Wanhao Duplicator i3 V2

Test Wanhao Duplicator i3 V2.1

Wanhao Duplicator i3 V2 (Bilde: Aksel I. Edgar-Lund)

Vi har testet en allsidig 3D-skriver til bare 4000 kroner

En rimelig 3D-skriver med avanserte muligheter du vil vokse med.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

For en stund tilbake testet vi det vi trodde måtte være markedets billigste 3D-skriver, nemlig FlashForge Finder, til bare 5000 kroner. Nå har vi imidlertid fått inn en enda billigere 3D-skriver, Wanhao Duplicator i3 V2.1, som koster bare 4000 kroner. For denne prisen kan man kanskje ikke forvente all verden, men vi lar oss likevel imponere av at den tilsynelatende støtter «alt» av forskjellige plasttyper.

Vi fikk skriveren levert fra den lille norske 3D-butikken 3DNet, men produktet er egentlig utviklet og produsert i Kina. Men før du spør: bruksanvisningen er heldigvis på engelsk.

Vårt førsteinntrykk er at dette er en «barebones» 3D-skriver for nerdene, og det mener vi som et kompliment. Der FlashForge Finder kommer i én stor pakke, omtrent ferdig oppsatt og klar til dyst, krever Wanhao Duplicator litt mer arbeid og kjærlighet før vi er klare til å smelte plast. Slik fikling er ganske moro, spesielt når det er godt forklart. Veiledningen for oppsett og kalibrering av skriverplate er detaljert og grundig, med gode illustrasjonsbilder.

Wanhao Duplicator i3 V2.1 leveres flatpakket i tre deler og veier tilsammen ti kilo.
Wanhao Duplicator i3 V2.1 leveres flatpakket i tre deler og veier tilsammen ti kilo. Foto: Aksel I. Edgar-Lund

Vi anbefaler likevel å besøke Wanhaos nettsider, hvor du finner enda mer detaljerte beskrivelser. Skriveren leveres nemlig kompakt pakket i tre deler, og det er ikke uten grunn at Wanhao har laget en egen veiledning for hvordan man i det hele tatt skal få skriveren ut av pappesken og all embalasjen. 

Montert, kalibrert og klar til aksjon. Du kan koble skriveren direkte til pc-en, eller bruke det medfølgende minnekortet og finne .gcode-filene dine via betjeningspanelet med trykk- og skruknotten på kontrollboksen til høyre.
Montert, kalibrert og klar til aksjon. Du kan koble skriveren direkte til pc-en, eller bruke det medfølgende minnekortet og finne .gcode-filene dine via betjeningspanelet med trykk- og skruknotten på kontrollboksen til høyre. Foto: Aksel I. Edgar-Lund

Når delene er ute av esken begynner moroa. Fire skruer er alt som skal til for å montere ramme og skriverplate. Den tredje delen er en boks som inneholder strømforsyning og betjeningspanel, med en skruknott for å navigere i menyene. Rammeverket og boksen er utformet i svart, mattlakkert stålkonstruksjon.

 

Duplicator støtter en rekke forskjellige utskriftsmaterialer

Med denne skriveren kan du skrive ut objekter i et stort utvalg materialer, altså filamenttyper. Det vanligste er PLA (Polylactic Acid), som er det enkleste og billigste å jobbe med. For å holde ting enkelt er det primært PLA vi har brukt i denne testen, men vi har også forsøkt noen objekter med andre typer filament. Filament selges på rull, og mengden benevnes som regel i vekt. PLA er som sagt ganske rimelig, og koster fra rundt to-tre hundre kroner rullen per kilo i skrivende stund. 

Utvalget i utskriftsmaterialer er i kontinuerlig utvikling, og du får filament med en rekke forskjellige egenskaper. Det finnes filamentblandinger som inneholder treverk, metall, nylon, gummi og karbonfiber, for å nevne noen. På side to kikker vi nærmere på noen av disse filamenttypene i bruk.

Programvaren/sliceren har stor betydning, og Cura hever terskelen...

Skriveren leveres med et micro-usb kort, som inneholder programmet Cura. Cura er programmet du skal bruke for å flytte 3D-filene du finner på nettet, eller lager selv, til 3D-skriveren. Etter at du har finjustert på en rekke innstillinger lager programmet en såkalt Gcode-fil, som er det eneste filformatet 3D-skriveren klarer å lese. 

Cura - Odd Richard.
Cura - Odd Richard. Foto: Aksel I. Edgar-Lund

Mengden ulike parametre du kan tilpasse i Cura kan virke temmelig formidabel for en nybegynner, undertegnede inkludert. Det er mildt sagt krevende å stille inn skriveren slik at den skriver optimalt. Der FlashForge-skriveren vi har testet tidligere fungerte fra første øyeblikk og skrev ut kjempefine objekter, tok det mange forsøk før vi klarte å få noe brukbart ut av Wanhaos 3D-skriver. Joda, den kan sikkert skrive ut vakre ting hvis du treffer perfekt med oppløsning, overflatefinish, støttestrukturer, indre struktur og kompakthet, men å måtte justere på parametre som dette for en nybegynner er ganske overveldende. 

Slicer-programmet til FlashForge Finder-skriveren vi har testet tidligere hadde fire forhåndsinnstillinger, som var meget godt tilpasset skriverens kapasitet. De tre forhåndsinnstillingene i Cura derimot er rett og slett temmelig dårlige. Det er også årsaken til at det både på YouTube og på en drøss andre nettsider finnes masse videoer og veiledninger som drøfter nettopp alle innstillingene i Cura.

Vi fikk mye hjelp fra 3DNet som leverte skriveren til oss, men vi hadde egentlig ønsket oss et produkt som vi ikke hadde trengt såpass mye support for å få til å fungere optimalt.

3DBenchy i Cura, i gjennomsiktig-modus. I denne og X-ray-modus kan du se inni objekter og identifisere eventuelle problemområder som overheng, som kanskje trenger støttestrukturer for å skrives ut skikkelig. 
3DBenchy i Cura, i gjennomsiktig-modus. I denne og X-ray-modus kan du se inni objekter og identifisere eventuelle problemområder som overheng, som kanskje trenger støttestrukturer for å skrives ut skikkelig.  Foto: Aksel I. Edgar-Lund

Når det er sagt; Cura er et kraftig program, med mange kule og nyttige funksjoner. Du kan skifte «View-modus» til gjennomsiktig eller X-ray, og på den måten se inni objektet du skal skrive ut. I lag-modusen kan du også se hvert enkelt lag og alle bevegelsene skriverhodet gjør i konstruksjonsprosessen. 

Programmet anslår hvor lang tid utskriftene vil ta. Det forteller deg hvor mye filament som må til for å lage hvert enkelt objekt, både i vekt og i meter. Du kan også skrive inn hvor mye filament-typen du bruker koster per kilo eller meter, og Cura beregner dermed kostnaden for hvert enkelt objekt du skriver ut. 

Cura har støtte for såkalte Profiler, som betyr at du kan laste inn filer (.ini eller .gcode) med ferdige forhåndsinnstillinger for ulike utskriftskvaliteter. Disse finner du for eksempel på Wanhao Duplicator i3 user groups på Google, Facebook, og andre brukerforum

Duplicator i bruk

Wanhao Duplicator i3 V2.1 har oppvarmet skriverplate, som gjør at objektene fester seg godt til underlaget uten å måtte bruke lim. Du unngår også at plasten vrir og slår seg når den avkjøles. Størrelsen på skrivperplata er 200 X 200 X 180 mm. Temperaturen på både dyse (ofte kalt ekstruder) og skriverplate justerer du i Cura, og dette bakes inn i Gcode-fila. 

I betjeningspanelet på kontrollboksen kan du også justere temperatur og skriverhastighet manuelt, mens utskriften pågår. Det betyr at du kan øke farten gradvis, mens du observerer visuelt om det oppstår feil. 

For å sammenligne skrive-ytelsen til Duplicator i3 V2.1 har vi tenkt å skrive ut flere av de samme objektene som vi skrev ut forrige gang vi testet en 3D-skriver: 

  • En modell av vår kollega Odd Richard 
  • En tannhjul-aktig modell kalt Planetary Gears
  • 3DBenchy – en 3D-modell som er laget nettopp for å sjekke hvor god en 3D-skriver er 

3DBenchy skal normalt kunne skrives ut på litt over en times tid, for at man skal ha et sammenligningsgrunnlag å vise til. Det var imidlertid ikke tilfelle for Wanhao Duplicator i3 V2.1, som brukte mye lengre tid på et brukbart resultat. 

 

Blå feilfri jolle med Finder, rød jolle med Duplicator, flere feil, og rød jolle med Duplicator, feilfri. Øvelse gjør mester, vi har en del joller vi ikke har tatt bilder av liggende...

 

I det medfølgende programmet Cura er det tre forhåndsinnstillinger som vi hadde planer om å belage oss på: Fast Print, Normal og High. Problemet var at selv på Normal-innstilling mente programmet at det ville ta tre og en halv time å skrive ut 3DBency-jolla, mens High-innstillingen krevde nesten det dobbelte. For å ikke bruke hele dagen på å skrive en bitteliten plastbåt, brukte vi Fast Print (0,16 mm eller 160 mikron oppløsning), hvor det «bare» tok én time og tre kvarter for å skrive ut jolla. Det skulle vi ikke ha gjort. Resultatet ble ganske dårlig, med feil og unøyaktigheter på flere steder.

Løsningen ble å finne brukbare innstillinger på YouTube, og bruke disse som utgangspunkt. Med disse innstillingene, fortsatt med 160 mikron oppløsning og omlag like lang tid, en time og 40 minutter, ble resultatet adskillig bedre. Det er likevel et stykke opp til FlashForge Finder-skriveren, som med Standard-innstilling (180 mikron) skrev ut ei helt feilfri og flott jolle på bare en time og åtte minutter. 

 

Vi har prøvd ørten utgaver av Odd Richard på Duplicator-en, men greide aldri å stille inn Cura slik at han ble like bra som med FlashForge Finder. Noe av årsaken er at Cura ikke er like fleksibelt når det gjelder å justere støttestrukturer.

 

 

Odd Richard er det verre med. Selv med de samme innstillingene som fungerte bra for jolla, blir modellen av vår kollega Odd Richard aldri helt perfekt. Vi har forsøkt å justere både her og der, men resultatet blir likevel ikke helt bra. Bare se på Odd Richards venstre arm, så skjønner du hva vi mener.

 

Blå Planetary Gears med FlashForge Finder, og rød Planetary Gears med Wanhao Duplicator.

 

Planetary Gears fungerte bra. Vi klarte å trimme utskriftstiden ned til fire timer i Cura, med et brukbart resultat. Tannhjulene spinner fint rundt, men innsiden av objektet er ikke like glatt og fint som resultatet vi oppnådde med FlashForge Finder. Finder greide også jobben på en halv time mindre enn Duplicator-en. 

Karbonfiber, hardplast, magnetisk jern, treverk og fleksi

Karabinkroker med fungerende hengsel. Rød i ABS, blå i PETG (ble supersterk og er svakt tøyelig slik at den ikke knekker), svart i karbonfiber og rødbrun i vanlig PLA.
Karabinkroker med fungerende hengsel. Rød i ABS, blå i PETG (ble supersterk og er svakt tøyelig slik at den ikke knekker), svart i karbonfiber og rødbrun i vanlig PLA. Foto: Aksel I. Edgar-Lund

Den store fordelen til Duplicator er at den støtter en rekke forskjellige plasttyper. Derfor prøvde vi ut hele sju forskjellige filamenttyper for å se hvordan den taklet de forskjellige materialene.

Når du skal skrive ut med andre materialer enn PLA, anbefales det å bytte ut dysen med en dyse som egner seg for det materialet man skal bruke. Komposittmaterialer sliter nemlig mer på dysen enn PLA, og messingdysen som maskinen leveres med vil etterhvert bli spist opp fra innsiden hvis man skal skrive ut mye med noe annet enn PLA. Vi byttet derfor originaldysen (0,4 mm) med en Micro Swiss ståldyse (0,4 mm) for å skrive ut en karabinkrok, i karbonfiber og hardplast. 

Å bytte dyse var en enkel jobb, takket være litt veiledning fra 3D printing Nerd på YouTube. 

HTPLA-CF (High Temp Carbon Fiber PLA) er sterkere og tåler høyere temperaturer enn PLA, opp mot 120 grader når det er herdet, det vil si bakt i ovn en times tid på 110 grader etter at du har skrevet ut objektet. Som navnet røper er dette et PLA-komposittmateriale, og det er like enkelt å bruke som vanlig PLA.

Vi måtte imidlertid øke dysetemperaturen fra 200 grader til 215 grader for at materialet skulle flyte skikkelig ut av dysen. HTPLA-CF er lite utsatt for vridning, slik at man kan skrive ut solide, lette og nøyaktige deler, til bruk i droner eller radiostyrte biler, for eksempel. En halv kilo HTPLA-CF koster rundt 500 kroner.

Karabinkroken i ABS-materiale er i ferd med å løsne fra støtteplata nede til venstre, men det gikk bra.
Karabinkroken i ABS-materiale er i ferd med å løsne fra støtteplata nede til venstre, men det gikk bra. Foto: Aksel I. Edgar-Lund

ABS (Acrylonitrile-Butadiene Styrene) er en oljebasert plast. Det er sterkere og mer fleksibelt enn PLA, og tåler høyere temperaturer. ABS avgir ganske mye lukt når det smelter, så ventilasjon er påkrevd. ABS koster omtrent det samme som PLA. ABS er litt mer krevende å jobbe med enn PLA, fordi det har en tendens til å trekke seg sammen og det kan oppstå vridninger.

EPIC FAIL: På grunn av sammentrekning har øretelefon-holderen i ABS-filament vridd seg løs fra støtteplata, som fortsatt sitter godt fast i skriverplata. 
EPIC FAIL: På grunn av sammentrekning har øretelefon-holderen i ABS-filament vridd seg løs fra støtteplata, som fortsatt sitter godt fast i skriverplata.  Foto: Aksel I. Edgar-Lund

Oppvarmet skriverplate er nødvendig, og aller helst bør skriveren lukkes inn i kabinett, særlig hvis det er litt størrelse på objektet. Vi brukte en pappeske som kabinett for å redusere vridning. Karabin-kroken var likevel på vei til å løsne, men det gikk bra og kroken ble veldig fin. Det gikk ikke like fint da vi prøvde å lage en øretelefon-holder. Den vridde seg løs fra støtteunderlaget sitt like før den var ferdig. Forbannet!

PETG (PolyEthylene Terephthalate Glycol) er semitransparent, altså delvis gjennomsiktig plast. Veldig sterkt, sømmen mellom lagene blir ekstremt solid, nesten som støpt plast. Tåler høye temperaturer opp mot hundre grader. Lite utsatt for vridning og sitter godt fast på skriverplata. Må skrives ut litt saktere enn PLA og ABS. PETG er veldig enkelt å jobbe med, og delene blir både nøyaktige og svært sterke. Materialet omtales som en «game-changer» for 3D-skriving, og koster bare rundt en hundrelapp mer enn PLA. 

Hjerter med spinnende tannhjul og skalle i Magnetic Iron, liten eske i Wood.
Hjerter med spinnende tannhjul og skalle i Magnetic Iron, liten eske i Wood. Foto: Aksel I. Edgar-Lund

Magnetic Iron PLA er et eksotisk filament som inneholder jern. Det betyr blant annet at du kan la objektet ditt ruste, som gir en kul patina på overflaten. Objektene kjennes litt ut som metall, med noe høyere egenvekt enn bare plast. Den matte, sorte finishen ser veldig bra ut. I navnet ligger det også at materialet er magnetisk. En magnet vil feste seg til et objekt skrevet ut i Magnetic Iron, men objektet fester seg ikke av seg selv til kjøleskapdøren. Magnetic Iron koster fra rundt 600 kroner per halvkilo. 

Wood PLA er en plast iblandet 30 prosent trepulver, som gjør at det du skriver ut både skal se ut, føles og lukte som ekte treverk. For å skrive ut med dette materialet anbefales det å skifte til en dyse med litt større åpning. Vi har brukt en Micro Swiss ståldyse med 0,6 mm åpning. Esken med lokk som vi skrev ut ser ikke veldig treaktig ut, og lukter ikke særlig som tre heller. Det kan angivelig pusses med sandpapir for å oppnå mer «treaktig» utseende. Wood koster rundt dobbelt så mye som vanlig PLA. 

Sko med «hurtigsnøring», dvs. dobbelthempe skrevet ut i det fleksible og tøyelige materialet SemiFlex.
Sko med «hurtigsnøring», dvs. dobbelthempe skrevet ut i det fleksible og tøyelige materialet SemiFlex. Foto: Aksel I. Edgar-Lund

SemiFlex er et fleksibelt og tøyelig plastmateriale. Vi har skrevet ut et par Klöts, det vil si to gummistrips som du trer på skolissene dine, så slipper du å knyte dem. De fungerer utmerket! Det er relativt krevende å skrive ut med SemiFlex, og vi hadde litt problemer i starten. Men ved å øke temperaturen på dysa til 240 grader, samt justere ned hastigheten på skriverhodet betraktelig, fikk vi det til etter litt prøving og feiling. Som for Wood har vi også med SemiFlex brukt dysa med 0,6 mm åpning. Det tar lengre tid å skrive ut med dette materialet enn med de fleste andre materialer vi har prøvd, men resultatet ble aldeles supert. Klötsene er solide og tøyelige. SemiFlex koster over 600 kroner for en halvkilo. 

På nettsidene til SD3D.com finner du en glimrende oversikt over de ulike egenskapene til forskjellige utskriftsmaterialer. Her finner du også Profiler (.ini) for både PLA og ABS, tilpasset for Cura, som gir et godt utgangspunkt for å få til gode utskrifter. 

Konklusjon

Dette var vår første utskrift, fila lå på det medfølgende minnekortet. OK!
Dette var vår første utskrift, fila lå på det medfølgende minnekortet. OK! Foto: Aksel I. Edgar-Lund

Wanhao Duplicator i3 V2.1 er en fleksibel og god 3D-skriver til en prislapp på bare 4000 kroner. Selve skriveren opererer jevnt og trutt, og litt viftestøy og motorlyder fra steppingmotorene må du regne med. For at den skal skrive feilfritt må hastigheten ikke bli for høy. Kalibrering av skriverplata er heldigvis enkelt og dette har vi bare behøvd å gjøre et par ganger. 

For oss fremstår skriveren som en utrolig kapabel maskin som er laget for modifikasjoner. Man kan bytte dyser, lukke den inn i kabinett, utstyre den med skriverplate av glass, og du kan skrive ut forskjellige deler som støttestag, føtter og andre ting. Kort sagt er dette en skriver du kan vokse med. 

Det store problemet med Wanhao Duplicator i3 V2.1 er at den leveres med programmet Cura, som umiddelbart hever terskelen betraktelig for å kunne skrive ut et pent produkt. Det er rett og slett den rake motsetningen av programvaren som fulgte med FlashForge Finder-skriveren, som fikk oss til å føle oss som 3D-eksperter etter bare et par timer, med et kjempeenkelt «klikk-og-skriv»-oppsett. Cura legger opp til utrolig lange skrivetider, som fort ender i katastrofe om du ikke vet nøyaktig hva du gjør. 

Odd Richard (f.v.), Odd Richard, mindre Odd Richard, Odd Richard som viking, og Odd Richard avbrutt.
Odd Richard (f.v.), Odd Richard, mindre Odd Richard, Odd Richard som viking, og Odd Richard avbrutt. Foto: Aksel I. Edgar-Lund

Både 3DNet og angivelig Wanhao selv anbefaler faktisk at du bruker et annet program, kalt Simplify3D, for å få bedre kontroll over innstillingene. Haken er at Simplify3D koster 150 dollar. Betaler du dette vil du få en langt hyggeligere opplevelse med 3D-skriveren, selv om du altså øker prisen betraktelig.

Etter hvert som vi har prøvd oss fram og lært, må vi presisere at Cura ikke på noen måte er helt uoverkommelig. Det krever litt tid å sette seg inn i, men til gjengjeld er det fantastisk moro når vi skjønner tegninga og får til gode resultater. Med en prislapp på bare fire tusen kroner er dette en 3D-skriver med stort potensial. For å realisere dette potensialet, må du imidlertid regne med å bruke tid på å forstå Cura skikkelig. 

Hvis du trenger en litt enklere 3D-skriver, anbefaler vi heller FlashForge-skriveren fra Clas Ohlson.

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen