Syv vannbestandige konkurrenter – men hvilken er best?

Test Vannbestandige, bærbare høyttalere

Syv vannbestandige konkurrenter – men hvilken er best? (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)

Én av disse er den perfekte sommerhøyttaleren

Vi tester syv vannbestandige, bærbare høyttalere – men hvilken gir mest for pengene?

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Sony SRS-XB3 – bråkmaker med dedikert bassknapp

Femtemann i testen er fra en produsent som har hevdet seg stort på vannbeskyttede produkter de siste årene: Sony. Det japanske selskapet har siden 2012 ikke produsert en eneste generasjon mobiltelefoner uten minst én vanntett toppmodell, og er nærmest alene om å tilby vanntette nettbrett. Høyttaleren SRS-XB3 er riktig nok ikke helt vanntett, men vannbeskyttet etter IPX4-standarden – det samme som Libratone Too. 

SRS-XB3 ser stilig ut i grønn variant, selv om det nok kanskje ikke er den flest ville ha valgt. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Innholdet i pakken til Sony SRS-XB3. Her ser du også vår største sorg: en proprietær lader. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

XB3 er testens nest største høyttaler, men bare knapt. Sammenlignet med Libratones alternativ er den relativt gedigen, og med en vekt som nesten er oppe på kiloet er den også den tyngste i testen. Designet er typisk Sony: firkantet, rene flater og avrundede hjørner. Ingen store sprell her, altså. Rammen består av ruglete hardplast, mens sidene er litt myke og gummierte. Unntakket er fremsiden, som består av en stor høyttalergrill, og baksiden, som har fått én mindre høyttalergrill i midten og hardplast på sidene.

Sony SRS-XB3 har den kanskje mest tradisjonelle utformingen av alle i testen – og er i typisk Sony-stil. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Hardplasten på venstre side skjuler en reset-knapp, samt tre innganger: lade-, lyd og USB-inngang. Sistnevnte kan brukes til å lade mobilen i et knipetak, med det romslige, interne batteriet. Ladeinngangen er proprietær, og du må følgelig passe på å ikke rote bort (den nokså gedigne) laderen. Upraktisk og umoderne, og ikke minst skuffende synes undertegnede.

På toppen finner vi hele syv knapper. I tillegg til bluetooth, av/på og to volumknapper har du også en telefonknapp til konferanser, en «Extra Bass»-knapp for litt ekstra punch og en «Add»-knapp for å pare flere Sony-høyttalere opp mot hverandre. Tilhørende til Add-knappen er det to LED-dioder, mens både av/på-, bluetooth- og bassknappen har fått tildelt én hver. Av/på-knappen er i metall, mens resten er gummierte.

På midten av høyttaleren sitter en NFC-logo og -brikke, for enkel paring, og innsenket i bunnen er det en gedigen Sony-logo. Totalinntrykket av høyttaleren er at den er mer nøytral og enkel enn direkte lekker, men kvalitetsinntrykket er iallefall på topp.

Tonnevis med bass – og enda litt å gå på

Sonys tungt stavede høyttaler er «toppmodellen» i den bærbare Extra Bass-serien, og vi ventet følgelig godt med tyngde på basstunge spor. Dermed fyrte vi nok en gang opp russelista, og ble nesten umiddelbart blåst i bakken. Her var det rett og slett utrolig mye bass! Selv uten Extra Bass aktivert leverer Sonys lille grønne enormt med trykk i det dype registeret, og med funksjonen på blir det nesten litt mye av det gode. Skjønt, på en fest vil nok de fleste sette pris på litt ekstra trykk. 

Sonys høyttaler er svært stilren, og passer like godt i stua som på farta – kanskje bedre, til og med. Selskapet har lagt sin elsk på rene flater og avrundede kanter for tiden, i nær sagt alle produktkategorier. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje
Det er syv knapper her, men de er iallefall svært tydelig merket. Telefonknappen lar deg også enkelt bruke SRS-XB3 som konferansehøyttaler. konferansehøyttaler. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

En annen ting er volum. XB3 spiller rett og slett utrolig høyt. Med et effektforbruk på 30 watt – testens desidert største – er det kanskje å forvente, men det er stadig imponerende. Her kan du spille på deg naboklage og vel så det! 

Ved daglig bruk ville vi vel kanskje deaktivert bass-knappen. I vanlig modus er det nemlig påfallende god lydkvalitet, selv om noen kanskje vil synes det er noe basstungt allerede her. Men både diskant og mellomtoner får mye boltreplass, og gir et fyldig og luftig lydbilde. På tidligere nevnte Vaya con Dios-låt får vi et kjærlig gjensyn med frontfigur Dani Kleins følelsesladde vokal, og lyden kjennes både nærere og langt varmere enn hos UE Roll 2. 

Skurring på høye toner er nærmest fraværende, og perkusjonen blir ikke kvalt av resten av lydsporet. XB3 leverer dog et noe mer uraffinert lydbilde enn Libratones Too, men klarer til gjengjeld å spille både ekstremt mye høyere og med en bass-grunnmur uten like. Det har også den konsekvensen at den gjør seg best på pop-musikk og party-lister, og mindre godt på klassiske og ømfintlige verker. Bassen blir raskt litt overveldende, selv uten bassknappen aktivert.

Men for all del: du kan fint nyte hva det måtte være på Sonys fuktsikre boks, og samtidig ha en overraskelse i bakhånd til hagefesten. Bare husk å sende ut nabovarsel først!

UE Boom 2 – definisjonen på en partyhøyttaler

To store knapper for volum er det eneste som finnes på fremsiden. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Innholdet i pakken til UE Boom 2. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

I likhet med Buddy er også UE Boom 2 en høyttaler vi har testet tidligere, da den ble lansert på tampen av fjoråret. Da likte vi den veldig godt, og ga den 8 ut av 10 poeng på skalaen vår. Vi er fortsatt ikke i tvil om at Boom 2 er en god høyttaler, i både den og forgjengeren har solgt bra både i hjemlandet USA og her på berget. Siden den opprinnelige testen har imidlertid konkurransen i feltet hardnet til – kan den fortsatt leve opp til forventningene?

UE Boom 2 er ganske så håndterlig, og elegant utformet. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

La oss starte med designet. Boom 2 er formet som en sylinder og er i likhet med lillebror Roll 2 kledd i et tøystoff – i vår variant blåfarget. På den ene siden løper det en tykk gummiert list som også folder seg over til bunn og topp. Der er gummien foldet innover i en kurve, som på toppen huser en strøm- og en bluetooth-knapp, og i bunnen to luker og en metallhank. Lukene skjuler en lade- og en lyd-inngang.

På toppen sitter det også en passiv NFC-brikke, for enkel paring mot eksempelvis en mobiltelefon. Bortsett fra to enorme, gule pluss- og minustegn og en like gul UE-logo er det lite annet å beskrive. Rent utenom at gummien er grønn, da. Angående fargen, så finnes det et utall fargekombinasjoner, så det er bare å velge og vrake.

Vekten er ikke så veldig høy, størrelsen tatt i betraktning, og den sylinderformede kroppen gjør det enkelt å frakte Boom 2 med seg rundt. Kvalitetsinntrykket er dessuten høyt – knappene gir god tilbakemelding, designet ser eksklusivt og friskt ut og ingenting knirker. Legger vi til at høyttaleren er fullstendig vanntett (IPX7), så burde det jo strengt tatt være en suksessoppskrift vi har i hende.

Eller?

En god allroundløsning

Den aller største fordelen med Boom er at den spiller godt på det aller meste. Spesielt popmusikk og lette, lystige spor trives godt i den lille, grønnblå sylinderen. Her snakker vi alt fra klassisk musikk a là tidligere nevnte Tchaikovsky-stykke, til Stevie Wonders legendariske «Superstitious».

Etter svømmeturen er det lurt å la høyttaleren få tørke litt. Og pass på at lukene er igjen! Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

På musikk som lener seg på et register av diskant og mellomtoner skal du i det hele tatt spille særdeles høylytt før du merker forvrengning i noen særlig grad. Dessverre gjelder ikke det samme det dypere registeret, noe som strengt tatt er litt ironisk med tanke på navnet.

Joda, du kan fint senke UE Boom 2 ned i vannet. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

For all del: Boom 2 har greit med bass. Det bare låter en smule tynnere enn eksempelvis Libratone Too og spesielt Sonys alternativ. Veldig basstunge spor får en litt grumsete utførelse, der bassen drukner resten av musikken i en noe udefinerbar, susete brumling.

Når vi spiller av Lemaitres bassbaserte «Closer» blir det raskt veldig tydelig at høyttaleren desperat forsøker å lyve på seg større elementer enn den faktisk har. På låter der bassen ikke har en like fremtredende rolle, men fortsatt er godt tilstede, fungerer det derimot bra. Spill av Drakes «One Dance», så skjønner du hva vi mener.

Som med Roll 2 setter vi også her pris på appen, som gir oss litt flere funksjoner og mulighet for å pare flere UE-høyttalere sammen.

Logitech – unnskyld, UE – har dog valgt å lage én app for hvert av produktene sine, til tross for at alle appene har nøyaktig samme funksjonalitet. Forvirrende og unødvendig.

Vi prøvde selvfølgelig også å bade med Boom 2, og kunne konstatere at det overlevde den fint. Sammen med god byggekvalitet og ålreit lyd på det aller meste du kaster mot den, er ikke Boom noe dårlig kjøp – langt i fra. Men om den gir mest for pengene skal vi komme tilbake til i konklusjonen.

JBL Charge 3 – et partytriks i baklomma

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
JBL Charge 3 er kanskje ikke direkte pen, men den ser tøff ut og signaliserer enkelt og greit: "jeg er en høyttaler". Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Sist ut i testen er den desidert største og også dyreste høyttaleren, nemlig JBLs Charge 3. Siden forrige generasjon har JBL gjort produktet helt vanntett, økt størrelsen og endret designet en del. 

Innholdet i pakken til JBL Charge 3. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Charge 3 er nå nesten helt pilleformet, og er dekket av en grovt vevd høyttalergrill rundt hele kroppen. I bunnen sitter en trekantmønstret gummisokkel, som strekker seg litt oppover baksiden for å forme en vanntett luke med produktnavnet inngravert. Bak luken skjuler det seg én Micro-USB-, én USB- og en 3,5 mm-inngang. Som hos Sony SRS-XB3 er USB-utgangen for å lade telefonen eller nettbrettet ditt, noe vi har prøvd og kan konstatere at fungerer utmerket.

På toppen sitter det seks knapper, hvorav to er dedikert til volum, én til bluetooth og én til start/stopp. Disse fire stikker opp av kroppen, mens de to siste er samlet i midten i en liten flate. Dette er av/på-knappen, samt en «JBL Connect»-knapp som kan brukes via en app til å koble flere JBL-høyttalere sammen.

På sidene er det to massive gummiringer som bygger en del ut fra selve kroppen. I midten av disse finner vi basselementer – ett på hver side – i metall, med en diger JBL-logo på hver. I fronten av høyttaleren finner vi også en ildrød JBL-logo på en liten metallplate (som for øvrig sitter skjevt). Det finnes mange fargekombinasjoner her.

Kvalitetsinntrykket er generelt høyt, men grillen gir etter på enkelte punkter om man tar i litt – spesielt rundt den røde metallplaten. Basselementene er også sårbare for trykk og slag, siden de sitter helt ubeskyttet på sidene. Gummien under og på sidene ser ut til å ha et halvgjennomsiktig lag utenpå et gjennomfarget lag, og gir en etter vår mening tøff effekt.

Totalt sett er imidlertid ikke designet det beste vi har sett, men det vitner iallefall om at vi har med en røff utehøyttaler å gjøre. Vekten er heller ikke avskrekkende høy. Og ja, Charge 3 er helt vanntett og kan bades med.

God lyd, men når ikke helt opp

Viktigere enn utseende er selvfølgelig lyden. På dette punktet gjør JBL Charge det godt, og spiller det meste på en svært tilfredsstillende måte. Bassen er ikke like fremtredende som på Sonys alternativ, men så har du heller ingen mulighet til å gjøre den mer framtredende. Resultatet er at basstunge spor mister noe av trykket sitt, men til gjengjeld er det totale lydbildet godt balansert. 

JBL Charge 3 kan du hive rett i bassenget uten bekymring. Eller i Sognsvann, om du vil da. Vi er bare litt bekymret for at de åpne basselementene skal få en trøkk i prosessen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje
JBL Charge er en svær sak. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Charge 3 har imidlertid et bass-ess i ermet: de to elementene på sidene beveger seg relativt kraftig ut og inn mens de flytter luft for å skape de dype tonene – en klar partyfaktor! Dessverre når ikke JBLs svære, svarte pille helt opp til sin nærmeste konkurrent, XB3, hva angår hverken lydkvalitet, volum eller mengde bass.

Stemmer skurrer noe mer, selv på lavt volum, og lyden er ørlite granne lukket. Det åpnere lydbildet vi kanskje ville forventet fra en høyttaler av denne størrelsen uteblir til en viss grad, og på høyere volum har bassen en tendens til å bli litt fattig og stump. Den grynende dypbassen vi hørte fra Sonys konkurrent er fraværende, og selv Libratone Too spiller bedre på dette punktet. På Tchaikovsky-stykket merker vi godt den tidligere nevnte skurringen på de høyeste tonene.

For all del: det meste låter godt på Charge 3. Men det er tross alt den både dyreste og største høyttaleren i testen, og da skal det noe til å kunne rettferdiggjøre slike åpenbare mangler. Legger vi til at byggekvaliteten kunne vært bedre, at den kan være litt vanskelig å plassere og at den knirker i grillen så har vi vanskelig for å se at den skal kunne hevde seg.

Prisguide.no er en kommersiell partner til Teknisk Ukeblad Media. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguide her »

På siste side kan du lese våre anbefalinger og konklusjon »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen