Blade V8 har et ålreit design.

Test ZTE Blade V8

Blade V8 har et ålreit design. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)

Uff, det er ikke lett å være billigmobil for tiden...

ZTE Blade V8 er egentlig en ganske god totalpakke – men én konkurrent setter standarden for høyt.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Ikke hørt om ZTE, sier du? Vel, den kinesiske produsenten har ikke vært blant de mest fremtredende på det norske markedet de siste årene, og hittil siste test her på huset av en modell fra den kanten var ZTE Axon 7 rett over nyåret. Før det må vi helt tilbake til slutten av 2015, da vi testet ZTE Blade V6 – men nå er det duket for nettopp sistnevntes arvtager, Blade V8.

Det har riktig nok vært en Blade V7 i mellom disse, men den fikk vi aldri tak i. Felles for alle disse tre Blade-modellene er at de i stor grad har vært solgt på «premium»-design til en forholdsvis liten penge. 

Det betyr kort og godt svakt avrundet 2,5D-glass over skjermpanelet, aluminiumskropp og blankfreste pyntekanter her og der. Nytt av året er at man har en fysisk hjemknapp foran, med innebygget fingeravtrykksleser.

Dette fant man før kun i den dyreste Blade-modellen, men nå har både Blade V8 og Blade V8 Pro denne funksjonaliteten. Blade V7 hadde også dette, mens den billigere Blade V7 Lite (tilsvarende Blade V8) måtte klare seg uten.

Design – Stort sett premium, noe rusk her og der

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Den vanligste designmalen for metallmobiler i dag er uten tvil varianten med horisontale antennebånd (tenk iPhone 6S). På en god andreplass finner vi varianten ZTE har valgt for Blade V8 – å erstatte hele toppen og bunnen av metallrammen med plast i sånn nogenlunde lik farge og tekstur. 

Det store spørsmålet for denne typen design er hvordan materialene vil forandre seg over tid – plasten vil sannsynligvis både blekne og få riper mye raskere enn metallet.

«Klassisk metalltelefon» er vel beste beskrivelse man kan komme med av hva ZTE spyttet ut for Blade V8. Kameramodulen er imidlertid litt utradisjonell. Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.bo/montasje

Blade V8 klarer seg bra med denne typen design, men sømmen mellom metall og plast er ikke helt jevn og trekker byggekvaliteten et lite hakk ned.

I bunnen finner vi dessuten enda en litt kjip skuffelse, i form av ladekontakten. Ved første øyekast ser dette ut som en USB Type-C-kontakt, men ved nærmere ettersyn er det enkelt å se at det er en kamuflert kontakt av den eldre Micro-USB-typen. 

Småkjip knapp og unødvendig påskrift

I toppen er det kun en hodetelefoninngang og et enkelt mikrofonhull, også i plast. Materialmessig er det derfor gledelig å kunne melde om at samtlige av knappene vi finner på høyresiden er av solid metall. Strømknappen er også teksturert, og volumknappene innrammet i en blankfrest fordypning – lekkert! 

Fronten er enkel og sort, med relativt stor ramme nederst og litt mindre oppe. Nederst finner vi hjemknappen, som dessverre føles nokså billig i bruk. Nedtrykket er stumpt og lite tilfredsstillende, men knappen fungerer høvelig greit. Kudos også for glass over kameraene, og ikke ripeutsatt plast.

. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Ytelse og programvare – Først ut med Snapdragon 435

Ytelsesmessig er ikke ZTE Blade V8 det kraftigste der ute, men den har en aldri så liten nyhet om bord: det er den første telefonen vi har testet med Snapdragon 435-brikke. Foruten den så langt ikke tilgjengelige og nylig lanserte Snapdragon 450 er dette 400-seriens høvdingbrikke, med åtte Cortex-A53-kjerner klokket til 1,4 GHz på innsiden.

I likhet med Snapdragon 430-prosessoren vi nylig fant i eksempelvis Nokia 5 er den store nyheten her et splitter nytt og kraftigere LTE-modem, som dobler både opp- og nedlastingshastigheten. Kraftigere Adreno 505-grafikk er også å finne i begge.

Sammenlignet med tidligere brikker synes forskjellen i grafikkytelse godt, og systemanimasjoner og spill vil også nyte godt av økt ytelse her. Forskjellen mellom 830 og 835 er imidlertid ikke merkbare, som du kan se av for eksempel Nokia 5 med førstnevnte i grafen under:

Syntetisk ytelse er imidlertid én ting – en helt annen ting er den opplevde ytelsen. Her gjør ZTE Blade V8 en god figur, og kun unntaksvis ser vi oss nødt til å vente ett eller to sekunder på at telefonen skal tenke seg ferdig og kommandoen utføres.

Dette kan være å eksempelvis tømme appmenyen, eller hoppe ut av en tyngre app som et spill. Ingen krise, men heller ikke eksemplarisk. Motorolas Moto G-modeller har uansett satt listen nesten urimelig høyt i denne klassen, så alt i alt er det Blade V8 presterer innenfor parametrene. Her går navigering og hopping ut og inn av apper stort sett raskt og smertefritt – helt sikkert også takket være de 3 GB-ene med minne (RAM) vi finner på innsiden.

Rent og pent grensesnitt

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Skjermdump/montasje

Ytelsen til side, så har ZTE utstyrt Blade V8 med et grensesnitt som legger seg ganske tett opptil standard Android – og samtidig har sitt eget særpreg. Teksturene og det grafiske uttrykket har ikke fjernet seg stort fra Googles eget Material Design, men alle menyer og småting har likevel blitt aldri så lite redesignet inn i ZTEs eget univers.

Dette gjelder for eksempel alle ikonene på startskjermen, foruten Googles egne, samt nedtrekksmenyen og hurtigvalgene der. Du kan i tillegg velge mellom fem minimalistiske ikonpakker som også endrer det grafiske uttrykket smått i resten av systemet, og en bråte standard bakgrunnsbilder er også på plass.

Du kan tilpasse hjemskjermen ganske heftig. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Skjermdump/montasje

Et lite stykke kuriosa: Bakgrunnsbildet endrer også fargen på nedtrekksmenyen. Dette gjelder ikke bare standardbildene, men også bilder du velger selv – kult!

Innstillingsmenyen har også fått en overhaling, men resultatet er minimalistisk og pent. Alle ikoner er i samme farge, og kategoriene er stort sett enkle og forståelige. Sidemenyen standard Android har innebygget er imidlertid fjernet, men det er like greit, ettersom den uansett ikke tilfører noe nytt til opplevelsen.

Android-versjonen Blade V8 bygger på er Android 7.0 Nougat, så her kan man forhåpentligvis vente seg en oppdatering til en nyere utgave etterhvert.

Totalt sett liker vi hva ZTE har gjort her. De har skapt sitt eget særpreg, uten å la det gå utover det grunnleggende grafiske uttrykket eller den opplevde ytelsen.

Mye skrot. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Skjermdump/montasje

Som en liten kjepphest kan vi også melde om at du får med en god del «bloatware» fra start. Det er snakk om tre mapper med litt ymse skrot, samt et par apper utenfor. Se over. 

 

Nyttig ekstrafunsjonalitet rundt om

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Skjermdump/montasje

Dette til side, så skal det sies at ZTE har installert en del nyttig her også. De leverer en egen lydopptaker, en familiemodus, en egenutviklet filbehandler og en svært interessant, liten sak kalt «Privat område». Herfra kan du sende krypterte SMS-meldinger, kryptere bilder, video og andre filer og også låse apper. Gjør du det siste vil du ikke kunne åpne appen uten å taste inn Privat område-koden. Smart!

En egen fane lar deg også lagre passord til forskjellige tjenester i en enkel listeform. Om du stadig benytter nye passord vil du altså kunne lagre dem kryptert her, og hente dem fram om du skulle glemme dem.

Til slutt ligger det også en del snadder i innstillingene, blant annet forskjellige smarte handlinger som for eksempel å avslutte en alarm eller samtale ved å snu telefonen eller bytte sang ved å sveipe på skjermen når den er avslått. En flytende knapp for enhåndsbruk kan også aktiveres, og navigasjonsknappene nederst kan byttes om.

Kjekke ekstrafunksjoner. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Skjermdump/montasje

ZTE har også lagt ved egne strømsparingsalternativer, og lar deg for eksempel se hvilke apper som øker temperaturen mest i batteriet og sette opp planlagt strømstyring og av/på-tid.

Den kanskje mest nyttige tingen her er en egen hurtigmeny for standardapper. Du vet, når du får spørsmål om du vil at en app alltid skal brukes til noe – velger du en sånn, så finner du den her (og kan endre den).

Underholdning – Rask nok grafikk og finfin skjerm

Som nevnt er det en nyere type grafikkbrikke vi finner under skallet på Blade V8. Adreno 505 utklasser mange av fjorårets billigmodeller i ren grafikkytelse, og det merkes i enkelte spill. Asphalt 8: Airborne er ett av dem, der flyten er merkbart bedre enn i eldre Snapdragon 400-serie-telefoner. Slik sett er denne telefonen bedre utrustet for både video, spill og ikke minst VR enn tidligere års mobiler i samme prisklasse.

Skjermen er god. Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.bo/montasje

En annen viktig ting i underholdningsøyemed er naturligvis skjermen, som her er en 5,2 tommer stor IPS LCD-variant. Med 1 920 x 1 080 piksler fordelt utover denne flaten ligger oppløsningen et godt stykke over det Apple kaller «Retina», og følgelig er det en krevende øvelse å øyne enkeltpiksler. 

Videre er skjermen tilstrekkelig lyssterk, selv om den i direkte sollys fort blir litt blass. Fargene og dynamikken, som ellers er gode, lider da litt – men ikke mer enn at innholdet er tydelig og lesbart. Innsynsvinkelen er imidlertid upåklagelig, takket være IPS-panelet.

Selv i relativt skarp vinkel ser vi knapt at fargene endrer seg, og skjermen skal presses ganske hardt før pikslene blir misfargede. Kort og godt et godt panel, altså!

...og som alltid er ikke bunnhøyttaleren noen höjdare

Det er kun høyttalerhullene på høyre side som har spiller musikk. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Det neste punktet i testene våre pleier som regel å lyde omtrent slik: «Selv om skjermen er god, er bunnhøyttaleren lite å skryte av.» 

Så også her. Den er noe skikkelig ræl, og spiller kun ut av én av de to bunnstilte grillene – den andre inneholder sannsynligvis en enkelt mikrofon eller noe i den dur. Lyden er skranglete og boksete – så skal du se på en seriesnutt eller høre på musikk vil du ønske eksternt utstyr.

Heldigvis fungerer både hodetelefoninngangen og Bluetooth-oppkobling flott, og du får ålreit lyd gjennom begge. Volumet blir også tilstrekkelig høyt, noe vi ikke kan si om alle mobiler der ute.

Til samtaler fungerer høyttaleren i toppen fint, og volumet er tilstrekkelig høyt om du har normal hørsel. Her er ZTE helt på det jevne med det meste andre der ute.

Kamera – Treffer overraskende ofte riktig

Blade V8 sitt store «wow»-punkt er de to kameraene bak. Dette er riktig nok ikke så uvanlig lenger, men til prisen er det få som kan konkurrere på akkurat dette. Om noen, så er det den tidligere testet UMIDIGI Z Pro – men selv denne er i en noe høyere prisklasse.

Det er imidlertid kun ett av de to kameraene som brukes til å knipse de 13 megapiksler store bildene; det andre, på skarve 2 megapiksler, samler kun dybdeinformasjon.

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

For å gjøre dette må du aktivere en egen modus, og bildene som da produseres kan stilles inn med nytt fokuspunkt og det som på fotospråket kalles «bokeh». Eller, på folkemunne, dybdeuskarphet. Dette fungerer relativt godt med Blade V8, og kan faktisk gjøre et bilde bedre enn det i utgangspunktet ville vært. Risikoen er at man tydelig ser den digitale etterbehandlingen.

For moro skyld sammenlignet vi med den «originale» telefonen med slik dybdefunksjonalitet, HTC One (M8), og vi må si at Blade V8 presterte omtrent like godt.

Det skal nevnes at One (M8) samler dybdeinformasjon i alle bilder, helt automatisk – og det gjør funksjonen langt mer brukbar siden du alltid har muligheten for etterbehandling. Men til eksempelvis portretter er løsningen uansett et greit tillegg.

Grei kvalitet ellers også – men sliter med artefakter

Bildekvaliteten ellers er overraskende god, så lenge du holder deg unna veldig mørke omgivelser. Blenderåpningen på f/2.0 er nemlig ikke nok til å hindre hverken støy eller uskarphet, med mindre du benytter deg av stativ og den innebyggede «Supernatt»-funksjonen. Du kan også benytte fullstendig manuelle innstillinger, om du ønsker det.

Til hverdagsbruk burde imidlertid vanlig auto være mer enn tilstrekkelig, spesielt når den automatiske HDR-funksjonen slår til som den skal. Da kan du få resultater som under:

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Stort sett slår den inn når det trengs – men noen ganger slår den inn med veldig merkelige resultater. Dette er det et godt eksempel på på første side, der deler av bildet er preget av maleriske tendenser og artefakter fra komprimeringen. Ugh.

Heldigvis er dette kun unntaksvis. Det som ikke er unntaksvis, er den noe tungrodde navigeringen i kameraappen. Skal du ha tak i alle modusene, er det tre bittesmå prikker øverst til høyre som gjelder, og da er du låst til modusen til du avslutter den. Det hele krever dessuten mange presise klikk – og innen du har fisket frem eksempelvis saktefilmmodusen kan barna allerede ha hoppet fra brygga og truffet vannflaten for lenge siden.

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Frontkameraet er også en dugelig grei affære, med 13 megapiksler til rådighet. Den krever imidlertid enda mer lys enn hovedkameraet, med sin blenderåpning på f/2.2. Da blir gode råd fort dyre på vei hjem fra nachspiel eller rundt bålet med kompisene.

I godt lys får du imidlertid ålreite og relativt høyoppløste resultater. Vil du se alle bildene, kan du ta en titt på bildekarusellen helt nederst.

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen