Test

Test av Canon Digital IXUS i zoom

I bruk




Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Kamerahus

Vurdering:

Canon Digital Ixus i zoom (også kalt Powershot SD30) skiller seg utseendemessig fra sine slekninger i Ixus-familien, Ixus 50 og Ixus 55, som jeg testet forrige gang. Både i form, utseende og farge. Huset er, sett forfra, litt bredere og noe lavere enn kredittkortformatet som er blitt så vanlig. Men tykkelsen er omtrent den samme som på sine slektninger. På grunn av den mer avlange formen oppleves Ixus i zoom som slankere, og kan mine mer om en mobiltelefon i formen. Den smalere formen har også gjort at skjermen er blitt mindre, og antall knapper på kameraet er redusert.

Kameraet finnes i fire farger, matt sort, matt rød, fiolett og champagne. Alle er kombinert med blank kromaktig plast som dekker omtrent halve forsiden. Om man liker dette er subjektivt. Noen synes det er veldig lekkert, mens andre synes det alt det blanke gir for mye plastikkpreg. Uansett, kameraet blir som regel lagt merke til. Og det er viktig for mange.

Ixus i zoom er, som navnet indikerer, et zoom-kamera. Men det første mange stusser på er hvor zoom-knappen er. Den er ikke på toppen, der er det bare en av/på bryter og utløserknappen. Og ved første øyekast ser den ikke ut til å være på baksiden heller. Årsaken til at den kan være vanskelig å lokalisere er at Canon har flyttet zoom-funksjonen vekk fra egne knapper, og til den fireveis velgeren som vanligvis brukes til å velge fotografiske funksjoner.

En luke på den ene siden skjuler plassen til batteri og minnekort av typen Secure Digital. Den eneste kontakten som finnes er på undersiden. Det er en ikke-standard kontakt, og er beregnet på den medfølgende USB-krybben. På undersiden, og nesten helt sentrert, er det et stativfeste i metall.

Alle hjørnene på kameraet er pent avrundet, og det eneste som stikker frem er en kant på den ene siden, hvor det er laget et festehull for bærereim. Hullet til snoren er sentrert, og jeg antar at tanken er at de som ønsker det skal kunne henge kameraet pent rundt halsen som et smykke i en snor.

Hele huset er plast, og det er ganske lett. Men det virker godt skrudd sammen og så solid man kan forvente av et normalt kamera i plast. Dersom man liker den blanke plasten, så har dette kameraet et absolutt pent design.

 

 

Optikk

Vurdering:

 

Objektivet har Canons eget navn. Brennvidden er 6.3-15.9mm, og tilsvarer 38-90mm på et 35mm system. Dette gir bare 2,4 ganger zoom, i motsetning til de fleste andre kamera i denne klassen som har 3 ganger zoom. Lysstyrken er 1:3.2-5.6, noe som også er i dårligste laget. Ixus i zoom har dermed dårlige optiske spesifikasjoner, sett i forhold til andre kameraer i samme klasse.

 

Funksjoner

Vurdering:

De fotografiske programmene til Ixus i zoom er de samme som i de andre Ixus kameraene jeg har testet, altså Ixus 50 og Ixus 55. Som på sine slektninger er programmene delt i to. I menyen er det åtte plasser, der de første syv er opptatt av de antatt viktigste programmene. Blant disse finner man selvsagt manuell og full automatikk. I tillegg er makrofunksjonen, en funskjon som har mistet en dedikert knapp, gitt et eget program her. De siste programmene er portrett, landskap, natt-snapshot og Canons spesielle My Colors, som jeg vil se på lengre nede. Den syvende plassen inneholder valgfritt et av syv andre temaprogrammer for spesielle situasjoner.

Canon har ikke noe eget program for bilder med lang lukkertid. I stedet må man velge vanlig manuelt program, som tillater bruk av lange lukkertider fra ett sekund og opp til femten sekunder. I denne modusen vil ikke lysmåleren hjelpe med riktig eksponering, så her må man prøve seg frem til man finner riktig lukkertid. Eller man må justere opp ISO'en dersom femten sekunder ikke er lenge nok med lavere ISO. Det er litt synd at man ikke kan kombinere denne funksjonen med andre program. Men man kan kombinere lang lukkertid med enkelte fargeeffekter. Disse er ekstra eller mindre fargemetning, mindre oppskarping, sepia eller svart/hvitt. Disse effektene er også tilgjengelig i vanlig modus og makromodus.

My Colors programmet erstatter effektmenyen med en håndfull andre spesielle effekter. Disse effektene er forskjellige justeringer av fargemetningen, alle samtidig, de enkelte hver for seg eller i kombinasjon og justering av hudtoner. Mer spesielle er Color Accent og Color Swap. Color Accent lar brukeren velge en farge gjennom søkeren. Når denne er valgt, så vil andre fargetoner bli svart/hvitt, og bare den valgte skal tre fram. Følsomheten på denne funksjonen kan velges i elleve nivå (+- 5). Color swap lar brukeren velge to farger på samme måte, men her erstattes den ene valgte fargen med en alternativ farge. Et valg i menyen, "Save original", gjør at når man tar bilder med disse funksjonene, så lagres også en uendret versjon av bildet. Så man slipper å være redd for at lekingen skal medføre tap av et ellers godt motiv.

I manuell modus har man ikke mulighet for manuell lukkertid eller manuell blender, utover de ovenfor beskrevne lange lukkertider. Det man kan justere er hvitbalansen, inkludert manuell hvitbalanse, eksponeringskompensasjon +- to blendertall i trinn på 1/3, og ISO fra 50 og opp til 400. Lysmåleren har tre forskjellige måter den kan jobbe på; evaluerende, senterveiet og spotmåling. Autofokusen kan enten jobbe mot sentrum, eller i intelligent modus. Hvilke av disse funksjoner som er tilgjengelig på andre program varier med programmene. Manuell fokus finnes ikke.

Det er ingen redigeringsmuligheter for bilder i kameraet, til dette må man bruke en PC med egent software. Det eneste man kan redigere er video, og her kan man klippe i start og ende slik at man kan fjerne unødig video, og dermed spare plass på minnekortet.

Makrofunksjonen opperer på en litt uvanlig måte. Det vanlige er at man bruker maks vidvinkel for å få størst makro, men på dette kameraet er det motsatt og man kommer nærmere med tele enn med vidvinkel. Men på tele er derimot nærgrensen god, og man kan fotografere på cirka 10-11 cm avstand. Kombinert med 2,4 ganger zoom kan man selv regne seg frem til at dette tilsvarer ca 4-5 cm på vidvinkel, som ikke er uvanlige tall for andre kameraer. Fordelen med løsningen på dette kameraet er at de fleste objektiv har mindre fortegning på tele enn på vidvinkel, at skarpheten som regel faller fortere av mot hjørnene med vidvinkel, og at man får litt lengre avstand til motivet med tele.

Maks makro
Klikk bildet for å se det i galleriet

Anti-røde-øyne funksjonen benytter seg av fokuslampa og tenner denne mens man holder knappen nede. Selv om lampen er rød så kan den føles ubehagelig sterk og dermed føre til grimaser hos motivet. Men den fungerer effektivt, spesiell på nært hold, noe bildene nedenfor viser.

Vanlig blitz Anti røde øyne

Stitch assist er en funksjon som viser deler av forrige bilde på skjermen mens man komponerer neste, slik at man kan få så nøyaktig overlapp som mulig når man tar panoramabilder. Den sørger også for at man får nok overlapp til at programvare som kan sette bildene sammen fungerer optimalt. Stitch assist fungerer bare horisontalt, men man kan velge om man vil komponere i retning med eller mot klokka.

Ixus i zoom har en innebygd sensor som registrerer bevegelse og om kameraet er på høykant eller ikke. Denne brukes til å vekke skjermen dersom den er slukket fordi kameraet ikke har vært i bruk, den brukes for å rotere bildet slik at det skal være rettvendt når man kikker på det, og den brukes til en smart funksjon som Ixus i har; vertikal lukker. Når denne er aktiv kan man bruke FUNC.SET knappen som utløser. Dette betyr at man kan holde kameraet på høy kant med en hånd, og man har en alternativ utløserknapp som ligger perfekt til for tommelen.

Selv om knappen ligger godt til, er den ikke fullgod med den vanlige utløseren siden den ikke har to nivå, slik at man først kan fokusere, og så ta bildet ved å trykke knappen helt inn. Man mister også knappens vanlige funksjon i denne modusen, men den kommer tilbake ved å snu kameraet horisontalt igjen. Heldigvis kan funksjonen skrues av i kameraoppsettet, hvis ikke ville man hatt store problemer med å bruke kameraet på stativ.

Videofunksjonen kan gjøre opptak i VGA-oppløsning, altså 640x480 piksler. Fargeoppløsingen er 24bit og komprimeringen er motion jpeg. Dette er vanlig på de fleste slike kameraer i dag. Men Canon har valgt å redusere bilder per sekund ned til bare 10. Dette er det laveste jeg har vært borti på et moderne kamera. Lyden taes opp i ukomprimert PCM med én kanal, 11024 hz samplingsfrekvens og 8 bit oppløsning. Fargene er gode, og det fungerer til enkelt opptak. Men den lave bildefrekvensen gir et noe hakkete opptak, noe det korte eksempelet nedenfor viser.

Videotest
Klikk bildet for å se kort eksempel på video

Videoopptak kan kombineres med effektene i My Colors, og man kan også velge mellom senterfokus og intelligent fokus. Man kan ikke zoome optisk under videopptak, men må beholde den optiske zoom'en som er valgt når opptaket starter. Derimot er det utnyttet at bildebrikkens oppløsning er større enn videoppløsningen, og man kan zoom'e digitalt, opp til 4.1 ganger zoom. Dette er det fortsatt en del kameraer som mangler.

 

Skjerm og søker

Vurdering:

Skjermen er på 1,8 tommer, noe som er lite i forhold til dagens standard hvor de fleste tilbyr 2-2,5 tommer. Oppløsningen er 118000 piksler, noe som gir høy punkttetthet. For eksempel har Ixus 50 samme antall piksler på 2 tommer, og Ixus 55 litt færre antall piksler på 2,5 tommer. Min erfaring er allikevel at større skjerm gir klarere og bedre bilder. Og selv om man ser punktene på Ixus 55, når man holder den side ved side ved Ixus i zoom, så gir Ixus 55 et klarere og skarpere bilde. Spesielt i sterkt sollys merkes dette.

Sammenlignet med Ixus 55 er ikke Ixus i zoom like god. Men sammenlignet med de fleste andre konkurrenter, inkludert Ixus 50 sin to tommers skjerm, så er Ixus i zoom helt på høyden.

Informasjonen på skjermen er som den skal være. All informasjon er plassert rundt kantene, og kamerainnstillingene har den samme plassen på skjermen når menyen for disse ikke er i bruk, som når menyen er i bruk. Ikoner vises også ofte kun når innstillinger avviker fra standardinnstillinger. Det er også muligheter for å hente frem hjelpelinjer når man skal komponere et bilde. Disse fremtrer som synlige, men dempede, slik at de ikke virker forstyrrende. Man kan også få frem detaljert informasjon om bildet, inkludert histogram.

 

Batteri

Vurdering:

Batteriet er et Lithium ION batteri på 3,7V og 750mAh. Tross mindre skjerm enn sine slektninger, så klarer kameraet ikke noen flere bilder i testen. 638 er i minste laget, men ikke verre enn mange av konkurrentene, som kan sees i tabbelen under. Middelkamera i grafen inkluderer alle testede kamera, og ikke bare små kompaktkamera.

Antall bilder batteritest

 

Autofokus

Vurdering:

Hastigheten til autofokusen er ok og ligger i forhold til sammenlignbare kameraer i bakre del av den store gruppen i mellomsjiktet. Presisheten er god i godt lys, og det blir sjelden feil fokus. Kun når jeg har testet makro, og vært i overgangen mellom der kameraet fokuserer og ikke, så har jeg opplevd at kameraet har vist fokus når det ikke har vært det. I dårlig lys er kameraet også mindre presist enn de beste, men allikevel greit.

 

Hurtighet

Vurdering:

Ixus i zoom er meget raskt og tangerer Fujifilm Finepix Z1 med 40 bilder på ett minutt, og bare ett mindre enn Ixus 55, som så langt er det raskeste med 41 bilder. Disse kameraene må man dermed anta er omtrent like raske, siden små variasjonener kan skyldes unøyaktigheter i testene. Når man tar seriebilder henger derimot ikke Ixus i zoom helt med Ixus 55. 72 bilder på seksti sekunder er 1,2 bilder per sekund, altså godt bak Ixus 55 med cirka to bilder per sekund. Allikevel er dette blant de bedre prestasjonene på dette området.

Oppstartstiden vises i grafen under. Ixus i zoom bruker ca 2 sekunder fra man trykker på på-knappen til første bildet er tatt. Dette er ok, men i det lavere sjiktet i forhold til nye modeller. Tallet for normalkamera inkluderer også en del eldre modeller og er ikke helt representativt lenger.

Oppstartshastighet

 

Betjening og brukevennlighet

Vurdering:

På Ixus i zoom har Canon, som nevnt, redusert noe på antall knapper i forhold til Ixus 55 og Ixus 50, men funksjonaliteten er stort sett den samme. Menyene er identisk lagt opp, og funksjonene er de samme. Det betyr at noe av funksjonaliteten som er direkte tilgjengelig på Ixus 55 er puttet inn i menyene på Ixus i zoom. Dette gir noe mer tasttrykking i enkelte situasjoner.

Menyene er logisk bygd opp. Man har en knapp, FUNC. SET, som gir tilgang til fotografiske innstillinger, og en knapp, MENU, som gir tilgang til kamerainnstillinger. Dette er svært ryddig og oversiktlig. Alle menyvalg er fulgt av beskrivende tekst, så man slipper å huske hva alle små ikoner betyr.

Kameraet har også norske menyer, men Canons oversetter(e) sliter fortsatt litt med forskjellene på engelsk og norsk når det gjelder orddeling. "Auto roter", "Selv utløser" og "Lukker lyd" er noen gode eksempler, blant fler.

Når man bruker menyen for fotografiske innstillinger så kommer den opp i en ramme til venstre i bildet, samtidig som skjermen også viser hva som ses gjennom objektivet. I en ramme nederst vises menyens forskjellige valg. Innstillinger som påvirker opptak, slik som eksponeringskompensasjon, vises umiddelbart hvis det er mulig.

Siden Canon har redusert antall knapper på Ixus i zoom, og puttet zoom-funksjonen på den fireveis velgeren, så er det kun blits og endring mellom enkeltbilde, serieopptak og timer som er tilgjengelig med et enkelt tastetrykk. Alt annet, slik som ISO og eksponeringskompensasjon, må man inn i innstillingsmenyen for å endre. Dette fungerer stort sett greit, men et par ting er blitt litt for tungvint.

Først og fremst tenker jeg på visning av informasjon på skjermen. For å endre mengden av informasjon, for eksempel fra å bare se bildet til å se bildet med histogram, så må man inn i oppsettmenyen til kameraet. Det tar alt for lang tid når man skal kontrollere resultatet. Og når man holder kameraet vertikalt og bruker vertikal utløser, så er FUNC. SET blitt til en utløser. Det betyr at man må snu kameraet horisontalt igjen hver gang man ønsker å endre på fotografiske innstillinger.

Kameraet kommer med en medfølgende USB-krybbe. Fordelene med det er at kameraet kan lades i denne, og man trenger ikke lade opp batteriet før man skal overføre bilder til PC'en. Ulempen er at man må kjøpe ekstra ekstern lader om man ønsker å lade et batteri mens man bruker et annet i kameraet. Det blir også mer å dra på, og tilkobling av skriver direkte til kameraet for utskrift via PictBridge er ikke mulig, men må gå via krybben. Og er ikke den tilgjengelig, så får man håpe at en kortleser er det.

Canons kameraer støtter ikke USB mass storage device standarden som de fleste andre digitalkamera gjør. Dette gjør at man trenger egne drivere som kjenner kameraet. Det betyr litt ekstra arbeid om man ikke bruker Windows eller Mac. Heldigvis fungerer det greit med gphoto2, som er fritt tilgjengelig, så Linux-brukere trenger ikke bekymre seg. Hastigheten på overføringen er overraskende god, som grafen under viser.

Alt i alt er Ixus i zoom veldig brukervennlig. Canon har etter min mening funnet formelen for godt menydesign. De viktige fotografiske funksjonene er stort sett lett tilgjengelig når man arbeider med kameraet. Men det reduserte antallet knapper i forhold til sine Ixus-slektinger gjør at enkelte funksjoner krever noe mer knappetrykking på Ixus i zoom. Var det opp til meg så var knappen for utskrifter via PhotoBridge med ett trykk, noe jeg personlig finner mer irriterende enn brukbart ettersom det gjør det lettere å gjøre feil, byttet ut med en knapp for endring av informasjonsmengde på skjermen.

Overføringshastighet USB (MB/s)

 

 

Canon Digital Ixus i zoom   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen