feil. Hvis dette resultatet er konsistent, lurer vi litt på hva Canon har gjort av testing før de implementerte denne funksjonen.

Er det så noe som mangler av funksjoner? Det vil det jo alltid være. Det første som slår oss, er en form for forsegling av sensoren for å løse støvproblemet, som blir større jo større sensoren er.

Canon har lagt inn en sperre, slik at autofokusen slutter å fungere hvis største blender er mindre enn f/5.6. Dette er fordi autofokusen da blir treg og til dels upålitelig. På noen modeller har de tilbudt autofokus ned til blender 8, med kun det midterste fokuspunktet aktivt. Dette er en stor fordel, da det muliggjør bruk av telekonvertere med også de lange teleobjektivene som ikke er de aller mest lyssterke og kostbare utgavene.

Det er ingen funksjon for intervallopptak. Det må du benytte ekstrautstyr for å få tilgang til. Mulighet for multieksponeringer kunne også vært interessant å ha, men dette kan gjøres mer kontrollert i ettertid i et bildebehandlingsprogram, så det er ingen stor mangel.

Vi vet at mange har etterlyst øyestyrt fokus, slik Canon hadde på mange av de analoge kameraene sine. Vi kjenner ikke grunnen til at Canon ikke tilbyr dette på noen av de digitale kameraene, men det kan være de ”sparer det til senere”. En grunn må det jo være for å oppgradere neste gang også.

 

Skjerm og søker

En av de virkelig store fordelene ved 5D framfor alle kameraer med mindre sensor, er søkeren. Når man har brukt kameraer med APS-C-sensor eller mindre, får man ikke mindre enn en aha-opplevelse når man ser i søkeren på 5D. Den er meget stor og lys, og sammenliknet med 20D, er det nesten som en annen verden. Den store sensoren gjør at man må ha et stort speil, som naturlig gir en stor søker. Hvis du aldri har brukt analogt kamera, eller fullformat digitalkamera, så tenker du ikke på det, men straks man tar en kikk i søkeren på 5D, så får man ”et nytt syn på verden”.

Dessverre dekker ikke skjermen mer enn ca 95% loddrett og vannrett. Det betyr at hvis du skal ha et helt nøyaktig utsnitt, kan det bli vanskelig, hvis du ikke kan beskjære på datamaskinen etterpå. Dette gjelder for alle speilreflekskameraer som ikke er i aller øverste klasse.

Informasjonen i søkeren er ikke overveldende. Du ser eksponeringsinformasjon og antall bilder det er plass til i minnebufferet. En forbedring fra de rimeligere modellene er at hvis du trykker på knappen for å endre ISO-verdi, så vises ISO-verdien i søkeren.

Søkeren har diopterjustering, så du enkelt kan stille det inn til dine egne øyne.

Paradoksalt nok, har speilreflekskameraer hatt en tendens til å ha mindre skjerm en små kompaktkameraer. Det gjør de fleste produsentene nå noe med, og EOS 5D har fått 2,5 tommer LCD-skjerm med oppløsning på 230 000 piksler. Det gjør skjermen langt mer behagelig å bruke enn på tidligere modeller, der skjermen var halvparten så stor.

Informasjonen på skjermen er den samme som på EOS 20D. Du kan velge mellom minimal informasjon (eksponering og filnavn), full informasjon (de aller fleste innstillinger av betydning for bildet), eller ingen informasjon, for å se bildet bedre.

Etter at bildet er tatt, dukker det nesten umiddelbart opp på skjermen, og hvis du ønsker å bla gjennom bilder du har tatt, går det raskt å bla. I tillegg er det en funksjon der du kan bla 10 eller 100 bilder av gangen, eller du kan bla deg fram dag for dag.

I likhet med EOS 20D, er det en skjerm på oversiden av kameraet, som gir informasjon om kameraets innstillinger. Den inneholder den mest relevante informasjonen, men vi kunne godt tenkt oss enda mer detaljert informasjon. Dersom du for eksempel endrer på en egendefinert funksjon, står det bare C.Fn i displayet. Ingen informasjon om hva det er som er satt. Displayet har bakgrunnsbelysning, som du kan skru på for å se displayet i dårlig lys.

 

Batteri

Batteriet i EOS 5D er et litium-ion-batteri med betegnelsen BP511A. Det er kompatibelt med D30, D60, 10D, 300D og 20D, så vel som til Powershot Gx-serien. Følgen er at det formodentlig vil være lett å skaffe batteriet i fremtiden, og at batterier fra alle disse Canon-modellene kan brukes om hverandre. Tredjepartsbatterier er også lette å få tak i. Batteriet gir 7,4V og 1390mAh.

I batteritesten vår, holdt batteriet til 6020 eksponeringer. Dette er noe mindre enn på 20D, og årsaken er opplagt. Kameraet har større skjerm og større sensor og større datamengder som skal behandles. Da vi testet 20D, tok vi halvparten av bildene med blits. Det lar seg ikke gjøre med 5D, og forskjellen mellom de to kameraene blir dermed større enn tallene i seg selv skulle indikere. Likevel er vi imponert over hvor lenge batteriet holder, når vi tar datamengder og sensorstørrelse i betraktning. Vær oppmerksom på at dette er en test som gir et annet resultat enn du antakelig vil få i virkeligheten. Tallene er derfor sammenliknbare med tall fra samme test for andre kameraer, men ikke baser deg på at du får 6000 bilder ut av ett batteri.

Batterikapasitet

 

Autofokus

Autofokushastigheten er omtrent som på EOS 20D. Det vil si at den vil være rask nok for de aller fleste, og det blir hastigheten på fokusmotoren i objektivet som avgjør. Vi viser ingen graf for dette, da kameraene er testet med ulike objektiver, og det dermed er umulig å si noe om den faktoren kameraet bidrar med. Men vi testet EOS 5D og EOS 20D ved siden av hverandre, med samme objektiv, og fikk identiske resultater.

Vi hadde aldri problemer med autofokusen. Den var presis under alle forhold, selv i kraftig regn, der vi merket at 20D slet noen ganger.

Autofokusen er oppgitt til å fungere ned til -0,5 EV. Vi målte det til ca 0 EV. Autofokusen blir naturligvis tregere under så mørke forhold, men vi opplevde ikke at den ble upresis. Det er ingen innebygd hjelpelampe til autofokusen, men en Canon Speedlite-blits kan brukes til dette formålet, ved behov.

I tillegg til vanlig autofokus, har du intelligent følgefokus, som Canon kaller AI Servo. Det er også en funksjon for å la kameraet velge om det skal bruke følgefokus eller ikke (AI Focus). Dessuten er det naturligvis mulig å fokusere manuelt.

Kameraet har 9 fokuspunkter, fordelt på et relativt begrenset område rundt midten av søkeren. Du kan enkelt velge om du vil bruke ett, eller alle fokuspunktene. Canons toppmodeller har, til sammenlikning, 45 punkter fordelt over et større område, noe som er å foretrekke. I tillegg til de 9 fokuspunktene, er det seks skjulte punkter, som ligger rundt det midterste fokuspunktet. De hjelper det midterste fokuspunktet ved følgefokus, dersom motivet kommer for langt ut fra midten til at senterpunktet kan benyttes.

 

Hurtighet

; Dette kameraet vil oppleves som noe tregere enn EOS 20D. Årsaken er at det er større datamengder som skal håndteres. Det gjør at hastigheten på seriebildefunksjonen har gått ned fra 5 til 3 bilder pr. sekund, og hvis du fotograferer med RAW + JPEG i beste kvalitet, vil det ta lengre tid å tømme bufferet. Men å bla seg gjennom bildene på minnebrikken, går minst like fort.

Oppstartstiden er redusert ytterligere i forhold til 20D, og nå tar det et kvart sekund fra du skrur på kameraet, til det første bildet er tatt. Det er så fort at du ikke merker noen forsinkelse. Du vil bruke vesentlig lengre tid på å flytte fingeren fra strømbryteren og opp til utløseren. Når kameraet er i hvilemodus, tar det tilsvarende tid.

Utløserforsinkelsen er omtrent så lang tid det tar å vippe opp speilet. Vi målte det til 3 hundredeler, men her er feilmarginene store.

Vi fotograferte kontinuerlig i ett minutt, både med JPEG i beste kvalitet, og i RAW. Det er sjelden man fotograferer sammenhengende så lenge, men vi ser da når bufferen blir full. EOS 20D fikk kritikk for å ha liten buffer. Til gjengjeld var kameraet svært raskt så lenge det var plass i bufferen. Med EOS 5D er det heller motsatt. Det tar ikke bilder like fort, men til gjengjeld er bufferen mye større, så det tar lengre tid før den blir full.

Vi klarte dermed 122 bilder på ett minutt. 22 av disse ble tatt på de første 10 sekundene. Vi benytter ikke seriebildefunksjonen til denne testen.

Antall bilder på 10 sekunder - JPEG

Som det framgår av grafen, er dette litt mindre enn EOS 20D. Det er også mindre enn Nikon D70s. Men når vi tar bilder i RAW-format, ser bildet annerledes ut. Det er fordi det krever mer av bufferen. Her klarte 5D hele 20 bilder, som er suverent mye bedre enn alle andre kameraer vi har testet, og et resultat som passer til et kamera som retter seg mot brukere som i større grad benytter RAW-formatet.

Antall bilder på 10 sekunder - RAW

Bufferet på EOS 5D skal kunne ta 60 bilder i beste JPEG-kvalitet, 17 bilder i RAW og 12 bilder i RAW+JPEG (beste kvalitet). Vår måling ga henholdsvis 73, 21 og 14 bilder med et Sandisk Extreme III 2GB kort. Kameraet lagrer fortløpende, så minnekortet vil ha en del å si for hvor fort bufferet blir fullt. Det bestemmes også av hvilken ISO-verdi du bruker, og hvor mye bildene kan komprimeres før lagring. Men våre resultater lå altså over det Canon oppgir.

Tilsvarende tall for EOS 20D var 25, 6 og 4. Bufferet på 5D er altså økt dramatisk i forhold til 20D. Det er derfor heller ikke rart at det tok 20 sekunder å skrive innholdet i bufferet til minnekortet. På 20D var tiden 11 sekunder, selv om datamengden var under en tredel.
Dette betyr at selv om 5D på en del områder virker langsommere enn 20D, så er den i virkeligheten raskere på flere områder.

Filoverføringshastigheten fra kameraet til en datamaskin, målte vi til 1,7 MB/s. Det er en relativt gjennomsnittlig hastighet. Men Canon har lagt et par svært rare begrensinger på denne tilkoblingen. For det første, trenger den en egen driver. Du kan med andre ord ikke bare koble kameraet til en hvilken som helst datamaskin. For det andre, og viktigere, så fungerer den ikke som en vanlig disk. Canon har valgt, selv på et halvprofesjonelt kamera, å kun støtte JPEG i overføringen fra kameraet til datamaskin. Så hvis du har fotografert i RAW-format, så får du ikke overført filene dine på denne måten. Vi klarer ikke å se noen som helst logisk grunn for at du ikke skal kunne overføre alle filene dine direkte til datamaskinen. Vi anbefaler derfor sterkt å kjøpe en kortleser, så du faktisk får mulighet til å overføre bildene til en datamaskin.

 

Betjening / Brukervennlighet

Kameraet er generelt svært greit i bruk, når man først har vendt seg til det. Vi savner litt mer informasjon i søkeren, så man slipper å ta øyet bort fra søkeren i så mange tilfeller som man må nå. Canon har lagt inn informasjon om ISO-verdi i søkeren, sånn at man kan endre på den, uten å ta øyet vekk fra søkeren. Det er et pluss. Men vi skulle gjerne sett at de gjorde tilsvarende for hvitbalanse og AF-metode i tillegg.

Alle funksjoner du bruker mye er lett tilgjengelige på knapper, med unntak av speillås, som er gjemt svært langt vekk, og på et meget ulogisk sted.

Et faremoment med dette kameraet, og alle andre digitale amatørmodeller fra Canon, er at hvis du åpner luken til CF-kortet, så slås kameraet automatisk av. Dersom kameraet skriver til kortet når du gjør dette, vil du miste data. Det er fort gjort hvis du jobber under press, og vi synes det er helt utrolig at Canon enda ikke har gjort noe med dette.

Canon har lagt inn en rekke funksjoner for at du skal kunne tilbasse kameraet til eget bruk og egne ønsker. Det gjør at det blir svært fleksibelt, og det er en stor fordel å kunne tilpasse kameraet til brukeren i stedet for at brukeren må tilpasse seg kameraet.

Vi kan gjennom egenerfaring bekrefte at dette er solide greier. Under transport av 5D fikk vi en ufrivillig falltest fra brysthøyde og ned i asfalten, der kameraet bare fikk noen nærmest kosmetiske skader.

 

 

Canon EOS 5D   Les mer »

Kommentarer (1)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen